16. jan, 2013

Dagene går..

Da er det 6 dager siden valpene ble født, og de har vokst masse. Jeg har fått se en video av dem, og det er helt herlig å se, og tenke på at en av dem skal bli min. Jeg gleder meg bare så utrolig mye! Ungene har også fått følge med underveis, og de gleder seg like mye. T-A synes ikke Lady GaGa var noe til navn, så vi ender nok opp med å kalle henne for Gaia. Prinsesse Gaia skal tidlig læres opp å komme på innkalling, for jeg liker å ha hundene mine løs når vi er på tur, og da må de komme på inkalling. Cleo er ganske god på det, bortsett fra når hun stikker etter hjorten. Da går det et par hundre meter før hun snur. 🙂

Vi hadde oss en treningsøkt i helgen som var, og det gikk sånn tålig bra. Første sporene i år. Cleo er litt for mye "på" når det gjelder ferske spor, og gikk ut et par ganger og sjekket på lørdag. Hun tok seg fint inn igjen selv egentlig, og sporet meget bra hele sporet, med unntak av at hun går rimelig hardt på som vanlig. Det krever mye av meg å holde henne igjen, og jeg kan love dere at etter 4-5 timer på ettersøk med den dama så kjenner man det i armene. Fordelen er at hun begynner å roe ned tempoet etter omtrent samme tid, så da blir det jo litt lettere.. 🙂 Søndagens spor var jeg ikke fullt så fornøyd med. Jeg la det ut etter vi hadde gått spor på lørdagen. Hadde blodflasken stående i bilen. Det er 13 minus på storebru, og den var fremdeles som "blodslush" etter 4 timer med kupévarmeren på, så jeg satt med den mellom lårene hele kjøreturen for å tine blodet. Ikke spesielt behagelig. *fnis*
Det var fremdeles 7-8 minusgrader og barfrost, men det ser ikke ut til å bety noen ting for sporingsevnen til hundene. Det er nok inni hodene våre de har begrensninger..
Da vi kom dit på søndag, etter et lite frislipp hos Heidi og hundene for å (om mulig) slite ut jenta litt, var det ingen tvil om at det var dyr i området. Jeg har knapt sett Cleo mindre interessert i en sporstart før. Sporet var ikke mer enn ca 500 meter fordi jeg hadde ringet rundt litt for fort da jeg la det. Kunne ha krysset veien, men valgte å holde meg på samme side.
I etterpåklokskapens lys burde jeg kanskje ha gjort det, for jeg har full tiltro til Cleo sine sporegenskaper, og litt asfalt er ikke til hinder for henne.

Det var altså tydelig at Bambi hadde passert like før vi kom, lagt igjen visittkort hadde den også. Cleo ville motsatt vei av sporet FØR vi kom til sporstart. Og var ikke snakk om å få henne til å søke starten opp selv. Satt henne på, og hun startet noen meter, og så skar hun ut igjen. Jeg tok henne tilbake etter et par meter. Hun gikk ut igjen, to ganger til, før hun forstod at jeg mente alvor med at hun skulle på blodsporet og ikke etter hjorten.
Hun sporet greit ca 30 meter til, og skar så ut igjen i samme retning, og jeg prøvde å la henne finne tilbake selv, men hun var temmelig målrettet på hvor den hjorten hadde tatt veien. Så jeg satte henne på igjen og da sporet hun greit til det var 100 meter igjen, da var det på'an igjen med å gå ut på mot veien. Da var vi jo kommet rundt mot start igjen.. 🤨
Jeg var om mulig like frustrert som bikkja, og burde egentlig puttet oss begge i bilen istedet for å sette henne på sporet 5 meter fra slutten. Men det er som sagt lett å være etterpåklok.
Ikke veldig fornøyd med start og slutt, men hun gikk greit på mellomdistansen og veldig spornøye faktisk! Hun er meeeget god når hun bare vil. Men det er vel sånn med oss alle.. 😙