Gina & Baron sine valper

19. feb, 2017

Her hjemme er det stille og litt tomt etter at 10 småtroll har reist til sine nye hjem. Vemodet vi kjente når de reiste, har lagt seg litt. Ja-Tzi søker trøst hos mamma, som på sin side er glad for å ha en av sine små igjen. De leker mye sammen og det går til tider vilt for seg. 🙃
Det har vært en eventyrlig periode å se Gina sin mage vokse, få ta imot de små og se dem utvikle seg. Ja det har vært travelt og til tider søvnløst, men det har vært verd det. Nå sitter vi igjen med en fin liten frøken selv, og har gledet 10 andre personer (med familier) med en liten hjerteknuser. Det kjennes godt. Vi har fått tilbakemeldinger på at valpene er trygge og trivelige, og de har det bra. Det varmer i et "mammahjerte" når det kommer slike meldinger. ❤ Vi håper dere får mange lykkelige år og mange gode opplevelser med deres nye familiemedlem. 🙂

15. feb, 2017

Nå er det blitt ganske tynt i rekkene, men det er fremdeles hektiske dager. De små, som begynner å bli ganske ganske store (iallefall én av dem) har lange våkne perioder og må aktiviseres. De har en lengre lur midt på dagen, og da har vi mulighet til å jobbe litt og kanskje tjene inn igjen litt av det tapte. 🤪

Det er fire små igjen, tre gutter og Ja-Tzi som skal være igjen her hos oss. Juster reiser til Hamar i morgen, og på lørdag reiser Jacpot-Jeger til Leikanger og Jacko til Uppsala i Sverige. DA blir det tomt, og forhåpentligvis luktfritt i huset.. 🤒

Det er ellers lite nytt å fortelle. De sover, spiser (ofte litt lite synes vi), leker inne og ute og koser på fanget vårt. Nå er det jo råd å kose med alle på en gang, enten når gutta er her, eller at vi tar to på fanget hver. Ellers blir de andre misunnelige og står og henger på kanten og synes verden er urettfferdig. 🙂
Gina er en fantastisk mamma. Hun er veldig mye med dem nå, leker og prøver på sin uerfarne måte å oppdra dem. Ser ikke ut til å hjelpe.. 🙃 Men hun avlaster oss mye på aktiviseringen, og det er kjekt. Selv om støynivået er langt over anbefalte decibel.
På lørdag skal valpekassen ut og det skal vaskes ned i stuen og gangen, og så skal Ja-Tzi lære seg å gå ut og tisse.. Nå skal huset tas tilbake. 👍

8. feb, 2017

Nå er tiden der. I morgen reiser førstemann ut av valpekassa. Jeg visste dagen ville komme, men det er veldig blandede følelser rundt dette. En del av meg vil beholde dem alle, for jeg er blitt så glad i dem, men den fornuftige delen av meg (og den jeg er kl. 6 på morningen) sier at det er greit at de reiser. 🙂 De er mange, de er aktive og da krever de mer enn vi kan klare å gi dem nå. Vi har dem ut i puljer, vi prøvde i dag å ha ute alle sammen med 3 og en halv person til å passe på dem (jeg er den halve, for jeg fikk meg en skikkelig lårstrekk i går når jeg gikk spor med Gina, og halter rundt som en 90-åring), men det blir for mye for oss. Nå rotter de seg sammen og springer i grupper på to og tre i hver sine retninger. Tipper det ser helt vilt ut når vi jager etter dem, mens vi peker og teller høyt. 😀🤪

I dag har de blitt veid igjen, og de har lagt på seg siden de var hos veterinæren for en knapp uke siden. Det var forrige torsdag, i dag er det tirsdag.
Vektene er som følger: Juster 4,50 kg. Jølle 4,69 kg. Jaro Baron 5,50 kg. Jacko 4,87 kg. Jackpot-Jeger 5,76 kg. Joar 5,10 kg. Jaro 5,17 kg. Janka 4,90 kg. Jen 4,40 kg. Jessie Jaya 5,13 kg. Ja-Tzi 4,91 kg.
De har fått sin siste ormekur hos oss i kveld og jeg avsluttet med å telle fingrene mine.. 🙃

I morgen reiser som nevnt første, så er det to på fredag, tre på lørdag og en på søndag. Da blir det ganske rolig for de 4 som er igjen, så det skal gå bra. De reiser neste uke, så da kan vi begynne å konsentrere oss om Ja-Tzi og Gina. Sistnevnte skal på knallhard slankekur nå, og så skal vi i hardtrening til sporsesongen begynner. Vi satser på å komme med på landskamplaget mot Svenskene igjen. Fulfotingen skal bli værende i Norge, og vi skal hjelpe den. 👍

2. feb, 2017

Hei igjen :) Det blir visst litt langt mellom oppdateringene nå. Det er ganske travle dager med 11 stykker som skal følges opp. Jeg jobber annenhver dag omtrent, og de andre dagene går det i ett, men det er veldig kjekt og jeg storkoser meg hele tiden - kanskje med unntak av første runde kl 6 på morningen.. 😋

Valpene vokser enormt fort, de spiser enorme mengder mat og lager enormt masse leven når de er våken. 😀 De sprer enormt mye latter og glede, vi er enormt glade i dem, og det blir enormt trist når de skal reise. Og det blir enormt stille når alle 10 er reist - tror vi iallefall. Ja-Tzi kommer nok til å gjøre sitt beste for å holde leven, hun virker til å være sin mor opp av dage, og der var det ikke så mye ro og fred før etter halvannet år. 🙃

Vi har vært utrolig heldig med været denne vinteren, snøen som kom lå bare en kort periode. Det er grønn vestlandsvinter, og det har knapt nok vært minusgrader. Vi prøver å få alle sammen ut to ganger for dagen, og det trenger de. De blir stadig mer krevende å aktivisere, og vi må oftere og oftere bryte av en slosskamp som høres ut som det nesten går liv. Dette er ikke selskapshunder! 😀😀

Ute har vi et hjorteskinn fra en stakkar som ble påkjørt for noen uker siden. Skinnet har vært saltet på kjøttsiden, så det holder seg greit. De liker alle sammen å "buste" på det, og når vi har dradd det litt av gårde, så følger de sporet etter den. Artig å se. 🙂 Jeg har litt lyst å legge et lite blodspor til dem, og se om de følger det. Må naturligvis la dem gå i flokk, det blir litt krevende å ta en og en. 11 stykker som skal ha særbehandling tar tid, så vi prioriterer det som er viktig når det gjelder sosialiseringen. Sosialiserings"vinduet" er ikke åpent så mange uker, så vi må nytte muligheten nå.
De blir stadig mer selvstendige ute, og Gina har sin fulle hyre med å passe på at alle er innenfor synsvidde. Det er ikke alltid de følger etter henne. Men de følger stort sett når vi roper og plystrer på dem.
Matsignalet med fløyten er fremdeles bankers, så det skal bli spennende å se om det vil funke når de blir voksne og drar på åra. 🙂

I dag har de vært til veterinæren og blitt sjekket og chipet, så de er i grunnen klar for levering om en uke. Jacko som skal til Sverige har fått vaksine og pass, og det var en til som har fått vaksine siden hun skal inn i en familie med flere hunder og derfor større smittepress.
De skal ha vaksine når de er 12 uker, også de som har fått i dag.
På veterinærkontoret var det livlig når vi kom inn med alle sammen, og det tok sin tid. Og så måtte vi jo ta bilder med veterinærene etterpå. Det er jo ikke så ofte de har 12 bayere inne på en gang der. 🙃

Bilturen ut gikk knirkefritt. Vi stoppet etter ca 15 minutter og satte Gina i sikkerhetssele i baksetet, for hun stresset litt med 4 valper rundt beina. (se bilde i fotoalbumet) De lå og sov og brydde seg ikke om verken bilstøy, risting eller en stresset mamma, så vi er veldig fornøyd med at alt gikk så fint. Det var tross alt en kjøretur på nesten halvannen time.
Grunnen til at vi reiste til Florø for dette er at "doktor Hanne" har vært Gina sin faste veterinær siden vi fikk henne. Før det var hun Cleo sin, og Oddsen og kattene vi har hatt før det. Nå har jeg jo flyttet til Jølster og dermed byttet veterinærkontor til Førde, og synes det var litt kjekt å "avslutte med stil" hos Hanne. Hun synes også det var kjekt at vi valgte å komme hele veien ut der, og jeg fikk en klem da vi dro. Litt vemodig var det faktisk. Det er en fantastisk gjeng på dyreklinikken der ute, og veldig flinke folk. Det er de heldigvis i Førde også, så vi lider nok ingen nød, men som sagt litt vemodig.

Alle valpene har altså blitt chipet og har fått veterinærattest. 7 av 7 hanner har begge testikler på plass. En tispe med et lite overbitt og et lite navlebrokk, begge deler kan vokse seg bra. Og en tispe med et skadet øye, ellers ingenting å anmerke. Et jevnt og fint kull. Alle oppførte seg upåklagelig, noen synes det var litt trist når de fikk satt inn chip'en, men det gikk fort over.
De er blitt store, her er vektene:
Jølle 3,9 kg. Jaro Baron 4,5 kg. Joar 4 kg. Jackpot-Jeger 4,5 kg. Jacko 4 kg. Juster 3,8 kg. Jaro 4,3 kg. Jessie Jaya 4,3 kg. Jen 3,6 kg. Janka 3,9 kg. Ja-Tzi 4 kg.

Etter veterinærbesøket parkerte vi utenfor kjøpesenteret i Florø (som er en liten by), og det var passe med folk og trafikk der til at vi kunne teste hvordan valpene taklet dette. De er tross alt født og vokst opp langt ute på landet. Vi fikk hjelp av en av mine venninner, men tross hundekyndig hjelp turde vi ikke begi oss ut med mer enn en valp hver, og mor Gina. Det siste vi ønsker er jo at de skal bli skremt av noe, og det enkleste er å konsentrere seg om en i slengen. Når den setter seg på bakbeina så kan man ikke stramme båndet, da rygger de bare enda mer. Da er det tålmodighet og lokking som hjelper. Det var i grunnen ingen som var særlig redd, de bare likte ikke å gå i bånd. På returen til bilen var det full fres med svansen i været, så dette var vi fornøyd med. Alle 11 fikk en liten tur ut og to fikk bli med inn på jobben min og hilse på. Det synes iallefall den ene var veldig kjekt, for hver som kom bort (jeg bar dem da), så gikk halen. 🙂 Veldig sosiale og trivelige valper dette.

Vel hjemme igjen fikk de løpe litt ute før det var inn for mat og litt lek og så kollaps i valpekassen. Det tar på å være City-dog. 😎

26. jan, 2017

I dag har alle sammen fått tredje runde med ormekur, de er blitt veid, og fått 3, muligens 4. kloklipp. (har ikke helt oversikt lenger.. 🤪 )

De er bare så utrolig herlige, så sosiale og kontaktsøkende, men samtidig selvstendige. De herjer og leker med hverandre, med oss og med mor Gina. ❤ Gina er blitt veldig flink til å leke med dem, men hun elsker sånne stoffdyr som piper, og har en tendens til å stikke avgårde og gjemme dem til senere lek - alene.. 😀

Jeg har vektoversikten fra hele kullet til Gina, og det er kjekt å se at Nita sine 8 små ikke er så veldig mye større enn Gina sine når de er like gamle. Så de utvikler seg flott disse her også, selv om det nesten er et kg forskjell på den minste tispen og den største hannen. 
Vi er ikke bekymret over det, for alle spiser godt og får spise til de er mette. Det som nå ligger igjen, går ikke "i grisen" lenger, for nå er mor Gina på slankekur. 😲 Det er ingen grunn til at hun skal ha valpefor lenger, så nu får hun sitt vanlige for, og er ikke veldig fornøyd med det. Regner med hun skal gå fort ned i vekt.. 🙂🙂

Jeg klarer ikke å se meg mett på de små, morshjertet mitt svulmer, og jeg gruer meg skikkelig til de skal da. Til dere som skal hente: Jeg har arvet det dominante sippe-genet, så ikke bli overrasket hvis jeg stortuter når dere drar med "ungene" mine.