31.12.07 Kira fødte 9 valper.

Det var i alt 4 sorte og 1 brun tispe og 2 sorte og 2 brune hanner.

Her kan du lese om valpenes liv fra fødsel til levering.


Her er noen av de første valpene som ble født.

29.03.08. Dag 90. Avslutning av valpedagboka.
Nok en milepel er nådd. Nå sier vi ikke lenger hvor mange dager gamle valpene er, men hvor mange måneder. Det er derfor naturlig å avslutte valpedagboka og viderføre hundene i familienes liv i andre dagbøker. Det har vært litt "pes" å skrive noe hver dag, men det har gjort sitt til at jeg har vært mere bevisst på hva jeg har gjort. Og det er kjempefint for meg å bla tilbake å se hvordan denne valpetiden har vært. Jeg håper også andre har synes denne dagboka har vært verd å lese. 

Fødsel og oppfostring av valpene har vært en fantastisk opplevelse og flott erfaring. Fødselen gikk bra. De første 14 dagene var jeg bekymret for at noe skulle gå galt. Men alt gikk bra, og senere i valpetiden var det fascinerende å følge utviklingen. Mye å gjøre var det, men vi fikk tifold igjen i form av glede. Vi fikk flotte valpekjøpere, men det var ikke alltid like lett å levere valpene fra seg, for vi ble glad i hver enkelt. Vi skulle beholde en valp selv, fortrinnsvis en brun tispe, men vi endte opp med en brun hann. En flott sort tispe holdt vi på i det lengste for vi ønsker egentlig å ha henne også, men så at det ble vanskelig å beholde to med tanke på oppdragelse og trening. Løsningen var at vi tenkte å sette henne ut på fór. Men hva skjedde? Vi klarte ikke å sende henne fra oss, så vi endte opp med å beholde en rolig brun hann og en livlig sort tispe! 
Hvor er valpene?
Sort tispe, Reiki, bor hos Pernille Dysthe og familien på Avløs, Bærum.
Sort tispe, Hera, bor hos Gøril Skaflem og familien på Røa, Oslo.
Sort tispe, Gaya, bor hos Bibbi Davidsen og mannen på Hamarøy, Nordland. 
Sort tispe, Kajsa, bor hos oss på Hellerud i Oslo.
Brun tispe, Wicky, bor hos        på Notodden.
Sort hann, Amigo, bor hos Ann Kristin Gjellum i Bagn.
Sort hann, Leo, bor hos Camilla Okkenhaug og familien i Trondheim.
Brun hann, Teo, bor hos Ann Kristin Henriksen og familien på Hamar.
Brun hann, Lukas, bor hos oss på Hellerud i Oslo.

                                       
Denne tiden med valpene har gått så fint takket være gode hjelpere til pass og råd. Først vil jeg takke familien som har trådt til; spesielt Inger Marie, Bjørn, Martin og Stig. Mange kjente har ellers vært innom for å ta bilder og sosialisere valpene. Hadde det ikke vært for alle dere, hadde det ikke blitt så bra. En spesiell takk til Kjerstin som alltid har stilt opp med praktisk hjelp og råd og veiledning når jeg har vært rådvill. Og takk til alle andre som har kommet med råd og dåd.
Siden alt har gått så bra, er det ikke umulig at jeg kommer til å ha flere valpekull, men ikke på det første året! 

28.03.08. Dag 89.
Vinteren ser ut til å ha kommet igjen. Krukkene med tulipaner er flyttet innendørs. Da hadde de en hatt med snø. Men valpene elsker å være ute i snøen. Døra til terrassen og hagen har stått på gløtt nesten hele dagen. Kajsa og Lukas har løpt ut og inn, lekt, gravd og kost seg. I og med de har vært så mye ute, har uhellene inne vært veldig få. Men Kajsa satte seg i et hjørne når vi ikke så henne, og Lukas kom med et klynk og satte seg foran terrassedøra i et øyeblikk vi ikke var til stede. Vår skyld at han ikke kom tidsnok ut!
Ellers vil ikke Kajsa ha maten oppbløtt lenger, så nå knasker både Kajsa og Lukas maten tørr. Valpehalsbåndet er byttet ut med ordentlig retrieverbånd eller jaktkoppel som det også heter, så nå kan utviklingen til jakthund begynne!

27.03.08. Dag 88.
Valpene blir stooore. Noen av valpekjøperne lurer på hvor stor egentlig hunden deres blir. Og jeg kan ikke gjøre annet enn å lure jeg også. Fra valpen ble hentet ved 8 ukers alder, har de vokst mye på en måned. Nå veier Kajsa f.eks. 10,6 kg og Lukas hele 13 kg. Men verken mor eller far til valpene er store, så de blir vel akkurat passe.
Det er alltid hyggelig å ha kontakt med valpekjøperne etter levering for å følge med i utviklingen. Og spesielt hyggelig er det å få tilbakemeldinger som sier at alt går bra og kjøperne er fornøyde med valpen.
Fra Emte er det kommet både bilder og rapport i det siste. Brun tispe, som har fått navnet Gremlin, leker med de andre hundene hennes, godtar hundegård, men ikke råfóring. Hun skal ut på fór og brukes i en eller annen aktivitet. Hvis hun blir bra, skal hun brukes i avl. Det blir spennende. Gremlin skal besøke oss en helg siden matmor skal til utlandet og hente nye groendalvalper. Gleder oss til å se henne igjen.
Reiki har det også bra. Hun er meldt på valpekurs, biter ikke så mye og har forstått hvem som er sjefen.

26.03.08. Dag 87.
En ny fase i valpenes liv har begynt. Forsikringen i Agria Dyreforsikring via Kennelklubben utløp da valpene ble 12 uker. Ny forsikring på Kajsa og Lukas er derfor tegnet. Siden Kira er forsikret i Gjensidige, blir valpene det også. Ny markkur er foretatt, og vaksinering bestilt hos veterinær.
Selv om vi kanskje ikke skal beholde Kajsa, ville vi i alle tilfelle bekostet forsikringen og vaksineringen. På valpelista i Retrieverklubben står det nå på kullet 1 tispe ledig, søkes fórvert, så får vi se om noen er interessert. For noen vanlig turhund skal hun ikke bli! Da hadde jeg fått solgt henne mange ganger, senest ringte noen interesserte på i går som hadde hatt flat tidligere og ønsket seg en ny turkamerat. Når jeg får tid, kommer jeg til å legge ut annonse på Canis og Finn. Kajsa har et herlig temperament , og vi vil så gjerne beholde henne også.  Hvorfor klarer man ikke ha to valper samtidig og oppdra dem.?

25.03.08. Dag 86.
Burtrening har gitt resultater. Om morgenen sover Kajsa og Lukas i lukket bur til noen i huset begynner å røre på seg eller klokken passerer 7. Så er det rett ut for å tisse og......og leke litt. Deretter er det frokost som nå består av tørt fór. Kajsa ville ikke ha oppbløtt mat og stjal fra Kira hele tiden. Og Kira lot det skje. Begge valpene er flinke til å drikke så da får de maten tørr. Så er det ut for å tisse igjen. Litt leking inne og deretter inn i buret. Der sover de noen timer til neste mann i huset står opp. Hvis noen i "heimen" skal ut noen ærend i løpet av dagen, er valpene godt fornøyd med å være i buret noen timer. Hittil er derfor intet ødelagt, men det kommer helt sikkert i et ubevoktet øyeblikk.
Hverdagen går lettere da også Lukas har begynt å gå trappene fra terrassen til hagen. Nå kan de gå ut og inn og grave og ødelegge blomstene i bedene. Men det er i hvert fall bedre enn at han tok seg en tur på en parkeringsplass ved nabohusene på egenhånd! Det var egentlig Kiras skyld som tok seg en luftetur langs den bilfrie veien ned til en nabo mens Lukas fulgte henne. Da jeg kalte inn Kira, kom hun som et lyn. Men Lukas klarte ikke å følge med så fort og tok en annen vei. Da jeg videre kalte inn han, fant han ikke veien hjem, men noen helt andre hus og et helt annet menneske. Jeg blåste og blåste, men ingen Lukas kom. Derimot kom en fremmed nabo bærende på han. Gjett om jeg var lettet. Heretter må kanskje Kira i bånd så valpene ikke følger henne til farlige og ukjente steder. Da er det tryggere å være i hagen.

24.03.08. Dag 85. 2. Påskedag.
På formiddagen var Kira og jeg sammen med Linn og Ronja i Østmarka og trente jakt dvs. klokka for de innvidde. Det ble en fin økt. Vi koste oss med bål og prat innimellom. Etter hvert som snøværet seg på, avsluttet vi seansen. Deretter var jeg med Lukas og Kajsa i hagen. Trappene ble igjen forsøkt. Og Kajsa er modig og går trappene opp og ned, mens Lukas ikke er kommet lenger enn til å gå oppover. Men det skal vi klare.
Ellers fikk jeg en ny forespørsel om Kajsa, men nei, hun er spesiell og skal til spesielle. jeg ønsker jo at hun kan komme til noen som vil trene henne utover det å gå turer. men den/de rette har ikke dukket opp ennå. Og vanskeligere og vanskeligere blir det å selge henne for vi har falt helt for hennes personlighet.

23.03.08. Dag 84. 1. Påskedag.
Værmeldingen lurte oss.Vi våknet opp til sol igjen selv om meteorologene sa noe annet. Før vi gikk tur, var dagens øvelse å komme ned trappen fra terrassen til hagen. Kajsa kan forsiktig gå trappen ned, og går greit opp, mens Lukas kan gå forsiktig opp, men tar bare labben ned første trinn. Trappen er en åpen tretrapp med et repos og åpent gelender. Trapper skal ikke gås i når de er så små. Men de må lære seg ting i denne alderen. Det er mye lettere nå enn på et senere tidspunkt.
Senere på dagen var en stor ekspedisjon på tur i Østmarka; Stig, Inger Marie og jeg og Kira, Kajsa og Lukas. Så møtte vi Linn, Runa og en venninne og Ronja. Valpene hilste på Ronja, som klart sa fra hva hun godtok. Kajsa hadde fine, underkastende signaler, mens Lukas ikke provoserte noe. Ronja ble litt skarp innimellom, og da sa Kira fra. Ingen skulle herse med barna hennes!
Etter en stund i skogen, gikk de minste hjem, mens vi andre fortsatte med litt jakttrening. Og så ble det bål og pølser for både to- og firbente.
"Og alle var enige om at det hadde vært en vellykket tur".
Både valpene og Kira var slitne, så det ble en svært rolig ettermiddag og kveld. Jeg var litt bekymret for natten, men alle sov da også og våknet som vanlig kl.7.00. (Selv jeg er nå blitt A-menneske også i helgene).

22.03.08. Dag 83. Påskeaften.
Kaldt, 5 kuldegrader, men strålende sol. Likevel for kaldt for Kajsa og Lukas å gå tur. Vi var i hagen, og det er mye for valpene å utforske der.
Kira fikk en fin tur sammen med Quisha og Aase og meg før vi spiste deilig påskelam.
Men nå har Kajsa erobret trappene til 2. etasje og noen av soverommene;  en tett, bred og teppebelagt trapp. Først traff jeg henne et stykke opp i trappen. Etter hvert løp hun trappen opp og ned. Lukas fulgte nølende etter. Det er greit at de kan gå i trapper, men de behøver ikke gjøre gymnastiske øvelser i dem. Ulike stengsler ble prøvd, men Kajsa forserte de fleste. Vi må kanskje kjøpe barnegrind til å ha nederst i trappa. Vi har allerede anskaffet barnegrind som vi har foran soverommet vårt så Kira ikke skal bli funnet liggende i senga vår om morgenen. En grind til er sikkert av det gode.
Jeg fikk en hyggelig melding fra Leo og familien fra Trondheim som er på påskeferie på Oppdal: "På Oppdal har Leo det fantastisk. Har blitt beste kompis med den 2 år gamle tispa på nabohytta og synes snø og hytteliv er perfekt. Er løs ute både med oss og alene og er 100 % husren. Ellers er han blitt flink på innkalling, har lært å sitte, venter til han får "værsågod" med å spise og har også lært kommandoen "ligg". Så her går både mennesker og hund rundt med en nyforelsket følelse".
Kan det være bedre? Kajsa og Lukas kan "sitt", men ikke særlig mere.

21.03.08. Dag 82. Langfredag.
Nå har våren lurt oss. Vi våknet til det snøværet. Så mye snø hadde ikke Kajsa og Lukas opplevd tidligere. De spiste, boret snuten nedi og rullet seg i den. Moro, men brrrr kaldt. Begge valpene begynte å hikke, og etter en stund ville de inn. De begynte å fryse på potene også og løftet labbene høyt. Det var ikke dagen for de lange turene.
Men leken foregår desto livligere inne. Og Kira lar seg ikke be to ganger. Hun er blitt den mest barnslige av alle og henter sko og sokker selv om hun før fødselen hadde vært avvent med det i årevis. Litt skyldbetynget ser hun opp på meg når jeg tar henne i å oppfordre Kajsa og Lukas til å være med på moroa.

20.03.08. Dag 81. Skjærtorsdag.
Valpene får nye utfordringer hver dag. Jeg tok fram et reveskinn med hode og hale som jeg viftet med. Kajsa er veldig opptatt av lukter og undersøkte skinnet nøye og ville helst dra det med seg, mens Lukas nærmet seg forsiktig for å lukte på det. Kajsa er en lettvint liten frøken som med fart klarte å hoppe opp i sofaen og alltid kommer springende når vi kaller. Lukas kommer luntende etter og setter seg gjerne ned og ser på oss, men den første til å gå ut og gjøre fra seg.
Ellers er Zita hos Ann Kristin i Bagn ikke mere. Hun hadde klofall, og det er prøvd å behandles over lang tid. Men dessverre var det ikke mere å gjøre.  Zita og Amigo hadde blitt bestevenner. Amigo fikk til og med ligge i senga til Zita. Amigo hadde fått en reservemamma. Men nå må han klare seg bare med menneskene. Det blir et savn både for Ann Kristin og Amigo.
Jeg har også fått rapport og bilde fra Emte. Brun tispe som nå skal hete Gremlin, koser seg sammen med flathannen hennes og har falt nesten til ro.
Jeg fikk oversendt et bilde som illustrerer et lykkelig øyeblikk.

19. 03.08. Dag 80.
Famefotografene kom med tilbud om gratis hundefotografering via Canis. Og det kunne jeg ikke dy meg for å prøve. Det er vanskelig å ta bilder av en sort hund som Kira, så kanskje jeg kunne få et flott bilde av henne på denne måten. Da jeg i tillegg har Lukas, tenkte jeg det kunne bli bra. Fotografen spurte hvor mange av familien som skulle være med på bildet. Egentlig kunne han ha tatt hundene alene, men jeg får vel være med på noen av bildene, tenkte jeg. Det jeg ikke hadde tenkt på at dette tilbudet ble rett etter valpingen for Kira; ute av form, mager og uten pels. Men Kira er jo ikke  normal. Hun er tykk for hun stjeler valpemat og har ikke fått så lange turer som før, men kondisjonen er på topp. Hun er igjen på diett med lite fór og desto mere gulrøtter, salat, tomater og agurk. Og det knaskes i vei og går ned på høykant. Pelsen ser også ganske bra ut selv om underulla er røytet vekk. Men Kira har alltid hatt mye pels selv etter røyteperiodene. Hun ble klippet og stusset til den store fotograferingen. Og så var vi i gang.
Fotografen var hundevant og hyggelig, men å ta bilder av Kira og Lukas sammen, ble en utfordring for han. Da han i tillegg ba oss ta med inn Kajsa, ble det liv. Og til slutt meg på magen i studio, da hadde vi prøvd det meste. Lurer på om det kom noen bilder utav det i det hele tatt? Skal tilbake over påske og se resultatet. 
Alle var ganske slitne etter fotoseansen.

18.03.08. Dag 79.
Strålende sol, men litt kaldt. Særlig er det kaldt om natten når moderen står i morgenkåpen og venter på at de søte små skal gjøre fra seg. Kira får ikke være med ut for da vil hun jage naboens katt. Og det skjer ikke lydløst.
Det har vært katter i nabolaget tidligere, men nå har nye naboer med katt flyttet inn over veien. Jeg tror i hvertfall den nye katten jeg har oppdaget, er deres.
Sosialisering på arter hemmer jaktadferd. En hund som er sosialisert på katter, vil ikke vise jaktadferd på katter. Altså er ikke Kira sosialisert.
Men om hunden bare er sosialisert på husets egen katt, kan hunden jage andre katter ettersom det er bare det ene individet hunden er sosialisert med.
Lill Kristin i Bagn har katt. Katten og Amigo kommer godt overens, men katten likte ikke at Amigo satte seg på henne. Hos Ann Kristin på Hamar er katt og hund ikke helt sosialisert på hverandre ennå, men tolerer hverandre.
Jeg ble svært lite sosialisert med de nye naboene da hun spurte meg om det var jeg som fløytet om morgenen i en sur tone. Det svarte jeg bekreftende på. Da fortsatte hun spisst om det var nødvendig å vekke alle. Det er den måten innkalling gjøres på, svarte jeg. Skal vi aldri få sove etter kl.7.00, svarte hun. Jeg lurte på om det ikke gikk an å legge seg til å sove igjen, og ingen har klagd før. Nei, det gikk det ikke og dessuten sov sikkert de andre naboene tyngre.
La oss si det slik; mine valper trenes videre på innkalling med noen fløytesignal om morgenen og om kvelden. Hvis naboen har et problem, får hun flytte på landet.

17.03.08. Dag 78.
Nå er et slutt på avissamling fra alle naboer for nå skal støtet for renslighetstreningen settes inn. Da blir det ingen lettvint løsning lenger å tisse på avisene. Da kommer de tobente til å løpe livet av seg hver gang en valp gir det minste tegn til å sette seg ned uansett om det er for å betrakte livet eller er blitt litt sliten. Mistanken om at den har tenkt til å lure ut en skvett skal være nok til at moderen eller en annen tobent bærer den ut i rasende fart. Om natten må jeg belage meg på å ta dem med ut siden nå er valpekassa forsvunnet, og valpene blir innelukket i bur om natten. Og jeg ligger i seng på samme rom. Nå gjenstår å se om taktikken vil lykkes eller hvor lang tid det tar før de oppvakte valpene skjønner hintet.
Renslighetstreningen har som sagt tidligere måttet vente til det var færre valper igjen. og da er det godt at de utflyttede valpene har kommet lengre enn oss ennå.
Tilgangen til vann er blitt bedre med vannskål stående på kjøkkenet og drikkeflaske opphengt i buret. Drikking av vannskål går ganske greit unntatt de gangene de synes labbene skal vaskes før maten. Løsningen er å ha lite vann oppi om gangen.

16.03.08. Dag 77. Palmesøndag.
Været er strålende så det må benyttes til tur med Kira, Kajsa (sort tispe) og Lukas (brun hann). Ja, for nå er det ikke flere firbente igjen. Lukas har fått fast opphold. Kajsas sak er under behandling. Vi har egentlig lyst til å ha begge to, men ser at det praktisk er vanskelig med henblikk på trening av to valper samtidig. Løsningen på det er i skrivende stund at vi prøver å avertere Kajsa på fór etter påske. Det har vært mange henvendelser på henne, men jeg ønsker at hun skal komme til noen som vil drive aktivt med retrieveraktiviteter. Og slike henvendelser har det ikke vært mange av den siste tiden.
Siden det er kun to valper igjen, er institusjonen  "Kennel May" med valpekasse og valperom omgjort. Nå er rommet igjen blitt hunderom med hundesenger og bur samt en gjesteseng når utflyttede barn kommer på besøk. Nå blir renslighetstreningen på natterstid en utfordring.
Ellers er det fryktelig rart og trist å ikke ha hytte å dra til på påskeferie . Hytta vår gjennom 30 år nær Røros, ble solgt i høst da veien ble for lang. Ny hyttetomt er kjøpt i Rendalen, og bygging starter når snøen er gått. ( Det er mye snø der). Men vi kan jo ikke sitte på tomta i påsken og se utover. Man må bare se framover! I sommer skal forhåpentligvis friste campingtilværelsen i påbegynt hytte.

15.03.08. Dag 76.
I dag reiste min flotte, sorte hann. Den har vært på et lite besøk hos en familie i Oslo, men er nå reist til Bagn. Der skal den være sammen med blandingshunden Zita, katt og kanarifugler.
Turen til Valdres hadde gått fint. Litt piping til motorveien, og så var alt greit. Zita aksepterte nykomlingen fint, men ville ha matskålen sin i fred. Da sa hun ifra. Det var bare bra for Kira lar maten falle ut av munnen sin hvis det er noe valpene vil ha.  Men litt respekt for de voksne, må det være!
Ellers kommer det jevnlige rapporter fra de utflyttede valpene. Og det går så bra!  Det er hyggelig å få høre. Men jeg har hatt stor tro på dem og også at valpekjøperne ville ta seg av dem på en utmerket måte. Og jeg har forsøkt å legge et godt grunnlag for videre vellykket utvikling.
Jeg vil sitere Ann Kristin som bor på Hamar. Familien er førstegangs hundeeiere og har små barn. Hun har skrevet "pressemelding" i gjesteboken min:
Hei May
Her kommer en liten hilsen fra Ilseng og Teo.
vi storkoser oss med Teo. Han er flink til å komme på innkalling både med fløyte og når vi roper. Han har aldri uhell inne, og piper ved døra når han skal ut å gjøre fra seg.
Han har lært å sitte på kommando, og vi skal nå begynne å øve på dekk. Han er supersosial og vil hilse på alt og alle, både tobeinte og firbeinte.
Katten og Teo har et lekent forhold som går ut på å erte hverandre, bjeffe og mjaue.
I dag har vi vært en liten tur i skogen, tror det blir en tur til senere i dag.
hils til Kira og bror Lucas!

Hilsen Ann Kristin....og Teo!

Er det noe rart jeg blir varm om hjertet?

14.03.08. Dag 75.
Valpene leker voldsomt med hverandre. For en utenforstående kan det se voldsomt ut.
Lekeslåssing som begynner når valpene er 3 uker gamle, og det kan av og til bli smertefullt med små, skarpe tenner. Ørene er spesielt utsatte. Ørene skal man forøvrig være forsiktig med å dra i som irettesettelse da øregangen ligger så langt ute og lett kan bli skadet. Ta heller et tak i munnviken. Ja, det var en digresjon, men viktig.
I boka står det at valpene hyler opp når de blir bitt. De skifter gjerne på å bli bitt og bite. Valpen lærer hvor hardt den kan bite før det gjør vondt, dvs. bitehemming. Da bytter valpene på å bite hverandre og bitingen blir stoppet, hemmet og/eller kontrollert. Fra valpene er 11-15 uker minker lekeslossingen, og den blir mere kontrollert. Jeg synes valpene følger dette mønsteret, men håper valpene snart oppfører seg etter boka, og slossingen avtar så jeg slipper å skvette hver gang de hyler til.

13.03.08. Dag 74. 
Bur er nå plassert i valperommet som tilvenning til bur senere. De fleste valpekjøperne har måttet gjøre tilvenningen selv da jeg er litt sent ute med det, men bedre sent enn............Jeg er ellers en stor tilhenger av bur. Hvor mange sko, sokker, undertøy, planter ol. har ikke fått unngjelde når en valp har vært alene hjemme og har hatt fri tilgang til å undersøke alt på sin måte; dette til skade både for valpen og hjemmet. Buret kan introduseres slik at valpen kjenner det som sin trygge plass eller hule. Det er greit å legge et teppe over også. Når vi er borte og hunden skal være med, kan hulen tas med, og valpen/ hunden faller lettere til ro. Men hunden skal aldri henvises til buret som straff. Da er hensikten med bur borte. Når Kira var mindre, og vi skulle dra på jobb, tuslet hun inn i buret og la seg uten å komme ut i gangen engang. Hunden hadde det bra, og vi var ikke redd for at huset var enevendt til vi kom hjem. .....Og så hadde vi masse tid sammen.

12.03.08. Dag 73.
Valpenes bevegelsesradius øker raskt. Det har de hjemmeværende på to ben fått merke. Det er ikke like lett å følge med hvor de tre valpene som ennå er i hjemmet, befinner seg, eller hva de har til hensikt å gjøre. Man bør helst ha en oppasser til hver valp. I dag klarte de å gå gjennom gjerdet til naboen og hadde plutselig helt nye jaktmarker å undersøke. Det ble et svare strev å få dem tilbake, for vi klarte ikke å presse oss gjennom sprinklene, men måtte klatre over. Innkalling på fløyte sitter ikke helt når det er så mye nytt å undersøke. Samtidig var det moro å se hvordan de reiste bust på nakken når de ville gjøre seg store og sterke, og når busten var over hele ryggen når noe var ekstra "scary" og skremmende. 

11.03.08. Dag 72.
Min flotte brune tispe har reist. Den skal prøves som mulig politihund, bruks- eller ettersøkshund. Er hun flink, skal hun bli mor til små, nye politihunder. Hun vet ikke selv hun går en spennende tid i møte. Og jeg gleder meg til å følge henne videre fremover. Men hva om hun ikke lykkes? Uansett vil hun ha en stor plass i mitt hjerte.
Alle valpene som er levert er på god vei til å oppfylle sine eieres forventninger. De aller fleste er stuerene, kommer på innkalling og noen kan "sitt". En er på god vei til å kunne dekke. Jeg tror jeg må få noen av dem hit til å lære mine gjenværende litt siden renslighetstreningen går litt tregt. Lukas har til og med funnet sin egen tisseplass oppi biabedden på teppet. Det vaskes nå daglig. Men bare vent, snart setter jeg inn høygearet på oppdragelsen.

10.03.08. Dag 71.
Ny uke, nye muligheter. Så var det igjen 4 valper i valpekassa; 2 av hvert kjønn og 2 av hver farge. Men brun tispe og sort hann regner jeg med blir levert denne uken. Så får sort hann igjen et godt hjem hos en enslig dame med voksne, ikke hjemmeboende barn i Valdres. Lukas, brun hann, flytter ikke noe sted. Håper han blir lik sin pappa. Han var 02.03. på utstilling i Småland, Moheda med dommer Kjell Svennson. Der fikk han ck, cert, 1 Bhkl og BIM.  Ikke verst for en som i tillegg er akkurat passe høy, har fin farge, flott temperament og gode jaktegenskaper. Det er noe å slekte på!
Men sort tispe som er den aller flotteste tispen i kullet, har fremdeles ikke fått noe hjem. Verken Bjørn eller Inger Marie har lyst til å selge henne. De har satt navn på henne og planlegger at vi skal ha henne på deling. Min fornuft sier at det ikke går, så dukker den rette opp, så er hun solgt.
Ellers ligner valpene på sin mor og har begynt sin karriere som tyver og har oppdaget selvbetjeningens kunst. En uåpnet kg pose med  valpefór lå i et nett med trykknapp oppå buret. En eller flere valper hadde gjort seg så lange de kunne og dradd ned posen. Små valpetenner er skarpe og får hull på poser. Stille og rolig ble innholdet i posen knasket opp. Trodde de det var godbiter eller mat? La oss si det slik; Det ble en del tissing og bæsjing utover kvelden. Og de fikk hoppe over neste måltid. Men nå sover alle sin uskyldigste søvn. Den som sover, synder ikke.

09.03.08. Dag 70.
I dag har Kira og jeg hatt en fridag fra familien og ungene. Vi har vært hos Åse og Tove i "Omegn" og trent jakt sammen med 7 andre med walk up og drive. Kjempeheftig. Jeg ble mektig imponert over alle hundene som holdt på i 4 timer uten stress, piping eller knalling. Ble også imponert over Kira som tross alt er "nyfødt mor".
Men mens vi hadde fridag, fikk jeg en telefon fra en fortvilet familie som så seg nødt til å levere indianergutt tibake. Deres yngste datter var livredd hunden, og foreldrene klarte ikke å takle det. Familien hadde ikke hatt hund før. Jeg mente jeg hadde forberedt dem så godt jeg kunne, og valpen var den roligste jeg hadde. Men som foreldene sa: "Det var ingenting i veien med valpen. Den var rolig og snill, men de hadde ikke helt forestilt seg hvordan det var med en valp i huset". Det var fint at de innså så tidlig at det ikke gikk så verken hund eller barn fikk skader. Så nå er det ut på markedet igjen.

08.03.08. Dag 69.
Hver gang når valpene har spist, lekt eller sovet, bærer det ut med dem. Det har resultert i at det er få uhell med bæsjing inne. Litt flere dammer blir det. Runa, Linn og Ronja var på besøk og fikk demonstrert innkalling. De ble imponerte. Ronja som er en tollertispe synes det ble litt masete med valper rundt seg, så hun ble parkert i bilen igjen. Men Linn og Runa ble overfalt både ute og inne av valpene. Runa er snart overbevist flat fan. Valpene er i hvert fall sosialiserte og bare "elsker" alle mennesker.
Ellers merkes det at det er så få igjen. Det er lettere å ta dem med ut, og det er roligere å ha dem i stua. De sov til kl. 7.30 i dag tidlig, og de har sovet på valperommet i mange timer avbrutt av lek ute og i stua.
Mens de sov, fikk Kira og Ronja med følge  en kort tur og en fin treningsøkt på fotballplassen. Kira og jeg trente "stå" og innkalling ved å late som det var kastet en dummy, sende Kira på en markering og så blåse "stå" eller "ta kontakt" og deretter innkalling. Det gikk bra. Nå gjenstår å legge på stressmomenter for å få henne til å adlyde i alle situasjoner. Det vet jeg blir vanskeligere for Kira er en selvstendig, liten dame.
Valpene har begynt burtrening. Bur er satt inn på valperommet med åpen dør ( og godbiter inni). Det er blitt leking inni buret, men i skrivende nattestund ligger alle og sover utenfor på avisene.

07.03.08. Dag 68.
I dag reiste enda en av valpene, "sort hann låret". Han skal hete Leo og skulle helt til Trondheim. Barna i familien er små, så foreldrene må være årvåkne både overfor dem og valpen for at det skal bli vellykket. Mange ulykker mellom hund og barn kunne vært unngått hvis vi hadde tatt mere hensyn til begge parter og deres adferd. Barn skal ikke få dra i hale eller ører, løpe etter, klappe hunden når den sover, være sammen med den alene, gå bort til hunden når den er bundet eller spiser. I utgangspunktet er små barn og hunder ikke passende lekekamerater. Men her hadde familien hatt hund tidligere mens barna var enda mindre og er veldig bevisste på forholdet barn og hund. Jeg er trygg på at dette skal gå bra.

06.03.08. Dag 67.
Søskenflokken blir mindre og mindre. Det blir færre å passe på og færre å kose med. I dag reiste en stor, godslig, rolig og sjarmerende hanne. Den valpen som kom først ut i kjøkkenet og fant seg sin spesielle plass der og lå med stoisk ro ved peisen i stua og så på de andre valpene når de herjet som verst. Den har også sin spesielle plass i våre hjerter. Heldigvis reiste den ikke lenger enn en annen bydel i Oslo til en barnefamilie, så vi håper vi kan se mye til den videre framover og følge med i utviklingen.
Ellers går renslighetstreningen fint. Det er snart ingen som bæsjer inne. Og lettere blir det å følge opp treningen når det etter hvert blir færre å passe på.

05.03.08. Dag 66.
Skogen må også utforskes, så jeg tok med meg Lukas opp i skogen i første omgang. De andre valpene må komme etter tur hvis de ikke skal leveres. Først fikk han et lite halsbånd på seg. Jeg måtte kjøpe et nytt et for jeg hadde bare et rosa som Kira har brukt. Men jeg kan jo ikke ha den fargen til Lukas. Det måtte bli et grønt  som den jakthunden han skal bli. Men han har jo vokst seg ut av det lenge før jeg i det hele tatt behøver å tenke jakt for han.
 De andre valpene syntes halsbåndet var kult og ville dra det av han. Og Lukas selv syntes det var rart. Da det etter en stund kom et kobbel på i tillegg, ble det nesten rent for mye. Han satte seg ned ute på plassen og prøde å riste det av seg og nektet å gå videre. Det ble litt gåing og litt bæring til vi kom opp i skogen. Lettest gikk det når han kunne gå i tospann med Kira. I skogen var det nye lukter og mye som måtte utforskes. Alt var bare moro og spennende.

04.03.08. Dag 65.
Renslighetstreningen går sin gang. De er nå ute i friheten hver gang de har sovet, lekt og spist. Jeg åpner døra, og så myldrer de ut. Noen ganger må de ha en lekerunde før det fornødne er gjort. Men det som kommer inn, skal ut. Ganske raskt ser det ut til. Min bekymring er at den enkelte valps radius øker raskt, så jeg har ikke helt oversikten over hvor de enkelte valpene befinner seg til enhver tid. Men det flotte er at blåser jeg i fløyta, kommer til strømmende.
Ellers har Bjørn som prosjekt at de ikke skal bite. Derfor sies det nei, og valpen avledes. Nei-treningen er ikke straff, men for å forebygge uvaner. Men de er tungnemme og vil ikke helt forstå det. Snart skal vi begynne med sitt, men først må noen av valpene leveres. Ellers blir det litt uoverkommelig å prøve å få alle til å sitte ved matskålen, se på deg og så begynne å spise på kommando. Vel, det er en stund til vi er der!

03.03.08. Dag 64.
Renslighetstreningen har begynt for de gjenværende valpene. De har vært ute i samlet flokk etter at de har sovet og spist. De har gått i flokk og følge ut etter oss.Ute har de undersøkt alt og alle. Naboens lecakuler er snadder. Det samme er hekken, bedet med mye god jord, og naboens heller er bra å tisse på. Og så har de tisset og bæsjet også andre steder før de har gått inn igjen. Helt eksemplariske.
Men eventyrlysten er stor, og rekkevidden er større enn vi aner. Vi har flydd rundt, sett under biler og busker, men kaller vi på dem, kommer de løpende. Naboer står på verandaene for å se på sirkuset. Uredde og nysgjerrige er valpene. Vi ser lett når de synes ting er ekkelt eler skummelt. Da får de bust fra halen og helt opp i nakken. Det er et dmpende signal som de ikke kan styre selv. Får de bare bust i nakken, vil de gjøre seg større og fryktinngydende og sender et dominant signal til verden.

02.03.08. Dag 63.
I dag var det tid for hovedrengjøring på valperommet. Vanlig kjønnsrollemønster ble opprettholdt ved at moderen tok rengjøringen, mens faderen gikk tur med hundene. Dvs. Stig hadde alle valpene ute i hagen. De koste seg i sola og utforsket alle kroker og kriker. Det er ingen av dem som er spesielt sky eller engstelige, så det gikk i hundre over alt. Kira hjalp dem både med å leke og grave. For en herlig gjeng.
Jeg har ennå ikke fått solgt alle valpene. Det kommer stadig henvendelser, og flere har vært og sett på dem. Noen takker nei, og noen takker jeg nei til. Etter hvert som jeg lærer valpene bedre å kjenne og personlighetene trer fram, er det vanskeligere og vanskeligere og finne den rette eier til hver valp også. Men jeg kan jo ikke sitte igjen med mere enn en, nemlig han utvalgte (Lukas). Jeg får begynne en ny annonseringsrunde i morgen.

01.03.08. Dag 60. 
Den store verden utforskes. Jeg er nesten redd for at valpene ikke har sperrer på noe, men plutselig er det en som ikke tør gå over dørstokken eller noe annet er skummelt. Det er jo nesten som med voksne flatter som plutselig ser spøkelser ved høylys dag.
Kira leker og leker. Hun kan være så barnslig igjen. Og hun rapper doruller og melkekartonger som valpene har fått og river dem i stykker. Dette er gøy. Gjennom leken lærer valpene signaler og adferd.

29.02.08. Dag 59.
I dag var det Stig som hadde formiddagsvakten. Og valpene oppfører seg som valper som alderen tilsier;  Tisser, bæsjer, spiser, leker og sover. Siden det er så mange igjen ennå, er det ikke lett å gå ut med en eller to når de gjør tegn til å gjøre fra seg. Når en kommer inn igjen, er det noen andre som har gjort fra seg eller dradd et teppe eller plante utover. Ja, for på ettermiddagen er alle valpene i stua og "herjer vilt". Som små barn utvider radiusen seg i forhold til hva de rekker. Salongbordet er nå oppnåelig og også mange planter som etter hvert vil friste en tilværelse oppunder taket en stund fremover.
Og Kira leker og leker med dem, og setter dem på plass. Hun sier også fra hvis taket i halen hennes er for mye.
Dette er i motsetning til hvor lite hun ville være hos valpene den første tiden og amme dem. Kjerstin har hatt om obstretrikk og sånt akkurat nå på dyrlegeskolen og mener Kira har hatt en lettere fødselsdepresjon. Dette går gjerne over når valpene begynner å få fast føde. Og det kan nok stemme slik som Kjerstin forklarer det. Neste uke skal Kjerstin ha om inseminasjon, men det har vi ikke tenkt å starte på.

28.02.08.Dag 59.
I dag er "brun hanns" skjebne forseglet. Han blir hos oss. Kjerstin kjente og kjente. Det var kun en sten i pungen. Ja, ja, vi fikk smøre oss med tålmodighet og håpe det beste. Men da Kjerstin skulle vise meg hvordan jeg skulle kjenne, var det plutselig to testikler nede. Og da må han jo bare bli hos oss som den flotte, brune hannen han er.
 Hvis testiklene ikke er nede ved 6 mndrs alder, kommer de sannsynligvis ikke ned. Da bør den eller de opereres ut. Hannen kan da ikke stilles ut, men vil jo fungere greit likevel.
Ellers er det kommet rapporter fra Nordland og Hamar. Gaya kom i kveld fram til Hamarøy etter 2 dager med tog. Siste del av reisen hadde gått bra, og Gaya var på do når toget stoppet og sov seg ellers gjennom landet. Teo har funnet seg godt til rette på Hamar. Ungene i familien har funnet ut at det er lurt å gå med olabukser som små, skarpe valpetenner ikke henger seg så fast i. Teo har ikke gått i kompaniskap med kattepusen ennå, men de beveger seg i nærheten av hverandre. Teo er mest nysgjerrig.

27.02.08. Dag 58.
Enda en liten valp har forlatt barndomshjemmet sitt, så nå er det 4 valper som ikke er levert. Valpen Gaya, skulle helt til Hamarøy i Nordland og hadde en lang reise med tog og bil foran seg. Bibbi hadde kjøpt en fin hundebag som Gaya fant seg godt til rette i. Første etappe gikk til Trondheim med overnatting. En reise på over 7 timer. Jeg fikk rapport, og reisen til Trondheim hadde gått over all forventning. Gaya hadde kost seg og sovet i bagen sin avbrutt av en liten tissepause på Hamar. Foer noen fine valper det er!  
Deretter blir det tog til Fauske hvor pappaen møter dem med bil. Det blir en bereist valp.
Det merkes nå at det har blitt færre valper i valpekassa, og det blir lettere å komme seg fram til pattene for å prøve å få en påtår. Om det er så mye melk igjen, er vel tvilsomt, men så var det kosen da.
Men de valpene som ennå er igjen, har jo vokst og gjør mye av seg. De er lynraske, med skarpe tenner og våkent blikk for alt som kan bites på, dras ned og slåss om. Småbarnstiden er visst ennå ikke over med oppheiste gardiner, sammenrullede tepper, planter utenfor valpers rekkevidde, lampeledninger tatt ut eller hengt opp, og papir og vaskebøtte klar.
Ellers egner jeg meg som søppeltømmer med over 15 søppelsekker som ble avlevert på fyllinga. Utrolig hvor mye aviser det går med for å holde det rent, tørt og luktfritt i valperommet. Akkurat da tenker jeg det hadde vært fint å ha valpene i eget rom utenfor huset med sagflis på gulvet, men hva med all sosialisering og miljøtrening da? 

26.02.08. Dag 57.
Nå har vi endelig bestemt oss. Hele tiden var det meningen at vi skulle beholde en valp i kullet. Fortrinnsvis skulle jeg ha en brun tispe. Men aller best i kullet er en brun hann både utstillingsmessig og bruksegenskaper. Men jeg har jo Kira, så jeg har alltid tenkt at jeg ikke kunne ha en hann. Etter nøye funderinger og prat med eksperter og bekjente som enten har hannhund eller en av hvert kjønn, har jeg kommet fram til at det er mulig, men til tider en utfordring. Den utfordringen tar vi. Og navnet blir sannsynligvis Lukas. ...........Og kanskje blir det en tispe på fór. Egentlig er det ganske mange jeg har lyst til å beholde av ulike grunner, men det går jo ikke.
Forøvrig har jeg hentet 20 sekker valpefór, så nå kan de ikke spise meg ut av huset. Men det er greit å ha litt ekstra!

25.02.08. Dag 56.
En tispe til har reist i dag, heldigvis ikke så langt, bare til Røa, så vi kan følge med under oppveksten. Jeg tror ikke jeg egner meg som fulltids oppdretter for hvordan skulle jeg da kunne følge med på alle valpekullene etter hvert.
Alle valpekjøperne får med seg to forskjellige valpepakker. Dette var for jeg i starten ikke hadde bestemt meg for hvilket valpefòr jeg skulle bruke. Valpepakken fra Royal Canin består av 1 nett, 1 kg valpefòr og et målebeger. Valpepakken til NRC Royal var flott og mye mere omfangsrik. Den består av en 5 liters boks med lokk og håndtak ( fin til å ha fòr i ved kortere reiser), 1 kg fòr, målebeger, tyggeben/leke, pipeleke (koster kr. 69,- i dyrebutikk) og en liten matskål i porselen. Det var ikke for valpepakken jeg valgte NRC Royal, men det var et pluss. Fòret er bra og rimelig, men ennå lite tilgjengelig. Valpekjøpere kan derfor kjøpe fòret av meg til selvkost. Og valpekjøperne har kjøpt både en og to sekker. NRC Royal produseres i Danmark etter bestilling så det er helt ferskt, og holdbarheten blir derfor over ett år. Valpekjøperne får en perm med artikler og praktiske råd, helseattest, "koseteppe", metallmerke som angir at hunden er chippet og Retrieverhåndboken. I tillegg har mange kjøpt både fløyte og retrieverbånd av meg. De har vært ganske nedlesset når de har gått, men også veldig fornøyde 

24.02.08. Dag 55.
Sol og mildt vær. I dag har valpene vært ute på veien mellom naboene og utforsket naboenes plener og dører. De hoppet og spratt og hadde det kjempebra. Siden Kira var på trening med meg, måtte de klare seg med Inger Marie og Stig, men like utforskende og trygge var de. Miljøtreningen ser ut til å virke. Etterpå var de rolige inne før søvnen overmannet dem.
Kira og jeg var på jakttrening med Lill, Linn og Rønnaug. Og Kira hadde ikke glemt sine gamle takter; apporterte dobbeltmarkeringer flott og avleverte ved å rygge inn på plass (nyinnlært i stua for lydighetstreningens skyld). Skal si vi var fornøyde. Godt å komme i gang med den gamle gjengen. Har savnet dette.
Ellers er det kommet rapporter fra de utflyttede valpene med deres familier. Begge valpene utforsker sine nye hjem, piper ikke og sover hele natten. Skulle ønske mine valper gjorde det også! Og de sier ifra når de skal ut. Når sier alle mine ifra? Teo elsker å være ute, men katten de har, ønsker ikke å møte Teo. Begge valpene har kastet opp litt mat, men det vil gå seg til. Det synes ut som valpene "oppfører seg pent" og ingen ennå angrer på at de har anskaffet seg hund!

23.02.08. Dag 54.
Så rart, nå er valpene klare til å forlate mammaen og hjemmet sitt. Og det var det to av valpene som gjorde i dag. Så nå er det 7 små indianere igjen.
Familien Henriksen kom først og hentet "Brun hann, øret", som fra nå av heter Teo. Ja, det er jo navnet til daglig. På fint heter han "Beautiful Teasing Teo". I og med jeg ikke har fått somlet meg til å søke om kennelnavn, har jeg latt alle valpene få "beautiful" først, så kullet skal være litt gjenkjennelig. men jeg kan ikke ha bare "beautiful" på alle for det blir seendes ut som et kennelnavn, så jeg henger på et adjektiv på ordet så valpene heter litt ulikt.
Familien Henriksen består av mor og far, 2 barn og en katt. De hadde gledet seg vilt og var veldig spente. For minstemann, Amund, ble Teo litt voldsom, så det kom noen tårer innimellom. Men dette var foreldrene oppmerksom på at kunne komme til å skje. De har forberedt seg gjennom prosjektet "Hunden blå." Turen til Hamar hadde gått fint  i nyinnkjøpt bur med koseklut uten et kny etter at de hadde kommet ut på motorveien. Hjemme hadde Teo undersøkt huset og vært ute og gjort stort og smått.
Katten var mer redd enn Teo og hadde lagt seg under et skap. Nå er jeg spent på hvordan natten går.
Den andre valpen som ble hentet var "Sort tispe, krysset", nå heretter Reiki. Reiki betyr vakker, universell livsenergi. og det passer fint til henne som eksperter sier har det peneste hodet og samtidig er full av liv. Det offisielle navnet blir "BeautifulResponding Reiki". Hun dro til Bærum til Pernille (mor) og Kristoffer på snart 18 år. dattern Tilde var også med. Det var vanskelig for Inger Marie og gi slipp på Reiki fordi hun hele tiden har vært den minste i kullet og hele tiden fått litt ekstraforpleining og omsorg. Men hun har alldeles ikke vært noen "pingle", heller blant de tøffeste som har prøvd å trenge seg fram til pattene og vært blant de første til å utforske nye ting. Jeg er sikker på at hun vil takle overgangen til et nytt hjem helt fint.

22.02.08. Dag 53.
I dag var det siste kveld alle 9 var samlet. Rart og litt vemodig å tenke på at i morgen kveld er det 7 valper igjen. Trøsten er at jeg skal beholde en selv. Og det gode, men egentlig dumme er at de usolgte blir her videre også. Men jeg tror nok de beste valpene er igjen.
Min bekymring er hvordan skal jeg legge opp renslighetstreningen og gå på tur med en hale valper bak meg?
Siden noen valper drar i morgen, skal alt være klart med papirer, informasjonsperm, kjøpekontrakt, helsekort, Retrieverhåndboka som alle valpekjøpere får og valpepakke og koseklut. Ja, det er mye å passe på. Jeg har også vært og kjøpt fløyter, valpedummier og retrieverbånd i ettermiddag hvis noen valpekjøpere ønsker å kjøpe det av meg.
Ellers har alle bekjente som hadde lyst til å se valpene samlet, fått brottom og kommet i flokk og følge for å beskue dem. Kirsti, Elisabeth, Lill og Linn med datteren Runa kom innom. Kirsti og Elisabeth var behjelpelig med å stille opp alle valpene, og Kirsti tok bilder.
Kjempeartig seanse. Vi andre lyttet og lærte av deres kommentarer. Etterpå fikk vi oss en hyggelig hundeprat, og jeg lærte enda mere.
Forøvrig synes de valpene var blitt store (kjempestore?). Og det var litt av en gjeng som raste fram og tilbake i stua som en åsgårdsrei godt hjulpet av den alltid barnslige Kira. 
Linn hadde også med seg minnepenn med bilder hun tidligere har tatt av valpene. Snakk om ekstraservice. Jeg har ikke fått valgt ut og lagt inn på valpefoto de bildene hun kom med tidligere, men det kommer. Oppdatering av valpedagboka går også litt i rykk og napp for det er så mye annet å gjøre, men det kommer!

21.02.08. Dag 52.
Det siste av miljøtrening foregår for de første valpene reiser om to dager. Snart er det de nye eierne som må prege valpene videre. Jeg håper jeg har gjort det slik at valpene har fått et godt grunnlag som kan bygges videre på. Ut fra den kontakten jeg de siste dagene har hatt med valpeeierne, er de like spente som meg på fortsettelsen.
I kveld har vi slått opp og igjen paraply, viftet med flagg og skramlet med lokk. Hva er det vi ikke gjør for å få valpene best mulig tilvent all slags lyder og hendelser uten at de skal reagere med sterk frykt eller aggresjon.
Reaksjonene varierte, men de fleste valpene skvatt, men fortsatte med det de holdt på med. Noen få var litt mere engstelig, og trakk seg unna, mens noen hoppet forover for å undersøke "dette underlige". Det begynner å tegne seg et mønster på adferden til de forskjellige valpene, men det er tidlig i utviklingen, og mye kan trenes.

20.02.08. Dag 51.
Det går mer og mer opp for meg at avreisen til de første valpene nærmer seg med stormskritt for i dag kom hjemmedyrlegen. Hun undersøkte hver valp, skrev helseattest, chippet og vaksinerte dem. Det var veldig praktisk at veterinæren kom hjem slik at jeg ikke behøvde å dra med meg alle 9 valpene til et veterinærkontor. Alle valpene er friske og raske. Bittet var bra på alle, og da pleier det å bli bra også etter at melketennene er felt. Noen av hannene hadde ikke blitt helt menn ennå, dvs. begge testiklene var ikke på plass, men det regner vi retter seg etter kort tid. En av hannene dro testiklene opp når veterinæren kjente på dem. Det er akkurat som kaniner som forbreder seg til kamp, sa hun. Men jeg har ingen kaniner!
Ellers var Torbjørn og Kjersti Haugen på besøk for å vurdere valpene. Og begge var enige om hvem som er den peneste. Ellers synes de det var et fint, kraftig kull med kjempegod benstamme. De var kjempesosialiserte og vant til å bli håndtert, men enkelte av valpene likte ikke å stå på bordet, så det må trenes på videre.

19.02.08. Dag 50.
I dag var det veiing for siste gang. Rart å tenke på at de fra fødsel har mangedoblet vekten sin på så kort tid. Valpene har nå blitt så store at det holder ikke med husholdningsvekten lenger. Vi prøvde med brett og bolle oppå den, men valpene var rett og slett for store. Det endte med at vi veide dem på vanlig vekt ved at hver valp ble holdt, og så trakk vi fra egen kroppsvekt. Sort tispe krysset og sort hann låret veide minst med 3200 gram. De har hele tiden ligget lavest i vekt. Sort tispe og sort tispe nakke fulgte med 3600 gram og 3700 gram. Brun tispe, sort tispe øret,  brun hann øret og brun hann  veide 4500 gram. Aller tyngst var sort hann som nå veier 6200 gram, en ordentlig kosebamse. Hadde jeg skullet ha hannhund, hadde jeg ikke vært i tvil og valgt han. Han er rolig, men samtidig full av pågangsmot, har et herlig gemytt og nydelig uttrykk. Han er ikke solgt ennå. Og jeg vil vurdere nøye hvem han skal komme til.

Alle valpene fikk markkur igjen i forhold til hvor mye de veide. Og nå holder ikke en tube lenger. Videre skal de ha markkur når de er 12 uker, 6 mndr, 9 mndr og 12 mndr, så det blir litt å passe på for valpekjøperne. Noen  hundeeiere gir markkur 2 ganger i året resten av livet, men er ikke hunden i et miljø hvor mark er sannsynlig ( katt-, hest- eller gårdsmiljø), behøver de ikke gi markkurer videre som forebyggende tiltak.

Forøvrig ble det fullt liv i stua siden den ene etter den andre meldte sin ankomst, og flest var det av sønner og døtre i huset, så plutselig var det 8 stk til middag utenom far i huset som kom litt senere og fikk restene.
Det var barn, voksne menn og damer og en hund på besøk. Valpene storkoste seg ............. og sov veldig godt utover kvelden.

18.02.08. Dag 49.
I dag måtte valpene vekkes kl. 6.30 for at de skulle få mat før jeg gikk på jobb. Inger Marie hadde formiddagsskiftet, men behøvde ikke stå opp så tidlig. Jeg hadde flyttet til et annet soverom, og Kira fulgte meg. Derfor var det ingen som forstyrret valpene hele natten.
Ellers fortsetter miljøtreningen. Jeg tok med meg 3 valper på biltur og lydighetstrening. Man skal begynne tidlig som god krok skal bli. Men lydighetstreningen var for Kira, og miljøtreningen for valpene. Men det ble bare litt lydighet på Kira og de andre hundene for deres førere ble sjarmert i senk av Kiras valper og lot lydighet være lydighet.
Valpene pep litt i bilen , men det var ikke så rart for det var første gang de satt i bur, og Kira satt ved siden av. Mørkt var det også. For moro skyld blåste jeg innkalling for valpene, og 2 av 3 valper kom. Den siste var mer opptatt av en av de andre hundene. Valpene fikk hilse på de fire andre hunder i parkeringshuset hvor vi var sikre på de voksne hundene. Og valpene hadde det kjempemoro med så mange onkler og tanter å leke med. Det var en trøtt gjeng som kom tilbake til valpekassa. Neste gang er det noen andre som får være med på "sirkus".

17.02.08. Dag 48.
Miljøtreningen fortsetter. Miljøtrening består også av å sitte i noe som rører på seg, så i dag har halvparten av valpene vært ute og kjørt bil sammen med Kira. Vi har kjørt Inger Marie på jobb og hentet henne etter skiftet var ferdig. Vi tok med oss to valper av gangen, og var også innom jobben hennes. Noen små pip kom det, men så la de seg til ro bak i bilen. Helt eksemplarisk. Hvor viktig det er å miljøtrene valper til rullende ting, fikk jeg erfare for noen uker siden. Jeg fant plutselig ut at Kira og jeg skulle ta bussen hjem etter en tur for nettopp å se hvordan Kira tok bussturen. For å si det kort. Det blir en stund til neste gang. Først bjeffet hun da hun skulle inn på bussen. Og en pakistansk sjåfør bad meg holde hunden i ro. (Pakistanere liker ikke hunder. Hunder er urene). Etter en stund kom en dame på bussen som ikke turde å gå forbi Kira. Deretter kom det en mann og dame som satte seg ved siden av Kira og pratet hyggelig med henne. Så startet moroa; En passasjer ropte hallo, og Kira startet å bjeffe. Og bjeffet. Og bjeffet. Da stoppet sjåføren bussen og ba meg om å få hunden til å slutte. Den skremte folk og han. Den var aggressiv. Da tente jeg og lurte på hva han gjorde når barn hylte og hvordan han mente jeg skulle få Kira til å slutte. Om han i hans kultur ikke likte hunder, hadde de i Norge lov til å ta buss. Hvis han kom med noe mer om hunden min at den var aggressiv, noe han ikke hadde peiling på, ville jeg anmelde han og skrive klage. Mine medpassasjerer støttet meg, så han startet bussen igjen. Og Kira sluttet å bjeffe. Moralen er: miljøtren valpen når den er liten. Og for min egen del: Prøv å ikke bli så sint selv om påstander er dypt urettferdige. Det hjelper ikke på folks syn på hunder.

16.02.08. Dag 47.
Nok en dag på møte på Gardermoen. Og Stig har hatt nattskiftet, og han sa alt hadde gått greit. Men han er så sindig, så det skal mye til for å vippe han av pinnen.
 Inger Marie og Stig gjør en flott jobb selv om ikke jeg er hjemme og overvåker det hele. Sosialisering og miljøtrening går sin gang.
Miljøtrening kalles med et fint ord habituering hvor valpen blir vant til hendelser i miljøet som valpen lærer å overse.
Miljøtrening bør skje til en rekke ting som ulike typer lyder som skudd, skrammel, barnegråt, bildur støvsuger etc. Ved at valpene har TV på rommet, kommer en del lyder gratis til dem. Lydtrening synes jeg vi har kommet godt i gang med også for valpene tar del i det daglige livet i familien.
 Miljøtrening er det også at noen tar på hunden. Jeg er heller redd for at valpene blir overstimulert enn at de er understimulert.
Gå på ulike typer underlag skal valpene også. Og de går daglig på ulike typer tepper, parkett, linoleum, aviser og er ute og går på snø, is, gress, grus og asfalt. I dag har valpene også gått fra valperommet gjennom gangen eller kjøkkenet til og fra stua. Vi har til nå båret dem fordi vi har en skummel åpen trapp ned til underetasjen. Denne har vi nå stengt for.Og for en prosesjon; Kira gikk litt foran og bak, og dermed snudde alle valpene som i en sildestim. Deretter lot vi de gå alene uten Kira som følge. Og da var det lett å se hvem som var mest frampå og nysgjerrig. Noen sprang av gårde og undersøkte alt på sin vei, mens andre spaserte rolig, mens atter andre forsiktig våget seg noen skritt fram på ukjent mark for så å trekke seg tilbake til valperommet.

15.02.08. Dag 46.
Tenkte mere på valpene enn på møtet jeg var på. Jeg er som en bekymret småbarnsmor igjen. Siden møtet holdes på Gardermoen, var det lett å finne en unnskyldning for å ta en tur hjem på kvelden. Og alt var bare bra.
Valpene myldret rundt i stua, og Stig fløy etter med papir og skurefille alt etter som det var stort eller smått som kom ut av de små stumpene.
Kira er flink til å leke med dem. Hun legger seg ned , dytter snuten borti dem og ruller rundt. Men jeg har ikke sett henne sette dem på plass ennå selv om enkelte av valpene har det som yndlingsbeskjeftigelse å henge etter i halen hennes.
I dag har jeg vært i kontakt med Oslo Hundeskole og fått oppdretteravtale dvs. jeg informerer valpekjøpre om Oslo Hundeskole, og valpekjøperne får 10 % på valpe- og grunnkurs. Jeg får det gratis. Jeg vil jo oppfordre valpekjøperne først og fremst å gå på kurs i Retrieverklubben, men det er ikke kurs i deres regi overalt i landet og heller ikke til det tidspunkt som vil være aktuelt.

14.02.08. Dag 45.
I dag fikk valpene avkjølt melk. Ja, logisk ville det vært slik. Kira og jeg var en tur i nydelig vær, og som den gode flatten hun er, er vann alltid ønskedrøm. Og helst også sølevann. I Østmarka er vi velsignet med mange sølevann og bekker. Sølevann i pels og på patter fryser like godt til is. Kira så ikke veldig delikat ut da vi gikk hjemover, men var veldig glad og fornøyd!
Ellers lurte jeg på om Martin har hatt noe beroligende i maten deres da de spiser, sover, leker og spiser igjen og må vekkes om morgenen for at de skal få mat før jeg går på jobb og nestemann overtar vakten. Nå er det fornøyde valper og fornøyd matmor.
Men det er fremdeles 3 valper som ikke er solgt, og det blir litt mange for meg å oppdra etter hvert. Hvordan skal jeg få gått på tur i skogen med en lang hale av valper?
I kveld prøvde jeg støvsugeren mellom valpene, og det ble show med hopp og sprett og bjeff og knurr, men ingen løp vekk fra den, så det skal bli en utfordring for alle valpekjøperne å få gjort rent i huset. Kanskje de kan bruke det som unnskyldning for å ta fredagsrengjøringen litt lettvint?

Ellers var Hanne og Henriette innom. Valpene hoppet og spratt og sjarmerte igjen. Hanne tok mange kule bilder som jeg håper jeg kan få og legge ut noen på hjemmesiden.
 
Forøvrig må jeg vente med å legge ut portrett av alle skjønnhetene til helgen da jeg må bruke litt tid for ikke å forveksle dem. Alle er jo like skjønne. Og fra i morgen skal jeg på møte på Gardermoen hele helgen. Selv om jeg har hotellrom, må jeg ta en tur hjemom for å sjekke at alt går bra hver dag; kanskje avlaste litt de som er hjemme. Men nå er valpene så greie å ha med å gjøre, så det er mere kos enn jobb. Oppdatering av dagboka vil derfor komme i rykk og napp.

13.02.08. Dag 44.
I dag har Kjerstin og jeg forsøkt å vurdere valpene i forhold til tøffhet, vilje til kontakt, trygghet og villighet til å bære leke og komme med den og ikke minst apportering av duevinge og avlevering.
Alle apporterte duevingen, og noen av valpene dro av gårde med hele dua. Noen av dem ville ha dua for seg selv, mens to valper apporterte spontant og leverte til mor etterpå når de ble kalt på. Kjempebra!

Etterpå hadde vi en fotoseanse med å ta alle valpehodene og prøve å stille dem på bord. Oppstilling ble så ymse da noen satte seg, noen sank sammen på teppet, mens andre igjen skjøt rygg når vi prøvde å få dem til å stå.

12.02.08. Dag 43.
Valpene bør sosialiseres på ulike typer mennesker og miljø. Og nå sier jeg for spøk at de har blitt sosialisert på såkalt "kjendiser". Bjørn var en tur hjemom. Selv om Bjørn var her under fødselen, tror jeg ikke valpene husker det. Bjørn vant "Skal vi danse?" med Kathrine Moholt, ellers har han gjort endel TV- opptredener og musicals. I dag var Heidi også innom. Hun vant Drømmerollen på TV og har en av hovedrollene i "Singin`in the rain". Valpene likte dem godt og kravlet og krøp oppå dem. 

Nå har jeg bestilt veterinær hjem; mere praktisk enn å dra alle 9 små ut for å ID-merke og vaksinere dem. Veterinæren bor rett i nærheten og er rimelig.

Jeg har også begynt å lage hefter med litt informasjon og bilder av deres valp. Og det er avtalt henting av tre valper. Puslespillet om hvilken valp som skal hvor, er ikke lagt ennå. Og hva skal jeg gjøre med de som blir til overs? Håper ennå at alle de valpene som skal forlate hjemmet sitt, virkelig forlater det rundt 8 ukers alder.

11.02.08. Dag 42.
Tenk nå har valpene vært her 6 uker! Og de fleste skal bare være her 2 uker til. De første ukene så jeg fram til den dagen de var ferdig til å leveres, for jeg var så bekymret for at ikke alt skulle gå bra. Men nå er jeg så glad i alle at det blir litt vanskelig og rart å sende dem fra seg. Trøsten er jo at jeg tror de kommer til flotte hjem som vil aktivisere dem og ha like mye omsorg for dem som jeg ønsker å ha.
Nå har jeg bestilt fløyter, så de valpekjøpere som ønsker det, kan få kjøpt en ordentlig fløyte av meg til fortsatt bruk ved innkalling. Jeg gjorde en test i stua og blåste innkalling uten at jeg hadde noe mat, og valpene kom styrtende. Så ble det en liten godbit i stedet. Gøy at innkallingen funker. Ellers må jeg kjøpe ny fløyte til meg selv også for når jeg har ryddet aviser, har fløyta mi gått med i dragsuget.
Matmengden valpene får er økt, så nå har jeg bestilt nye 10 sekker valpefór. Ikke det at jeg ikke har noe igjen av de forrige 10 sekkene, men jeg tenker de valpekjøperne som vil, kan få kjøpt en sekk valpefór av meg. Dette gjør jeg ikke for å tjene penger, men for at valpene skal kunne fortsette med et fóret de er vant til. Fóret er bra og billig, men vanskelig tilgjengelig ennå.

10.02.08. Dag 41.
Valpene sover hele natten. Og været har vært nydelig. Kira og jeg har vært en flott tur med litt apportering. Vi koste oss.  At jeg var så avhengig av å gå komme meg ut, har jeg ikke tenkt på før.
 Kira har tatt årets første bad i en stor, gjørmete pytt og senere i åpne bekker. Leire skal være bra for huden. Kira skjønner vel at hun må gjøre noe ekstra nå som pelsen blir tynnere og tynnere.

Valpene har kost seg ute i snøen og også prøvd seg på en bar gressflekk. Noen av valpene hjalp Kira med å grave. De er tøffe og uredde for nye opplevelser. Det sies at valpene bør utsettes for dagligdagse lyder som kjeleskrammel, høye stemmer, støvsuger, .....og også skudd hvis de skal bli gode jakthunder. Det med skudd, vet jeg ikke om jeg får til, men får vel prøve å finne noen gamle lekepistoler. Ellers har jeg tenkt på at jeg kan sette på en westernfilm på TVén på valperommet. De blir jo ganske vant til ulike lyder fra forskjellige fjernsynsprogrammer.
Forøvrig har  potensiell valpekjøper vært på besøk; en hyggelig familie med erfaring med hund som jeg gjerne vil at skal ha en valp fra meg. De skal vurdere om de ønsker hund nå.
Og Rønnaug med mange barn vært på besøk, så jeg behøver visst ikke stå ute i veien som en heks og lokke barn inn for å leke med valpene. Ja, for nå leker de enkeltvis med mennesker og tar kjempemye kontakt. Dette er gøy.
Vi har også feiret morsdagen med griseøre til mamma Kira og fått lagd og servert middag og kake til mamma May.

09.02.08. Dag 40.
Valpene spiser og spiser. Jeg hadde ikke tenkt jeg skulle gi dem 4 måltider for det blir upraktisk over tid, men de virket sultne mellom måltidene, så jeg gjorde det likevel. Mengden mat som gis til hver måltid har også måttet økes. Og all maten må komme ut igjen på et eller annet vis. Det resulterer i økt forbruk av aviser. Jeg har jo hatt naboer som har samlet aviser til meg siden før jul, men plutselig har de stoppet. Tror de at det stopper her også? Jeg har derfor tenkt på om jeg en tidlig morgenstund skal ta en tur i alle søppelkassene i nabolaget og rote etter aviser. Så kjære alle besøkende, vennligst ta med aviser. Det ser ut som det blir sårt tiltrengt om svært kort tid.
Ellers har det vært lørdag for besøk og fotografering og mye flott sosialisering for valpene.
 En aktiv og sporty familie fra Røa som tidligere har hatt shäfer kom på besøk og er nå blitt valpekjøper. Ellers måtte Bibbi fra Nordland komme igjen en tur sammen med kjente før hun dro nordover. Hun kan nesten ikke vente med å komme nedover igjen for å hente sin valp.
Fotografer har også vært på besøk og tatt bilder fra alle bauger og kanter. Det er Linn og Kirsti som har vært så snille å komme og ta bilder, så nå blir det snart lagt ut "proffe" bilder som får mine til å blekne. Gled dere. Det gjør jeg!
Kennelen som jeg fryktet jeg måtte opprette, ser ut til å bli mindre og mindre, da flere mulige valpekjøpere er kommet på banen. Har nå noen få valper igjen hvis det blir slik at alle som har sagt de vil ha valp, til slutt henter en. Det er alltid uforutsatte ting som skjer.

08.02.08. Dag 39.
Flere valpekjøpere har meldt seg, heldigvis. Jeg ser på valpelista at mange har valper igjen langt ut over 8 uker. Jeg kan levere valper om 2-3 uker, så det er litt tid igjen. Men jeg så at Ann Cathrin hadde solgt alle 12!

I dag har Karin og Ayla sammen med Merete vært på besøk. Ayla er en to år gammel fransk bulldog ikke så mye større enn valpene. De gikk kjempefint sammen. Ayla var først litt reservert, men så ble hun med på leken. Valpene var nysgjerrige, småbet henne i ørene og inviterte til lek.

Artsidentifisering hos hunder skjer omtrent samtidig med sosialisering. Den er avhengig av "lekeslåssing" og varer til valpene er omkring 11-17 uker gamle. Deretter mister valpene evnen til å lekesloss med fremmede hunder. Hvis valpene ikke blir kjent med andre hunder fram til 12 ukers alder, vil valpene identifisere seg med den arten de får erfaring med og rette sin seksualatferd mot den eks. menesker. De vil velge å være sosial med denne arten og avvise eller vise fryktaggresjon mot sin egen art.
Ayla likte de ihverfall kjempegodt.

07.02.08. Dag 38.
Det ble skrevet litt sent dagbok denne dagen da jeg var opptatt med andre ting, men her kommer det.
Jeg har bl.a. nemlig styrt mye for å få ny annonse om valper til salgs på Finn. I min forglemmelse hadde jeg oppgitt hotmail.no i stedet for hotmail.com, og annonsen ble avvist gang på gang. Jeg holder på med nye annonser fordi jeg ikke har kjøpere til alle valpene.
Da jeg hadde lagt ut kullet på valpelisten i Retrieverklubben, ble nesten alle forhåndsbestilt, men etter hvert trakk mange seg. Noen nye valpekjøpere er kommet til, men alt i alt har jeg flere valper igjen til salgs. Men jeg håper og tror at det ordner seg. Jeg ser ikke for meg at jeg skal starte kennel hjemme.

06.02.08. Dag 37.
Og så var det kloklipping igjen. Det lure med det, er å ta det etter maten. Da er de mette og trette og ligger som slakt , helt bedøvet i fanget.

Nå har ikke valpene blå øyne lenger. De har begynt å skifte farge ; noen har gylne øyne, mens andre har kommet litt lengre i utviklingen og er brune.
Fascinerende.
Kjerstin har igjen kommet en tur, denne gang med tolleren sin, Zairah, som er snill med valper. Ja, hun er ikke bare snill, hun er pen også og ble champion i utstillingsringen i helgen. Grattis!
Zairah hilste først på Kira som godtok henne og at hun fikk være sammen med valpene. Deretter tok Zairah kontakt med valpene, og de med henne.
Det er viktig å sosialisere valpene med andre hunder.
Jeg har rotet litt med begrepene pregning og sosialisering. Men nå har jeg satt meg grundigere inn i det;
Pregning er typisk for arter som strorfe, hest, sau, gris og ender. Felles for dem er at de er såpass utviklet når de fødes at de ser og hører og kan gå og løpe, mens andre arter som hunder, katter og rotter fødes uten syn og hørsel og er mere hjelpeløse. Hos disse arter er sosialisering mere utpreget og varer over flere uker. Når valpene blir født, vet de ikke hvilken art eller rase de tilhører. Gjennom å identifisere seg med arten, lærer valpene hvem som er foreldrene,  hvem som tilhører samme arten og hvilken type individ en kan rette sin seksuelle atferd mot. Men gjennom evolusjonen har noe av dette gått tapt for enkelte individ så de skjønner ikke at andre raser av hunder faktisk er hunder. Imidlertid hemmer sosialisering jaktadferd mot den arten, rasen eller individet valpen blir sosialisert på. Det er derfor viktig å sosialisere valpene på mennesker, ulike hunder, katter(?) etc.

05.02.08. Dag 36.
Ønsket om en hel natts søvn har nesten gått i oppfyllelse. Jeg var bare en liten tur oppe ved 3-tida så Kira skulle amme dem. Og deretter sov vidunderne til jeg vekket dem 1/2 6. Så satt de pent og stille og ventet på maten. Man kan bli myk av mindre.
Jeg veide dem igjen i går kveld. Nå er de blitt store og sort hann har tatt igjen brun tispe. Sort hann veier 3480 gram med brun tispe hakk i hel på 3260 gram mens minstetispe, sort tispe krysset veier 2530 gram. Forøvrig har jeg gitt dem markkur. De skal ha det hver 14. dag og så så mange cm pasta etter hvor tunge de er. Det blir flere og flere cm pasta på hver. Skulle tro de ikke ville ha det, men det synes de er godt, og de smatter i vei.
I dag prøvde jeg vannskål på nytt. Noen valper ville vaske forbena, men de fleste synes de var rene nok og sto som kattunger og lepjet i seg vann. Ellers var det hopp og sprett i stua igjen og helt i ro etterpå. Fint å ha en av og på knapp.

04.02.08. Dag 35.
Jeg hadde tenkt å ta en tur i snøen, men det ble fort sent, så det ble tokt i stua i stedet. Når 9 små myldrer rundt, blir det liv. De undersøker planter, tepper, tær, kryper gjerne opp i fanget, og har begynt å bære leker rundt, henge i halen på Kira og utprøve hverandre. Kira legger seg også ned for å leke. Og så plutselig som på kommando er det tisse- og bæsjetid. Da flyr vi rundt med papir for å fange opp kringlene og tørke opp dammene. Etterpå er det bums ned på det stedet de befinner seg for sovetid.

Noen av valpene er mere fryktløse enn andre og skjener av gårde, mens andre går trippe tripp over parketten. Man begynner å skjelne ulike personligheter; både den tøffe, rolige, forsiktige, sutrete, kosete,"bølla" ?
Dette er en kjempegøy tid . Se hvor fort utviklingen går. Bare de snart kan sove hele natta!

03.02.08. Dag 34.
Med lukket dør til valperommet gikk vi natten optimistisk i møte. men nattestellet ved 3-tiden var ikke slutt. Som mødre flest sover jeg lett, så da hylingen tiltok, måtte jeg vekke Kira for at barna hennes skulle få litt påfyll. Neste måltid med fast føde var kl. 6. Og så ble det ro i leiren.
I dag har familien Henriksen fra Hamar vært på besøk igjen, denne gangen sammen med barna på 5 og 9 år. Det var fint for dem, men også for valpene som bør læres å omgås små barn. De ble informert om Kennelklubbens Hunden Blå og ble veldig interessert i å følge det. Barn og hunder er to forskellige raser som ikke umiddelbart forstår hverandre. Barn har brå og ukontrollerte bevegelser som blir skremmende for en hund. Øynene er ofte i samme høyde og blir en utfordring. Det har skjedd mange ulykker med hund og barn som kunne vært unngått hvis småbarn hadde lært å omgås hunder. Siden vi ikke har noen småbarn i nærheten, må jeg bruke de barna jeg finner. Jeg lurer på om jeg skal stå ute ved veien og lokke småbarn inn som en annen heks for at valpene skal få omgang med småbarn. Alt for valpenes skyld!

02.02.08. Dag 33.
Etter å ha møtt forskjellige valper på tokt i gangen flere ganger om natten, var det høyst nødvendig å gjøre noe med valpegården. Det ble foretatt "hovedrengjøring" og lufting av valperommet samtidig som valpegrinden ble snudd og satt fast. Ingen valp kommer nå ut uten med min vilje. Ulempen er at Kira må lukkes inn når hun ønsker det. Men hun er jo ikke særlig ivrig til å gå inn til valpene, så det ordner seg.
Valpene har fått ny lekegrind i stua. Det blir en midlertidig ventestasjon mens valpene er ute i stua i puljer. De fant seg fort til rette i lekegrinda og lekte i vei. Jeg fikk tre fine små knuter av Lill da hun kom på barselbesøk. Men på en eller annen måte er en knute vekk. Og valpene er jo for små til å ha spist den opp. Jeg har derfor lagd knuter selv, ikke så fine, men de gjør nytten sin. Ellers har de fått eggkartonger og melkekartonger. Det er viktig at valpene får saker de kan utprøve bittet på så de finner ut hvor hardt de kan bite.
 Noen av valpene er som babyer. De vil heller være utenfor grinda enn inni. Brun tispe har funnet ut at planter er godt, men det er litt tidlig å bli vegetarianer. Ja, kanskje det er farlig også.

01.02.08. Dag 32.
Nå er det ikke like enkelt å huske hvilken dag det er hver dag i valpenes liv, siden det ikke følger kalenderen. Men jeg får prøve å bruke de små, grå.
I dag morges møtte jeg en valp utenfor valpegrinda. Svært fornøyd ruslet sort tispe øret rundt under skrivebordet. Heldig at hun ikke hadde gått ut i gangen og ned trappa. Jeg talte de resterende og manglet en! Lette febrilsk rundt og fant den siste valpen under hundeteppet i valpekassa. Nå er stengsel kommet i trappa. Men det er ikke lett å holde valpene i luftegården. De samarbeider med å dytte, så stengselet forskyver seg, og en liten åpning er laget. Valpene er ikke bare vakre, de er kloke også. Hva er vel ikke mere morsomt enn å undersøke hva som er bak. De står i stim for å lure seg ut. Eller de dukker opp over kanten for¨å se litt mere. Det er ikke så enkelt å få til et stengsel som er høyt nok til at valpene ikke kommer ut, men lavt nok til at Kira kan hoppe inn og ut som hun vil.

Ellers har valpene prøvd vannbad. Flere har spurt når valpene skal få vann. De trenger ikke vann ennå siden de fortsatt dier og får veldig oppbløtt fòr. Men det skader ikke å prøve. Jeg brukte en lav skål så de ikke skulle drukne. Og det ble like mye utprøving som med fast føde første gang. Noen trampet oppi skålen, noen satte hele snuten nedi for så å riste hele hodet, og noen ville bade. Godt å få en liten tørk etterpå. Noen nytte så det ikke at de hadde av vannet ennå.

31.01.08. Dag 31.
Nå har Kira og valpene forstått det, håper jeg. Om natten skal det soves, ikke lekes, hyles eller spises. Som vanlig la alle to- og firbente seg rundt kl. 24 etter at valpene hadde fått det siste måltidet med fast føde. Lyset ble slukket, så valpene skulle forstå at nå var det natten. Valpekassa lot jeg stå åpen mot "luftegården" hvis noen av valpenen fikk trang til å gå på do, kunne de gå utenfor kassa. ( De har funnet seg sine favorittplasser hvor de gjør fra seg). Og så sov alle til jeg vekket dem kl. 6.30 i dag morges. Valpene fikk pupp og fast føde og la seg til å sove igjen. Ja, de var litt våkne ved 3-tiden, men da ordnet Kira opp selv ved å gi dem litt melk.
Jeg håper dette mønsteret blir en vane, men regner med mange tilbakefall.

Valpene har vært i puljer i stua. Setter jeg meg ned, kommer noen løpende, og enkelte invitere til lek; hopper mot deg, småbiter i fingre og bukseben. Kjempegøy!

30.01.08. Dag 30.
Nok en urolig natt. Inger Marie hadde "nattevakten", men to valper holdt hele huset våkent. Lurte litt på om det var at de skulle bæsje og ikke ville bæsje på varmeteppene. De gjorde i hvert fall sitt fornødne når de ble satt på avisene. Men da var de jo våkne og ville ikke legge seg til ro videre.Det hjalp ikke med mat fra Kira eller stryking på magen i tilfelle mageknip. Det var en søvngjenger som gikk på jobb i dag, mens Inger Marie var hjemme og preget valpene. Hun hadde dem i puljer i stua. Og nå begynner vi å se de ulike atferdene. Brun tispe og sort tispe krysset ( den største og den minste) er blant de tøffeste som våger seg lengst vekk, undersøker vedkurven, titter oppi poser og går helt ut på kjøkkenet og undersøker Kiras matskåler. Sort hann derimot er litt mere forsiktig og går helst ikke utenfor teppet. Siden det var sol og mildt, tok vi sort tispe og sort tispe krysset med ut i snøen. Krysset løp rundt, dyttet snuten ned i snøen og prøvde å ta seg en sup av Kira som gikk forbi. Sort tispe satte seg forsiktig ned og rygget bakover. Dette var skummelt.
I kveld var fremtidige valpekjøpere Bibbi og datteren på besøk. De kunne knapt løsrive seg fra tispene og gleder seg til å kunne ta med seg en valp hjem helt til Nordland. Mannen måtte være hjemme og sitter spent og venter. Han har hatt hunder tidligere og tenker på å prøve hunden på jakt og muligens ettersøk. Så heldig jeg er som har fått valpekjøpere som vil bruke hunden til det den er skapt for.

29.01.08. Dag 29.
Den brune tispa utfordrer oss. I natt hørte jeg "tass, tass" over avisene. Og det skulle ikke være noen lyd der da alle valpene var innelukket i bingen for natta. Brun tispe hadde klart å komme seg over plankene som stenger åpningen av valpekassa og utforsket verden på egen hånd. I dag tidlig så den sitt snitt til å gå ut av valpegården da jeg satte inn maten. En valp med utferdstrang.
I ettermiddag tok Kira og jeg en tur på lydighetstrening, en hyggelig avveksling fra valpestell. Så bar det hjem til mating av valper både med fast og flytende føde. Jeg blåser og blåser i fløyta. Og kanskje er det antydning til at de forbinder fløytesignalet med noe bra. Forøvrig får de mild tilrettevisning når de legger seg i matfatet og ikke står pent ved kanten.

På kvelden var Linn og datteren Runa på sosialiseringsbesøk med deilig kringle. (Kom gjerne igjen!). Valpene ble tatt opp og var en tur i stua på skift. Noen valper forsøkte seg på parketten og tok seg lange turer rundt omkring, mens noen undersøkte tepper og stolben. Dammer og kringler ble det noen steder, så gulvkluten var parat. Linn synes valpene virket veldig trygge og håndterbare i sammenlikning med andre valper de hadde sett.
Linn skulle bruke sin nyervervede fotokunnskap og ta bilder av de små krabatene. Men hun erfarte at det ikke var lett. De er sosiale skapninger som spratt rundt og gjerne ville undersøke den tobente som lå på gulvet og titte inn i kameraet for å se hva som var der. Jeg tror jeg fremdeles må holde meg til å fotografere valper i ro med blitz på autofokus.

28.01.08. Dag 28.
Jurene til Kira er store. Jeg vet ikke om hun er en dobbel Aylar eller en annen puppemodell. Men det må være upraktisk med så store jur svingende fra side til side når hun springer i skogen eller hopper opp på steiner. Melkeproduksjonen er nå på sitt største og vil være det noen uker fremover for så å avta.. Men hun må godsnakkes med så hun står i ro så de skal få litt melk. Det er ikke lett for de minste å nå opp. Å sitte å amme dem gjør hun til nød, men i hvertfall ikke ligge å amme. Selv om klørne ble klippet igjen i går, er både de og tennene skarpe for sarte jur. Når melkeproduksjonen avtar, vil Kira miste pels og bli tynn. Det har jeg til gode å se, hun med all den pelsen som ikke ser nedrøytet ut etter røyteperioden heller. Med hensyn til mat, så har jeg gått ned noe på fórmengden til Kira for hun har heller lagt på seg enn blitt smalere. Hun stjeler fra valpenes mat hvis hun ser sitt snitt til det. 
Valpene leker mere med hverandre, "ypper", småknurrer og biter hverandre i halen eller prøver å nå sin egen hale selv om de ikke skjønner det er sin egen. Man kan sitte å studere dem i lang tid.
Valper er all righte dyr. Setter man seg ned i valpekassa, kommer de myldrende for å undersøke og prøvesmake/bite litt her og der. Venner av Martin som har kommet på besøk blir myke menn i møte med valpene, selv om de ikke helt liker valpelukta.

27.01.08. Dag 27.
Nettene forløper stille og rolig, kanskje litt for rolig, synes Kira. Ved 3-4 tiden synes Kira det er alt for rolig i valpekassa og tar seg en tur for å sjekke. Jo da, alt er fredelig inntil hun har vært borti alle og gått sin vei. Så legger hun seg utenfor og ser på dem. For et narrespill. Maten kom, og maten gikk. De andre nettene har jeg stått opp og fått Kira til å amme dem, men i morges avventet jeg "ståa". Under over alle under; det ble stille igjen. Ved 5-6 tiden er det på'an igjen. Da begynner det å bli liv i valpekassa. Kira får mat og lufting i hagen. Deretter er det inn til amming (med mild tvang). I dag startet jeg med det 3. måltidet i forbindelse med morgenstellet. Og det ble rolig i mange timer etterpå. Så kunne jeg igjen krype under dyna. Godt jeg kan sove nårsomhelst og hvorsomhelst.
I dag var det heldigvis søndag, men på hverdagene har jeg funnet ut at jeg like godt kan stå opp og gå på jobb og heller kommer tidligere hjem. (Jeg har fleksitid).
I dag har jeg bakt ny sjokoladekake for å ha i beredskap til besøkende. Det har ikke Kira skjønt, så da den forrige ikke ble spist opp i går, gjorde hun heller rent bord i natt. I sitt neste liv kan Kira bli servicehund for hun er flink til å åpne dører. Noen sier hvorfor legger jeg ikke bort godsakene siden Kira stjeler. Men det er ikke lett når det er mange tobente i familien som ikke lar seg dressere til å legge vekk maten når de har forsynt seg. Når det i tillegg sto fullt lys på spiskammeret, skal ikke Kira få all skyld denne gang.
En annen uvane Kira har, er å spise bæsj. Jeg løper etter henne og hoier og skriker for å få henne til å holde opp. Det er sagt at tispa slutter å spise valpenes avføring når de begynner med fast føde, men Kira rydder opp. Og nå er jeg glad for det. Det er ganske store kringler som kommer ut av de små stussene.

26.01.08. Dag 26.
Vi har funnet ut at det er lettest å veie valpene etter at de har spist fast føde. Da er de mette og trette. Vi har måttet bytte ut kasserollen vi veide i til matfatet. Om de ligger oppi fatet og spiser, sover eller blir veiet, spiller visst ingen rolle. Nå veier brun tispe (nakken) 2580 gram, mens minstemann (kvinne) sort tispe, krysset,  veier 1620 gram. Tispen øker vekta etter sitt eget tempo. Hun får lov til å få litt ekstra pupp og førsteretten i matfatet. Jeg har også delt maten på to fat og latt de minste ha et fat for seg selv. Resultatet er at lille tispen la seg oppi det minste fatet som passet perfekt til hennes kropp. Og hun spiste og spiste; begynte først og stoppet lenge etter de andre. "Kanskje hun koser seg mere med maten?" Det er kanskje som med oss mennesker; noen har en genetisk slank kropp, og noen legger  på seg så fort de ser en kake. 

Ellers får hver enkelt av valpene en eksklusiv kosestund i stua. Og de reagerer forskjellig å få en større verden å forholde seg til; noen utforsker teppe, gulv etc., mens andre legger seg til rette for å sove. Aner vi ulike personligheter allerede?

I går kom Martin, minstemann på perm fra Sjøforsvaret. Nå har han ikke vært hjemme siden tidlig i desember, men blir hjemme i 3 uker. Det passer perfekt. Han vet det ikke ennå, men han er utpekt til å ta over dagvakten. Han er alltid hjelpsom, så jeg regner med at han vil godta det, særlig siden det følger en viss godtgjørelse med.

25.01.08. Dag 25.
Igjen har jeg vært på jobb og Stig vært hjemme. Og de spiser, sover og leker med jevne mellomrom. Setter jeg meg i valpekassa, myldrer de opp i fanget ditt for å få kontakt. Noen vil ha nær fysisk kontakt, prøver å bite litt i en tå, smake litt på et bukseben, men helst suge på en finger. Jeg kjenner godt spisse, små valpetenner. Gleder meg ikke til at tennene blir større og skarpere.
Og pelsen har blitt tykk og silkemyk. Det virker som de får like fin pels som Kira. Det er noe jeg vil tro i hvert fall!
Jeg blåser i fløyte ved hvert måltid og håper at de etter hvert forstår at fløyte betyr noe positivt ...... og nå i første omgang mat. Erfaring viser at valper som er trent på fløyte, lettere kommer ved innkalling senere.

24.01.08. Dag 24.
Valpene har fått større plass å boltre seg på. Nå har de uteareale utenfor valpekassa. Det trives de godt med. Da "døra" i valpekassa ble åpnet, tok det ikke lang tid før de skled, rullet eller galopperte ned "låvelemmen". Verden utenfor var morsom å utforske. Etter hvert gikk de ut og inn av valpekassa, lekte litt sammen og la seg her og der.
Om natten er døra stengt til kassa. Da ligger de rolig og sover i bingen. Er det ikke slik man gjør det med frittgående høner?
Valpene sover hele natten, tror jeg. Egentlig er vel Kira innom og gir dem litt mat uten at jeg registrerer det. Men i dag måtte de vekkes for å få litt pupp før jeg gikk på jobb og Stig tok over "vakten".

Når det kommer mye mat inn, må det også komme noe ut igjen. Og det gjør det. Selv om de har begynt å spise fast føde, slikker Kira dem og også etterlatenskapene. Men litt blir det for de tobente å rengjøre også. Avislageret minker, men ennå har jeg stablet opp hauger som snille naboer har kommet med siden lenge før jul. Trodde først jeg kom til å sitte igjen med en haug aviser når valpene var levert, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

23.01.08. Dag 23.
Etter en del plundring klarte jeg å registrere kullet midlertidig på Dog Web, så nå er kullet offisielt. Det som kompliserer det hele er at hannhunden Pera er svensk, så alle data på han ikke er like lett tilgjengelige. Men det er en stor fordel å registrere kullet midlertidig for da dekker Kennelklubben forsikring gjennom Agria fra de er 5 uker gamle. Selv om en ikke tror at noe skal skje, så må man ha forsikring på alle hunder for veterinærregninger blir himla store for den minste ting.
Ellers har jeg sovet en hel natt, som jeg ikke har gjort på lenge. Det tar på å gå på jobb i halvsøvne. Inger Marie har trådt til igjen og skal være noen dager framover. Godt en har mange "barn" som hjelper til med pass av edelstenene.
Nå er vi oppe i to måltider for dag. Og de små tar for seg. Jeg har også begynt betinging , innkalling på fløyte ved måltidene. Men ennå myldrer de jo bare fram rundt bena når jeg går inn i "valpegården". Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli.
Første potensielle valpekjøper har vært på besøk i dag. De kommer fra Hamar og har 2 små barn. Vi hadde en lang prat om hundehold. Jeg tror de blir bevisste, reflekterte hundeeiere og gleder meg til at en av de søte små kan få komme til dem.

22.01.08. Dag 22.
I natt har det ikke vært et kny fra valpene. Men Kira har vandret hvileløst omkring og ville mye ut. Hun har vel spist noe hun ikke har tålt på den daglige turen. Er det ikke det ene, så er det det andre. Ellers tilbringer hun svært lite tid på valperommet, men går inn i ny og ne for å sjekke at alt er i orden. Og er det en valp som hyler til, er hun raskt på pletten. Hun sitter også kort tid når hun ammer dem. Men litt overtalelse med pannekake gjør susen.
"Vakten" har nå flyttet til et rom tvers overfor valperommet. Passe nært, passe fjernt. Valperommet er ryddet mere. Har også tatt av en planke foran åpningen av valpekassa, så nå kan de små utforske verden. De har fått leker i valpekassa, som de drar og biter i.
Kira og jeg var en tur på fellestrening i lydighet. Jeg vet ikke om jeg skal kalle det fellestrening for kun Grete Rydning og jeg var der pluss en haug fra Howavartklubben. Grete og jeg fikk anvist et hjørne å trene i. Etter innledende lydighetstrening med innøvde momenter begynte jeg å trene avstandskommandoer: dekk og sitt. Og Kira forsto det etter hvert. Ellers har hun aldri vært så oppmerksom tidligere ved fri ved fot, men det resulterte i at baken gikk ut. Må tenke på hvordan jeg løser det.

21.01.08. Dag 21.
Sosialiseringsfasen eller pregningsfasen regnes som begynt og varer til valpene er 12-16 uker (litt ulike oppfatninger om det). Det er en sensitiv periode. De er nysgjerrige på nye ting. Og det må brukes til fulle for å introdusere dem til ulike opplevelser, mennesker og dyr. Senere i livet kan opplevelsene virke bare skumle, og det blir vanskeligere å lære inn trygghet for disse tingene. Og jeg vil jo ha trygge, sosialiserte små flatter.
Jeg kommer til å introdusere valpene i første omgang til ulike mennesker som kan ta dem opp og kose med.Så er det noen som ønsker å komme på besøk så er det bare å si ifra.
Og Elisabeth lot seg ikke be to ganger. Hun koste og snakket til dem og falt totalt for brun hann og brun tispe. Nydelige mørk farge på dem.

I dag var det tid for ormekur. Riktignok 1 dag senere enn boka sier, men så begynte jeg med fast føde litt tidligere enn jeg strengt tatt måtte, så da går det vel opp i opp?
Valpene tar mere kontakt og har begynt å leke med hverandre. Det som før var opphøyninger i munnen, er blitt til små skarpe spisser. Det er ikke rart Kira ikke vil sitte så lenge og amme. Valpene hører lyder og farer sammen når Kira slenger opp døra til valperommet og kommer busende inn.

20.01.08. Dag 20.
Utstyrt med forkle og håndkle for de tobente fikk valpene sitt andre måltid. Og jeg har veldig intelligente valper for opptil noen sekunder av gangen sto nesten alle valpene pent og pyntelig rundt matfatet. De smattet og slurpet i seg matvellingen. Det er i hvert fall ingenting å si på matlysten. De likner på sin mor, matvraket Kira.
Kira satt aventende og ventet om det ble noe til overs. Hun kunne i hvert fall slikke en valp etterpå.

Det er spennende å se at valpene nå snur seg etter lyder selv om de ennå ikke kan gjenkjenne hva slags lyd det er. Det ser ut som de ser på oss. Setter vi oss i valpekassa, kommer de kravlende og tar kontakt. Noen av valpene lager en lyd som likner bjeffing. Da snur de seg forbauset rundt og lurer på hvor den lyden kom fra.. De har utviklet seg til sosiale dyr.

19.01.08. Dag 19.
Nå er et nytt trinn i utviklingen passert. Valpene har spist fast føde. At det var fast føde, er å ta for hardt i. Det var heller en velling eller tynn grøt av valpefóret. Jeg kan vel heller ikke karakterisere alt det de gjorde som spising. Det var slikking, turgåing over maten eller prøve om den kunne brukes som skøytebane. Og noen valper hadde helt misforstått og prøvde om den ikke kunne brukes som gytjebad for å bli penere. Og vi som synes de er helt uimotståelige slik som de er! Kaka tok likevel de to som la seg til å sove side om side oppi fatet.
Men det var ingen problemer med å få dem til å spise fòret. Og det var bra for jeg har byttet fòr, og hadde sagt til leverandøren at hvis valpene ikke likte maten, ville jeg levere tilbake alle 10 sekkene jeg har kjøpt.
Og så litt reklame; Jeg har byttet fór til NRC Royal som er et dansk fór som produseres på bestilling og dermed blir rimelig ferskt til kjøper. Likevel har det lang holdbarhet. Fóret er av høy kvalitet og rimelig. Aberet foreløpig er at det kan være lite tilgjengelig, men kommer sannsynligvis i dyrebutikker etter hvert. Bekjente innen retrievermiljøet har allerede brukt fóret og er veldig fornøyd. Interesserte kan eventuelt kjøpe det gjennom meg.
Etter seansen var det mat overalt. Kira og valpene hjalp til med rengjøringen ved å slikke seg selv, andre, aviser, tepper, bukseben, "you name it". Og så var det rolig i valpekassa i mange, mange timer. Det var det beste sovemiddel de kunne få. Men manerene er utenom alle grenser. Bordskikk må læres.

18.01.08. Dag 18.
Valpene utvikler seg dag for dag, men det er alt for tidlig å si hvordan de vil bli som voksne flatter. Jeg paret Kira med Pera som er brun, i den hensikt å få noen brune valper, men også viderføre eksteriørmessig linjer, godt temperament og jaktegenskaper. Siden sort farge er dominant, er man ikke alltid like heldig å få begge farger. Men Kira er bærer av brunt siden hun har brun mor. Jeg hadde til hensikt å beholde en brun tispe. Nå kom det kun en brun tispe, så valget skulle være enkelt. Men jeg vil ta i betraktning hva jeg skal bruke hunden til og så velge enten en sort tispe eller den brune tispa. (Slik uttaler jeg meg profesjonelt, men har veldig lyst på brunt)!
Men velger jeg bort den brune tispa, vil det ikke si at den er dårlig bare at en annen valp ser ut til å passe mitt bruk bedre. Og jeg har jo første valget.
Fremtidige valpeeiere får heller ikke velge fritt i kullet utenom kjønn og farge. Når valpene er omkring 7 uker, vil jeg få testet valpene så godt det lar seg gjøre og deretter velge valp til de forskjellige ut fra behov, familiesituasjon, egenskaper hos valpen etc.
Jeg har fått valpekjøpere som ut fra mitt skjønn virker ansvarsfulle og ønsker å være aktive med sin hund. Alle er ikke solgt ennå, så jeg håper det kommer flere potensielle valpekjøpere som høres like bra ut som de jeg har til nå. Men føler jeg at det er folk som vil kjøpe hund til et hundehold jeg ikke aksepterer, får jeg heller sitte igjen med noen litt lenger.
Egentlig har jeg ikke den bekymringen for flatter er populære, også blant vettuge folk.

17.01.08. Dag 17.
Utviklingen skjer med stormskritt. Øynene er åpne, og nå tror Henrik valpene ser. Jeg er ennå litt skeptisk til det. Ørene ser ut til å åpne seg, men vi testet dem, og de hører ikke ennå. Tennene kan kjennes som små forhøyninger i munnen. Klørne vokser rekordraskt. Selv om jeg begynte å klippe dem selv for noen dager siden, hentet jeg inn forsterkninger til hjelp til kloklipping i dag. De er jo så livlige. Kjerstin klippet mens Linn og jeg holdt dem. For å roe dem suttet de på en finger. Og den tjente som en god erstatning for ekte varer. Puhh! Nå er kloklipping for andre gang i valpenes liv overstått. Jeg har en greie på det med å klippe klør både på voksen hund og valper. Og alle sier det er så lett. Og det virker lett når de klipper Kira. Så hvorfor skal jeg ha "tvangstanker" omkring det"?  Vekten øker og øker, men har jevnet seg litt mere ut på hele kullet. Den brune tispa som var aller størst ved fødselen, kan vi ikke lenger plukke ut med en gang. Det ble derfor upraktisk å måtte løfte på "brun tispe" og "brun hann" for å se hvem som er hvem. "Brun tispe" er derfor merket i nakken og har fått nytt navn. Hun heter nå "brun tispe nakken" inntil hun får sitt rette navn av sine nye eiere.

16.01.08. Dag 16.
Kira har forstått at hun må ligge i valpekassa også om natten. Resultatet er rolige, fornøyde valper stinne av melk. Og også litt mere uthvilte tobente.
Til fredagen har jeg tenkt å prøve litt valpefòr til dem, så da blir de vel enda roligere. Jeg hentet 10 sekker valpefòr i kveld. Det vil sannsynligvis holde en stund!
Ellers blir gangarten mer og mer finslepet. Morsomst er valpene når de setter seg på baken og gjesper som et skrytende esel.
Jeg har fått høre at jeg må skaffe meg blogg på hjemmesiden. Det har jeg nå forsøkt, men med mine PC kunnskaper blir det endel prøving og feiling. Kanskje jeg får den oppe og gå om noen dager.

15.01.08. Dag 15.
I natt var valpene urolig, men når maten ikke kommer til rett tid, skjønner jeg dem godt. Inger Marie lå ved valpekassa, mens jeg lå i ordentlig seng i rommet ved siden av. Det dumme er at Kira helst ligger enten under eller oppi senga mi! Og da kan visst valper være valper. Strategi for neste natt er å stenge Kira inne på valperommet sammen med en av oss, så det blir fri buffet.
Gangen til valpene blir stødigere og stødigere. De er lengre oppe på fire labber om gangen uten at de deiser over på siden ellen stussen. Det er kjempegøy å se hvordan de tar seg fram. Har ellers kjøpt ormekur som valpene skal få Dag 21. Nyere viten sier at ormekur ikke har noe hensikt tidligere. Klørne vokser og må klippes igjen. Det tar litt lengre tid enn forrige gang for de er mye livligere nå. Ja, det er mye som skal passes på.
Lill var innom og så på dem, egentlig litt utenom reglene, men siden hun skal være borte en stund, ble det gjort et unntak. Kira reagerer ikke på at noen ser på valpene hennes, og får hun en godbit, kan hun like gjerne legge seg i stua. Jeg synes ikke hun er noen dårlig mor for det, men andre tisper har det på annen måte.
Lill hadde med seg barselgave, små knuter. Det skal bli gøy når valpene begynner å leke. Jeg er den stolte bestemor som snakker om valpene og viser bilder til alle. Men jeg kan ikke skjønne at ikke alle er like interessert i å høre om dem.

14.01.08. Dag 14.
I dag er det Inger Marie og Kira som hersker over valpekassa. Ja, valpene hersker litt de også. De er blitt så store at de turner over rundstokken inni kassa. Det kan bli litt farlig hvis to valper vil slå salto samtidig og bli hengende fast. Rundstokkene er derfor fjernet. Jakten på puppen er intens særlig når Kira helst vil slikke dem uten å legge seg ned så de får en tår. Hun har også prøvd på sittende bordsetting, men da ble bordet noe ustabilt.
Vi tobente kan godt flytte ut av valperommet nå, men så blir vi lyttende i natten etter lyder, så det er like greit å være i nærheten.

13.01.08. Dag 13.
Øynene er åpne på alle valpene selv om det ennå tar litt tid før de ser ordentlig. De lukter når Kira er i nærheten. Da blir det liv i valpekassa. Det ser ut som de virrer rundt på de ustø bena sine uten mål og mening, men Kira går så fort rundt så det er ikke lett å følge med. Noen av valpene prøver å suge tak når puppen flyr forbi, men det er ikke enkelt.
De ser nå mere ut som valper.
Enkelt er det heller ikke å veie dem. En stor kasserolle oppå vekta er brukt til nå, selv om det har vært vanskelig å veie nøyaktig når valpene har vært urolig. Nå er de så store at noen ikke vil krølle seg nedi  kjelen eller prøver å kravle over kanten. Prøvde med et fat, men har ikke noen fullgod løsning ennå. Vekta er likevel ikke så viktig lenger når vi ser de spiser, trives og legger på seg.

12.01.08. Dag 12.
Valpene spiser og sover med jevne mellomrom. Øynene blir mer og mer tydelige, og bevegelsene blir stødigere. Alle valper har blå øyne som blir brune etter hvert akkurat som hos babyer.
Nå har Kira nesten innsett at valpekassa er noe bedre for valpene enn hulene ute. Men hun tar seg en tur for å se at hulene er der, men kommer ved innkalling nesten hver gang. Hun elsker snøen, baser, løper og ruller seg akkurat som et annet barn.
Alt er rolig. Jeg slapper mere av, har sovet en hel natt og gleder meg over den utviklingen som har skjedd. Jeg har også fått lagt ut at jeg har valper til salgs på hundesider.

11.01.07. Dag 11.
Valpene vokser og vokser. De følger riktig utvikling. Veiingen gjøres ikke så ofte lenger. "1kg hvetemel" er lettere å håndtere enn noen hundre gram. I flg. etiologien skal ikke valpene håndteres av mennesker så mye de første tre ukene siden de verken ser eller hører, men litt tilrettelegging på puppen og veiing må til. Øyespalten blir mer og mer tydelig. Nå avstiver alle bakbena i varierende grad. Noen klarer å krabbe over rundstokken inni kassa. Jeg har derfor satt ned en ekstra planke i åpningen av valpekassa, så de ikke kommer ut i den store verden riktig ennå.
Kira er passelig moderlig, synes jeg. Hun følger meg rundt i huset som vanlig, men tar hyppige turer inn til valpene og legger seg ned til dem med jevne mellomrom for å mate dem. Hun slikker dem både her og der, så de er like våte som når de ble født. Det står skrevet at slikkingen gjøres for at valpenes fordøyelse skal komme i orden, og spisingen av valpenes etterlatenskaper gjøres for at valpene i vill tilstand ikke skal kunne spores. 
I dag gikk vi en tur i nydelig vær. Jeg hadde tatt med noen dummier, og vi tok noen fremadsendinger og trente litt fløytesignaler. Kira var veldig ivrig. Vi storkoste oss begge to. Og da vi kom hjem, lå valpene rolige og sov.

10.01.08. Dag 10.
Heldigvis snart helg. Det går i valper og jobb, lite spising og soving, men det ordner seg. Synes jeg nå begynner å se antydning til øyespalte hos noen av valpene. Det blir gøy å følge med. At øregangene begynner å åpne seg, er nok mere ønsketenkning enn realitet.
Valpene vokser og trives ser det ut til. De fleste valpene har ikke lagt på seg i dag, så jeg lurer på om Kira har litt lite melk. Men mellom hver diing er valpene rolige, så de har det bra. 
Kira har fått avsilt havresuppe med fløte og eggeplomme, og vi har gått en fin tur, så melken kommer nok i større mengder igjen.
Kira ligger mye i stua sammen med oss, men om kvelden tusler vi inn på valperommet; Kira i valpekassa og jeg på madrassen. Jeg har ikke ro på meg ennå til å ligge annet sted, men jeg teller ikke panisk til 9 hver gang Kira legger seg ned i kassa. Valpene er mye større, rundt kiloen, og klarer godt å si ifra om de blir klemt.

09.01.08. Dag 9.
Natten forløp rolig, så jeg dro tidlig på jobb, mens Stig og Inger Marie var hjemme. Noen går fra tispa og valpene i denne perioden, men jeg vil ha noen til stede hele tida. Det kan jo skje noe. Hva om tispa utvikler mastitt?
Ellers er det liv i valpekassa. De gjesper og gaper i vei. Når vil vi se tegn til åpning av øynene?

08.01.08. Dag 8.
Inger Marie har hatt en urolig natt siden valpene var urolig, men Kira lå i valpekassa hele natten og slikket og ammet valpene. De fortsatte å være urolig så jeg fant ut at jeg måtte ta fri fra jobben og få noen andre til å ta mine avtaler. Pasientene kan ikke vente.
Noen har spurt om valpene har hvite flekker. Ja, det har de, men det er fra korreksjonslakk som er brukt til å merke dem så vi kan se forskjell. Har tatt en ekstra titt på ørene i dag. Noen ører står rett opp, noen er vrengt og noen er merket.

07.01.08. Dag 7.
I dag dro jeg på jobb mens Stig og Henrik byttet på å være hjemme. Men tankene mine er litt andre steder enn jobben. Jeg bekymrer meg jo for alt mulig, så ikke å være til stede er fælt. Jeg har fått respons fra erfarne oppdrettere som har lest mine bekymringer, og det er jeg veldig takknemlig for. Mengden jeg har gitt Kira i mat virker ok, selv om det er enormt i forhold til hva hun ellers spiser. På valperommet har det vært 22 grader som det står i boka, og i bunnen av kassa er det teppe, men det ser ut til ikke å være nok. Nå er varmen skrudd opp til 24 grader. Og roen hersker blant valpene. Jeg har også lagt et teppe over valpekassa om natten så Kira ikke skal grave så fælt. Kanskje hun snart holder opp med gravingen? Det er i hvert fall ikke så mye tegn til det inne lenger. Valpene vokser mye nå, og det er ikke lenge til de har doblet fødselsvekten. Klørne har også vokst. Kjerstin som Kira kjenner godt og snart er ferdig veterinær, var innom og hjalp til å klippe klør. Hun synes kullet så veldig fint ut. Selv om de minste ikke legger på seg så fort, er de aktive og suger bra.

06.01.08. Dag 6.
Snøen har lavet ned. Og det sies det er flott skiføre i marka. Men hos oss dreier alt seg om mat. Hvor mye skal Kira få? Hvor mye spiser valpene og hvor mye legger de på seg? Jeg tror Kira omtrent kunne spise ubegrenset. Har spurt flere, men får ikke noe fasitsvar hva som er normalt. Og valpene vokser og legger på seg. Fremdeles følger jeg med på de minste, men det er ikke så godt å sammenligne med den dundra jeg har som veier  800 g allerede.
Det er ikke så lett at Kira legger eller setter seg på noen lenger uten at vi hører det ettertrykkelig. Valpene er også større og tåler bedre et trykk. Klørne har vokst enormt, så de må klippes i morgen så ikke pattene til Kira skal bli skadet. Nå ligger de og sover REM søvnen sin for så å våkne opp til mere mat.
I morgen skal jeg på jobb mens Stig skal være hjemme. Jeg kommer til å ligge på madrassen ved valpekassa i natt så søvnen blir nok ikke av det beste slaget.

05.01.08. Dag 5.
Nå er kullet kommet på valpelisten. Nå går alt greit selv om de hyler endel. Nok mat får de i hvert fall. De aller fleste valpene har gått opp 50 % av fødselsvekta. De skal doble fødselsvekta på 10 dager står det i "bokji". Jeg synes jeg ser antydning til at øynene snart skal åpne seg; fra å ha kuler over øynene, er det nå på enkelte en stripe i steden. For et under å kunne følge med på. Mange av valpene står på bakbena når de dier. De har begynt å avstive bena så de raver rundt i valpekassa på ustø ben som fulle folk. Her skal det bli livlig etter hvert. Fargen på de brune valpene ser fin og mørk ut.  Jeg har funnet fram det gamle videokamera og skal prøve å filme dem. Det er et utall kunster jeg nå må lære meg.

Kira og jeg har vært en tur i Trolldalen og trente stopp på fløyte. Det gikk greit. Har funnet ut at jeg skal ha en type aktivisering på turen så hun skal slippe å gå i bånd hele tiden. Hun er fremdeles opptatt av å grave huler, "så vegg til vegg teppe i valpekassa var ikke nok til at hun slår seg helt til ro der".

04.01.08. Dag 4.
Valpene spiser, hyler og sover. Tre av de minste får de beste pattene. Men de store bøllene brauter seg vei, så jeg må sitte i valpekassa omtrent hele tiden. Resultatet var at de gikk opp bra i vekt i dag, Noen av de største valpene har gått opp 50 %, mens den som har gått opp minst, har gått opp 32 % av fødselsvekt. Hun klarer å dytte fra seg mere også. Litt ekstra innsats har lønt seg. Godt å ha en mann som gjør matstellet når hele mitt liv består av Kira og valper. Kira har vært på tur i bånd. Hun spiser som en hest. Jeg kan da ikke gi henne alt hun"peker på"?
Siden Kira lager huler utenfor, har jeg oppgradert valpekassa så kanskje hun etter hvert foretrekker den istenfor et kaldt, vått jordhull. Først hadde gulvet linoleum med aviser. Det var ikke godt nok, så det rev Kira opp. Deretter ble avispapiret erstattet med varmetepper, men innimellom gjemte valpene seg under dem samtidig det ble veldig glatt der teppene ikke lå når de skulle spenne fra når de diet. Nå er det lagt vegg til vegg teppe, så jeg får håpe at Kira blir fornøyd. Hvem har vel ikke en tepperest liggende som en tror en skal bruke en gang?

03.01.08. Dag 3.
Gårsdagen var slitsom siden Kira skulle ut så ofte å bygge rede. Selv om natten ble relativ rolig, er redebyggingen i gang igjen. Vi tok en liten luftetur i bånd, men slapp henne noe på vei hjem. Da løp hun raskt til en av hulene. Det var umulig å få henne opp. Dro jeg i henne, strittet hun i mot og knurret til meg! Instinktene er sterke, men det går ikke an! Men på tur vil hun. Gikk derfor et par  korte turer i løpet av dagen med Kira i bånd så hun ikke skulle grave eller komme borti hunder som vil ta henne fordi hun lukter så godt.
Valpene spiser, klynker og sover. De dytter seg bortover og halene pisker. De minste valpene synes jeg tar litt lite til seg og øker vekta deretter, men prosentvis økning er i gjennomsnitt 25 %, noe mindre på den minste, så jeg passer på at den får en bra pupp og får suge først. Her gås det vitenskapelig til verks!

02.01.08. Dag 2.
" Det snør, det snør, tiddelibom!" Natten har vært rolig. Inger Marie kom og lå ved valpekassa, så jeg fikk sove ordentlig noen timer. Og så var det tid for mating av Kira. En hel bolle med mat gikk ned. Deretter bar det ut. Og så fornekter Kira seg ikke; i et ubevoktet øyeblikk ble søppelposen undersøkt. Hun er sitt gamle jeg! Ellers tar hun seg turer ut av valpekassa særlig til kjøkkenet for å se etter mat eller legger seg litt utenfor valpekassa og titter inn. Men det minste kny, gjør at hun løper inn til valpene.
 Når det nå ikke er så lett å bygge rede i valpekassa lenger, har hun som den gode mor funnet flere alternativer; Det er nå to påbegynte huler i hagen og to huler ved inngangsiden. Ja, den ene er sågar nesten ferdig! Der har hun plass til hele seg og kan bare trekke noe over hodet så er hun helt skjult. Jeg lurer på hvor lenge hun kommer til å holde på med gravinga, og om jeg bør stoppe den.
Ellers flytter og danderer jeg valpene ettersom jeg synes hvem som skal få mest mat.
Jakthunden i Kira fornekter seg ikke. Siden hun frivillig forlater valpekassa for å ta seg en tur i hagen eller stua, kunne jeg ikke dy meg og tok fram en dummy. Og Kira var klar. La en dummy for fremadsending i stua. Det gikk i full fart. En markering nedenfor terrassen gikk også fint. Da ga vi oss. Jaktgenene er på plass.
Det er gøy å sitte og se på valpene hvordan de lukter seg fram til pattene når de ennå verken har syn eller hørsel. De klynker når de ikke finner Kira eller ligger inntil noen andre. De største er ivrige og dytter seg fram, mens ande er mer bedagelige, sover mye og tar seg en sup i ny og ne. Enkelte haletipper går som hjulvisper. Noen av dem er blitt pushet litt i gang siden de har lagt litt lite på seg. Jeg ser fram til at de kan få fast føde for da har jeg litt bedre kontroll på inntaket. Jeg vet ikke om man kan se personlighetene til noen av dem allerede?
Kira er engstelig når en valp kommer litt bortenfor henne og piper. Da lager hun en lyd jeg aldri har hørt før. Så må jeg hjelpe den på plass.

01.01.08. Dag 1.
Valpene spiser, klynker og sover. Temperaturen i rommet er nå 22 grader som er foreskrevet. Det er en fin temperatur for alle. Valpene kan ligge i klynger å sove eller inntil Kira. Alle har lagt litt på seg. Men det har variert fra 6 g til 74 g på ett døgn. Den største sorte hannen veier nå 512 g, mens den minste sorte hannen veier 314 g. Den valpen som har lagt på seg minst, begynte vi å bekymre oss for. Men da den fikk litt spesialforpleining på en pupp, gikk den opp 10 g på en 1/2 time. (Den la først på seg, men tok av litt igjen). Vi kommer til å passe litt ekstra på de minste. De største brøyter seg i vei og tar det de vil ha. Ja, ja slik er det jo i menneskeverdenen også.
Både Kira og jeg er hønemødre så valpene mistes omtrent ikke av syne.
Men to ting gjør at Kira glemmer dem. Det ene er når hun lager rede i valpekassa. Da går avispapir og valper "hurra meg rundt", så vi må passe på. Selv linoleum i bunnen av valpekassa ble dratt opp og revet i. Vi har nå byttet ut avispapiret med varmetepper og håper det holder bedre ved neste raptus.
Det andre er når hun tror det er mat å få. Hun er blitt servert valpefòr med kylling og kyllingkraft i valpekassa, men hun tar seg en tur på kjøkkenet for å se om det vanker noe mer. Matlysten er som alltid på topp. Hun går greit ut og gjør fra seg og kommer familiemedlemmer glad i møte når de kommer hjem. Men så er det i lett sprint tilbake til valpekassa. Men jeg skal la nåde gå for rett;  Klynker en valp, lar hun mat være mat og spurter tilbake.
Alt i alt en grei dag med avlastning til å sitte ved valpekassa. Men de første dagene vil jeg være bekymret for at alt er bra og går bra. Mer erfarne oppdrettere bekymrer seg kanskje litt mindre, men sånn er det.

31. des. -07. Fødsel.
Utblokking startet ved 11-tiden den 30.12. Pressveene kom kl. 5.00 dagen etter, og kl. 5.30 kom den første valpen, en stor brun hann på
358 g. Deretter måtte vi vente 1 t på neste, men så gikk det slag i slag til kl.9.40 da en liten sort tispe på 320 g ble født. Den var den minste i kullet. Deretter kom et en brun hannhund etter 1 t. Siste valpen, en sort tispe på 338 g ble født kl. 11.40. Vi hadde opptil 25 varmegrader i rommet så "det gikk en kule varmt", men det var bra for de nyfødte valpene. Vi hadde en varmelampe og en kasse vi la valpene i når Kira fødte neste valp. Etterpå har vi ikke hatt bruk for varmelampa.
Og så var fødselen over; 
Kira fødte 9 nydelige valper; 5 tisper hvorav 4 er sorte og 1 er brun, 4 hanner hvorav 2 er sorte og 2 er brune.
Vekten var fra 320 g til 450 g, så det var ingen som var spesielt liten.
Kira var veldig flink under fødselen. Hun rev opp fostersekkene, navlet av og slikket dem. Hun er jo førstegangsfødende!
Valpene ble undersøkt, og de så friske ut.
Etter fødselen tok alle seg en velfortjent hvil, både hunder og mennesker, mens en av fødselshjelperne passet på. Alle har vært nervøse for at noe skulle gå galt, men er takknemlig for at det gikk så bra.
Takk til Bjørn, Inger Marie og Stig for all hjelp.

Underveis har vi fått mailer, telefoner og mms som har gitt oss støtte og interesse som har vært veldig hyggelig og oppmuntrende. Takk for det.
(Prøver å ta bilder og legge ut i valpenes foto, men når det jeg kan om apparatet er å slå på og av, blir det deretter, men jeg prøver!).