 |
|
|
 |
|
DET HAR GÅTT 4 ÅR SIDEN KULLET TIL BIVDI BLE FØDT.
HER HAR JEG ØNSKE OM AT DERE I FRA KULLET KAN SENDE MEG NOEN BILDER OG LITT TEKST, SOM JEG KAN LEGGE INN HER.
http://b-moltza@online.no
Brusens Rufus, Pia, Leah, Mira, Cita, Enya, Leo, Oskar, Aron, Chaci og Bivdi.
Ja, tiden flyr og snart er Cita 4 år. Hun er en glad, leken og nysjerrig setter. Det er mye enrgi i henne. Inne er hun blitt svært rolig og grei. Men hun blir fortsatt svært glad når det kommer besøk. Etter en hilserunde legger hun seg imidlertid ned for å slappe av.
Ute er det fortsatt full fart. Hun løper mye fritt og synes det er svært spennende å snuse rundt. Snø eller ikke snø.
Vi gir henne ofte noen oppgaver på turen. Gjemmer yndlingsballen hennes, godbiter eller lignende som hun iherdig leter seg fram til. Vi har også forsøkt oss på spor etter mennesker. Hun trives svært godt med disse oppgavene.
Cita er svært sosial av seg, og elsker å hilse på mennesker og andre hunder.
Helt siden hun var valp har hun lekt mye med Izza, en schæfertispe, i tillegg til andre hunder.
Cita har gått kurs i lydighet, og gjør sitt aller beste for å få en godbit eller ballen sin. Mat er hun svært glad i. Hun skulle alltid hatt litt mer mat enn hun får, synes hun selv da .
Cita hilser til søsknene sin.
Mvh. Hilde John Erling og Cita
Han er min første hund. Vi startet med valpekurs i Elverum 2 uker etter at han kom til meg.
Rufus var med på sin første jakt allerede senhøsten -06. Som seg hør og bør gikk han med ei GS tispe som hadde gjort dette før. Om han lærte noe er vel usikkert. Men han fikk sekundere og han fikk høre smellet, og fikk lukte på rypa. Iveren var det ikke noe å si på.
Sommeren -07 var vi på aversjonsdressur på sau i Vang, og han lærte det fort ja.
Det ble jakt i -07 også, det ble sekundering dette året også. Men han fikk da prøve seg litt på egen hånd også mot slutten, og jeg kan huske han hadde et utmerket arbeid på et storfuglkull. Det var bare synd skyterferdighetene til eieren ikke sto i stil. Sommeren -08 dro vi på fuglehundkurs, jeg var litt i tvil selv. Da jeg slet med litt finpuss på dressuren, men eieren ble så stolt av gutten sin. Han viste meget god oppførsel rundt andre hunder. Under trening med duer viste han hva som bodde i han. Han var best i gruppen.
Så forventningene var store for jakten i -09, men jeg må vel innrømme at jeg har sikkert gjort mye feil med han. Han blir litt heit og frustrert når det ikke trykker hardt. Men nå er det jo mest storfugl vi er borti, og de er jo ikke dumme.
Som familiehund er han topp, han er veldig sosial og elsker og bli kost med, og får han ikke, tar han kosen.
Rufus har et tydelig hundespråk og elsker å leke med de 2 dobermannene vi har. Han er sågar blitt brukt overfor hunder som har blitt bitt av andre hunder for å "tilvenne" dem.
Vi har vært forskånet mot alt av skader, han har bare hatt betennelse i en pote, som vi måtte sprette opp.
Han er som settere flest, han elsker å trekke, så når skiene eller sykkelen og trekkselen tas frem står han og spretter.
Rufus er en god gutt som alle elsker, små som store.
Ville ikke byttet han ut selv om frustrasjonen har vært stor av og til.
Med hilsen fra Rufus og Rune
Jo så sannelig er Pia 4 år nå, og det er 2,5 år siden vi hentet henne på Osen.
Kort fortalt er Pia utrolig snill og forferdelig glad i mat. En myk og litt forsiktig hund generelt. Stort sett rolig i hus, men kan fint greie å trekke seg opp inn i mellom. Sånn er det vel med settere. Veldig grei å ha med å gjøre på alle måter. Tar det meste med godt humør, selv når vår datter på 1,5 bruker henne som klatrestativ.
Hatt mange fine jaktturer med henne, og hun er en god jakthund. Vi starter sesongen 25. august i Sverige hvert år, og deretter går det slag i slag utover høsten. Stort sett går det i orr- og storfugl. Har vært litt forsiktig, spesielt med storfugl, og sist høst valgte vi å ta noen dager på rein rypejakt. Tror hun hadde godt av å få arbeide på letthåndterlig fugl. Hun holder god kontakt og har sterkt jaktinstinkt. Har god forståelse for at det er hun, og ikke jeg, som finner fugl, og kan bli litt egenrådig om jeg ikke klarer å følge godt nok på når hun får noe i nesa. Det er vel det som beskriver henne best.
Trener dessverre ikke så mye som jeg burde, så når hun løper litt etter i reisen osv., tar jeg det på min egen kappe. Noen prøveambisjoner har vi per dato ikke.
Inspirert av Engernfiskerene borte hos dere, har Pia og jeg blitt ivrige sikfiskere med base fra landstedet vårt i innlandet. Pia fungerer som lettmatros, og er stort sett i veien samme hvor en snur og vender seg. Går over ripa med jevne mellomrom. På grunn av sitt korttidsminne lærer hun lite av disse hendelsene, og stiller seg raskt tilbake på sin plass forran i baugen. Trives også godt på hytta ved sjøen.
Om vinteren går vi mye på ski. Gjerne på fjellet med overnatting i telt. Blitt riktig flink til å trekke pulk. Hun har vært i kanonform nå etter skisesongen, så det har vært litt pes å trene henne ned.
Hun er ikke altfor glad i dårlig vær eller for dyp løssnø. Ingen bader, men svømmer når hun må.
Med vennlig hilsen Stian D.
Heisann!
Enya er som alltid en aktiv og glad hund og elsker å løpe i skogen. Hun er blitt en mye roligere hund og er veldig glad i mennesker. Tror vi kan kose hull i henne...
Nora, Tuva og Enya hos fotografen, da Enya var valp.
Synes også hun er blitt veldig lydig og har lett for å lære nye ting.
Enya i sitt rette element.
Desverre har hun slitt en del med allergi i mot støvmidd, og er spesielt plaget om vinteren. Dette fører til at hun klør og mister pels, spesielt rundt øynene og på snuten.
Allikevel synes jeg forrige vinter var bedre enn de foregående, Er det flere i kullet som er plaget med det samme?? Bortsett fra dette har hun vært frisk og rask.
Mvh. Hege K.
|
|
|