8. okt, 2019

Jatzi er god å ha!

Årets hjortejakt er ikke helt over likevel! 🙂 Riktignok har Geir skutt bukken sin, det var en kongeopplevelse for ham i Bjørndalen for et par dager siden da han lokket den inn på kort hold. Så vi har felt alle våre dyr, men så har vi fått beskjed om at vi kan få skyte ett ungdyr for en som har kjøpt løyve og ikke får jaktet selv. Så jeg spurte Geir pent om jeg kunne få ta den, og det skulle jeg få lov til. Sier han.. 🤔 Det kan hende varer bare akkurat til han får jaktabstinens, og stikker ut igjen, men jeg regner med han har fått jakt-kick så det rekker etter de siste to dagene på ettersøk. Her ser dere forresten et bilde av bukken i flotte omgivelser. 

Jeg får ikke så mye tid til å gå på jakt for jeg må være og passe på Gina og valpene. Hun har slitt litt med å få opp melkeproduksjonen, og det er ikke alle pattene som gir like mye, men litt er det i alle. De største valpene tar naturligvis de beste pattene, så vi må passe litt på at alle får det de skal ha. Og så får de litt flaskemelk i tillegg de som er minst. Nå er produksjonen virkelig på vei å ta seg opp, så dette skal gå bra. 👍 Hun er en god mamma, som passer veldig godt på de små, men har litt lyst å grave dem ned i kassen, så vi må følge med. Jeg har overvåkingskamera på, så vi kan følge med når jeg går ut av rommet. Det hender jo at man har litt lyst å spise middag med resten av familien, og det som kommer inn må også ut. Så jeg kan ikke være her hele tiden. Hele forrige uke hadde jeg ferie, og jeg er så heldig å ha en super arbeidsgiver som tilrettelegger for hjemmekontor, så da kan jeg følge med og springe til hvis det skulle være nødvendig. 🙂 
Håper å få litt avløysing i helgen så jeg kan jakte på ungdyret da, selv om det skal bli skikkelig drittvær.. 🤔

Men jeg skulle fortelle om Geir som har hatt skikkelig kick på ettersøk:
På søndag rundt lunsj fikk han telefon fra en uheldig ettersøksjeger. Han hadde vært på et ettersøk etter en påskutt hjort siden morningen. Med jegeren "på slep" (ikke på slep sånn altså, men jegeren var med), hadde de tatt ut et dyr fra det de mente var sårleie, etter at hunden hadde sporet dem fram dit. Han gjør slik man gjør på ettersøk, hiver opp børsa og skyter. Dyret ramler overende, og blir liggende og virre litt med hodet. Hunden hans går bort, og plutselig reiser dyret seg og stikker avgårde. Her kan man naturligvis være så etterpåklok som man bare vil, men ingen av oss som ikke var der har noe som helst vi skulle sagt. Bare så det er nevnt!

Hunden stikke iallefall etter, med sporlina hengende bak seg og uten hundepeiler! Og uten en lyd.. Lettere fortvilet ringer han da til Geir og ber om hjelp. Han og Jatzi reiser ut, og får beskjed at de kan starte på plassen der de skjøt i sårleie. Det som er dumt er at det etter all sansynlighet ikke er det påskutte dyret som ble skutt der, men kalven til den påskutte kolla. Vi har altså med to påskutte dyr å gjøre.
Nå kan alle deres som aldri har gjort noe feil, og som har tenkt å blåse dere opp og kritisere, kneppe godt igjen! Når man er på ettersøk skjer ting fort. Jeg er ganske sikker på at det går mange halvskadde dyr rundt fordi en lar være å skyte på et ettersøk fordi dyret ser alt for friskt ut. De er nemlig eksperter på å lure forfølgerne til å tro de er friske. Man går ut fra at man treffer på rett dyr når man sporer med hund, og da må man skyte. Uhell kan skje, men man gjør alt man kan for å ordne opp i det.

Jatzi blir satt på sporet, og jobber godt. Hun tråkker avgårde, vil ned et svaberg som det ikke gikk an å gå på fordi det var for bratt, blir holdt litt igjen (man går ikke frivillig i døden) og velger da å gå videre på et spor bare hun vet om. Ringer litt, går så motivert videre. Geir finner blod i sporet, litt her og litt der, men det blir mye ringing før han til slutt ikke finner noe blod, og Jatzi virker litt usikker. Hun er jo ikke så veldig rutinert, og ikke så lett å lese. (Det er sånn det blir når man har to hunder og gjerne vil lykkes, man tar den beste ut når det gjelder. Og så får ikke den urutinerte noe mer rutine..)
Han går tilbake på skuddplass, tar en ny tur ut og finner kryssende spor. Ender opp i nabodalen, men da har han ikke hatt noe blod i sporet på lenge, bare valgte å følge Jatzi. I mellomtiden har jeg vært og hentet jegere og postert oss i Bjørndalen (se bildet av bukken her), men så viser det seg altså at Jatzi ville en annen vei. Jeg henter Geir og Jatzi i nabodalen. Geir er halt og sliten, så vi må få inn friske bein. Jeg ser på overvåkingsbildet av Gina at hun har forsøkt å grave ned valpene, og tenker at jeg faktisk ikke drive på her i skogen selv om jeg har aldri så mye lyst å hjelpe til. Hunden må bli funnet, men det får bli av noen andre enn meg. Jeg må passe på de små.
Ettersom det er høstferie er nesten alle i ettersøkslaget vekkreist på ferie, men vi får hjelp av Jeanett som kom med sin hund (etter å ha ammet sin fire måneder gamle baby), og Geir satte seg på post. Alle stiller naturligvis opp når en kollega har mistet hunden sin. ❤ Nå var det førsteprioritet å finne den, og så forhåpentligvis finne en av hjortene sammen med den. 
Men ingen hjort og ingen hund ble funnet og mørket kom sigende. Vi besluttet å vente til neste morgen og gå på med manngard og ny hund. Nå hadde jeg forhørt meg med en i nabokommunen, og Frode og Mira stilte opp kl 8 dagen etter, og det var iallefall 6 personer ute og gikk lenger nede for å se etter hunden. Han hadde nå vært ute ett døgn. Klokka 11 ca fikk jeg melding fra en glad eier som med store bokstaver skrev at hunden var funnet, og alle hjerter gledet seg. Han var i fin form, hadde sittet fast med sporlina i en busk, og ikke kommet seg mer enn ca 5 meter i hver retning.
Men hjorten(e) ble ikke funnet. Imidlertid fant de blod der som hunden hadde satt seg fast, så Geir valgte å gi dette en sjanse til.
Han hentet Jatzi ca kl 14 og satte henne på sporet der. Klokken 18 kom han hjem, glad og fornøyd. Jatzi hadde sporet noen km., ringet mye i et område der det var mye ferskt og gammelt blod om hverandre, og til slutt hadde han valgt å slippe henne løs siden det ble så mye frem og tilbake i det området. Da søkte hun litt lenger ut, gikk ca 30-40 m, kom tilbake for å hente ham, gikk ut 30-40 meter til, kom tilbake og fortsatte sånn i et godt stykke før hun plutselig satte avgårde i full los. Han hører det "klirret" i gjerdestreng når hjorten hoppet over gjerde, Jatzi kom tilbake mot ham, for å hente ham, og satte avgårde igjen. Nedover bar det og hjorten prøvde å sirkle rundt for å komme seg tilbake. Jatzi gav på i full los rundt den og Geir sprang det han kunne etter, og oppdaget dyret og fikk satt inn to skudd i den så den ble liggende.
Knallbra jobbet av Jatzi på et krevende oppdrag med kryssende spor av to skadde dyr og mye ferskspor og brølende brunstbukker i området. En video etter skuddene kan du se her: https://drive.google.com/file/d/1rHn6G1d77R67yRJRGgdjkbrP89wEbUT4/view?usp=sharing
P
å videoen ser dere skuddskaden, som satt i låret på dyret. Jegeren skulle rett hjem å sjekke kikkertsiktet på børsa, for det var definitivt ikke der han siktet.
I dag har Geir og Jatzi igjen vært ute på søk etter kalven som ble skutt under søket. Den er ikke funnet, og etter skuddreaksjonen og funn på plassen å dømme kan den ha blit truffet i en ryggtagg. De som leser dette og vet hva ryggtaggskudd er, vet nok også hvor vanskelig det er å få tak i de dyrene. Nå har vi hatt fire hunder på jobben, og viltforvalter i kommunen har sagt at vi skal avslutte. Ingen god følelse å måtte "kaste inn håndkleet", men vi får holde øynene åpne under jakta i tilfell den blir observert, så vi får felt den da. Bjørndalen er jo vårt jaktterreng, så det er vel et håp.

Jeg er fullt klar over at dette innlegget kan provosere jaktmotstandere, og "nettrollene" kan også våkne, men jeg håper de holder seg unna. Jeg er bare så stolt av hunden min (og mannen min også) at jeg ville fortelle det her. 😘