Gina og Söllmann sine valper - fra valpekassa og videre..

8. nov, 2019

Da har alle valpene fått navn:
Jølstrajegerens Kaisa
Jølstrajegerens Kule Lissi
Jølstrajegerens Klura
Jølstrajegerens Kakao
Jølstrajegerens Kylie
Jølstrajegerens Kjorven
Jølstrajegerens Kicky Betty
Jølstrajegerens Kaliber
Jølstrajegerens Kompis

 
5. nov, 2019

I dag er valpene til Gina og Söllmann blitt uker. Det er en livlig gjeng, med herlig personlighet. Man blir jo bare i så godt humør når man kommer bort og blir møtt med de små logrende halene deres, og små glade hopp av en søtnos som vil opp og få kos.❤😘

Gina legger seg ofte ned med dem, mest for kosen sin del tror jeg. Vi har foret henne ned ettersom valpene får fire måltid mat for dag nå, og hun la bare på seg av å få så mye "produksjonsmat". Hun spiser jo i tillegg restene som valpene ikke spiser, så hun lider ingen nød.
Vi må holde henne borte fra valpekassa når de får mat, for hun er så opptatt av vasken at de blir forstyrret i spisingen, og så er hun egentlig mest ute etter å spise maten. Vasken er bare et skalkeskjul..🙂🙂

Selv er jeg på jobbreise denne "bursdagen" deres, men jeg kommer hjem igjen i morgen. I mellomtiden er det Geir som holder fortet sammen med mor Gina.
Her er en videosnutt av den tålmodige mammaen: https://photos.app.goo.gl/T5x3dSjG6RAvqUYV8

Flere av valpene er booket inn med avreisedager, og det skjærer i hjertet mitt å sende dem fra meg. Jeg vet at vi har valgt gode hjem til dem der de får jobbe med det de er avlet til, men jeg er blitt så glad i de små. 

22. november er booket inn for "Chip & Check", så til da må alle ha fått navn. 
Nå har vi Kaliber og Krutt (foreløpig) på guttene. Kylie, Klura, Kule Lissi, Kjorven, Kaisa og Kakao på jentene. Og siste jenta tenker jeg vi har navnet på når torsdag er omme, for da kommer hennes eier på besøk igjen, denne gangen for å hilse på de små. 🙂

29. okt, 2019

I dag er de små rakkerne blitt fire uker, og de skal ha ny vektkontroll og ny ormekur. De har vokst kjempemye, og er i mye aktivitet og periodene de er våkne er oftere og lengre. Mye lyd til tider, og de er begynt å sloss litt mer med hverandre. Klørne blir klippet ofte, for å si det sånn. Vi ønsker jo ikke en ny Jatzi-skade, selv om oddsen for det er ganske små..

De spiser mer "fast føde" nå. Dvs valpefor som er oppbløtt, og kvernet hjortekjøtt, og Gina legger seg skjeldnere oppi kassa til dem, men er stadig og passer på at alle er rene og pene over det hele. Fullt forståelig at hun ikke vil ha dem hengende i puppen, for jeg har blitt bitt noen ganger i tærne når jeg har stått der, og de Piraya-tennene er skikkelig skarpe.

Vi har flyttet hele valpekassa opp i stuen, dekket til golvet på best tenkelige måte og løftet hele kassen og "lekeplass-området" opp fra gulvet for å unngå fuktskader. To lag med bygningsplast bør holde, hvis ikke skal jeg saksøke produsenten! :) Om natta sover de i kassen, og de er flinke til å gå på avisene for å bajse, men tisser fremdeles ofte på teppet, så vaskemaskinen går i ett her. I dag ble det plutselig voldsomt svilukt opp fra vaskerommet, og sikringen røk. Heldigvis. Det var tørketrommelen som takket for seg, og den har Geir loddet så mange ganger i kretskortet at han ikke fikk lov å gjøre det flere ganger, nå røk det på enda en plass.. Så nå er han i Førde på shopping av ny tørketrommel..

Gina er en nidkjær mamma, og skuler stygt på Jatzi og Oddsen hvis de kommer for nær, så vi må passe godt på. Jatzi er litt redd mamma etter at hun tok sjansen på å komme ned i stuen for et par uker siden, og ble kontant angrepet av sin mor, som altså er som en løvemamma høy på hormoner. Nå er det begynt å roe seg litt, men det sitter i hos Jatzi, som er veldig dempende i signalene. Vel og merke når ikke nysgjerrigheten tar overhånd, for det hender hun synes lydene fra valpene er litt spennende og glemmer at mamma er skummel. 🙂
Inntil videre må vi passe på, så regner jeg med at Gina slipper opp litt mer etterhvert som de blir større. Det er iallefall fint å se at hun er glad for å se folk, og det er ikke noe problem å få fremmede inn i hus. Hun er jo i grunnen bare snill, men at andre hunder og katter kan være potensielle valpedrepere, det ligger nok godt forankret i instinktene. 🙂

Her er en liten videosnutt av de små hjerteknuserne: https://photos.app.goo.gl/D6bn7jVbugZV819d6 Den med lilla halsbånd og den med sort halsbånd er de "med tut".

Jeg er begynt å grue meg til de skal reise om fire uker.. Det blir knallhardt å ta farvel med dem, men vi håper jo at vi får god kontakt med alle valpekjøperne, slik at vi får treffe dem igjen i ny og ne. En trøst er det jo også at det skal ei jente til Asker, og der er vi jo ofte.

Flere av valpene har fått navn nå, og selv om jeg ikke liker alle like godt er det jo ikke jeg som skal gå å rope i skogen. 😀
Jølstrajegerens Kaisa - skal til Romsdal
Jølstrajegerens Klura - skal til Sverige
Jølstrajegerens Kule Lissi - skal til Vestfold
Jølstrajegerens Kakao - skal til Hedmark
Jølstrajegerens Kaliber - skal til Sverige
Dette er de som foreløpig er bestemt.

Hva vi kommer til å kalle den siste hannen som vi enda ikke har kjøper til? Tja, har dere forslag? Kompis, Komplett, Kamerat, Krutt, Kola, Kjendis, Knerten, Keino, Koko, Kastro, Klabb, Kyrre, Kaos... 
 

24. okt, 2019

Valpene har passert tre uker, de har definitivt fått alle sanser "opp å gå", og det er ganske fornøyelig å observere dem. Jeg har i grunnen flyttet opp igjen på kontoret, men vurderer å flytte hele kontoret mitt ned så jeg kan nyte dem som pauseunderholdning. 🙂 De har jo også veldig godt av å ha folk rundt seg nå, og må lære seg hva som er normale lyder i et vanlig hjem. Det er litt av en jobb man har som oppdretter når sosialiseringsperioden nå har startet. Den varer fram til ca 12 uker, så vi tar grunnarbeidet og så må valpekjøperne jobbe videre med å venne dem til allle tenkelige og utenkelige ting. Da vi fikk Gina var hun til og med på Tivoli (i Florø, som ikke akkurat er verdens navle, og passe med folk), hun var faktisk med meg på det meste. Hun har også vokst opp til å bli en veldig stødig hund. Jeg har faktisk aldri sett at hun har vært redd noe som helst.

Nå når de er blitt så store er det på tide å begynne å presentere dem for litt fast føde. De har jo fått sine føste tenner - Piraya-versjonen sådan, så de må jo brukes. Når de er våken så tester de stemmebåndene, knurrer og bjeffer, og klager litt hvis de ikke får oppmerksomheten de føler der og da at de trenger, enten fra mor eller "mormor/morfar". 
I går fikk de for første gang smake på kvernet hjortekjøtt som de fikk slikke i seg fra fingrene mine, og det var ingen av dem som nølte nevneverdig med å spise.🙂 Det var bare en liten ertestørrelse med kjøtt, her må vi gå forsiktig fram for de små magene, men de ville gjerne ha mer. I dag fikk de også litt, denne gangen fra skål, og det ble nærmest innhalert! 🤪 I helgen skal jeg lage litt velling til dem, så får de prøve seg på det også. Har fått tips om å lage velling av Maizenamel og melk (bruker geitemelk vi får fra gode venner), med eggeplomme i. Så det blir nok et salig griseri.🙂

20. okt, 2019