14. des, 2016

Da har man i alle fall noe å "skrive hjem om"...

Valpingen er godt i gang. Gina holdt på med oppblokkingsfase fra mandag ettermiddag/kveld til vannet gikk tirsdag i halv ett-tiden.  Kl 13 ble første valpen født, og Gina stilte seg noe undrende til dette lille mirakelet som kom ut av kroppen hennes. Det var ei tispe, men det brydde ikke Gina seg så mye om. Hun vasket litt på den, og ellers hadde hun tydelig lyst til å ta den med seg en annen plass, men det fikk hun naturligvis ikke lov til. En knapp halvtime etter var nr 2 født, og siden gikk det slag i slag til vi hadde fått 7, da gikk det en time før nr 8 kom, og så ble det stopp. Gina presset og presset, mens hun vasket og stelte sine små som om hun ikke hadde gjort annet, men det kom ikke ut noen valp. Vi hadde vært i kontakt med veterinæren som sa at det ikke var unormalt at det tok lenger tid jo lenger ut i fødselen det dro, særlig med store kull, men om det nærmet seg tre timer så ble det litt lenge. Jeg hadde en dårlig følelse ettersom det nærmet seg to timer, og ringte igjen. Da hadde vi vært ute og prøvd å løpe med en særdeles motvillig nybakt mor som ikke ville forlate de små, og jeg hadde kjent etter om jeg kunne kjenne om det stod noe fast i fødselskanalen uten hell. Så etter en ny telefon til veterinæren dro vi med mor og de 8 små til veterinærkontoret i Førde. Der ble hun sjekket, og så tok vi røntgenbilder. Bildene viste at det var en valp som lå på tvers, og etter å ha konferert med en annen veterinær, ble det til at det måtte keisersnitt til for å få redde dette. Så vi satte oss til å vente på bemanningen som måtte til for en slik operasjon, det var tross alt blitt sent på kveld.
Geir for ut for å kjøpe noe mat og drikke, for kvelden kom til å bli lang der nede. Mens han var ute så klarte Gina å presse ut en stor grønn-brun klump og neste gang jeg ser i samme retning ser jeg to bakbeing og en hale som stritter rett ut av Gina. Valpen hadde snudd seg og kom ut for egen maskin. Ikke rart det stoppet opp, sånn som hun strittet med beina. Jeg fikk tørket av henne og lagt henne inntil Gina og ropte på veterinæren. Lykkelig og lettet. 
Så fikk Gina en rie-sprøyte, og nr 10 kom. En sprøyte til etter en god halvtime, og nr 11 poppet ut. Men så var det stopp. Med to sprøyter, en luftetur og to forsøk på å trigge frem rier manuelt, måtte vi innse at denne valpen lå for langt oppe i kanalen til at den ville komme med det første. Så i skrivende stund sitter jeg og hører på Gina puste tungt, for det er noe på gang nå. Vi er kommet hjem med de små og jeg håper inderlig at det går bra med sistemann også, og det hadde vært fint om det ble en jente, så det ble en litt bedre fordeling enn det er nå. 7 hanner og 4 tisper til nå.