Oppdateringer i Ginas liv

12. jan, 2019

Gina har i dag reist på  besøk hos sin søster i Asker. Der skal hun være en måneds tid, så hun får litt barnefri. Alle mødre trenger litt husmorferie. 🙂

Grunnen er at Jatzi har hatt behov for å bli litt mer selvstendig, og det blir vanskelig å få tid til å gjøre seperate ting med dem i hverdagen. Så da var spørsmålet, hva gjør vi for å få bygget opp selvtilliten hos unghunden?

I romjula var vi på besøk hos Marthe og Simen, og de foreslo at vi skulle la Gina være igjen der. Dette kom litt brått på for meg, så vi reiste hjem til Jølster med begge to, men tankene fikk jobbe litt med dette forslaget.
Og så ble det til at vi avtalte at Gina skulle få reise til dem. I første omgang blir det til midten av februar. Da skal de vekk, og vi skal være "barnevakter" hos dem, og blir antakelig da å ta med Gina hjem igjen.
Det satt litt langt inne å sende godjenta mi vekk på denne måten, og det var ikke fritt for at tårene trillet når jeg kjørte hjem etter at jeg hadde møtt Simen i Lærdal (Ja, han kjørte faktisk så langt i møte med meg!), og overlevert henne i deres varetekt. Dette er jo bare tullefakter fra min side, for Gina er så vant med å være der at det er nesten som hennes andre hjem. Og bedre hotell kunne hun ikke vært på! Knusla er i sannhet "Hotell i særklasse", med egen spa-avdeling for de firbente, og minst to turer for dagen. Så barnet mitt kommer til å ha det som plommen i egget.
Så blir det da opp til oss å nytte tiden til å la Jatzi få blomstre, og bli en god ettersøkshund! 👍

6. nov, 2016

Heisann folkens - Gina her! 😎 Mutter'n lar meg ikke slippe til her så ofte, og det er jo sørgelig for alle dere som bare sitter og venter på at jeg skal formidle nyheter fra mitt lille hjørne.
Siden sist jeg hadde potene på tastaturet har det skjedd mye. Jeg har vært på lang kjøretur og blitt "voksen" som mutter'n sa. Hun kalte meg også for en tyskertøs, men jeg vet ikke hva det er. Jeg vet ikke hvorfor jeg ble voksen etter den kjøreturen, for jammen har vi hatt mange timer i bilen før uten at det har vært nevnt med ett ord. Denne gangen var det litt anderledes ettersom vi reiste på besøk til en svært sjarmerende tysk herremann som het Baron. Han var utroooolig flott og en skikkelig gentleman. Mutter'n var på et tidspunkt litt flau over meg, men det er bare fordi hun ikke helt forstår hvor sjarmerende jeg synes han var. Han falt for meg også, og det var litt vondt mens det stod på, men etterpå hadde jeg glemt det og han var tilgitt. Ut over det så var det ikke så kjekt i Tyskland, men jeg har nå vært på ferie og vært innom både Sverige og Danmark på turen. Vi stoppet til og med i Asker for å hilse på søster Gira, men hun hadde antakelig ikke fått beskjed om at jeg skulle komme, og var reist på elgjakt på Finnskogen, så jeg måtte ta til takke med katten hennes. Det var forsåvidt spennende nok.. 😙

Når vi endelig kom oss hjem igjen var det godt å få sove i en rolig sofa. Papsen han kjører nemlig fort, særlig når mutter'n sover i setet ved siden av. Og da er det ikke så behagelig å sove, så jeg blir litt sliten av sånn bilkjøring.
Men hvilen varte ikke veldig lenge, for mutter'n måtte ut på måneskinnsjakt og ettersom hun tydeligvis ikke ser så godt så måtte hun hente meg så jeg kunne finne hjorten for henne. Den lå midt på bøen så jeg fatter ikke at hun kunne unngå å se den, men det var jo greit å få kjenne litt på hjortelukten etter gammalt. Gamla kalte det trening, men jeg *gjesp* forstår ikke hvordan hun *gjesp* kan kalle det trening når jeg *gjesp* kun trenger å gå 70 meter.. Jeg tror det er synet..😲

De siste dagene har jeg følt meg litt sliten og trøtt. Jeg måtte ut på et oppdrag sammen med mutter'n og Gunnaren her en kveld, og jeg hadde skikkelig lyst til å få tak i den hjorten som var påkjørt. Etter en stund så måtte jeg bli med dem tilbake til bilen, men heldigvis kom papsen og hentet meg morgenen etter så jeg kunne finne den for Gunnaren da. Han fikk skutt den sånn at jeg kunne ragge litt på den, og jeg var glad for det. Mutter'n sa at jeg var flink, og det var visst papsen også som gjorde som han fikk beskjed om... 😋
Jeg har siden da følt meg ganske kvalm. Maten smaker ikke noe særlig godt, og jeg føler meg ganske trøtt. Så jeg sover mye og synes det er deilig å kose litt ekstra med resten av flokken. Ja ikke Oddsen da.. 🤒 Han komme litt for tett opp i nesa på meg med den lange pelsen sin, så jeg liker ikke ham så godt da. Men de andre er greie. Jeg føler at det er noe rart i magen min, men jeg kan ikke forklare det helt enda. Tror jeg må ha litt tid på meg. Men dere, nå må jeg zooove litt.. 👍

11. jul, 2016

Blir dessverre ikke så mye oppdateringer her som jeg skulle ønsket, det blir knapt med tid.
Nå er sommerferien begynt, og den innledet vi med å reise østover til Tretten på Schweisshundklubbens sommertreff og spesialutstilling. Vi ankom noe sent på kvelden ettersom vi måtte kjøre etter jobb, og vi valgte heeeelt feil rute for sesongen. Sognefjellet er populært for turistene også... 😥

Men vi kom frem, og lørdagens utstilling gikk meget bra for Gina sin del. Endte opp som tredje beste tispe med CK, så vi er godt fornøyd, også med kritikken. Jeg synes dommeren var streng, og han delte totalt ut 4 CK på de 22 voksne hundene som var påmelddt.
Etter utstillingen, før årsmøtet, var vi tre stykker som var ute og la blodspor til Barn & Hund spor. 9 ekvipasjer stilte til start, deriblandt Gina som gikk med Malin fra Stryn. Ingen av våre gutter hadde lyst å stikke i skogen denne dagen, men jeg tror de angret på det senere på kvelden. 😉 Etter årsmøtet var det spor, og alle gjorde det veldig bra. Litt uheldig for Malin at jeg kom forbi akkurat når hun skulle til å starte, og da ble Gina litt fokusert på hvorfor jeg ikke var med, for det er jo det som er normalen. Men Malin var flink og fikk henne med videre, og da gikk hun fint!
På kvelden var det grilling og utdeling av vandrepremier for beste bruksspor på forsommertreff og mestvinnende hund i fjor. Der ble vi slått med sure to poeng, men Leif Helge har fortjent å få den premien! Han har tross alt bare en utstilling og resten prøver, mens vi har utstillinger i tillegg, og færre prøver enn ham. All honnør til ham!
Det som også ble offentliggjort var laget til landskampen mot svenskene i Sverige 6. august, og der var vi med! 🤪Så nå må vi få tak i villsvinklauver så vi kan få trent litt skikkelig på dette sporet de legger der. Gleder meg virkelig, og håper vi gjør det bedre enn sist.. Da var Gina veldig ung og uerfaren, og det var en forferdelig hete. Men vi kom oss gjennom sporet, dog ikke til en poengsum det var verd å skrive hjem om.

11. apr, 2016

En god avslutning på vaktuken vår. Ble oppringt av politiet kl 23.33 om påkjørt hjort nær Florø. Puttet bikkja og børsa i bilen og kjørte ut. Sjåføren sa at det så ut til å være et lite dyr, og at det var kraftig skadd i bakparten. Parkerte et lite stykke forbi skadestedet og satt opp varsellys og -skilt før jeg slo på lykta og begynte rolig å gå langs vegen. Etter få meter ser jeg hjorten, som står eller ligger omlag 40-50 meter fra veien (jeg er elendig til å bedømme avstand, særlig i mørket. Kan hende det var litt mer) Hiver opp rifla samidig som jeg skubber hodelykten vekk, men når jeg får riflelyset på stedet, ser jeg den ikke lenger. Det er alt for tett skog og kratt. Funderer litt på hva jeg skal gjøre, men tenker at det er få utveier for denne unntatt bratt oppover. Meldingen gikk ut på at den hadde fått en god trøkk bak, og jeg tar sjansen på å forsøke å smyge meg opp der jeg så den. Smyge er ikke lett ved en halv minusgrad i myr og tørt gress, men jeg kom meg opp, selvfølgelig med en del lyd. 🤨 Stopper ofte og lyser, og går litt lenger opp. Ser plutselig et lite dyr som ligger midt i en liten åpning, og støkker til mens jeg hever rifla litt. Stopper i bevegelsen og tenker, hva pokker skal det der bety? Går litt nærmere, og ser det er en plastgeit... 😲 Går tilbake og ut på en kant, og hører at det knekker i kvist nedenfor meg. Ser ikke noe, men bestemmer meg for å hente bikkja. Har fremdeles ikke vært på skadestedet, så jeg tenker jeg får ta det derfra. På vei ned finner jeg ut at det kan være greit å ha med en skytter som kan stå der dyret først var, i tilfelle det er så mobilt at jeg ikke klarer å gå det inn. Det er ikke enkelt å både skyte og håndtere bikkja i den tette skogen i mørket. Ringer derfor og vekker en av de andre i etterøksringen og venter ved bilen til han kommer. Det føles som en evighet.
Vi kjører først langs veien med lyskaster uten å se noe, og tar så ut Gina, som har ventet stille og tålmodig i bilen. Vi blir enig om at han skal følge med meg, og ikke sette seg ut i mørket.
Vi går frem til skadested og undersøker. Gina tar sporet opp og inn i skogen. Markerer flere steder, uten at jeg kan se noe der. Følger på fram til der jeg så dyret. Der blir hun litt virrete, går først litt nedover der jeg gikk ned, så oppover litt, før hun snur og kommer ned igjen. Setter plutselig avgåde litt ned og tilbake, med ny intensitet i lina, og slå så ut mot hammaren over veien. Der ligger hjorten død. Tenkte på det etterpå at hun hadde strukket seg veldig opp der da vi passerte på vei til skadestedet, men der var det jo stupbratt opp og ikke mulig for noen å klatre opp. Flinke Gina fulgte da sporet fra start , og tok tilbakegangen til hjorten fint. Hun bustet og herjet på mens halen gikk, og jeg var vel like glad som henne over resultatet. Selv om jeg naturligvis skulle sett at dette aldri skjedde. Kolla var høggravid, og det var altså to liv som gikk tapt i kveld. Tidligere i uken gikk det også en høggravid kolle med, en drøy km lenger inn.Så 4 liv på min vakt, og en påkjørt hjort som ikke ble funnet. (Som en annen var ute etter) Det er jo bare trist. 😥 
Jeg observerer at det er mange som kjører veldig fort når det er mørkt. Argumentet er kanskje at det lett å se om det kommer biler i mot, iallefall på smale veier. Husker det var et "godt" påskudd da jeg var ung sjåfør. Problemet er at du ikke ser dyrene som ferdes langs veien, og du har ikke sjanse til å stoppe hvis de komme ut foran bilen. Så vær så snill å senke farten, også når det er mørkt!

6. jul, 2015

Omsider har vi fått registrert det siste Championat fra Svenske Kennelklubben i NKK's register. Nå kan denne unge damen titulere seg slik: N SE VCH N J(SCH)CH Gina av Fjellstølen (eller bare Miss Gina, som en bekjent så fint skrev 😋 )

Skal vi gå for Svensk Jakt(schweisshund)championat også? Tror vi skal det på ett eller annet tidspunkt. Det er jo litt moro med titler. 🙂