 |
|
|
 |
|
Dagbok 2011
Søndag 15. mai
Søndager er deilige dager - enn så lenge. Foreløpig er det frihelg på meg, men det blir nok snart en endring på det når sesongen begynner for alvor. Det er ikke mange dagene til vennene våre fra Tyskland og Polen kommer. David har alt kommet fra Tsjekkia, og er i full gang med å planlegge sommeren på restaurant-kjøkkenet. I tillegg kommer en ny medarbeider i resepsjonen. Koselig med flere kolleger etter en stille og rolig høst, vinter og vår. Endelig blir det mer liv i leiren!!! Koselig at de samme folkene som har jobbet hos oss noen sesonger nå kommer tilbake igjen. De gjør en fantastisk jobb, og fortjener litt skryt  Vi er nemlig avhengige av å ha gode medarbeidere 
Har forresten hatt en god medarbeider med meg ute i dag, også. Ottar sagde ned deler av rognebærtreet i går, for deler av det var ganske så dødt. Vi snakker om ganske så gamle trær her! Deretter fikk Selma hjelpe til med å sage opp til ved, og i dag har hun sannelig vært flink til å stable alt opp i garasjen. Regner med at hun kan få med seg kubber av disse når hun skal ha med til bål når hun har uteskole til høsten og vinteren igjen. DA kan det jo være stas å ha med vedkubber hun selv har saget Dette er ei jente som koser seg med praktiske oppgaver - spesielt hvis de innebærer bruk av diverse verktøy  Flott at noen vil ha de jobbene som mammaen synes er noen av de kjedeligste.
Molly koser seg veldig ute i finværet vi har om dagen. Hun elsker at vi er ute og jobber i hagen, alle mann. Det synes veldig godt på henne. Hun ligger langstrakt på plenen og ruller seg, hvis hun ikke løper etter ballen sin eller bare går rundt bena våre og logrer og snakker på sitt eget koselige hundesspråk! Molly er ei lita skravlebøtte, og noe av det koseligste som finnes er når hun avslutter med noen gode "brumme-lyder" som bekrefter at hun har det aldeles utmerket bra Vi tror i alle fall at hun trives, for hun lager disse brummelydene ganske ofte om dagen...
Nå skal jeg se å somle meg ut igjen for å få plantet peoner i blomsterbedet og margeritter i urnene på terrassen. Måtte bare ha med ei aldri så lita pause fra bjørketrærne ute på terrassen, for jeg kjenner at allergien er en liten tanke plagsom om dagen. Men - det er vel ikke lov til å klage så alt for fælt. Mange er mye mer plaget enn det jeg er, selv om jeg føler meg helt overtrøtt og neddopet innimellom, og øynene mine er såre og klør noe vanvittig. 
Nå er det ut igjen en tur, før jeg skal inn igjen og sette på middagen. Bacalao - noe av det beste jeg vet...
TORSDAG 12. MAI
Her har det ikke skjedd noe på leeeenge...
Har tenkt å prøve å gjøre noe med det nå, så får vi se om jeg får det til.
Her hos oss har vi nå begynt så smått på den travle årstida, og turistene er nå i ferd med å innta Mortsund for sommersesongen. Godt for oss som lever av dette, men også forfeerdelig slitsomt til tider. Men - vi håper selvfølgelig på mye å gjøre også denne sommeren
Molly har nå blitt ei godt voksen jente, og hun nyter at sommeren er i anmarsj. Når snøen smeltet, var det mye spennende å finne på plenen, blant annet en gammel ball som er så mye bedre å løpe med enn den nye fotballen, for den gamle ballen er jo helt fri for luft... 
Jentene har funnet fram igjen "agility-utsyret". To plastbøtter med ei gammal brøytestikke over gjør susen som hinder, og en rokkering er fin å hoppe gjennom. Molly storkoser seg når hun har gjennomført løypa og får ros Av og til blir det jo en liten godbit i belønning, også, og da er hun ekstra fornøyd med sin egen innsats...
Ellers må Molly passes godt på nå, for til tross for at vi har gjerde rundt hagen og porten er lukket, greier denne frøkna vår å finne noen smutthull som er vanskelige å tette helt. Den lille luringen vil gjerne utfolde seg litt utenfor hagens grenser, og benytter gjerne anledningen til lå ta seg en liten luftetur på egenhånd. Det har hun fått lov til å gjøre i løpet av høsten, vinteren og tidlig vår, for hun går aldri så langt, og ikke er det noe trafikk å snakke om her i Mortsund heller, på den tida av året. Men, nå er det jo båndtvang, og vi har i tillegg alle turistene som ferdes runt huset vårt på holmen, så vi må finne ut hvordan vi skal få gjort hagen rømningssikker... Tror nok vi har noe å jobbe med ei lita stund framover...
Jentene er flinke til å gå tur med Molly om dagen, og morsomst av alt synes hun det er når hun får gå opp på fjellet her i Mortsund. Her snuser hun på revespor og harespor og sikkert også røskatt og mink. Molly og nesa hennes jobber i alle fall veldig på disse turene, og haleføringen er forholdsvis høy Det eneste aberet er at det er et myrområde på veien opp, og det pleier å synes veldig godt på Molly sine labber og fine, hvite faner. De er gjerne ganske så skitne når hun kommer hjem 
Molly og Selma har blitt veldig gode venner nå. De har jo alltid vært venner og vært sammen om masse, de to, men Molly har nok vært litt var på at Selma har vært lita og kanskje ikke helt trygg å være alene med ute, så derfor har de ikke vært så mye sammen bare de to alene. Det har det imidlertid skjedd en endring på nå. Selma har blitt eldre og mer bevisst på ansvaret hun har overfor Molly. Hun lager ofte mat til Molly, og hun får nå lov til å gå tur med henne alene her i nærområdet. Hun passer på at Molly har det bra på tur, og at halsbåndet sitter riktig på og ikke på "strøp", for som hun sier: "Det e jo ikkje nokka godt for ho Molly vess båndet sitt stramt rundt halsen. Dessuten e det jo farlig og, for ho kan jo bli kvalt vess no´n trekk hardt i båndet." Resultatet av at Selma har begynt å passe så godt på Molly og være så flink med henne, er at Molly blir yr av glede hver gang Selma finner båndet og hun skjønner at de to skal på tur. Det varmer hjertet til mammaen at de to har blitt slike gode venner og et riktig radar-par... Merker at Molly har respektert at Selma er over henne på rangstigen nå, for det har hun ikke vært helt villig til å innse tidligere...
Nå skal to jenter kjøres til frisøren for å få fikset håret til 17. mai, så nå må jeg nok slutte for i dag. Får håpe det ikke blir et år til neste innlegg!
|
|
 |
|
|
|