L-kullet

15. nov, 2021

Valpene har passert 16 uker nå, og alle er i gang med sportrening hos sine nye eiere.

De oppførerer seg som forventet etter alderen, men jeg har ikke fått rapport om så mye skadeverk enda. Det tyder jo godt. Kanskje bestemors gener ikke slår så hardt inn..🤭

I nord er det kommet snø, så der blir det alternativ sportrening til våren står for døren, og det er nok ikke lenge til det kommer (mer) snø på østlandet og i Sverige også, men sporgrunnlaget er lagt, så det er bare å glede seg til våren. Vi setter stor pris på Snapper, Messengermeldinger og Facebookoppdateringer som kommer om de små. 👍

Obduksjonsrapporten fra veterinærinstututtet har kommet, og viste at lille Lydi-ja hadde et feilkonstruert hjerte. Det var veldig stort og var nesten firkantet, sånn kort og "folkelig" forklart.
Om hun hadde overlevd til veterinærsjekken så ville det blitt oppdaget der, og da hadde hun nok ikke blitt med hjem. Hun levde lykkelig i 5,5 uker iallefall. ❤

23. sep, 2021

Alle valpene har nå kommet til sine nye hjem, og der har de vært i snart en uke. 
Tilbakemeldingene er veldig gode - turen hjem i bilen gikk over all forventning, og alle sammen har funnet seg lett tilrette i sine nye hjem, og noen allerede startet sin gnager-karriere. 😀😀 (Det er godt mulig vi glemte å nevne at det er både grave- og gnagegener i disse valpene)

Det har vært veldig tungt og tomt her og Jatzi har vært veldig deperimert og har fått spisevegring på hele greien. Ikke at det gjør noe, for hun er grisefeit og skal uansett på slankekur. 🤪
Jeg må jo innrømme at det har vært noen tårer fra meg etter at de reiste, men jeg er utrolig glad for at alle sammen har fått gode hjem der de skal få utføre mye ettersøk. Det gjør at stillheten i huset er lettere å leve med.

Lykke til med livet videre Jølstrajegerens Lima Élan, Lady Molli, Loki og Listige Sluggo, og takk for en fantastisk opplevelse dere har gitt meg, og som jeg skal ta med meg i hjertet! ❤

14. sep, 2021

Firerbanden er 8 uker i morgen, og de er åpenbart klare for å erobre verden! 
De sover fremdeles tungt når de sover, vi har dem jo i stua, og med åpen kjøkkenløsning blir det en del daglige lyder som de sover seg fint gjennom. Riktignok går vi litt på tå-hev når de (endelig) har sovnet for kvelden, for våkner de ved midnatt av oss så blir det liv minst en time til, og det er ikke så attraktivt når du vet at de starter dagen før kl. 07.00. 🤪

I de våkne timene er det mye lyd - MYE lyd! Særlig Lady Molli tegner til å få et bra losmål, men de andre er ikke helt borte-vekke de heller. De har jo å slektes på, og de hører jo stadig bjeffing her når det kommer noen inn døren, for da må jo de voksne gi beskjed. Så det er de vant med og blir ikke redde av litt larm. 🙂

De spiser godt og legger på seg fint. I dag skal de ha siste ormekur her, så da blir det en ny vektkontroll, og på torsdag skal de til "chip & check", så da får vi se hva veterinærens vekt forteller. Her bruker jeg en baby-vekt som jeg kjøpte billig, og det er veldig greit for da får jeg plass til hele den digre valpen selv om den har litt lopper i blodet og ikke sitter stille.

Vi har hatt mye besøk her, av smått og stort, så de er godt sosialisert med folk og er trygge og glade valper. Jeg har lagt et slepespor med rådyrklauv som de skal få prøve seg på når de våkner til lunsj, så det blir artig. De var VEDLIG interessert i klauven, og de har også fått ragget mye på et hjorteskinn fra en kalv som Geir fikk i starten av jakta. Så her er alle instinkter i orden. 🙃

Lørdag reiser de første to, og søndag de siste, og da blir det tomt her. 
Jeg prøver å fokusere på at DA skal jeg komme meg ut på hjortejakt, så blir det kanskje ikke så trist og tomt her uten dem, men det blir nok et savn å ikke se de superglade småtassene hver dag. De er jo bare helt fantastiske! ❤ Mormorhjertet banker for dem!

30. aug, 2021

De som har fulgt med på Snapchat-storyen min, og til dels på Instragram/Facebook hvor jeg har "spydd ut" masse stemingsfilmer fra valpene her, har fått med seg at det ble full stopp på "snappingen" søndag ettermiddag. Det skyldes ikke bare at det var besøk av valpekjøpere, gamle kollegaer, hundeklubb-venner og naboer, men også at vi har vært gjennom en forferdelig trist hendelse. Vi har mistet lille Lydi-ja, "frøken Rosa".
Lydi-ja var valp nummer tre som kom til verden. Hun var 400 gram, og viste seg å være ei lita tøffing. Fra de var 5 dager gamle begynte hun å henge litt etter på vekt, og jeg passet alltid på at hun ble satt på "riktig" pupp, og etterhvert fikk hun litt geitemelk i tillegg, og når de begynte på fast føde ble det litt "special treatment for the little lady". Hun var den første på beina, den første som lærte å bjeffe, og åpenbart synes det var moro (derav navnet), og hun var den første (og eneste) som klarte å klatre over kanten på valpekassen. Hun var alltid den første som sperret opp øynene og spratt opp med logrende hale når jeg kom bort og sa "Hei alle småtassene mine, er dere våken?", og hun var veldig kontaktsøkende og alltid logrende med den lange "anakonda-halen" (Geir sin benevnelse av halen hennes). Hun var en utrolig herlig frøken, men altså hele tiden den minste, men tøff nok til virkelig å ta igjen på de andre når de bøllet med henne, og da var det Lyd i a.. :-)
Søndag ettermiddag oppdaget vi at hun pustet veldig hurtig når hun lå og sov ute i sola. Jeg la henne i skyggen, tenkte kanskje at det var solsteiken som gjorde det. Fulgte godt med på henne ut over kvelden, men hun var sin vanlige "hopp og sprett" og veldig glad, selv om vi så at hun hadde hurtigere pust enn normalt. Når det var sen kveld, og de hadde fått sen-kveldsmaten, la hun seg litt for seg selv, pusten gikk heftigere. Jeg ringte veterinæren og prøde å forklare det til vakthavende. Det er naturligvis vanskelig å si over telefon hva det kan være, men det var nærliggende å tro at det kunne være en luftveisinfeksjon, så vi kunne vente til morningen, men gi beskjed om hun ble verre. Det ble hun. Etter en drøy halvtime ble det ny telefon til veterinæren, og vi pakket henne inn i et teppe og hoppet i bilen til Førde. Hun slet veldig med å få puste, det surklet i lungene og jeg jobbet med hjertekompresjon og innblåsninger hele veien nedover. Da vi kom fram og veterinæren fikk se henne var vi vel alle tre forberedt på det åpenbare, at her var det bare en ting å gjøre. Hjertet til lille Lydi-ja ville ikke mer. Det var ikke gode hjerteslag, bare susing i hjertet hennes. Hun har etter all sansynlighet hatt en medfødt hjertefeil. Hjertet hennes har jobbet på for å holde kroppen gående, og all energi har gått med til det, og ikke til å legge på seg som det har på de andre. Så vokser valpen, men hjertet klarer ikke å følge med på den veksten og da kollapser systemet. Det var iallefall sånn patologen på veterinærinstituttet beskrev det for meg i dag når jeg snakket med henne (på vei hjem fra min mors urnenedsettelse - alt kommer på en gang for tiden..). Lille Lydi-ja skal altså obduseres, siden det på noen Bayerske viltsporhunder har vært en feil på hovedpulsåren, en såkalt aortaaneurisme, så vil NSHK sjekke hunder som dør med antatt hjertefeil slik at vi kan utelukke at det er dette.

Lille Lydi-ja får vi aldri tilbake, men hun hadde et godt liv i 5 og en halv uke. Hun spiste så mye hun orket, lekte så mye hun ville, og fikk akkurat så mye kos som en liten valp kan ønske seg. Hjertefeil er ikke smertefullt har jeg fått vite av ei som har det. Det gjør en bare litt mer sliten. Så Lydi-ja har ikke hatt noe vondt før kanskje den siste halve timen i livet sitt, og da var jeg der med henne, og nå har hun det iallefall ikke noe vondt. Nå løper hun over de evige ettersøksmarker, og får opplæring av sin oldemor Nita, som også vandret over regnbuebroen i dag. De blir aldri glemt!💔

Jeg sitter igjen med en enorm tomhet og en stor sorg over det lille yndige vesenet som ikke fikk leve så lenge. Jeg knytter meg så utrolig mye til dem i tiden de er hos meg, og det har vært en utrolig tøff dag. Jeg hadde rett og slett lyst å ta Lydi-ja med meg og legge henne i mammas grav. Mamma hadde elsket det! ❤

18. aug, 2021

All smitte med innvoldsorm skjer fra andre hunder som allerede er smittet. Smitten opptas fra avføring. Egg fra spolorm kan overleve både ute og inne i årevis, fordi de tåler både frost, varme og sollys - og ofte også rengjøring.

Man regner med at alle tisper har larver som ligger i dvale i kroppen (i muskler og lever), og i forbindelse med drektighet vil hvilende larver, ca fra drektighetsperiodens dag 40, "våkne" og vandre til fostrene som dermed blir smittet. Etter fødslen vil "vekkede" larver vandre til tispens melkekjertler og via melken overføres til de nyfødte valpene. Allerede 2-3 uker etter fødslen vil smitten ha utviklet seg til voksne orm i valpenes tarmer, og ved tispens pleie av valpen kan det derfor skje en tilbakesmitting av tispen.

Vi gir derfor ormekur til valpene ved 2, 4, 6 og åtte uker. Det er vanlig praksis som vi har gjort ved de tidligere kullene våre. Min veterinær sa at de nå anbefalte ved 3, 5 og 7 uker, men jeg er veldig glad for at vi gav første dose ved to uker, for vet du hva?: I dag fant jeg en ca 5 cm lang spolorm i avføringen fra en av valpene (du skal få slippe å se bildet). Den var naturligvis død, fordi de fikk dose to av ormekuren i går, så denne har blitt klekket etter forrige runde. Kuren tar ikke eggene. Så til deg som lurer på hvorfor man peiser på med ormekur til små valper, selv om mor har vært gjennom ormekur selv, så får du grunnen her. Og våre tisper har fått ormekur flere ganger, ved innreise til landet fra ferier og Jatzi nå sist fra "parringsferden", så de er behandlet mer enn hunder som kun er i Norge.
Dette viser at "innkapslede" larver overlever kuren, og hvor viktig det er å behandle valpene og deres mor. Her vår valpene Banminth pasta, og Jatzi får Milbemax pille.