19. mai, 2014

Ettersøk med vondt kne..

Ble oppringt av vakthavende i ettersøksringen i dag mens vi var på vei ut døren for å dra på segletur. (må jo lære det før vi skal utpå og bli filmet av Arne Hjeltenes "vi flyr" (eller hva det nå heter) i morgen)
En spissbukk  var påkjørt i går kveld/natt. Han hadde vært ute og sjekket plassen, gått på i dag tidlig med hunden sin, og gått i noen timer etter den. Stilken hadde reist seg og flyktet en gang som han så, og bikkja hadde sporet veldig bra. Terrenget var fryktelig bratt, og han rev opp igjen en gammel skade i låret og fikk problemer med å gå selv.
Ingen av de andre i ringen hadde tatt telefonen, og hans første spørsmål til meg var derfor "hvordan er kneet ditt?". Med tanke på problemstillingen valgte jeg å prøve, selv om jeg ikke burde. Men sjansene var gode for at det ikke ble så veldig mye lenger søk, og jeg tok med meg Geir for å ha hjelp hvis det skulle være nødvendig. Han fikk låne et par støvler av naboen. 🙂
Ove ventet på oss der ute, og viste oss hvor han hadde avsluttet og merket hvor han hadde sett blod sist. Vi koblet på Gina og gikk dit. Gina var allerede i gang med jobben. Hun sporet bra fra plassen og ned ei bratt råk. Vi kom ned på en hylle der hun ringet mye rundt. Gikk litt frem på kanten og så ut på enden og bratt ned. Vi fulgte på. Der nede mistet hun sporet igjen, og ringet mye rundt. Ringte til Ove og spurte om han hadde sett dyret der nede. Det hadde han ikke, men hans hund hadde også mistet sporet der nede på den hylla. Vi kravlet oss opp igjen og tilbake til start. Fant enda mer blod på andre forsøk, det så ut som det var hasen på bakfoten som blødde, etter sporet å dømme. Gina sporet igjen ned renna, og begynte å rote igjen der nede. Jeg ringte Kåre Per, som er den av oss i ringen som har mest erfaring. Jeg kvir meg ikke for å be om råd når jeg er i tvil om hva jeg skal gjøre. Han rådet oss til å gå tilbake i dyrets spor, og se om Gina tok evt. sidespor. Vi kravlet oss opp igjen fra råken og Gina tok sporet der dyret hadde kommet fra, og videre der Ove hadde sagt de hadde gått. Etter en stund nærmet vi oss veien og der stod det en bil med noen mennesker. Jeg valgte å ta Gina av det sporet hun var på, det var lite sansynlig at dyret hadde krysset veien igjen etter at det var skadd. (man vet jo aldri, men nå visste jeg jo at hun gikk på baksporet)
Vi ringet rundt i området i håp om å finne noe. Det var mye ferskspor og Gina koste seg.. Jeg hadde mest lyst å avbryte. Det er ikke noe særlig for en ung og uerfaren hund å gå slik og kose seg med hjortetråkk på kryss og tvers.
Vi tok med oss Gina nedover, for å finne stedet under kanten der vi hadde vært sist. Målet var å gå nedover mot sjøen der. Det er ikke annet å si enn at det var h***es bratt både opp og ned, og mye mosegrodde løse stener og røtter. Ikke noe for mitt ustabile kne, som ikke må ha noen form for ukontrollerte bevegelser på enda et par måneder. Nedenfor området vi hadde vært først, gikk Gina ned mot sjøen. Jeg kunne ikke se noe spor, men det vet jeg jo at ikke betyr noe. Hun stod der litt og været og så utover fjorden før hun begynte å drikke litt. "Eh, hun drikker" kommer det fra Geir. "Ja, jeg ser det" svarer jeg. "Det er saltvann...?" minner han meg på, og jeg våkner med et rykk. Fakerten, også. Jeg roper henne tilbake og vi fortsetter. Oppover bærer det, og det ble mye klatring og kaving, og dytting fra Geir. Når beina ikke virker er det vanskelig. Oppe på "sletta" (blir feil å kalle det det, men det var i det minste ikke så bratt) sa jeg at jeg måtte gi meg. Vi satte nesa mot veien og bilen. Kneet verket, igrunnen var begge like ille, etter to og en halv time klatring i bratte vestlandslier. Og jeg var våt bokstavlig talt til skinnet. Det ble noen telefoner for å avtale neste ekvipasje og så bar det hjem til piller og litt mat. Ufattelig kjedelig å måtte gi seg, og det er kjempetrist når det går et skadd dyr igjen som man ikke får avlivet. Nå krysser vi fingrene for at det blir ordnet opp i morgen. Selv må jeg vente noen uker før jeg våger meg ut igjen i slikt terreng. Det er jo helt idiotisk om jeg skulle ødelegge hele operasjonen pga dumskap.