Avslutning av dagboka.
Jeg har bestemt meg for å avslutte Kiras dagbok. En lang stund har den ligget nede for jeg har daglig skrevet i valpedagboka. Nå vil jeg fortsette å skrive i bloggen, så der kan interesserte følge mine aktiviteter med hundene først og fremst Kira og Lukas og kanskje også Kajsas hvis hun blir værende hos oss.

Kira vil trene.
Kira er sitt gamle jeg; matvrak, kjælen og interessert i alt som er gøy; tur, apportering og lydighetstrening. Valpene er blitt store. De er mere krevende, beveger seg raskere, har syn, hørsel, tenner og klør. Selv om Kira går uoppfordret inn på valperommet og ammer dem, synes hun ikke det er noe godt å sitte der så lenge om gangen.Ja, for hun prøver å sitte å amme dem. Men valpene er så store og har så mye krefter så hun nesten ramler over ende.Og tenner og klør er ikke det beste for sarte jur.

Men da er det godt for oss å få et frikvarter innimellom.
Vi har vært i skogen og trent fremadsendinger på lange avstander. Det har gått veldig bra. Og vi har begynt å trene inn nye momenter for lydighet kl.2. Vi har meldt oss på rekruttlaget i lydighet, så vi får litt press på oss til å trene inn momentene i neste klasse og prøve å konkurrere med det formål å få opprykk.
Og vi skal på det sentrale jaktinternatet på Finnskogen i mai. Der skal vi dele hytte med Lill, Linn og Kjerstin. Ellers skal vi på jaktinternat i slutten av mai til Kennel Flatterhaft. Godt å komme igang igjen.
Se mere oppdateringer i valpedagboka.

Kira er mamma, men vil også ut på tur.
Kira steller og mater sine små så de vokser og trives. De har nå stivet av bakbena og raver rundt som fulle folk. Øynene er åpnet selv om de ikke ser noe ennå. Tilværelsen er rolig utenom når de får lukten av mor. Da virrer de rundt i håp om å få tak i en pupp. Neste uke skal jeg begynne med litt valpefòr, og det blir nok et søl av en annen verden.
Kira elsker å være ute i snøen. Litt hulegraving for å ha alternativ bolig til valpene bedrives litt ennå. Men nå blir det snøhuler.Det går an å lokke henne fram med en godbit. Vi har trent litt fløytesignaler og fremadsendinger med dirigering på dummier. Hun er oppmerksom og ivrig. Jeg sliter litt med dirigeringen til siden. Da har hun tendens til å trekke mot meg. Jeg må prøve å huske øvelser som kan forbedre dette. Men teflonhjernen min er mer opptatt av valper ennå, men det kommer.

Vi må holde ferdighetene ved like for vi har meldt oss på sentralt jaktkurs på Finnskogen og jaktinternat på Kennel Flatterhaft i mai.
Ellers har moderen og sikkert også Kira lyst til å gå på lydighetstrening i dag, men vi får holde oss litt i skinnet noen uker. Kira reagerer også noe på andre hunder.
Se også valpedagbok og valpefoto.

Alt vel med Kira og valper.
 I dag er valpene 5 dager. Kira var veldig hønemor etter fødselen. Lå en valp utenfor rekkevidde, pep hun på en måte jeg aldri har hørt før. Ganske snart beveget hun seg ut av valpekassa, og særlig til kjøkkenet i håp om å få mere mat. Hun spiser som en elefant! Og jeg vet ikke om hun bare kan få helt ubegrenset mat? Hun er ivrig etter å gå på tur igjen, så vi har apportert dummier og trent litt stopp på fløyte. Det verste er at hun helst vil ha valpene ute og graver og graver store huler. Vil jeg ha henne bort fra gravingen, knurrer hun til meg. Hun som aldri har knurret annet enn til hunder! Instinktene er sterke!
Valpene har det bra. De fleste legger godt på seg, men noen av de minste får litt særbehandling ved puppen for å komme litt raskere opp i vekt. De har begynt å sette bena under seg og raver rundt i valpekassa.

Jeg er hele tiden bekymret for noe som viser seg å være noe jeg ikke behøvde å bekymre meg over. Men jeg må vel bare avfinne seg med at jeg er slik.
Kullet er  nå registrert på valpeformidlingen i Retrieverklubben, så nå håper jeg jeg får masse seriøse kjøpere.
 Ellers er det moro at Kiras dagbok ble kåret som ukens beste denne uken i en konkurranse på 123hjemmeside. Jeg fikk 3 måneders gratis forlengelse av hjemmesiden.
Denne dagboka kommer ikke til å bli oppdatert så ofte som før. Se heller valpedagbok og valpefoto.

En flink og omsorgsfull mor.
Etter noen timers søvn ser tilværelsen lettere ut. Nyttårskvelden ble tilbragt i valpekassa. Det smalt og freste overalt. Godt valpene ikke har syn eller hørsel. Og Kira er ikke redd fyrverkeri i det hele tatt. Selv om det hørtes ut som det ble sluppet en bombe over huset, var hun bare opptatt med å stelle sine små. Utpå kvelden fant jeg plutselig ut at jeg ikke hadde spist på minst ett døgn. Nyttårsmiddagen som hadde vært nøye planlagt, hadde jeg glemt. Det ble noen scampi i all hast før valperommet ble inntatt igjen. Kira reiser og legger seg endel så jeg er redd hun skal legge seg på en av valpene. Jeg teller og teller til 9 så jeg vet at det ikke er en valp under Kira.
Pc`en er allerede på valperommet. Nå er det kommet TV der også, så jeg ser for meg dette rommet som cella mi en tid fremover.
Valpene har det bra. Kira slikker og dytter på dem hele tiden, så jeg var litt bekymret for at de ikke hadde ro til å spise. Selv når valpene er i ro, er hun bort på dem og vekker dem opp igjen. For moro skyld veide jeg en av de minste valpene, og hun hadde gått opp 10 g!
Se detaljer om valpene i valpedagboka.
Kira mistet aldri matlysten under drektigheten eller fødselen. Jeg hadde kokt 10 l kyllingkraft, og den går ned på høykant sammen med kyllingkjøtt. Selv under fødselen ville hun ha alt mulig. Inger Marie kom inn med en pølse i håda, og den ville hun også ha. Kira har blitt luftet under tvang og dusjet, men så er det full fart inn i valpekassa igjen. Hun har kun gått ut av valpekassa noen små turer i rommet for å se etter mat!
I valpekassa hersker idyllen. Både Kira og valpene ligger roligere og ser ut til å være fornøyd med tilværelsen.

Fødselen er over etter 59 dagers drektighet.
Det ble 9 levende valper. Siste valp ble født kl. 11.40.
Det ble 2 sorte hanner, 2 brune hanner, 4 sorte tisper og 1 brun tispe. Alle er livlige og suger godt. Alt vel med Kira, valpene og May. Stor takk til Bjørn og Inger Marie for uvurderlig hjelp under fødselen. Takk for all interesse under veis. Nå skal det bli godt å sove på skift. Flere detaljer og bilder kommer etter noen timers søvn.

Vannet har gått.
Kl. 03.15 gikk vannet, men ingenting annet skjedde. Temperaturen er nå 37 grader. Dette ser ut til å bli en lang natt.
Kl. 05.00 startet pressveene.
Kl. 05.30 Første valp er født. Brun hann, 358 g.
Kl. 08.00 Nå er det kommet 7 valper hvorav 1 var dødfødt. Ellers er det 2 sorte hanner, 1 brun hann, 2 sorte tisper og 1 brun tispe. Men det er jo noen flere igjen. Kira er flink. Hun ordner opp. Alle suger livlig. Har tatt mange bilder, men må bli ferdig med fødselen før de legges ut. Alle er ganske slitne nå.

Hva skjer'a?
KL. 21.00 Vi venter og venter. Kira graver, peser og piper. Men nå har hun ligget 2 timer og dormet oppå meg. Skjer det ikke noe snart? Kira begynte å være urolig for 10 timer siden.
Godt med ventetid er at jeg har fått ordnet glukose, gjort i stand varmepute og kyllingkrafta er full av kalk og druesukker som hun skal få under valpingen. Er litt roligere på at det er ok hun valper før tida da alle erfarne jeg har snakket med, sier det er normalt når hun har så mange valper. Bjørn kommer hjem snart, mens Inger Marie kanskje kommer fra Skien i morgen formiddag. Kjerstin rekker dessverre ikke fram fra Røros. Men dette skal vi klare.
Kl. 24.00 Og Kira er rolig og prøver å sove. Temperaturen er gått opp til 37 grader igjen etter at en har vært nede i 36 grader. Valpene sparker i vei inni magen. Valpekassa blir gjort i stand gang på gang. Nå er avispapiret i bittesmå biter. Hun vil ikke ha hundefór, men skiver med leverpostei glir ned. Hun virker trett, så hun har fått litt kyllingkraft med druesukker. Det har begynt å smelle noen raketter, og jeg er glad hun ikke er redd dem. Hun bare markerer dem som god jakthund skal. Forbereder meg på en lang natt.
Nå er det ? timer til termin.

Er fødselen i gang?
Jeg våknet ved at Kira pep, peste og var urolig. Temperaturen var 37 grader. Hun vil ikke ha mat, men 2 brødskiver med leverpostei gikk ned. Ut over dagen har hun villet ut mange ganger, og blomsterbedene er gravd opp. Valpekassa har også fått seg en omgang så nå er det små avispapirbiter utover det hele. Ungdommene som skal være fødselshjelpere, er ikke kommet fra juleferie eller akkurat dradd på hytte for nyttårsfeiring. Alle er alarmert, så får vi se hvor lenge det tar før den første valpen kommer. Ringte også til Anneli, Kennel Flatterhaft da jeg er bekymret for at valpene kommer for tidlig. Jeg ble beroliget at siden et ser ut til å være så mange, var det ok at valpene kom nå. Men det kan ennå drøye 1 -1 1/2 døgn før den første valpen kommer.
Nå er det 4 dager til termin.

Ikke lenge igjen til fødsel.
Nå lunter Kira bak meg når hun er ute og luftes. Og mat er ikke så interessant lenger. Har bestemt meg for å ligge i nærheten av henne for i natt var hun urolig og prøvde å krype inn under bord og senger. Hun satte seg fast i noen ledninger så hun måtte hjelpes løs. Nå er alle potensielle huler unntatt valpekassa sperret. Og så er det bare å gå å vente på de 9 eller 10 valpene røntgenbildene viste. Håper det går bra med alle.
Nå er det 5 dager til termin.

Røntgen. Hvor mange valper?
For å få litt kjennskap til hvor mange valper det er, tok vi røntgen på Oslo Dyreklinikk på 56.dagen. Og de måtte ta 2 bilder for å være sikre på å få med seg alle.. ......Og det er 9 eller 10 stykker! Veterinæren kunne ikke si sikkert om det var de samme på hvert bilde.
Kira har det bra. Matlysten er fremdeles på topp. Hun velter seg rundt. Når vi kjenner på magen, sparker det livlig i den. Vi kan til og med se den bølger. Hun har lagt på seg 9 kg! Hun løper ikke på tur lenger, men lunter og traver i vei.
Vi gleder oss til ventetida er over og håper alt går bra. Dessverre har vi nettopp hørt noen kjente som mistet hele kullet etter fødselen for kort tid siden, så vi er ikke garantert noe. Tenker på den sorgen de må ha samtidig som vi går med stor forventning fram til Kiras fødsel.
Nå er det 7 dager til termin.

GOD JUL!
I dag senker freden seg over alle. De siste forbederelser er gjort. Huset er vasket og pyntet. Vi har vært på kirkegården og en tur på hundesletta ved Vigelandsparken. Ribbe, surkål og multekrem er laget. De sju slagene - og litt flere er i kakeboksene. Juletreet er pyntet og pakkene lagt under treet.
Vi gleder oss til en fredfull og hyggelig jul med slekt og venner.
Nå er det 10 dager til termin.

Valpekassa på plass.
Endelig er valpekassa på plass. Det måtte litt overtalelser til i heimen til å få noen til å gå på loftet for å finne valpekassa. Ikke husket vi hvor den lå, og ikke visste vi hvordan den så ut. Og når det er 6-7 år siden vi brukte den sist, var også loftet blitt fyllt på litt i mellomtiden. Men vi fant den. Neste problem var hvilke deler som hørte sammen. Rene Ikeaopplegget, men uten skruer. Men det gikk det også. Den var større enn jeg trodde, så rommet måtte ryddes litt mere med en gang. Ellers ser jeg på rydding av rommet som en tretrinns rakett ved å rydde det tommere og tommere etter som valpene vokser.
Jeg la litt tepper, kosedyr og godbiter i valpekassa, og vips var den godkjent av hovedpersonen.
Og det er bra, for nå sparker det livlig i magen hennes. Og vi må kjenne på bevegelsene mange ganger om dagen. Spennende og vidunderlig.
Nå er det 11 dager til termin.

På julebesøk.
I går var Inger Marie og bakte hos oss. Hun synes det var gøy, og plutselig var 4 slag i boks. Gjett om jeg er fornøyd. Med mine 4 egne slag, blir det jul i år også. Inger Marie ville gjerne  ha med seg Kira hjem. Hun kombinerte det med tur gjennom skogen, så Kira ble fornøyd også. For da vet hun at det vanker ekstra kos og godbiter, og hun får ligge i senga om natten.
Men det var rart for oss å våkne, og ingen hund lå ved barnegrinda eller kom glad imot oss da vi våknet. Og jeg hørte etter Kira over alt.  Godt Kira kommer hjem igjen i kveld.
Nå er det 12 dager til termin.

Et blinkende "juletre" kom løpende ut av skogen.
I kveld våget jeg meg inn i skogen på en lysløype jeg ikke har gått på lenge. Man kunne ikke kalle den lysløype alle steder. Da var det godt at Kira hadde på seg det rødblinkende halsbåndet, så jeg hele tiden så hvor hun var.  Det er så kort tid igjen til fødselen at hun strengt tatt skulle gå i bånd, så hun ikke stikker seg bort for å føde. Men hun er rolig og holder seg inntil meg. ( Egentlig perfekt jaktlydighet). Vi var ganske alene i skogen og tok noen fremadsendinger inntil en fuglehund dukket opp og stjal dummyen. Eieren sa at når jeg hadde lagt fra meg en dummy, kunne jeg ikke regne med å se noe mere til den.  Jeg tenkte jeg kunne sende Kira på søk. Men etter en stund, fikk eieren tak i hund og dummy og leverte den knekt tilbake. Jeg var heldig som hadde fått den igjen, sa hun!  Senere møtte jeg vi en puddel og dens eier. Da de så oss, kravlet de langt opp i en skråning. Jeg lurte jo på hva hun gjorde oppi der. Jo, hunden var agressiv.  Ja, ja, det er mange forskjelige hunder og eiere. 
Nå er det 14 dager til termin.

Ser veldig drektig ut......Og juleforberedelsene går sin gang.
Kira ser mer og mer drektig ut. Hun har lagt seg ut og buken har sunket ned. Kommer det et stort kull? Kira er en av tolv, og kullstørrelse er arvelig.
Gikk en times tur i flott vintervær. La igjen noen dummier som jeg sendte Kira på fremadsending. Hun løp ut og hentet, men hjemover gikk det saktere. Det er tungt for henne nå. Ser det også når hun prøver å gå opp skråninger. Det går tyngre. Og inne når hun skal reise seg, er hun som en gammel dame. Godt det ikke er så lenge igjen. Pattene er blitt store. Selv om hun har mye pels, trenger jeg ikke klippe noe rundt.
Hun lå veltet ut over kjøkkengulvet da tebrød og berlinerkranser ble bakt.
Kanskje det falt ned noe? Matlysten er fremdeles på topp. Og nå har jeg begynt å fóre henne mere.
Jeg opplyser til voksne jeg møter at Kira er drektig så de ikke skal tro jeg fórer henne for mye så tykk som hun ser ut.
Nå er det 18 dager til termin.

Tid for julekort.
Var på hyggelig julebord i Osloforeningen for komitéer og instruktører på onsdagskvelden. Og har tatt det litt rolig etterpå. Men så var det tid for å lage julekort. Kira og jeg gikk en tur i nydelig, men kaldt vintervær. Fotoapparat, nisselue og dummier var med. Hun skjønte ikke hvorfor hun måtte hente markeringer med nisselue på, men hun fant seg i alt. Da jeg ikke klarer å ta bilder i fart, måtte et portrettbilde gjøre nytten.
Kira er tung nå så det blir korte økter, men er en dummy inne i bildet, er interessen på topp.
Nå er det 20 dager til termin.

Og lydigere skal du bli.
Da vi kom til parkeringshuset noe sent, var kun Kirsten og Phoebe der.. De andre hadde vel begynt med juleforberedelsene. Det skulle vel jeg også ha gjort. For jeg fikk litt panikk da jeg hørte på radioen i dag tidlig at det kun er 14 dager til jul! Og jeg pleier å bake 7-8 sorter. Kanskje jeg må nøye meg med noen færre?
Men det ble en kort og intens lydighetstrening med fri ved fot som gikk akseptabelt. Deretter trente vi med apportbukkene både av tre og metall. Trebukken gikk bra. Metallapporten holder Kira litt kort, men det kommer seg. Jeg holder bare metallapporten ved like da jeg ved en feil trente den inn lenge før jeg kan starte i den klassen den tilhører.
Jeg startet å trene stopp ved innkalling kun med stemme. Det gjorde hun forbausende bra. Så selv om vi var bare to stykker på trening, ble det en bra kveld.
Nå er det 24 dager til termin.

......Å så tjukk du er blitt! (Nå må du jaggu slanke deg litt!)......
Å nei, Kira skal ikke slanke seg. Kira og "bebbisene" må vokse seg store og flotte. Men da vi kom hjem fra helgetur og julehandel i Stockholm, var det lett å se at hun hadde lagt seg ut.
Inger Marie ringte oss da vi var i Sverige med en gang hun hadde kommet hjem for å være hundepasser. Og hun åpnet samtalen med "Kira er tjukk". Jeg trodde først hun sa sjuk og ble bekymret. Hun synes hun så ut som en utstillingslabrador. Så nå har vi ikke bare en curlyflat, men en curlyflatlab.
Nå er det 25 dager til termin!

Trening og sosialisering.
Var på Bjølsen og trente lydighet i regi av Kirsti. For en gjeng. Vi var i hvert fall 15 stk som kom fra fjern og nær, og folk jeg ikke ser så ofte; Tonje fra Ås, Anne, Cecilie, Siri, Torbjørn, Tone osv. osv.
Trente fellesdekk med skjult fører med hunder som reiste seg, løp og var urolige, men Kira lå. Dette har vi trent lite på , men det var bra allikevel.
Trente apport med trebukk, og det sitter. Fri v. fot gikk også bra,så det ble en fin økt.

Jeg har vært bekymret for at Kira ikke har mistet matlysten, men etter treningen kastet hun opp maten og hele kjøttboller, så det tar jeg som et godt tegn. Men så var matlysten der igjen da hun sjekket sekkene rundt etter godbiter og siklet bra etter pepperkakene, clementinene og solbærtoddyen Elisabeth serverte til alle som avslutning. Tusen takk Elisabet. Det varmet og smakte.
Har funnet ut at jeg skal telle ned til valpeterminen når jeg skriver dagbok.
Nå er det 28 dager til termin!

I det underjordiske om kvelden.
Så var igjen noen samlet i parkeringshuset for en lydighetsøkt. Jeg skulle ta noen bilder til hjemmesiden i Osloavd., så det ble mye fotografering og litt lydighet på Kira. Og ja litt sitt og bli er heller ikke å forakte. For når en som er flinkest til å slå av og på fotoapparatet skal ta bilder, tar det litt tid! Men jeg hadde pølse som godbit, så da blir Kira rimelig gira. Men vi øvde også på apportbukken. Den øvelsen utfører hun bra. Hun er da egentlig en jakthund! Øvde også stå under marsj. Den er ikke bra. Jeg prøvde med å kaste både ball og pølse bak, men hun vil heller gå til moderen enn å stoppe. En får håpe øvelse gjør mester.

Og vi har god tid på oss. Dette er bare tidsfordriv til valpene kommer. Og pattene vokser. Matlysten er stor. Det stjeles mat både ute og hjemme. Jeg synes hun har begynt å legge seg ut. Men om det er drektigheten eller det hun stjeler, vet jeg ikke. Kira har nå 30 dager igjen av drektigheten, omtrent halvveis i ventetiden.

Nye venner. Men "ordnung muss sein".
For første gang var Grethe og Vilje og Tonje og Cima med på jakttreningen. Det var et pluss med nye impulser og utfordringer. Vi var heller ikke så mange så det er fint å ha flere i gruppa. At nye har kommet til, gjorde at vi kom fort i gang med jaktlydigheten. Det gikk bra. Det var et flott syn med en toller, en flat og en golden på rekke. Etterpå tok jeg noen lange markeringer som Kira løste utmerket. Deretter kastet vi dobbeltmarkeringer. Kira hadde lett for å tape minnet når hun skulle hente den siste, så vi trente dette ekstra med å løfte opp markeringen igjen, men også kalle henne hjem og sende henne på linjetag. Det funket.
Etter en stund ble jeg oppringt av en familie som hadde en ung labrador, som de hadde lyst til å prøve jakt med og gå på kurs. De hadde kontaktet meg tidligere i uka og bodde i nærheten av Østmarka. Jeg hadde foreslått at de kunne komme en tur å se på treningene våre...........Og plutselig sto de der. Veldig hyggelig. Håper de vil komme igjen. Har jeg rekruttert noen nye til jaktmiljøet?
Vel fornøyd med trening og nye venner dro vi hjem.

Fælt vær. Gøy å ha hund.
I dag var det grått, vått, mørkt og surt. Men ut gikk vi som den ansvarlige hundeeier man skal være. Tok en tur ned i Trolldalen og trente stopp på fløyte. Synes vi er på samme nivå, men annet er vel ikke å vente i et vær som i hvertfall moderen mislikte. Så det ble en kort økt, så håper jeg været blir bedre i morgen når "jaktgruppa" har tenkt å møtes.
Siden det er første dag i advent i morgen, satte jeg heller lys på busken ute for å få et lyspunkt i tilværelsen.

Men så..........opplever man gylne øyeblikk; stille, stille med nysnø dalende ned, alene på en trolsk opplyst fotballplass inni skogen , og en hund og fører i morsomt samspill med å innlære tegn og nærsøk.

Jeg gikk nemlig ut en tur til om kvelden og hadde en fin jakttreningsøkt sammen med fin naturopplevelse.

Hva kan vi ikke bruke hunden til?
Var på fellestreninga i lydighet på Bjølsen skole. Og jeg kom til "Golden land" for det var flest golden der. Men Kira fant slikkevenninnen Shami, så da var alt i orden. Men hun ble forvirret da Shami tok henne i bånd og skulle starte lineføringen. Kira fulgte med, men gikk ikke alltid korrekt i vendingene. men greit at de kan trene hverandre,
Ellers var Kira ukonsentrert siden det lå en deilig bæsj på siden. Men det er bare å trene mere konsentrasjon. Trente også apport av trebukk som nå sitter ganske bra med sittende avleveringer.

Litt lydighet er ikke av det verste.
På lydighetstrening igjen i parkeringshuset. Startet med fri ved fot som nå går mye bedre. Deretter fellesdekk. Prøvde første gang med skjult fører i 3 min. siden vi en gang etter valpingen har tenkt å debutere i kl.2. Det gikk utmerket, selv om en annen hund reiste seg. Prøvde med apportbukken. Og hun har funnet ut selv at hun skal rygge inn og holde til jeg tar den ( i hvertfall nesten hver gang). Greit at hun kan lære seg ting selv........ Og så kom det je itte kæinn! ............Vanlig stå er ikke stå, men gå. Prøvde å kaste bak, men noen tripp blir det hele tiden. Og dekken er skjev og noe nølende ned. Vi vet hva vi har å trene på. Men vi har hele vinteren på oss.

Vanlig søndagstrening. Og Kira like sulten.
Møttes til den vanlige jakttreningen med noen av de vanlige folkene; Linn, Lill, Rønnaug og Elisabeth. Linn hadde som vanlig tatt ansvar og hadde med ved til bål. Trente litt jaktlydighet og lange markeringer. Jeg var nok mest opptatt av å ta bilder til hjemmesiden, så jeg må innrømme at jaktlydigheten gikk så som så. Men de lange markeringene satt perfekt.

Linn hadde tatt med seg en and, men etter at en av hundene tjafset på den (Jeg skal ikke si hvem), var det ikke flere som kunne prøve seg.
Kira spiste heller litt jord og deler av benken vi satt på.
Men vi er blitt litt for sosiale,synes jeg. Og det går ut over treningen. Det snakket vi om på slutten, så vi skal skjerpe oss neste gang.

Hjemme er de sure og leie at de får middag så sent, så nå må jeg legge hjemmesiden litt til side.........Men det er ikke så mye igjen. Og når venner fra Kiras kennel i Sverige finner fram til den, må den bli akseptabel.

Fotokveld for "hundefotografer ".
Osloavdelingen hadde tatt utfordringen og arrangerte en hundefotograferingskveld på kort varsel. Vi møtte 10 stk. De fleste kunne slå på og av kameraet, men svært lite mer. Noen var jo bedre, men jeg tilhører bestemt  den første gruppen. For meg var det lærerikt, og jeg tror også for de andre. Dette vil føre til at jeg skal ta fram bruksanvisningen og lære mere. Tida fløy, så vi var noe engstelige for at vi skulle bli innelåst på skolen vi var på. (Det gikk bra). Og vi vil ha mere kurs, noe som Anne Lise skulle bringe til styret. Og til alle dere som ikke var der: Bare bli misunnelige når vi begynner å ta "proffe" bilder! 

JIPPI! Kira er drektig!   
Det tror i hvert fall Kjerstin. Hun kjente og kjente, men Kira var så glad hele tiden så det var vanskelig å få henne til å stå stille, sitte stille eller ligge stille. Kjerstin kjente små blærer, så enten har Kira spist noe rart rundt noe eller så er det valper eller hva man skal kalle dem på dette tidspunktet 21 dager etter paring.
Men jeg kan aldri vite hva hun har spist, for hun klarte å lure til seg nesten en ekstra porsjon mat i ettermiddag også. Ja det var nesten en porsjon da for Martin rev den vekk fra henne. Jeg tror hun fremdeles holder på å spise for 12 !                                                

Matlysten er på topp.
Jeg går og lurer på om Kira er drektig. Og kanskje i morgen får jeg en aning. Kjerstin har sagt hun kan prøve å kjenne på henne. Og jeg er så spent! Da er hun i tilfelle på 21. dagen etter paring. Vi skal derfor ta det rolig en ukes tid.

Men matlysten er på topp!
I dag ga Martin, en av sønnene i huset henne mat til rett tid. Litt senere kom jeg hjem, og hun så like sulten ut som vanlig så jeg ga henne en porsjon til. Den gled ned med stor fart. Skal hun spise for 12? 

Ellers har enkelte allerede funnet fram til siden og sendt en hilsen i gjesteboka. Det er kjempehyggelig. Jeg har ellers tenkt å "offentliggjøre" at jeg har laget hjemmeside senere når jeg har fått den mere i orden.

Hjemmeside er gøy, trening også!
Så gøy det er å lage hjemmeside. Og jeg er også ganske fornøyd med den ut fra den datakunnskapen jeg har. Det går ut over nattesøvn og også middagslaging til resten av familien. Trening med Linn og Ronja kom jeg også for sent til.
Men vi møttes til trening på Haraløkka med litt "fri ved fot" og stopp på fløyte. Kira stoppet bedre på fløyta i kveld. Jeg varierte øvelsen med de jeg gjorde sist med å sette fra meg Kira, gå 10 m og kaste dummyer til side for midtlinjen og gå videre 10 m. Deretter kalte jeg inn Kira og blåste stopp på høyde med dummyene. Deretter dirigerte jeg henne til ønsket dummy. ..........Så Åse, nå la jeg opp så hun lyktes bedre!  

Så vips var en time gått. Tida flyr når en har det gøy. Deretter hjem til mere hjemmeside.

ENDELIG PÅ NETT !


Takket være Linn med sitt milde press og motivering har også jeg kommet i gang med hjemmeside. Takk Linn!

Nesten stopp på fløyte. (STINK på svensk).
Rart å skrive blogg for første gang og hele verden kan lese hva jeg skriver. Men kanskje det kan føre til at treningen blir bedre og mere systematisk.
Min plan var å trene "utkommandoen" og stopp på fløyte.
Vi gikk derfor ned i Trolldalen hvor det er en liten provisorisk fotballbane med terrengskifte med skog og sti på hver sin side,

Øvelse 1: Satte Kira noen meter ut på fotballbanen med snuten mot skogen. Kastet 10 dummyer inn i skogen. Vendte Kira motsatt vei og gikk 30 m samme vei. Blåste innkalling  med stopp og deretter "utdirigering" med begge armene over hodet. Det gikk rimelig greit, men hun var noe treg i stoppen. Etter noen ganger skjønte hun opplegget, så jeg endret taktikk og varierte mellom stopp på fløyte, kun innkalling og fremadsending. Det fungerte bra. I mitt overmot måtte jeg prøve fremadsending med stopp. Det ville hun ikke høre på når hun da hadde fått beskjed om å hente dummy. Da kan ikke den sære moderen  stoppe henne for alt i verden.
Vel, vel når jeg er så dum;
Øvelse 2: Satte Kira med snuten vendt mot skogen. Lot som jeg kastet dummmyer i skogen. Sendte henne på apport og blåste stopp.  Stoppet hun raskt på fløyta, kastet jeg en dummy som belønning. Det funket etter hvert, så jeg har kanskje fått en hund som lyder stoppsignal bedre.
Men alt i alt en bra trening synes jeg..............Og første blogg ok på plass på hjemmesiden.