3. des, 2019

Så var det over for denne gang...

Dette innlegget skulle vært skrevet på søndag, men det var en litt tung dag. Så jeg måtte ha et par dager på meg for å samle meg.
Søndag reiste siste valpen, etter en intensiv uke med valpelevering og besøk. Det er veldig hyggelig med besøk, men ikke like hyggelig når det blir litt tomrom etter at de har reist. 
Vi tok med oss de siste valpekjøperne til Astruptunet så de skulle få se det i vinterdrakt før de dro. I håp om at de da får lyst å ta en tur til sommeren når det er frodig og fargerikt her på Jølster. Der fikk lille Lissi løpe litt rundt etter mor og storesøster (det ble mest etter storesøster, siden mor fikk hjort i nesa og nesten stakk ut på egenhånd), så hun ble god og trøtt for turen til Nøtterøy og sin nye familie.
Tilbake i Sanddalen 58 slapp vi Jatzi og Gina ut av bilen, og Gina inviterte umiddelbart Jatzi til en løpetur på jordet. Det var veldig rart å se henne plutselig våkne fra mammarollen, og begynne å leke igjen.Det var som om hun endelig kunne senke skuldrene og visste at det ikke ventet noen valper inne i huset. Veldig rart. Hun slutter aldri å lære meg nye ting, den hunden. 😘

Når vi kom inn begynte vi med det samme å skru fra hverandre valpebingen og det var utrolig vemodig. Så mange uker der den har vært i fokus, med sitt innhold. Hvor jeg har tenkt på de små nærmes døgnet rundt, stått opp tidlig før jobb for å ta meg av dem, og stupt trøtt i seng ved midnatt (eller etter) når de omsider falt til ro for natta (joda de var våken i løpet av natta også, men de fant jo en døgnrytme etterhvert). Alle koselige stunder med de små varme nøstene i armene, rundt meg, oppå meg og ivrig logrende mot meg. Nå var det slutt.. Det er ikke fritt for at det rant noen tårer (og gjør det tidvis enda), men det går jo over. 

Jeg er utrolig takknemlig for at vi har funnet så gode valpekjøpere til våre valper. Av vi er så nøye på at vi finner folk vi har god kjemi med, som vi vet vil holde oss oppdatert. Ikke fordi vi krever det, men fordi de vil det.
Vi har en lukket gruppe på Facebook hvor alle valpekjøperne (eller familie i de tilfeller kjøperen ikke er på FB selv) er med, og de er flinke å legge inn bilder og oppdateringer. Tusen takk for det! ❤

Det gleder meg veldig også å lese at de andre valpene, som blir tre år om bare ti dager, gjør det bra på ettersøk. Det er godt å vite at Gina og Baron sine gode egenskaper i skogen har blitt videreført, og det er et godt eksempel på at det lar seg kombinere gode sporegenskaper og skarphet på viltet med et trivelig "hjemmegemytt" og trygge hunder. 
Det blir spennende å følge Gina og Söllmann sine valper på reisen, og vi har jo store forhåpninger om at de skal bli like bra. Utgangspunktet er iallefall det beste. 😉

Gina er nå ferdig i avl, men hennes gode "skogs"-gener og trivelige gemytt lever videre i hennes 20 avkom i Norge og Sverige og vil glede sine nye familier i mange år, dersom de ikke gjør noe feil underveis naturligvis. 🙂
Husk at om hunden gjør noe galt, så skal du rulle sammen en avis til en hard stokk, og slå deg i hodet tre ganger (minst) mens du sier til deg selv "Jeg er en dårlig hundetrener". 😀