Ja-tzi's oppdateringer

17. mar, 2019

Omsider ble det nok vår til at vi fikk gått blodsporprøven som måtte til. Og Jatzi og jeg ble godkjent ettersøksekvipasje for dommer Håkon Gran i Stryn. Stor stas! 👍

21. des, 2018

At Ja-tzi er en hyperaktiv hund har jeg fortalt før, og jeg hadde vel et håp om at hun skulle roe seg litt ned når hun ble litt mer voksen. Nå har hun passert to år (13. desember), men det ser ikke ut til at hun mener seg voksen med det. Nå er de jo sent modne både i kropp og sinn disse Bayerne, og det dukket opp noen minner på Facebook her en dag, som fortalte meg at jeg har glemt at mor Gina ikke var så veldig mye bedre.. 
Ja-tzi er fra 0 til 100 på to sekunder, og det er i grunnen kun de to speed'ene hun har, det er liksom ikke så mye imellom der. Hun er imidlertid en vanvittig artig hund å ha i hus. Hun er veldig lett-trent på godbiter, og når jeg sier "ligg" så klaskerr hun i golvet med et dunk, og det har aldri moren vært i nærheten av! 😉
Imidlertid er hun alt for knyttet til, og til dels kuet av, sin mor. Dette gir seg utslag av at hun først må sjekke hva mor gjør før hun lyder selv, når det begge er sammen. Alene er hun superenkel å ha med å gjøre. Det er forferdelig dumt at hun har blitt sånn, og det er kun vår feil som ikke trener dem hver for seg. Til det strekker dessverre ikke tiden til, og det er definitivt en ulempe ved å ha to hunder (eller flere).
Her om dagen når vi var på tur, så stakk de begge to av. Jeg hadde dem løs deler av turen, der jeg har grei oversikt i terrenget iallefall, og så lenge det er lyst nok til at jeg ser. Det var begynt å mørkne, og jeg hadde ikke lykt med meg, men det var snø så jeg var ikke så veldig bekymret. Var nesten kommet ned til veien, hadde bare et stykke med åpen mark foran meg, med et lite innslag av overgrodd utmarksbeite i mellom da Gina ser ett eller annet i kanten av beitet, og setter avgårde. Jeg tror det må ha vært en rev, jeg så iallefall ikke spor etter hjort eller hare der. Ja-tzi er selvfølgelig ikke vanskelig å be, og hun satte etter før jeg rakk å åpne munnen og prøve å stoppe dem, og snart gikk losen på begge to oppover mot "Knebben", et av fjellene her i Sanddalen. Jeg ble stående på samme sted, Bayeren er jo kortdrivende (heter det seg), og Gina pleier å komme tilbake i samme spor. Det gjorde hun også denne gangen, etter 15-20 minutter, men Ja-tzi fortsatte losarbeidet sitt innover dalen langt der oppe i fjellsiden, og etterhvert forsvant hun utenfor hørevidde. 
Jeg ble litt stressa, det var blitt mørkt og jeg hadde ikke lyst å gå fra stedet i tilfelle hun kom tilbake og ikke fant oss. Hjemme var huset tomt, så det var ikke hjelp å hente der. Etter en god halvtime til fikk jeg kontakt med en nabo som kom med en hodelykt og dekken til Gina, som var blitt kald av å bare gå frem og tilbake i veien der. Svigerfar hoppet i bilen for å se etter urukråka, og etter en stund, når jeg var på vei oppover dalen der vi hadde vært på tur en time tidligere, ringer han og sier at han hadde sett Ja-tzi på vei hjem, men at hun ble redd ham da han stoppet. Hun hørte nok at jeg ropte og fløytet, for jeg møtte henne i veien når jeg sprang i den retningen, og da var hun temmelig spak. Slik hun pleier å være mot sin mor når hun har vært ute på egenhånd.. 🙂 Jeg var veldig glad for at hun dukket uskadd opp igjen, en time og 20 minutter etter at hun stakk av. Hun var våt etter at hun nok har plumpet uti elven, men ellers helt fin. Vel hjemme var det full rulle med leker og hopp & sprett, så turen har ikke tatt nevneverdig på.. 😲

15. mai, 2018

Ja-tzi er ei hyperaktiv hund, og hun fikk jo en uheldig start med å skade øyet. Det er nå tatt ut, og har grodd pent, selv om hun har fått et skikkelig søkk der øyeeplet skulle vært. Veterinæren sa det var første gang hun hadde sett et slikt søkk der de hadde tatt ut øye, men det plager jo ikke Ja-tzi, og det er ikke noe å gjøre med det heller.

Vi har holdt på med et større oppussingsprosjekt her hjemme. Revet ned flere vegger, og skal bl.a. bytte trapp. At ting har gått tregere enn vi hadde forventet når vi valgte entreprenør skal ikke legges skjul på, men det er en annen (lang) historie. Iallefall har vi et "hull" der den nye trappa skal være, og det er ikke noe rekkverk rundt det. Det har gått veldig bra, vi har jo ikke vært så mye oppe før den siste uken, og jeg har vært mest bekymret for at folk ikke skulle trakke utfor kanten. Bikkjene tenkte jeg at kom til å styre unna.

På lørdag, mens jeg var ute i hagen og jobbet, var verandadøren åpen og bikkjene gikk ut og inn som det passet. Geir kommer inn døren der og Ja-tzi, som nok var i ferd med å tulle med sin mor (som vanlig) kvapp litt til og hoppet rundt med bakparten. Dessverre stod hun litt for nær kanten, og datt utfor. Hun prøvde å klamre seg fast med frambena, men tippet naturligvis rundt og landet på rygg nederst i trappa. Hun kom seg på beina og stod og logret til Geir når han så ned. Så kom hun løpende opp og var veldig fornøyd med å ha klart seg så bra. Det var vi også, det er et under at hun ikke knakk ryggen eller beina!
Hun fikk en kul på ryggen like bak manken, og hun gikk på smertestillende til og med i går. Da var hun litt vel rolig og ville ikke spise frokost, så vi rådførte oss med veterinæren for å høre om det kunne være at hun ble slapp og kvalm pga Onsior'en. Fikk beskjed om å ta henne av medisin, og så se om hun ble bedre. Hevelsen er gått ned, og i går kveld var hun nærmest seg selv igjen, men i dag ville hun ikke spise igjen og ligger for det meste ved bena mine. Ganske deilig egentlig, men slett ikke likt Ja-tzi, så hun skal en tur til Førde for å få en sjekk i dag.

Jeg har litt inntrykk av at med Ja-tzi så er det som i Murphys lov: Alt som kan gå gale, vil gå gale.. Jeg håper jeg tar feil.

18. jan, 2018

Fra siste kontroll som viste at trykket i øyet hadde økt var dagen kommet i går for å fjerne det. 
Vi hadde time hos Veterinærkontoret i Førde kl 13, og kom ned i god tid så vi fikk tid til å lufte og veie og slike viktige ting. 🙂 Ja-tzi fikk bedøvelse i nakken, og da tar det litt lenger tid før det virker. Vi benyttet ventetiden til å klippe klørne, og hun var snart klar for å få inn veneflonen og sovemedisinen. Følelsen når jeg gikk ut fra veterinærkontoret med båndet hennes i hånden var ganske ekkel. Heldigvis var beskjeden jeg fikk når jeg gikk ut døren at jeg kunne komme tilbake kl 15.30 og hente henne. 😘
Gina fikk være med på sosialiseringsrunde mens vi ventet, og vi var på Våpenloftet og tuslet rundt i Førde. Det virket det som hun satte stor pris på, og hun var kjempeglad for å se alle folk. 

Vel tilbake til veterinærkontoret var Ja-tzi fremdeles langt inne i drømmeland. Jeg må tilstå at det var et sjokk å se henne. Der øyet hadde vært var det en diger klump som stod rett ut, og det piplet blod ut mellom stingene. Jeg begynte nesten å gråte da, men klarte å holde meg. Verre var det når kvelden kom og vi var hjemme. Da hadde hun lagt strak ut helt siden operasjonen. Jeg hadde prøvd å ta henne ut, men hun klarte knapt å stå på beina, langt mindre sette seg å tisse. Hun fikk smertestillende tabletter, men på tross av det så lå hun og klynket og pep og hadde det ikke bra. Det hadde ikke jeg heller. 😥
Jeg sov på gulvet ved siden av henne, iallefall sov jeg innimellom. Med hånden min på henne hver gang hun ynket seg ble det en urolig natt. Jeg lå og så på klokka for å ikke sove forbi tidspunktet hun kunne få ny dose smertestillende, jeg kunne ikke gi det for tidlig. Så må hun ha roet seg ned, for neste gang jeg våknet var klokka kvart over sju. Da logret hun til meg og reiste seg opp - ville ut.. 🙂 Veldig godt å se at hun var såpass kvikk. Hun får nå både antibiotika og smertestillende, og vi har til og med vært på tur. Hun fikk ikke gå løs, for hun er definitivt ikke veldig preget av at hun er nyoperert. Ville helst løpe rundt med Gina, som prøvde å invitere henne med gang på gang. 
Jeg tror nok dette kommer til å gå bra. Er optimistisk nå. Når hevelsen går ned og stingene er tatt, kommer dette til å jevne seg pent ut. Dette har Doktor Terje gjort mange ganger før, så dette kan han. Jeg er så utrolig glad for at vi har så dyktige, og ikke minst ærlige vetrerinærer i området. ❤

20. des, 2017

Ja-tzi er blitt 1 år, og har vært til kontroll med veiing og helsesjekk. Hun har flotte tenner, ingen er knekt og ikke noe bittfeil til tross for at hun går med "smokk" hele tiden. Hun er en som må bære når hun er glad, når hun vil ha oppmerksomhet, når hun vil leke og generelt når hun er i godt humør. Det er hun jo stort sett hele tiden. Halen går iallefall som en hjulvisp og hun er veldig kontaktsøkende. Hun er generelt i aktivitet store deler av dagen, og er veldig rastløs. Noe av grunnen til det har vi tenkt kan bunne i at hun har litt smerter i det venstre øyet som er skadet. Hos veterinæren viste det at trykket har økt ganske mye siden 6-mnd. kontrollen, og er nå på et nivå som gjør at hun nok har smerter. Så i uke 3 skal hun under kniven å ta ut det vonde øyet. Jeg håper operasjonen går bra, og at det går bra etterpå.

Ja.tzi er i fin form, hun har god helse, er i glott kondisjon og har ikken oen synlige helseplager, utenom øyet. Hun veier nå 23,4 kg, og er i kategorien Maxi-Jatzi. 😀