Ja-tzi's oppdateringer

13. nov, 2019

Det går mye i valper for tiden.. Og alle som kommer på besøk skal kun se på dem, og det synes Jatzi er litt urettferdig. Hun liker jo oppmerksomhet. Heldigvis får hun masse oppmerksomhet fra småsøsknene sine når de er ute av bingen, og det setter hun pris på, leken som hun er.
Vi passer litt på, for mamma Gina er fremdeles litt "løvemamma", og setter blikket i Jatzi dersom hun mener det blir litt "close" mellom henne og de små. Jatzi er veeeeldig god på å lese slike blikk, og bøyer unna og går en annen vei når hun får dem. Det er ganske artig å observere dem. :-)
Vi gleder oss til å gå på vakt søndag kveld, da skal vi ha vakten for en av de andre i ettersøkslaget, og det blir bra! Vi er jo ganske mange i laget, og det er om å gjøre å få så mange søk som mulig, det er kun av praktisk erfaring hundeekvipasjen blir god. Erfaring er kjempeviktig! Og selv om Gina i teorien er klar for å begynne å jobbe igjen, skal Jatzi få denne høsten. Gina trenger også å komme i fysisk form igjen. Hun er litt for tykk, og det er jo ikke bra å løpe milevis med for mange kilo på kroppen. Jatzi er jo DEN atleten, så hun klarer ALT! 😀

1. sep, 2019

Da var vi kommet til 1. september og endelig startet jakta her i Sanddalen. 🙂 Vi stod opp litt etter kl. 4 og var ut i det mørket begynte å sige over til skytelys. Jeg hadde ålet meg fram over en kul til en flokk med dyr, for å vente til det ble lyst nok til at jeg kunne se hva det var, alt jeg så i skumringen var koller og en kalv. Ingen spissbukker, og koller uten kalv med skal vi ikke skyte før vi er kommet langt ut i jakta, og er sikre på at det ikke ligger kalv i skogen og venter på den.
Innen det var lyst nok til at det ble mulig å se skikkelig var de gått inn i tett skog. Så jeg snek med opp en bakke der jeg visste det gikk dyr på andre siden av en mur og beitet på bøen. Fikk melding på øret om at det kom til å gå av et skudd lenger nede, og da det dyret ble felt sprang alle de dyrene jeg skulle opp til. Så da var det slutt på morgenjakten for min del. Kalven som ble felt sprang ca 50 meter, så vi hentet Jatzi så hun skulle få spore inn på fallet. Hun har nemlig skrudd helt av lysten til å gå kunstige spor, og jeg forstår ikke hva som har skjedd med henne. Kan muligens skylde på den siste prøven vi var på der hun gikk knallbra, men ca 100 meter fra sporslutt sa dommeren at hun hadde gått 20-30 meter fra sporet lenge, og vi ble brutt. Sporlegger hadde brukt en app på telefonen for å "huske" hvor sporet gikk. Dommer hadde spurt flere ganger om sporlegger var sikker på hvor sporet gikk, for Jatzi gikk knallbra, og fulgte alle vinkler i sporet, men altså langt fra der appen sa at sporet var.. Hvem som hadde rett skal jeg ikke begi meg inn på å diskutere, men anbefaler ikke noen å bruke slike apper på terminfestede prøver! 😠 Etter den opplevelsen har jeg slitt med å få henne til å gå spor, og de siste gangene har hun ikke villet starte en gang. Veldig fornøyd med å se og få på seg selen, men skrur helt av når hun skal begynne å jobbe. Det var derfor veldig godt å se at dette ikke gjelder når det er ekte spor hun skal gå. Hun fant skuddplassen, som var godt med blod i, og fulgte sporet der kalven hadde gått, tumlet litt rundt i sikksakk, og frem til der den lå. Hun var tydelig fornøyd med å finne den. Og vi kan senke skuldrene litt når vi vet at vi har en hund som er god på spor og som vil gå når det gjelder. 🙂 Gina kommer jo ikke til å jobbe noe i høst, siden hun skal ha valper. 
På Instagram ligger det video: https://www.instagram.com/p/B13bIGYhqVM/

6. apr, 2019

Etter en snartur til Bergen for å (nok en gang) prøve å hente et siste cert etter fylte to år, reiste vi hjem med en nybakt champion. Ja-tzi klarte tittelen etter 6 utstillinger. Med Excellent på alle sammen, og to der hun ikke fikk CK pga at hun manglet et øye. Heldigvis er de fleste dommerne opptatt av hva utstilling egentlig er: En bedømming av avlen som har vært, og ikke en "beauty contest" som var sagt av en av dommerne (det certet kunne hun uansett ikke tatt i mot ettersom hun ikke var to år da, og var fullcertet). Nå fikk hun sitt velfortjente cert og sin første tittel.
Som oppdretter ble jeg veldig stolt og frykelig glad. 😀