Etne, 27.april-1.mai 2012
Ukas arbeid B har blitt gjennomført på Etne, og vi har blide og fornøyde vendt hjem med diplom og sølvmerke. Det har vært en lærerik uke med mye ulike oppgaver, spesielt på spor. Etter å ha hatt en opplevelse av at spor var en utfordring, så var jeg jo litt
spent på hvordan det skulle gå. Lengre sporoppsøk gikk fint, oppsøk fra fast utgangspunkt gikk fint; -men fikk naturligvis tilbakemelding på at jeg måtte være litt mere bestemt. "Det er du som bestemmer fart og retning!" Fikk også testet overnatta-spor,
og det gikk overraskende bra. (Selv om jeg plutselig sto til lårhøyde i myra, og måtte på avstand observere Diesel finne slutten på egenhånd
.) Krysset spor, spor gjennom
gruppe, asfalt, grus, forfølgelsesspor.... Fikk også testet ut melding på gjenstand, og det funket bra. Mye å teste, mye å trene på videre!
Det var jo likevel ikke alt som var helt rosenrødt. Lyttepost skjønte Diesel ikke noe av. Trøsten får være at det nok ikke er noen sentral ferdighet. Å gå teig bare utstyrt med Nato-kart og kompass (dvs uten GPS), var heller ingen lett oppgave. Diesel ble
også litt frustrert, og lurte nok litt på hva vi egentlig holdt på med. Sett i etterkant var det helt tydelig at han ble litt lei når jeg sydde for tett, -mens han søkte med mye større interesse når jeg gikk i mer passelige sløyfer.
Dessverre kom også feilmeldingsproblematikken til syne igjen...
Da vi skulle sette igang igjen etter første funn på teig, samt ved oppstart av første teig neste dag, plukket
Diesel bittet hos meg. Virket som om det var iver og stress som utløste det, for etter å ha gitt ham beskjed om at "det det der kan du bare kutte ut", samt roet litt ned med en time-out ved hjelp av en dekk, et par godbiter og deretter starte opp
igjen å gå (uten å gi noen kommando), så kunne vi fortsette i to timer uten at det skjedde igjen. Ser ut til at jeg fortsatt må jobbe endel "rett-i-belønning" også på teig, samt jobbe med ro og "stress-demping" i starten av øvelsene.
Heldigvis fikk vi en positiv erfaring på siste teig på øvelsen. Diesel dro av gårde på vei ut til teigen, tok igjen en turgåer (som ikke var NRH-er, men en "ekte" turgåer), meldte og returnerte til meg. Melding på gående på vei, og som stopper og prater
og gjør alt det figuranter ofte ikke gjør... Jøss, det virket likevel! Det var en strevsom påvisning i full fart etter en kjapp turgåer som ikke stoppet før jeg hadde ropt 3-4 ganger, men blid og hyggelig ville hun selvsagt hive ballen til den flinke hunden! Vi
fortsatte vårt søk i teig etter dette, og denne gangen var det ingen tendens til feilmelding når vi satte igang på nytt. Bra slutt på uka!
Forøvrig må det jo sies at det alltid er en sosial, hyggelig begivenhet å være i Etne på samling. Flere kjente fjes fra sist, samt mange nye, hyggelige hundefolk å bli kjent med.