Pappa hadde bursdag 11. januar, og som vanlig lurte vi på hva han skulle få. Både mamma og pappa har det meste, så en opplevelse tenkte vi passet som gave. Jeg kom på tanken om at å kjøre hundespann ville pappa satt pris på. Mamma, søs og Caroline var enig det, så da satte planleggingen i gang.

Vi har jo visst om denne dagen en god stund og 19. januar var det endelig tid for "Pappa sin dag som hundekjører". Pappa ante ingen verdens ting, men da han skjønte at det kom til å skje noe begynte han å gjette, gjette og gjette. Han gjettet også på sledetur, men hadde aldri trodd han skulle få kjøre selv.

Stig Mikkelsen i Oslomarka Trekkhundklubb var snill og tok på seg oppdraget. Han stilte med sleder og masse herlige alaska huskyer. Stig skulle kjøre først med syv hunder, mens pappa skulle kjøre bak med fire hunder.

Pappa, mamma, søs, Caroline, Oskar, Emil og meg selv møtte opp ved Svartoren. Pappa og søs er ikke i jobb om dagen, mens mamma, Caroline og jeg hadde fått fri fra jobb / skole. Da vi kom var Stig allerede godt i gang med å gjøre klar hundespannene. Pappa gledet seg stort og ble ekstra glad da det viste seg at han også skulle ha vår egen lille Emil i spannet.

Det var helt uproblematisk å sette Emil i spannet. Ikke noe tullball fra han eller de andre hundene, men det er jo også en av de tingene som er så bra med alaska huskyer.

Stig, pappa og 11 ivrige hunder kjørte etterhvert avgårde innover i skogen, i egen løype for hundekjøring. Vi andre gikk tur og Oskar fikk løpe og kose seg. Hadde ikke han hatt sine "koblingsfeil" i hodet, så tror jeg jammen han hadde klart den turen også. Oskar var flink gutt på turen hvertfall, selv om han nok heller hadde ville vært med gjengen til skogs.

De var borte en drøy time og kjørte ca 1,5 mil. Pappa var storfornøyd selv om han hadde sparket i fra kanskje litt for mye, så de hadde måtte ta en pause. Emil hadde av en eller annen grunn snublet et par ganger, men fortsatte turen like happy. Det var ikke fordi han var for sliten, for jeg mistenker at han ikke trakk like bra hele tiden, selv om lina var stram. Endel sliten var han nok for han sov godt da vi kom hjem.