9. sep, 2019

Årets hjortejakt er i gang i Sanddalen. Det var noe færre løyver i jaktfeltet dette året, og Sanddalen Jakt- og ølbryggarlag fikk tildelt 6 løyver, fordelt på 2 bukk, 2 ungdyr, 1 kolle og 1 kalv. 

Jakta startet søndag 1. september, og vi hadde besøk østfra første dagene. Gina sin søster skulle få være litt hjortejeger de første dagene, men slik vi utøver jakten i Sanddalen var det lite overskudd til å jakte på dagtid. Her er det en god del snikjakt på bø i morgentimene, samt posteringsjakt på kvelden som er jaktform, mye fordi vi ikke har terreng som egner seg til drivjakt. Så da blir det lite søvn, og når det er andre ting som må gjøres på dagtid, blir det mest jakt for de som makter å stå opp tidlig morgen etter morgen (underforstått at jeg da er et B-menneske….).🤪

Første morgen falt det en kalv, på kvelden et ungdyr. Kvelden etter var det min tur, og jeg fikk felt bukken «min», samt at det datt to ungdyr til for en av de andre grunneierne.
Så var helgen over og det betyr jobb for min del. Da er det ikke så veldig aktuelt å stå tidlig opp for å gå ut på jakt, og det er heller ikke noe jeg har hatt så mye hell med på egenhånd tidligere. Jeg har ikke noe godt mørkesyn, og da blir det vanskelig å snike seg innpå og skyte i grålysningen (og når man er B-menneske er dyna ekstra god og varm kl 04.30…)

Så nå 9 dager ut i jakta, har det gått enda to (siste i dag tidlig når Geir fikk sin første), og vipps har vi kun en bukk igjen på kvota «vår».
Så da er jakta mer eller mindre over for min del. Bukken som gjenstår er det Geir som skal ta, og det blir nok ikke før det begynner å brøle i liene. Det hørte jeg forresten i går kveld når jeg satt ute, så de er nok i gang – rekordtidlig sådan.
Vi skal også felle kalv og kolle for en annen grunneier, og de blir det nok også Geir som tar. Jeg får alltid litt skjelven etter at jeg har skutt dyr, og når man skal ta kalv bør man også ta mora, og da er jeg redd for at jeg ikke klarer å få begge to. Så da lar jeg være. Det er også ikke noe kjekt om man skyter kolla, selv om den går alene når den blir skutt. 99% av alle koller har kalv, og den ligger ofte igjen i skogen. Jeg har gitt beskjed om at ingen får skyte enslige koller før ut i desember, fordi da er det større sjanse for at kalven er med, og da unngår man feilskyting / skyte moren fra kalven.

Er det noen dyr som er igjen på kvota etter 20. november er det «fritt fram» for oss andre å felle dyra, mens kjøttet går til den som har kjøpt løyvet. Så da er det en mulighet for at jeg kan komme meg ut igjen - etter at valpene har reist avgårde i starten av desember. Fra siste helgen i november og til valpene er reist blir jeg ved Gina. Særlig er siste del av valpetiden hektisk når de små «pirayaene» er mest aktive.

Foreløpig har vi ikke hatt noen ettersøk i jaktfeltet vårt, men det er jo en del dyr igjen selv om vi på lag er ferdig med våre. Jatzi har vært på ett søk, men vi går i grunnen ikke på vakt før litt ut i oktober.

Gina er 38 dager drektig, og mangen eser ut som en hvetedeig! Er redd det kan være like mange som sist, men tipper 9. Geir tipper 12.. Noen andre som vil tippe? 🙂

10. aug, 2019

Jølstrajegernes J-gjeng gjør det veldig bra på prøver og utstillinger. Vi er veldig glade for at valpekjøperne er aktive med sine hunder, og nå står jakten for døra og da blir det en aktiv tid. For dem som bor i rådyr-områder begynte jakta i dag, mens vi andre må vente til 1. septemper.

Janka er nå godkjent som ettersøkshund, og med det er alle 11 godkjente. (Jessie må gå prøvene eg gang til med sin nye eier.)

Jaro Baron var på utstilling nylig og fikk Excellent og CK med flott kritikk, og endte opp som BIM (Best i motsatt kjønn - tispa ble BIR Best i rasen)
Juster var på jakthundutstillingen til NJFF og ble BIR der med Cert og flott kritikk! 

Mens vi var på "parringsferd" til Tyskland herjet det uvær ove Jølster. Mange har spurt oss om vi ble rammet av ras og ødeleggelser, og det ble vi altså ikke. Men vi er som alle andre  jølstringer, preget av det som har skjedd. En mann er savnet i raset som gikk et par km fra oss, og det er forferdelig.
I dag har vi jobbet med å rydde i vatnet, det er store trær og mindre ved som ligger og flyter, og vi har vært ute med robåt og traktor for å få det opp av vannet. Det har vært en samlet dugnag i alle grendene rundt vatnet..

11. jul, 2019

Årets spesialutstilling var på Oppdal og vi stilte med Gina og Ja-tzi. Totalt 6 av Gina sine valper var med på utstillingen og resultater kan du lese her: på NKK sin resultatside
Vi er veldig stolte av at alle valpene til Gina er blitt flotte, mentalt stødige ettersøkshunder. Takk til alle dere som er i aktivitet med dem! ❤

I tillegg til utstilling var det også årsmøte, og der ble det offesielt kunngjort hvem som var tatt ut til årets landskamplag mot svenskene. Gina og jeg var blandt de fire, for fjerde gang (vi har kun deltatt to ganger tidligere, for vi måtte prioritere ett bryllup en av gangene vi var tatt ut). Veldig kjekt å skulle få representere klubben på dette. Jeg gleder meg!

Edit: Gina har fått løpetid, og vi er mest sansynlig i Tyskland på det tidspunktket landskampen skal være, så vi får ikke bli med denne gangen. Veldig lei meg for det, for jeg hadde virkelig gledet meg, men parringen kommer naturligvis først av alt. 👍

13. apr, 2019

Så snart snøen var borte i de rette områdene, tok jeg kontakt med dommer Håkon Gran for å gå blodsporprøven jeg og Jatzi trengte for å få godkjenning som ettersøksekvipasje. Vi kjørte til Stryn, og prinsessa gjennomførte et fantastisk spor, som på skinner! Hun markerte sportstart, "stemplet" i bloddråpene underveis, og gikk i et supert tempo hele veien. En plass hadde det nylig gått ett dyr, antakelig en rev som det er mye av i området der, og hun løftet nesen og prøvde å dra i den retningen. Jeg stod og holdt henne igjen, hun ble bittelitt frustrert over at hun ble holdt igjen, og kom med noen svake pip, før hun tok en liten runde på 6-7 meter rundt oss og fortsatte på sporet. Litt trekk i lufta, så noen steder var hun en meter eller to på siden av sporet, bl.a. der sårleiet var. Da stoppet hun opp, været i luften, og gikk de to meterne til siden og markerte sårleiet, før hun gikk videre på sporet. Det var så utrolig moro å gå bak henne og se. Og smilet mitt ble bredere og bredere etterhvert. Jeg har slitt litt med å få henne til å markere sporslutt, noe som er viktig ettersom jeg ellers kan gå rett forbi uten å se den, og har definitivt gjort noe rett der, for hun stoppet og logret på sporslutten. Selv om hun ikke var like gira som sin mor, var hun med på leken og vi fikk en god stund i skogen der. En solid førstepremie, og synd at dommer ikke har lov å gå HP på bevegelige prøver. 🙂

Forrige helg var jeg og Ingeborg (med sin Dachsbracke) på jentetur til Bergen og NKK sin utstlling på Bønes. Der ble full uttelling for Jatzi sin del, og hun reiste hjem med ny tittel: Norsk Utstillings Champion. En tittel som ikke er superviktig for meg, men naturligvis veldig kjekt og moro, med tanke på at det er eget oppdrett. Det viser jo at eksteriørmessig har vi avlet gode hunder. Vi vet fra før at når det gjelder gemytt, har vi også veldig bra hunder, og sporegenskapene er også bra, selv om det er tidlig enda. De bruker noen år på å bli erfaren, og vinteren er lang her i Norge, så treningen tar seg opp nå når våren endelig er kommet. Men de som er godt i gang, har gått masse gode treningsspor, og konkurranser. Og flere er i aktivt bruk på ettersøk og har vist svært gode takter. 
For Jatzi sin del blir høsten ilddåpen hennes, ettersom Gina etter all sansynlighet da er parret og ikke kommer til å bli brukt noe særlig. Da er det godt å ha en hund til. 🙂

Nå begynner også prøvesesongen, og jeg har meldt på noen blodsporprøver, og skal også reise litt rundt til de få bruksspordommerne vi har, så jeg får gått en del bruksspor med begge to. Jaktchampionatet henger høyt, og det blir stas å få dradd i land. Viltsporchampionatet regner jeg med vi skal klare relativt greit, men vet enda ikke om jeg gidder å søke om tittelen, ettersom vi da blir ekskludert fra prøver kun har AK-spor.
NKK har jo lagt om reglene sine for å tjene mer penger på de som har blodspor som hobby, og det går ut over både klubber og deltakere, på forskjellige vis. Jeg synes det er synd at en interesseorganisasjon ikke klarer å se ting i perspektiv. De snakker om at de gjør ting for å få bedre ettersøkshunder, men lytter ikke til de som har kompetansen på dette.
Men det  får bli en annen sak og et annet innlegg - kanskje.. 🙂

27. feb, 2019

Snøen er borte i Sanddalen, og vi er i gang med sportrening igjen etter vinteren. Denne gangen var vinteren kort, og det setter jeg pris på. Bikkjene synes imidlertid det er veldig ok med snø, og når det er mye snø så får de gå mer løs enn når det er bart. Da holder de seg nemlig i "råka" vi går i, og spinnerr ikke rundt og leter etter vilt hele tiden.😉
Gina har hatt en måned på "husmorferie" hos søster Gira, dette primært for at Ja-tzi skulle få litt tid alene og bli litt mer selvstendig. Det virker som om planen lykkes, men hun er fremdeles under Gina i rang, selv om hun tydelig ikke er like avhengig av mor som hun var.

I helgen som var tok jeg med begge på utstilling, i håp om at Ja-tzi skulle få det siste Certet hun trengte for championat. Dessverre fikk hun ikke CK, men hun fikk bedre kritikk enn sin mor som stakk av med seieren og i tillegg ble nr tre i gruppefinalen. Jaja.. Det kommer vel flere muligheter, selv om jeg har inntrykk av at noen av dommerne er mer opptatt av estetikk enn av eksteriør, for det er nok det manglende øyet til Ja-tzi de trekker ned på.

Når det gjelder sportreningen så har jeg lagt en plan for yngstemann for å få henne litt mer gira på sporslutt. Slik det har vært før så har hun overhode ikke brydd seg om skanken, og sist vi forsøkte å gå prøve, gikk hun forbi slutten uten å engang markere den, til og med når jeg omtrent ledet henne rett inn. Så planen er klar. 
Jeg startet med tørket hjortehjerte, som jeg tenkte å legge oppå skanken i enden og så jobbe gradvis ut fra det. Imidlertid fikk jeg en ide når jeg tok opp blod: Jeg hadde jo 4 deler av et kalveskinn liggende i frysen, og det måtte vel passe fint for en frøken som ikke synes gamle klauver er så himla mye å rope hurra for. Så i sporslutten ble det plassert hjorteskinn toppet med tørket hjortehjerte. Jeg krysset fingrene for at reven ikke stakk av med herlighetene i løpet av natta, skinnet var dog knytt godt fast..

Den unge damen var VELDIG ivrig når hun skjønte hva som var i gjære, og startet sporet med stor vilje. Hun jobbeet utmerket på avhopp, og i vinkler. Markerte sårleie, og forsøkte seg et par turer ut på ferskspor (jeg støkte ut dyr da jeg la sporet i halvmøret kvelden før). Dette med fersksporinteressen fikk hun etter at vi har hatt henne på et par ettersøk i høst, og ikke minst kanskje hadde den ulovlige turen på egenhånd noe å si på gleden over å jage levende dyr.. Jeg vet ikke sikkert.
Uansett - frøkna gikk som en drøm, og kom  mot sporslutt - og gikk rett forbi...! Jeg holdt på å stønne høyt, men plutselig kastet hun seg rundt og begynte å lete etter sporet igjen. Og FOR en glede hun viste over hjorteskinnet! Hun var helt tullete, og vi hadde drakamp og mye moro. Helt til hun begynte å tygge i seg ene kanten som var lang og smal, og skled lett ned i halsen. Jeg prøvde meg med et "Takk!", som ellers ALLTID funker når hun skal slippe det hun har i munnen, men denne gangen var det ikke snakk om: Jeg er blitt selvstendig, denne er MIN. Enden på visen var at jeg måtte bryte opp munnen på henne for å få den ut av halsen (fikk en tann gjennom fingen i forkavelsen, så det ble en blodig affære). Men hun fikk den tilbake, og etterpå øvde vi litt på "takk og slipp", og bytte med godbit, til hun skjønte at det var greit.

Jeg håper jeg har klart å knekke koden og få henne gira på sporslutten. Selve sporet har hun aldri hatt noe problemer med, der går hun vanligvis fint, men som nevnt blitt litt mer interessert i levende dyr...

Til Gina har jeg lagt et langt klauvspor i ettermiddag som hun skal få gå i morgen. Hun har ikke trent siden før jakta, så det blir jo spennende. 🙂👍