2. feb, 2017

Chippet & klar

Hei igjen :) Det blir visst litt langt mellom oppdateringene nå. Det er ganske travle dager med 11 stykker som skal følges opp. Jeg jobber annenhver dag omtrent, og de andre dagene går det i ett, men det er veldig kjekt og jeg storkoser meg hele tiden - kanskje med unntak av første runde kl 6 på morningen.. 😋

Valpene vokser enormt fort, de spiser enorme mengder mat og lager enormt masse leven når de er våken. 😀 De sprer enormt mye latter og glede, vi er enormt glade i dem, og det blir enormt trist når de skal reise. Og det blir enormt stille når alle 10 er reist - tror vi iallefall. Ja-Tzi kommer nok til å gjøre sitt beste for å holde leven, hun virker til å være sin mor opp av dage, og der var det ikke så mye ro og fred før etter halvannet år. 🙃

Vi har vært utrolig heldig med været denne vinteren, snøen som kom lå bare en kort periode. Det er grønn vestlandsvinter, og det har knapt nok vært minusgrader. Vi prøver å få alle sammen ut to ganger for dagen, og det trenger de. De blir stadig mer krevende å aktivisere, og vi må oftere og oftere bryte av en slosskamp som høres ut som det nesten går liv. Dette er ikke selskapshunder! 😀😀

Ute har vi et hjorteskinn fra en stakkar som ble påkjørt for noen uker siden. Skinnet har vært saltet på kjøttsiden, så det holder seg greit. De liker alle sammen å "buste" på det, og når vi har dradd det litt av gårde, så følger de sporet etter den. Artig å se. 🙂 Jeg har litt lyst å legge et lite blodspor til dem, og se om de følger det. Må naturligvis la dem gå i flokk, det blir litt krevende å ta en og en. 11 stykker som skal ha særbehandling tar tid, så vi prioriterer det som er viktig når det gjelder sosialiseringen. Sosialiserings"vinduet" er ikke åpent så mange uker, så vi må nytte muligheten nå.
De blir stadig mer selvstendige ute, og Gina har sin fulle hyre med å passe på at alle er innenfor synsvidde. Det er ikke alltid de følger etter henne. Men de følger stort sett når vi roper og plystrer på dem.
Matsignalet med fløyten er fremdeles bankers, så det skal bli spennende å se om det vil funke når de blir voksne og drar på åra. 🙂

I dag har de vært til veterinæren og blitt sjekket og chipet, så de er i grunnen klar for levering om en uke. Jacko som skal til Sverige har fått vaksine og pass, og det var en til som har fått vaksine siden hun skal inn i en familie med flere hunder og derfor større smittepress.
De skal ha vaksine når de er 12 uker, også de som har fått i dag.
På veterinærkontoret var det livlig når vi kom inn med alle sammen, og det tok sin tid. Og så måtte vi jo ta bilder med veterinærene etterpå. Det er jo ikke så ofte de har 12 bayere inne på en gang der. 🙃

Bilturen ut gikk knirkefritt. Vi stoppet etter ca 15 minutter og satte Gina i sikkerhetssele i baksetet, for hun stresset litt med 4 valper rundt beina. (se bilde i fotoalbumet) De lå og sov og brydde seg ikke om verken bilstøy, risting eller en stresset mamma, så vi er veldig fornøyd med at alt gikk så fint. Det var tross alt en kjøretur på nesten halvannen time.
Grunnen til at vi reiste til Florø for dette er at "doktor Hanne" har vært Gina sin faste veterinær siden vi fikk henne. Før det var hun Cleo sin, og Oddsen og kattene vi har hatt før det. Nå har jeg jo flyttet til Jølster og dermed byttet veterinærkontor til Førde, og synes det var litt kjekt å "avslutte med stil" hos Hanne. Hun synes også det var kjekt at vi valgte å komme hele veien ut der, og jeg fikk en klem da vi dro. Litt vemodig var det faktisk. Det er en fantastisk gjeng på dyreklinikken der ute, og veldig flinke folk. Det er de heldigvis i Førde også, så vi lider nok ingen nød, men som sagt litt vemodig.

Alle valpene har altså blitt chipet og har fått veterinærattest. 7 av 7 hanner har begge testikler på plass. En tispe med et lite overbitt og et lite navlebrokk, begge deler kan vokse seg bra. Og en tispe med et skadet øye, ellers ingenting å anmerke. Et jevnt og fint kull. Alle oppførte seg upåklagelig, noen synes det var litt trist når de fikk satt inn chip'en, men det gikk fort over.
De er blitt store, her er vektene:
Jølle 3,9 kg. Jaro Baron 4,5 kg. Joar 4 kg. Jackpot-Jeger 4,5 kg. Jacko 4 kg. Juster 3,8 kg. Jaro 4,3 kg. Jessie Jaya 4,3 kg. Jen 3,6 kg. Janka 3,9 kg. Ja-Tzi 4 kg.

Etter veterinærbesøket parkerte vi utenfor kjøpesenteret i Florø (som er en liten by), og det var passe med folk og trafikk der til at vi kunne teste hvordan valpene taklet dette. De er tross alt født og vokst opp langt ute på landet. Vi fikk hjelp av en av mine venninner, men tross hundekyndig hjelp turde vi ikke begi oss ut med mer enn en valp hver, og mor Gina. Det siste vi ønsker er jo at de skal bli skremt av noe, og det enkleste er å konsentrere seg om en i slengen. Når den setter seg på bakbeina så kan man ikke stramme båndet, da rygger de bare enda mer. Da er det tålmodighet og lokking som hjelper. Det var i grunnen ingen som var særlig redd, de bare likte ikke å gå i bånd. På returen til bilen var det full fres med svansen i været, så dette var vi fornøyd med. Alle 11 fikk en liten tur ut og to fikk bli med inn på jobben min og hilse på. Det synes iallefall den ene var veldig kjekt, for hver som kom bort (jeg bar dem da), så gikk halen. 🙂 Veldig sosiale og trivelige valper dette.

Vel hjemme igjen fikk de løpe litt ute før det var inn for mat og litt lek og så kollaps i valpekassen. Det tar på å være City-dog. 😎