20. jan, 2013

Ingen bilder fra valpekassen :)

Jeg har ingen bilder fra valpekassen å vise, fordi det ikke er kommet ut noen nye på www.matre.net som jeg kan vifte med. Men valpene legger godt på seg og har økt vekten fra 350-400 og er nå opp i 640-825. Noen vokser mao mer enn de andre, men det er jo normalt i et stort kull. De har fått sin første kloklipp i går, og etter infoen på nettsiden har de enda ikke fått øyner. Håper det kommer noen bilder da. 🙂
Navnevalget viser seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Dvs det ble vanskelig med det samme jeg fikk vite at det skulle være navn på G, men jeg hadde nesten bestemt meg for Gaia, da Geena ble mer aktuelt (uttales Gina, men vi må jo ha litt mer schwung på det..) 🙂
Så vi har enda ikke bestemt oss, men det har jo heller ingen hast. De må ha navnet klart til registreringen når de er hos vet'en og blir chippet. Og det er siste kontrollen før levering. Jeg skal ha klart å bestemme meg til da.

Cleo har det bra her, hun er som vanlig i supert humør, nesten hyggelig mot folk og veldig fin med andre hunder, untatt shäfere.. Oddsen sitter akkurat nå i vinduskarmen og ser skremmende ut for småfuglene utenfor. Halen går, og det kommer merkelige lyder ut. 🙂 Ganske underholdende disse dyrene.

Jeg har en "tur-date" i dag, og jeg gleder meg til å komme meg opp på fjellet i dagslys. Lurte på å gå opp til Nipevatnet hvis det ikke er for mye snø. Jeg antar det har vært såpass kaldt at skaren bærer, men det vil jo vise seg. Kan bli tøft for hundepotene også, og da må vi jo snu.

Snorre skal på "fotballskule" i dag, Sonetrening heter det visst på papiret jeg har fått. De er "pr-laget" (som Trym-André kalte det) som skal tas ut. Synes jo det er litt tidlig å begynne med Best av de beste når de er 12-13 år da, men sånn er det i Florø.. (uten at jeg skal si noe mer)

Ute er det 14-15 minusgrader, heldigvis ser det ikke ut til å bli noe kaldere, og jeg fyrer det jeg kan inne for å holde på varmen. I går hadde Trym-André tatt to ovner opp på rommet sitt og skrudd dem på fullt, og der satt han i t-skjorten med døren lukket. Jeg blir av og til så frustrert.. Lurer på hva strømregningen kommer på når han holder på slik. Ille nok at jeg har en ovn stående på i kjelleren så det ikke skal fryse noe der. 🤨

Heldigvis har jeg rikelig med ved. Jeg kjøpte 6 sekker med stor bjørkeved før jul, men der er det tomt, så min søte søster kom på døren med 11 sekker øst-europeisk bjørk som hun hadde fått i julegave fra jobben sin. Utrolig deilig å få en sånn gave, særlig når det er så kaldt som nå. Jeg klager IKKE på vintertemperaturene altså. Det er kald, men klart og fint, og ikke minst: Ingen snø! *lykke* 🙂
Nå får jeg innhalere havregrøten min så jeg har litt å gå på opp bakkene i dag. Skal bli godt å komme seg opp å få litt utsyn igjen. Har ikke vært opp på 4-5 dager, og her nede i "gryta" ved elven er det jo ikke så mye å se på.. 😉


kl. 20.00 - Jøssenavn for en tur! Vi startet friskt oppover fra rasteplassen, forserte et par av de "ekle" feltene med stålis og kom oss greit forbi trappene og "tau-trekkingen" i den såkalte Rømmeskora (vi klatret og dyttet for å komme oss opp forbi det feltet, og Cleo ble løftet opp av en for henne helt fremmed, noe hun taklet helt fint). Vel oppe på Eikefjordstøylen satte vi oss ned på benken og nøt utsikten, skrev oss inn i boka og slo av en prat med de andre som var der. Cleo var veldig eksemplarisk da hun kom først opp, og brydde seg slett ikke med de to som satt på benken (de hadde vel ikke noe mat i sekken..). 

Da vi startet på turen bortover, kom det en dame joggende oppover og ropte at hun trengte hjelp. Mannen hennes hadde stupt utfor i Rømmeskora hadde bruddskader og de trengte hjelp. Mobilen hennes lå i sekken som han hadde på ryggen, og hun turde ikke gå ned igjen til ham pga isen. Vi tok grep om saken og fikk ringt 113 og kom oss ned til mannen som lå der. En knapp halvtime etter var helikopteret i luften igjen med mannen ombord. Jeg satt på støylen og filmet det hele, litt med hjertet i halsen ettersom det så sykt skummelt ut at helikopteret gikk ned der det gjorde, midt mellom furuene. Jeg tok bånd på Cleo da helikopteret kom, i tilfelle hun skulle bli redd. Vi har aldri vært så nær et helikopter før, kun vært hos Astrid når hun bodde like ved SSSFJ, og har observert helikopteret på avstand når det har svevd til og fra sykehuset. Min flinke vofs tok det hele med knusende ro, og stod fint og så på "fuglen", så det var ikke nødvendig å ha båndet på der. :-)
Vi tok med oss den noe sjokkerte damen bort mot Hovlandstøylen. Når vi skulle krysse elva måtte vi ha på oss brodder, jeg hadde hatt meg en liten "rompeseiling" tidligere (til Cleo sin store glede) og var ikke gira på å gjøre det samme nedover elven. :-) Plutselig satte Cleo avgårde og bjeffet. Jeg så ingen, men forstod på bjeffingen at det var folk som kom. Jeg plystret og ropte et par ganger, og så kom hun tilbake til meg. :-) Det var samme paret som var der forrige dag da jeg var der oppe, og denne gangen gikk de motsatt vei. Vi anbefalte dem å ikke gå ned fra Eikefjordstøylen siden det var mye mer is nå enn forrige gang, så de snudde sammen med oss. :-) Vel borte på Hovlandstøylen tok vi oss litt kaffe og noe mat (vi skulle jo egentlig til Nipevatnet, det ble bare ikke tid..), før vi tasset ned igjen veien og til bilen.
Det ble en tur utenom det vanlige, og jeg tror jeg foretrekker å ikke komme ut for slike ting igjen. Det har iallefall fått meg til å tenke litt på hva som kan skje når jeg går og vaser oppe i fjellet på egenhånd. Jeg stoler sånn på at jeg er lommekjent og vant med terrenget, men søren heller; det er fort gjort å ramle! Jeg tor jeg må bli flinkere å passe på meg selv. :-)