 |
|
|
 |
|
Velkommen til Petter's hjemmeside
Det er bare såååå deilig å bli børstet, altså! Petter, 10 mnd.
Mor og far hjemme igjen!
Lørdag 12. desember 2009
Hurra! Endelig kom mor og far hjem igjen til meg! De har nemlig vært en tur i Warszawa. Kan egentlig ikke skjønne at de hadde hjerte til å reise fra meg, men det gjorde de altså. Skulle ønske jeg kunne ha blitt med, men jeg hadde det kjempebra hjemme også jeg. For da var det nemlig Stine jeg maste på, og gikk og diltet i hælene til  . Hadde siste treningen med agility før jul også. Det er alltid like gøy å komme dit og få løpt litt! Stine sa til mor at jeg hadde vært kjempeflink  .
Men uansett så satt mor med meg på fanget før de dro og fortalte at de skulle være borte noen netter, så når de nettene hadde gått, DA ble jeg rastløs da. For de kom jo ikke, enda mor hadde sagt det il meg! Siri fortalte mor det at jeg gikk til døra og ventet på mor og far mange ganger i løpet av kvelden. Løp frem og tilbake og var skikkelig urolig. Stine gikk tur med meg, men det hjalp ikke stort. Mor skulle jo komme hjem igjen da, for det hadde hun jo sagt! Men endelig kom de da, selv om det var skikkelig sent. For det sa jo ikke mor noe om! Ja, altså om når på døgnet de skulle komme hjem. Ikke fikk jeg noen gave heller, men jeg var mer enn fornøyd med at mor endelig kom hjem igjen, ja også far da selvfølgelig. Akkurat det var gave god nok for meg.
Ellers fortalte mor meg at jeg ikke ville ha likt meg i Warszawa. Hun hadde ikke sett så mange hunder, kanskje 7 - 8 stykker tilsammen - og mange av de hun så gikk med munnkurv! Tenk dere det da!! Munnkurv! Æsj, så ekkelt! Men hun så i alle fall en flat som ikke hadde munnkurv! Men de var visst ikke noe flinke til å plukke opp etter hundene sin der, heller. Akkurat som her hjemme, sa mor. Noen er jo veldig flinke, da, men så har du de som aldri plukker opp etter seg. Æsj! Mor hadde lyst til å tilby ei dame en pose, men det gikk ikke da mor satt i en bil. Men du vet jo hvordan mødre er - reiser aldri noen steder uten poser i lommene!
Mor var også oppe i tårnet på bygningen som er på bildet. Det heter Kultur- og vitenskapspalasset på norsk. Synes hun kunne sagt til meg hva det heter på polsk, jeg, men det kunne hun visstnok ikke... Hun var oppe i 30. etg., og fortalte meg at det var veldig høyt! Det hadde visst ikke vært noe særlig vær der, grått og trist, og en del tåke. Hun hadde tatt bilder av tårnet, men de ble ikke noe særlig, så hun fant et på Wikipedia for meg. Hun hadde litt lyst til å vise det frem.
Men uansett så er det kjempegodt å ha alle sammen hjemme igjen!
Gleder meg til jul, jeg!
Lek i snøen - kjempegøy!
Mandag 7. desember 2009
Endelig har det kommet litt snø - som  ser ut til å bli borte igjen like fort som den kom. Jeg simpelthen bare elsker snøen. På lørdag var Stine og jeg ute og lekte og baste i snøen. Mor visste ikke helt hvem som var hvem da vi kom inn igjen  . Eeehh, det der var kanskje ikke helt sant (mor har sagt at det er stygt å lyve, og at jeg bare må fortelle sannheten). Vel, for å være ærlig, så så nok mor helt sikkert forskjell på oss. Stine er jo tross alt "litt" større enn meg. Fornøyd nå, mor? Men en ting var i alle fall sikkert, vi var like våte, pjuskete og fulle av snø begge to. Vi hadde det kjempegøy! Det var sånn at vi egentlig ikke hadde lyst til å gå inn igjen, men det begynte å bli litt kaldt og vått. 
Nå skal mor snart reise fra meg igjen. Dumme mor! Men heldigvis så har jeg Stine og Siri hos meg, så jeg overlever nok til mor kommer hjem igjen. Håper bare hun kommer hjem igjen til meg med en kjempestor julegave! 
Ellers så skjer det ikke så mye hjemme hos oss. Vi trener, går turer og jeg biter menneskene mine i bena om de ikke skjønner at jeg vil leke. Det er stort sett mor og Stine som får gjennomgår på denne måten, ja, også Siri noen ganger da. Jeg må jo få lov til å si det at jeg biter ikke hardt da, for da tror jeg mor hadde blitt veeeldig sint på meg, og det tør jeg ikke ta sjansen på.
Jeg må nok innrømme at jeg er en liten bortskjemt hund, for når mor går på jobb om morgenen så slipper hun meg inn til far. Hun løfter meg gjerne opp i senga slik at jeg kan få vekket far. Da tar jeg gjerne litt sats og hopper på fire stive ben og lander oppå hodet hans - og så sleiker jeg alt jeg kan. Skal si at han våkner da! Er jeg ikke flink til å vekke han? Når jeg har klart å vekke han ordentlig, så krøller jeg meg sammen for å sove - og da sover jeg godt da! Tror jeg tar en liten blund nå også, jeg....
Juleferie!!!
Torsdag 3. desember 2009
Jaha, ja  . Nå er det juleferie, sier mor! Vel, nesten, sier jeg, for det er trening hver dag allikevel. Stine holder på med meg: "Venstre, rundt", "Høyre, rundt", "sitt", "bli", "fram" osv. osv. Men, det er jo litt morsomt også da! Bare tenk så flink jeg blir!
Vi var jo på Lillestrøm lørdag 28.11, der jeg nok en gang ble stilt ut. Du skjønner det at mor vil så gjerne vise hele verden hvor fin jeg er. Selv om jeg ikke vinner, så mener mor og alle med henne hjemme at jeg er verdens fineste! Det er bare dommerne som ikke helt har fått det med seg enda.
Vi dro ca 7:45 på lørdag morgen, og vi var nok litt heldige for vi slapp unna med bare 30 min i kø. Når det er sagt, så er mor ganske tålmodig, så det gikk greit. Dessuten var jo Stine med, så hun hadde selskap i bilen foruten meg. Stine lar ikke mor reise noe sted uten henne når det er meg det gjelder. Dagen gikk kjempefort for alle sammen, tror jeg. Stine løp litt rundt sammen med agility-Linda. Så hun fikk med seg mye agility og lærte en hel masse! Hun skravlet i alle fall som en foss og fortalte om alt hun hadde sett og lært. Så tusen takk Linda for at du tok deg av Stine og viste henne mye om agility! Og siden Stine løp så mye rundt så ble det litt dårlig med bilder, så mor fikk noen fra Lillian - mor til Tomas. Tusen takk for bildene, Lillian! De kom godt med.
Mor lider av angst - det er jeg helt sikker på, for hun var bare noen ørsmå millimeter fra å la være å reise, men så var det det med gruppene til bestemor da. Hun hadde ikke hjerte til å svikte bestemor. Du skjønner det at jeg hadde vært hos vet'n på fredag da mor syntes jeg klødde meg så mye i ørene. Det var bare falsk alarm, men det ene øret mitt ble renset og da hang det litt. Og dette så jo selvsagt mor, men det var ingen andre som så det... Det gikk som det gikk, og jeg vant unghundklassen, men ble plassert som nr 4 i BHK. Jeg ble slått av fatter'n, broder'n og en svenske. Disse er det jo håpløst å gjøre noe med... Gratulerer så mye alle sammen!
Da gikk det bedre med avlsklassen til bestemor. Der ble vi nummer 4 i den store ringen! Skal si det var en veldig skremmende opplevelse!  Jeg syntes det var kjempeskummelt, men disse søsknene mine syntes visst at det var helt ok. Men nå har vel de kanskje vært med på dette før, noe jeg ikke har. Men, jeg kom meg da i alle fall mellom dette også, selv om mor var helt svett da vi var ferdige.
Mor hadde tenkt å melde meg på til utstilling i romjulen, men det blir det ikke noe av, heldigvis. Er litt lei utstillinger nå, så jeg håper det blir lenge til neste gang! Hun snakker om at hun skal plukke av meg all pelsen, men vil vente til romjulen, for da er harejakten slutt. Jeg kan jo liksom ikke løpe på skauen i bare badebuksa? Det tror jeg blir litt kaldt. Det er tross alt nesten 10 kuldegrader ute!
Ja, jeg glemte nesten å fortelle at Siri ble nr 3 på 1500 m fri under NM jr i Harstad! Gratulerer med din første NM medalje, Siri!
Så til alle dere som titter innom siden min: Ha en riktig fin og koselig førjulstid!
"Slapp av helg" + litt til...
Onsdag 25. november 2009
Du verden så godt det var med en rolig helg. Vel, rolig og rolig, hmmm... Mor driver og napper og pynter og kikker og ser på pelsen min. Det virker jo som om hun aldri blir fornøyd, jo! Også jeg som i utgangspunktet er så kjekk en kar! Vel, jeg ligger og slapper av i mellom alle slagene. Da kan det være godt å ligge ved terrassedøra med bakbena godt vridd oppover. Koser meg ordentlig da!
Men jeg er også litt sur i dag. Hormonene spretter litt rundt i kroppen på meg, og i tillegg til det så ble det jo ikke noe av jaktturen som var planlagt i dag! Og det bare fordi det regnet i bøtter og spann, samt at det var "litt" glatt ute. Mennesker, altså. Tåler jo ingenting de! Far kjørte nemlig Siri til stasjonen klokka 6 på morgenen i dag. Hun skulle reise til Harstad for å være med i NM i svømming. Og da de kom til stasjonen, så så de flere som datt fordi det var så glatt på asfalten... Men vi skulle jo ikke være i nærheten av noe asfalt engang! Hmf, det hjelper jo ikke hva jeg sier for noe da. Menneskene gjør jo akkurat som de selv vil de, så jeg må nok bare smøre meg med litt tålmodighet. Det blir nok en tur noe senere, håper jeg!
Au, da!
Mandag 16. november 2009
Mor lugger og napper og prøver å få pelsen min til å se bra ut, men neimen om hun klarer å få alt til, gitt. Det viste jo utstillingen på Kongsberg i helga da. Tror ikke bestemor var helt fornøyd med pelsen min heller. Men jeg bare ler jeg, hi, hi. Er ikke like sikker på om mor ler like godt. Tror hun bli mer oppgitt og lei seg. Men vet du hvorfor jeg ler? Jo, fordi jeg da kan sprelle mer rundt på bordet og late som jeg står stille sånn innimellom, for da synes mor at jeg er kjempeflink og da får jeg godis! Men når det er sagt så elsker jeg også den oppmerksomheten jeg får når jeg står på bordet. Men det har også begynt å bli kjedelig, så nå for tiden står jeg ikke stille lenge om gangen. Mor har sagt at at hun må bli strengere med meg, men jeg vet ikke helt om hun klarer det da. Tiden vil vise. Ikke er jeg så mye hjemme heller. Er det ikke agility, så er det harejakt, eller "ut på tur aldri sur" i all slags vær. Her om dagen møtte vi noen andre som var ute og gikk tur med hunden sin - i øs pøs regnevær, og de syntes jeg var så fin fordi jeg hadde dressen min på meg! Ikke blir jeg så våt heller. Men, jeg ender som regel en tur i badekaret for det da! Og det å stelle en våt/fuktig pels tror jeg ikke er så enkelt.
Harejakt, eller bare en tur?
Onsdag 11. november 2009
Fytti rakker'n å tida flyr. Nå har jeg vært på harejakt igjen. Det er så gøy! Lurer på hvor mange Norwicher som har vært med på harejakt, jeg. De som ikke har vært med på det, har gått glipp av noe kjempekult, altså! Jeg vet ikke om dere husker sist jeg var med på harejakt jeg. Da trodde alle hjemme at jeg var kjempestøl, men jeg lurte dem, jeg så! For jeg var ikke støl, neida, men jeg sa jo ingenting om hva det virkelig var. Årsaken til det var at jeg ville se hvordan mor reagerte på at jeg hadde det vondt. Det tok ikke mange dagene før hun puttet meg i bilen og raste i hui og hast til dyrlegen. Der ble det full pakke med røntgen og greier, men jeg sa fremdeles ingenting . De fant til slutt ut at jeg hadde slått meg kraftig, så jeg hadde fått et digert blåmerke i rompa . Hysj, ikke si det til noen da, for det er litt flaut!! Men det har gått over nå, heldigvis. For det var veldig vondt, men jeg har fremdeles ikke sagt noe om hvordan jeg fikk det. Det er nemlig min egen lille hemmelighet. Så denne gangen kalte far meg for "skopusser". De sier visstnok det om hunder som bare går i bena på eierene sine, og det gjorde både Tyra og jeg denne gangen. Når jeg går i band, så drar jeg, men slipper jeg løs på skauen, så kan jeg godt gå å dulte far i bena. Men vi hadde det flott vi! Lå i sofaen og koste oss veldig! Gleder meg allerede til neste gang jeg skal på harejakt, jeg.
Utstillingshelg i Letohallen
Søndag 8. november 2009
Sukk hjerte, men brist ikke er det visst noe som heter, sier mor. Dette har vært en skikkelig slitsom helg! To turer til Letohallen to dager etterhverandre... Har mest bare lyst til å sove, jeg - ja, også gå tur da . Har i alle fall ikke lyst til å skrive her, men mor sier at jeg må . Jeg lurer faktisk på om jeg skal slutte med siden min, jeg. Det er så kjedelig å skrive bare for meg selv  og familien min. De vet jo allikevel hva jeg finner på. Sånn som å bite mor i buksebena når hun går fra meg, alltid være med henne på badet, hoppe opp på skittentøysdunken for å få oversikt osv. osv. Du skjønner det at jeg er så fryktelig usikker på om det egentlig er noen som gidder å lese om sprella mine... Jeg får se hva jeg gjør. Har jo så mye annet å gjøre også. Får tenke litt på det, tror jeg. Kan også hende at jeg bare er litt deprimert siden det er nøyaktig en måned siden Jaléen måtte forlate oss.
MEN jeg har som tidligere her skrevet at jeg har vært på utstilling i Letohallen denne helga. Og vet du hva, eller? Jo, Stine stilte meg i ringen på lørdag, Skal si hun var flink! Etter premieringen å dømme så var hun like flink som mor . Så hun har all grunn til å være kjempefornøyd! Lurte litt på om hun skulle stille meg i dag også, men det skulle hun visst ikke. Hun ville bare stille i går for da var det norsk dommer. Dette fordi det visstnok var lettere å forstå hva dommeren sa til henne. Jeg skjønner ingenting allikevel, jeg, så for meg så spiller det absolutt ingen trille om så dommeren er fra langtvekkistan. Det viste seg også at ringsekretæren var en gammel kjenning av mor (de jobbet visstnok sammen som ringsekretærer for 20 år siden eller noe sånt), så mor snakket med henne, og Stine fikk god hjelp i ringen. Tror Stine var litt glad for det. Men hun var kjempeflink, så jeg håper og tror at hun skal stille meg ut flere ganger .
I dag går gratulasjonene til broder'n så fikk 2 x cert, 2 x BIR og i dag 3 BIG. Grattis!. Grattis til Ruby også som fikk cert og ble BIM i dag!
Agilitykurs - jippi!!!
Søndag 25. oktober 2009
Vet du hva? Jo, jeg og Stine har vært på agilitykurs . Jada, jada, jeg vet at det heter Stine og jeg, men er det så nøye da?? Jeg har jo hatt det SÅ gøy. Bare se på bildet du! Men du verden så slitsomt det har vært. Tenk å være på agilitykurs hele helgen da... 2 timer på fredag, 6 timer på lørdag og 5 timer på søndag. Nå skal Stine og jeg på treninger hver torsdag fremover. Og det gleder jeg meg virkelig til . Det er 6 ekvipasjer (tror det er det det heter), på kurset. Yngste på to ben er 9 år og eldste er 20 år, også er det bare jenter. Yngste på fire ben er 6 mnd, og eldste er jeg litt usikker på, men jeg tror det er meg og en border hann. Og HAN er dum han!!! Vet du hva han gjorde for noe på lørdag eller...?? Joda, den dusten fløy på meg og skulle banke meg, han. Og jeg fikk et sår like ved det ene øyet mitt  . Og nå tenker vel du som så: "Og hva gjorde så Pettergutten først"? Hmf, hva er det egentlig du tror om meg? Jeg gjorde faktisk ingenting! Og heller ikke når han fløy på meg, for da skvatt jeg og lurte på hva i alle dager det var som skjedde. Det som skjedde var at Stine holdt på å trene med meg, og jeg stod til og med med rompa mot denne border terrieren, så jeg så ingenting før han var over meg. Han skulle egentlig ha vært i buret sitt, men hun som trener med han ville ha han ut og så mistet hun båndet - og da var det gjort. Men Linda (treneren vår) var kjempekjapp og fikk tak i han og meg, og fortalte han at slik oppførsel ville hun ikke ha noe av. Stine tok seg av meg og da trykket jeg meg veldig godt inntil henne, for da følte jeg meg trygg. Hver gang han ser meg så knurrer han til meg og reiser bust. Jeg ser en annen vei, jeg, for jeg gidder ikke å være venn med en sånn dust. Nei, da er det mye bedre med Zorro, en Yorkshire terrier som bare vil leke med meg . Han er så søt, og er litt redd for de andre hundene på kurset, så han tyr til meg. Ikke si det til noen, men jeg er litt stolt over akkurat det!
Men nå vil jeg jammen gå å legge meg. Er kjempetrøtt. Sovnet på sofaen i armskroken til Stine i kveld faktisk. Og det var deilig det!
Softeng's Jalèen Lady RIP, 24.2.1997 - 8.10.2009
Torsdag 8. oktober 2009
Jeg får skrive noen ord for Petter da han er ute på en liten leterunde...
I dag har vi tatt farvel med Jalèen. Vi hadde bestilt time hos vetrinæren da hun virkelig begynte å vise tegn til at hun ikke var den samme gamle. Vi visste jo at hun hadde fått kreft. Hun hadde vært redusert i hele sommer, men den siste uken var hun absolutt ikke i form. Vi trodde vi hadde mistet henne flere ganger i vinter, men hun var jo en terrier - og det fornektet seg ikke. Men i dag så viste hun tydelig at hun var trett. Stine og jeg reiste med henne og hun sovnet stille og fredelig inn i løpet av noen få sekunder hos vetrinæren. Så nå håper vi at hun løper lykkelig omkring sammen med Bitten, Punky og Bacchus.
Softeng's Jalèen Lady var en hund med utrolig mange særegenheter og spesialiteter. Derfor var hun utrolig spesiell for oss.
Hun kom til oss da hun var ca 16 måneder gammel, og ble fort en del av familien. Vi hadde da fremdeles Bitten og de kom godt ut av det med hverandre. Men Jalèen viste fort at hun kunne bjeffe. Hun var riktignok "høyrevridd", men det måtte vi bare tåle. Hver gang hun bjeffet på en hund som gikk forbi, om hun stod innenfor gjerdet vårt hjemme eller på campingen, snurret hun rundt til høyre. Ikke bare ett snurr, men gjerne tre, fire snurr. Var vi ute og gikk tur, overså hun fullstendig andre hunder... De gangene hun ville gå. Vi fikk høre at vi aldri var ute og gikk med henne, men det var ikke like lett når hunden ikke vil gå! Vi kunne ta på henne bånd for å gå tur, men hun kunne finne på å nekte, eller bråsnu for å gå hjem igjen etter bare noen få meter. Det var ikke like morsomt å gå tur med en hund som stod på stive ben og ikke ville gå. Da koste vi oss hjemme i stedet.
En nabo av oss på campingen hadde to vannkanner som stod på plattingen, og Jaleen skulle alltid drikke av de. Men det var ikke det samme hvilken, neida, det måtte være den mørke grønne kanna. Den andre var lys grønn. Om det var vann i den lyse og ikke i den mørke, så gav hun seg ikke før den mørke ble fylt opp og hun kunne få drikke av den. For det var akkurat den hun skulle drikke av, så dermed basta! Vi så aldri at hun drakk av den lyse...
Da Petter kom i huset kviknet hun til. Hun lekte til og med litt med Petter. Vi hadde aldri klart å få henne til å leke. Og vi prøvde alt. Vi hadde jo tross alt to ganske små barn som ønsket å leke med henne da hun kom til oss. Hun ble også en ivrig turgåer sammen med Petter, og begynte til og med å mase for å komme ut på tur! Hun var faktisk den som maste mest i en periode. Kanskje hun skulle ta igjen for alle de turene hun ikke ville gå...
Vi sitter igjen med mange gode minner etter henne. Tusen hjertelig takk til Anne og Roy Eng, Kennel Softeng, for at vi fikk henne!
Her er et lite dikt jeg fant på nettet, skrevet av Trine Lise Fjelldal.
(forkortet versjon)
ET BLIKK
Hun ser på meg
med blanke brune øyne,
et kjærlig blikk som varmer.
Jeg berører ømt hennes øre
omfavner henne
med mine armer.
Hva hadde livet vært
uten deg?
Hvem hadde kommet løpende
imot meg?
Like glad enten jeg har
en dårlig dag
eller vært borte noen timer.
Men du ble gammel
mens jeg var ung
Livet er så urettferdig!
Skulle så gjerne hatt deg
enda en stund
Men blikket ditt
glemmer jeg aldri...
Takk for alt du gav oss, Jalèen. Hvil i fred! Du vil for alltid være med oss i våre hjerter!
Utstilling Hamar
4. oktober 2009
I dag ligger jeg bare rett ut og nyter livet, for jeg vet at det blir en tur i kveld. I går var jeg nemlig på utstilling på Hamar, og var ganske sliten når dagen var over. Du vet disse gærne folka våre skulle jo absolutt stille osss ut i avl- og oppdretterklasse også. Jeg syntes vi var flinke, jeg. Vi fikk faktisk en 3. plass i avlsgruppen! Hurra for bestemor.
Det gikk greit med meg også, men ikke så bra som i Kristiansand. Har du lyst til å vite hvordan det gikk med meg, så får du kikke på utstillingene mine  . Men det er jo litt gøy uansett da. Dessuten, sier mor, jeg er så ung enda og absolutt ikke ferdig utviklet, så jeg har tiden foran meg. Ja, ja. Time will show. Det er forresten Stine som har tatt bildet av meg og mor.
Dressurkurs
30. september 2009
I dag har jeg vært på dressurkurs igjen. Jeg har nemlig begynt på dressurkurs. Det er litt morsomt, men jeg må si at det var ikke så gøy i dag. Du vet, jeg er kjempestøl etter harejakten som jeg kom hjem igjen fra i går! Så i dag tok jeg meg høstferie. Ja, for det er jo høstferie, ikke sant? For som mor sa, i dag kunne jeg ingen ting! Tenk at mor kan finne på å si noe sånt da! Dumme mor . Jeg lærte nemlig veldig fort å sitte, å fokusere på mor i stedet for på godbiten og gå nesten pent på plass. Resten er det så som så med . Men som sagt, jeg hadde tatt meg høstferie, og da gadd jeg verken sitte pent, komme på plass, eller noen ting annet. Det eneste jeg gadd var å se på mor når hun stod og viftet med godbitene på en armlengdes avstand. For da visste jeg nemlig at jeg helt sikkert ville få. For godis er bare helt topp, altså.
Harejakt
29. september 2009
Nå har jeg vært på harejakt igjen, altså. Fore dere som ikke vet hvordan en hare ser, ut, så kan dere bare se på bildet. Vel, nå har ikke jeg vært med på å "fange" noen enda, da, men jeg har i alle fall fått skremt en . Også har jeg hørt på Tyra når hun har fått los. Jeg lurte veldig første gangen, men jeg ble ikke redd, så da så. Jeg har også fått et sånt jakthalsbånd. Det er orange i fargen, og så står navnet mitt på det. Det er så fint, at jeg trer hodet mitt inn i det når far kommer med det. Det gjør nemlig ikke Tyra. Hun liker ikke det båndet i det hele tatt.
Første gang jeg var med i år, så var det bare en dagstur. Men da vi skulle hjem igjen så ville jeg ikke. Jeg nektet plent, så far måtte bære meg bort til bilen!
Neste tur var en overnattingstur. Og vet du hva, eller? Jo, far og Svein hadde stått og sett på meg, i år også, - jeg klarer visst ikke lure de to der. Men altså, de hadde stått og sett på meg da jeg kom nedover i skogen med nesa ned i bakken. De sier at det hadde vært en hare som hadde hoppet der en liten stund før jeg kom. Den hadde visst hoppet i samme løypa som jeg kom, men de var ikke helt sikre på at jeg fulgte sporet, eller om jeg fulgte noe annet. Men nesa mi var i alle fall nedi bakken, og jeg gikk akkurat der hvor haren hadde gått, så jeg sier selv at jeg fulgte sporet etter har jeg. Knis, de kan jo ikke motbevise det heller. En annen gang så hørte far at jeg ulte, bjeffet og skrek om hverandre. Kan tro han var kjapp til å komme å se hva det var. Han trodde nemlig at jeg hadde satt meg fast et eller annet sted, men nei da. Det var bare Tyra som fikk los, og da måtte jo jeg hjelpe henne litt, ikke sant?
Vi jaktet fra søndag formiddag til tirsdag ettermiddag, og da vi skulle hjem igjen var jeg så støl at hele kroppen gjorde vondt. Mor skulle løfte meg opp, og jeg hylte, så vondt gjorde det. Det tok lang tid før jeg begynte å bli meg selv igjen, Men du verden så morsomt det var.
Lotcheck treff
Lørdag 5. september 2009
Beklager at jeg er litt sen i avtrekkeren, men bedre sent enn aldri, eller...
I dag har jeg vært på treff hos bestemor igjen. Det var kjempegøy, men ikke så gøy som i fjor da jeg fikk løpe løs. Mor forklarte meg at jeg hadde blitt så stor gutt, og at hun derfor var litt redd for at det skulle bli noe tull mellom meg og de andre hannene som var der. Jeg likte ikke det noe særlig, jeg som bare vil leke . Men, men en gjør jo som mor sier. Så da ble det båndtvang denne dagen også.
Men faktisk så ble jeg nr 2 i konkurransen om raskeste Norwich he, he. Kanskje ikke så rart for jeg fikk jo slippe båndet for en liten stund + at mor løp foran med en pølsebit i handa . Da måtte jeg jo bare løpe alt jeg orket for å ta henne igjen å få pølsebiten. Pølse er jo bare så namme.
Stine var på konfirmantleir denne helgen, så det var bare mor og meg som var på treffet. Vi måtte skynde oss hjem for de tobente som var hjemme skulle i 60-års lag til mors onkel. Det var egentlig godt å få huset alene sammen med Jaleen den kvbelden. Vi tok det helt med ro, og bare slappet av. For det moe ikke vet har hun ikke vondt av, ikke sant .
Sommeren er over
Torsdag 27. august 2009
Jeg savner sommeren, jeg! Jeg får nesten tårer i øynene når jeg ser det bildet. Bare tenk deg hvor jeg koser meg på fanget til mor - med solen fremme til og med! Nå ser vi den knapt. 
Men nå holdt jeg på å glemme meg helt bort her. Tusen hjertelig takk for alle de koselige meldingene jeg har fått i gjesteboken min! Det er så kjekt å se at det fremdeles er noen som følger med på meg . Stort hundesmask til dere alle!
Jeg skrev tidligere at det hadde skjedd så mye - igjen! Selv om jeg er litt lei fordi vi ikke har solen så mye lenger, så er det litt ok også. Hvorfor? Jo, det skal jeg fortelle deg . For da begynner skogturene med gutta! Åja, også Tyra da! Jeg må jo ikke glemme henne. Hun er jo blitt 10 år, eller noe sånt og leker fremdeles med meg . Hun kommer og byr meg opp på lek, og da er ikke jeg vanskelig å be. Som dere skjønner så var jeg med far, Svein og Tyra på skauen fra i går til i dag. Det var så kjekt! Tenk å få løpe nesten fritt, da! Det var masse sau der, så far torde ikke slippe meg helt. Men han lovte meg at så fort jakta begynte, så skulle jeg få løpe løs  . Det gleder jeg meg til!
Utstilling Kristiansand - dag 2
|
|
|
|
Nå var jeg vel flink, mor?
|
|
|
Søndag 23. august 2009
Vel, ny dag og nye muligheter, tenkte jeg da vi stod opp denne morgenen . Vi skulle jo ned til Kristiansand for på ny å vise hvor flott en kar jeg er. Tror Stine og mor var kjempespente etter gårsdagen da det gikk så bra.
Vi lånte et par stoler fra mormor slik at vi hadde noe å sitte på. Det gikk jo kjempebra på lørdag uten stolene, men det var veldig godt å få sitte litt . Mor ble litt småsur da hun så at jeg hadde skrevet at hun var så glemsk, men pytt pytt. Hun klarer ikke å være sur på meg lenge om gangen.
Mor stelte og pusset litt ekstra på meg før vi gikk i ringen, og jammen syntes ikke dommeren at jeg var kjempefin! Jeg fikk den flotte kritikken, fikk certet og ble til slutt BIM. Mor var kjempefornøyd, og vet du hva eller  . Hun fikk til og med kyss på kinnet av dommeren!! At det går ann... Hvis du ser godt på bildet så ser du at mor holder cert rosetten min i handa. Det var jo jeg som skulle ha båret den, da! Ikke sant?
Vi hadde nesten ikke før satt oss i bilen før Stine ville ringe bestemor og fortelle hvor flink jeg hadde vært. He, he, jeg kan hvis jeg vil, nemlig!
Turen hjem gikk kjempefint. Tror verken Stine eller mor registrerte at vi måtte sitte i bilen i flere timer før vi var hjemme. Hjemme ventet far, Siri og Jaleen på oss. Siri hadde vært med og svømt over Drammenselva under Elvefestivalen denne dagen. Og jammen vant hun ikke dameklassen! Hun sa det var kaldt i vannet - ca 16,5 grad var det visst. Men ellers så gikk det greit å svømme over elva, til tross for mye vann og strøm. Tror hun fikk lyst til å gjøre det samme til neste år. Det har jammen jeg også! Ja, ikke svømme over Drammenselva da. Det får Siri ta seg av. Men reise til Kristiansand på ny utstilling, altså .
Utstilling Kristiansand - dag 1
Æsj, neida, bestemor. Det er bare det at det har skjedd så mye!! Du er kjempeflink til å passe på at jeg skriver på hjemmesiden min! Vel, jeg får dele det litt opp, da.
Lørdag 22. august 2009
Skal si vi kjørte langt i går... Helt fra Hokksund og til Arendal. Mor ville gjerne besøke sin mamma som bor i Arendal. Men da hun sa at hun ville ta med meg og Stine for å besøke de - og for å gå på utstilling i Kristiansand, sa mormor at de skulle til syden! Tenk så uforskammet. Reise vekk når vi skal komme på besøk!! Men vi fikk i alle fall låne huset.
Mor skrøt så av meg på veien nedover, og sa at jeg oppførte meg helt eksemplarisk i bilen. Hun spurte til og med Stine om de hadde glemt meg igjen hjemme . Tenk det! Mor hadde glemt mye (hysj, ikke si at jeg har sagt det, men hun glemte stoler, tralla og litt til), men neimen om hun hadde glemt meg. Bestemor hadde til og med vært så snill å låne oss teltet sitt slik at vi ikke skulle bli våte om det skulle regne litt. Men uffa meg. Det var jo så trangt og tett med telt der, at mor lot det ligge i bilen hun. Ikke regnet det heller, så det gikk greit. Og hadde hun satt det opp, så hadde hun vel glemt igjen det også  . Og da tror jeg bestemor hadde blitt sint på'a , gitt.
Vi kom oss i alle fall til utstillingsplassen i Kristiansand, og mor gjorde meg kjempefin! Vi hadde trent på dette med å gå på gress, og jammen klarte jeg det denne gangen. Men det var jo ikke en halv meter høyt grass med øs pøs regnevær heller da. Og godt var det. Så jeg gikk og trippet så fint ved siden av mor. Skal si jeg var fin . Det samme syntes dommeren, så han gav meg ck og plasserte meg som andre beste hannhund. Stine og mor var kjempestolte av meg siden jeg var så flink.
Turen tilbake til Arendal gikk igjen kjempefint. Jeg var så stille som en mus i bilen. Hi, hi, det er så gøy, for da lurer menneskene mine på om jeg i det hele tatt er med.
På kvelden gikk vi en lang tur og kikket på havet. Skal si det er fint der nede! Bare se på bildet så skjønner du det. Etter at vi hadde spist, gikk vi en tur i skogen. Det var bare så deilig med en god lang tur før vi la oss. For jeg var ganske sliten og det skulle bli en lang dag neste dag også .
Velkommen til hjemmesiden vår
Mandag 17. august 2009
Ja, ja, da var enda ei dårlig helg over. Det har jo ikke vært noe annet enn dårlig vær, jo! På lørdag var Stine, mor og jeg på utstilling på Bjerke - og det silte fra himmelen hele dagen! Heldigvis hadde bestemor med seg telt som vi var så heldige å få krype inn under. Hadde det ikke vært for det, så tror jeg jammen vi hadde reist hjem igjen før jeg skulle i ringen. Det var jo så lenge å vente, for hun dommerdama brukte kjempelang tid. Vel, jeg fikk nå ei rød sløyfe da og ikke noe mer, for dama mente at jeg burde være mere kompakt! Tenk dere det da! Bare tanken på det er jo helt absurd! Jeg sa til mor at jeg kunne bite dommerdama litt i rompa, men akkurat det fikk jeg ikke lov til for mor sa til meg at jeg ikke er en sånn slem liten gutt. I stedet mente mor at jeg burde begynne å spise litt mer, men æsj'a meg da. Mat spiser jeg bare når jeg må, og det å tømme matkoppen min? Nei, det kan hun bare drømme om! Ikke ville jeg gå å vise meg frem for den dommerdama heller. Gresset var jo minst en halv meter høyt, så dama hadde jo ikke sjangs til å se bevegelsene mine uansett, så hvorfor skulle jeg gå pent da? Nei, mye bedre å hoppe og sprette litt og lukte på alle de sporene den deilige løpetispa hadde lagt fra seg inne i ringen. Jeg er jo tross alt en stor gutt! Hmmm...
Vel, eneste positive var jo at jeg ble kvalifisert til Crufts. Jeg vet ikke helt hva sånn derre crufts er for noe, og hvorfor jeg ble kvalifisert til det heller. Mor prøvde å forklare meg at det var en kjempestor utstilling i England og at jeg ble kvalifisert fordi jeg var så fin og fikk den rødsløyfa i juniorkonkurranseklassen. Da ble jeg enstelig da! For jeg tør neimen ikke reise til England på utstilling fordi jeg fikk ei rød sløyfe - det der får broder'n ta seg av! Tenk om det er en halv meter høyt gress, regnvær og ei dommerdame der også som mener at jeg er for lite kompakt?? Å nei! Da er jeg heller hjemme og føler meg som verdens fineste Pettergutt for familien min!
PS. På søndag begynte mor å lure på om jeg hadde blitt forkjølet etter alt regnet på Bjerke. Du skjønner det at jeg nøys og nøys og nøys og nøys... Til slutt løp jeg bort og gjemte meg ved bena til mor med håp om at jeg skulle slutte å nyse. Det gav seg da etterhvert og nå er jeg helt fin igjen, heldigvis!
Velkommen til hjemmesiden vår
Torsdag 16. juli 2009
Oj,oj,oj skal si tiden flyr fort . Siri har vært i Italia på treningsleir i 16 dager, jeg har fått rabiesvaksine, Stine løper turer med meg, far er med på å gå turer med meg og mor prøver å koordinere alt som skjer rundt oss. Og det er ikke bare lett skal jeg si deg.
Forresten så har Siri vært med på NM langbane i svømming på Tøyenbadet i Oslo. Det var jo pga det hun var på treningsleir i Italia også. På den siste dagen av NM så svømte Siri 1500 fri og ble nr 4 ! Hun perset også med 17,5 sek. Kjempebra svømt Siri, og gratulerer med 4 plassen! Så god er ikke jeg til å svømme - selv om jeg kan det jeg også.
Stine og mor reiser også snart en tur til London. Da skal far være hundepasser igjen . Men tenk at mor virkelig har hjerte til å reise fra meg enda en gang . Akkurat det skjønner ikke jeg noe av. Jeg mener, jeg som er så kjekk  ! Bare se på bildet av meg der jeg ligger på putekassa på campen... Du skjønner, jeg fant plutselig ut at det gikk an å hoppe opp på den kassa, for der har jeg så god utsikt. Men ellers så har jeg vel ikke gjort så mange sprell. Blir jeg ivrig så løper jeg rundt og biter mor eller noen andre i buksebena. Da hender det at de hyler. Pingler! Det er ikke min feil at jeg får klypi de litt i leggen eller noe sånt! Ellers så sier jeg i fra at dette området på campen er mitt, men kommer jeg utenfor gjerdet, så vil jeg bare leke med alle de hundene jeg ser. Mor sier at jeg egentlig er en ganske omgjengelig liten tass. Tenk at hun kaller meg en liten tass!!! Jeg er da ingen liten tass! Bestemor: Kan ikke du snakke litt alvor med mor og si at hun må slutte med å kalle meg en liten tass - for det er jeg jo alldeles ikke!  Hva har man ellers bestemødre til (knis).
Ha en fortsatt fortreffelig fin sommer alle sammen, for det skal jeg ha!
Velkommen til hjemmesiden vår
Velkommen til hjemmesiden vår
Velkommen til hjemmesiden vår
Lørdag 13. juni 2009
WOW, for en dag jeg har hatt i dag ! Det begynte med at mor og Stine stod opp veldig tidlig. De snakket om at de skulle til Lier, og at jeg skulle være med. De snakket om en hundeutstilling - uten at jeg skjønte stort av det, for det er jo år og dag siden jeg hørte noe om det sist. Og da var jeg jo så liten, at hva det var hadde jeg helt glemt...
Vel, vi fikk pakket bilen og dro avgårde. Mor sa hele tiden at dette var bare sosial trening for min del, og at hun derfor ikke var nervøs (jommen sa jeg nervøs - hun var så nervøs at hele mor ristet, he, he). Hun klarte nemlig ikke å lure meg . Vel fremme, så måtte mor trykke bilen helt inni en annen bil for å få plass, men det gikk veldig fint det! Jeg oppførte meg akkurat som jeg pleier når jeg blir oppspilt - gjorde fra meg et utall ganger og dro noe voldsomt i bandet mitt . Vi kom da inn til slutt og mor prøvde å gjøre meg veldig pen og kjekk, akkurat som om jeg kan bli noe kjekkere enn det jeg allerede er... For å gjøre en lang historie kort: På min første voksenutstilling i regi av NTK, så fikk jeg jammen certet og ble 3. beste hannhund! Så da så! Mor så ut som om hun hadde detti ned fra månen. Hun kunne knapt tro at det var sant, fordi hun mente at jeg var alt for propell, men jeg viste henne jeg! Bare se på bildet...
Da vi var kommet hjem, så ville jammen Stine ha med mor og meg ned i Hokksund sentrum, da det var Hokksund-dagene der. Stine og mor mente at det ville være god trening for meg. Og det var det jammen. Det var kjempestas å få være med. Mor lurte veldig på hvordan jeg ville takle så masse mennesker, men jeg brydde meg ikke om det i det hele tatt. Jeg gikk foran og dro litt i båndet mitt (som vanlig), men mor dro meg inn til bena sine når jeg ikke kunne gå foran. Jada, jeg vet at jeg ikke skal gå foran, for mor jobber med saken . På vei hjem igjen syntes mor at jeg hadde vært så flink, så hun kjøpte en is til meg . Det var godt det! Bare se på bildene i fotoalbumet mitt så skal du få se!
Velkommen til hjemmesiden vår
Fredag 29. mai 2009
Vet du, jeg glemte helt å skrive litt da jeg fylte 1 år, men de hjemme glemte det heldigvis ikke. Men det var sånt styr... Kan dere tenke dere: Siri hadde fødselsdag 21 april, jeg 24 april og Stine 30 april - og så dro mor til USA den 1 mai!!! Det var ikke rart i at det gikk litt over stokk og stein her hjemme - og når jeg da i tillegg ikke lar mor få sove mer en ca 5 hver natt . Jeg sier ikke mer...
Velkommen til hjemmesiden vår
Torsdag 28. mai 2009
Nå tror jeg mor har lyst til å selge meg, for hun virker ikke like blid på meg hele tiden... Hi, hi, kanskje ikke så rart når du får høre hva jeg har funnet på . Du skjønner det at jeg er såååå selskapssyk - også er jeg jo så redd for at mor skal reise å bli borte igjen! Hun var jo i USA i nesten 2 uker... Men hun hadde hatt en fin tur i alle fall. Men så var det meg, da. Jeg har nemlig funnet ut at det å sove om natten, det er bare tull for jeg kan jo sove om dagen i stedet. Så tidlig om morgenen (mor sier at det er alt for tidlig) så begynner jeg å hyle for at det skal komme noen til meg. Jeg har jo Jaleen enda (jada, hun lever og er i fin form for øyeblikket, men det har vært episoder hvor vi ikke har trodd hun ville komme seg igjen), men det er jo rart med menneskene mine da. Vel du kan jo bestemme selv hva som er tidlig, men jeg begynner i alle fall å hyle ved 04:30 tiden - noe mor sier er tidlig. Synes ikke det jeg. Mor står jo opp ved 6-tiden, så om hun står opp når jeg hyler spiller vel ingen rolle . Hun har forsøkt å dra dyna over hodet og stappe fingrene i ørene slik at jeg ikke skulle viljen min med at hun kommer. Men hva hjelper det? Resultatet for henne ble kink i nakken! Kanskje ikke så rart, hun lå slik et hel time mens jeg hylte for å fortelle henne at jeg var tilstede jeg og! Æda, bæda, mor . Du vet at jeg vinner. Er jo en terrier, og jeg gir meg ikke så lett, nei! Og dessuten er jeg er jo kjempeblid når det kommer noen til meg! Tenk så koselig da!! Om kvelden er mor veldig trett og sliten, så noe pelsstell blir det så som så med. Men jeg er jo en veldig kjekk gutt allikevel, da.
På bildet ser du at jeg gjør alt jeg kan for at mor ikke skal gå noen steder. Dette ble tatt 17. mai og jeg la meg hele tiden under stakken til mor - og gjerne med den mellom meg og gulvet slik at jeg kjente det om hun beveget på seg .
Velkommen til hjemmesiden vår
Onsdag 6. mai 2009
Heisann.
Jeg faar forsoke aa skrive noen ord for Petter. Regner med at han har det bra, men at han ikke faar skrevet noe siden jeg ikke er hjemme hos han. Jeg sitter faktisk i USA, naermere bestemt i Virginia Beach. Jeg har ikke faatt snakket med han, men jeg vet at alle der hjemme har det bra. Jeg lover at saa fort jeg er hjemme igjen, skal jeg faa han til aa sette seg ved PC'n og skrive noen ord. Det har skjedd veldig mye den siste tiden. Alt for mye etter min smak i alle fall. Naa er jeg ikke sikker paa hva Petter selv mener - du vet, den ungdommen!!!
Hilser til alle kjente.
Wenche.
Velkommen til hjemmesiden vår
Velkommen til hjemmesiden vår
|
|
|
|
Bli ferdig da! Jeg vil gå tur!!
|
|
|
24. mars 2009
Til bestemor!
(mel. Lille Petter Edderkopp)
Jeg er lille Petter Sprett
som elsker å gå tur,
Da driver jeg og stresser, og bli'kke så lett sur,
tenk på det du kjære bestemor,
at nå har lille Pettergutten endelig blitt stor.
Hilsen Petter
Velkommen til hjemmesiden vår
Velkommen til hjemmesiden vår
Velkommen til hjemmesiden vår
23. januar 2009
Jepp, Jalèen har blitt helt frisk igjen . Kan tro jeg er glad! Endelig kan jeg leke ordentlig med henne igjen.
Men forrige helg var jeg sur, da. Du skjønner det at jeg skulle være med far og Svein på skauen igjen, men Svein er en sånn "skal-bare-fyr" og det skulle han nå også. Så han klarte selvfølgelig å vri kneet sitt, som han skulle operere 5 dager etter... Typisk han, altså! Så da ble det ikke noe tur på oss . Men mor snakket med Svein på telefonen, og da sa han at jeg var en så kjempeflott gutt! Åhhh, det er så deilig å få litt skryt . Ikke sant?
Ikke ble det noe tur til Oslo heller. Det passet ikke sa mor (grrr). Så jeg måtte bare nøye meg med de vanlige turene våres.
Ellers så er det faktisk lenge siden jeg har tisset inne. Mor tror at jeg endelig har blitt renslig . Hun mener at det ikke var noe for tidlig - skjønner det ikke helt enda jeg, men så er jeg ikke sååå stor heller da. Selv om jeg tror det selv.
Men en annen ting er at jeg kjenner igjen bilen til mor . Jeg er en sånn liten ut-og-inn-hund. Vi har gjerdet inn hagen, så Jalèen og jeg løper mye ute. Det er deilig å få løpe fritt, selv om det "bare" er hjemme. Men i alle fall, vi bor sånn til at jeg kan høre bilen til mor når hun kjører ute på hovedveien. Og når jeg er ute og hører den, så løper jeg alt jeg orker opp på trappen og står og hyler utenfor døren for å komme inn. Så jeg er inne og borte ved utgangsøren før mor har rukket å kjøre bilen inn på gårdsplassen, jeg. Da står jeg og tripper og venter på mor i gangen. Akkurat da er det veldig vanskelig å ha alle fire benene i gulvet samtidig...
Jeg er nok en liten mammadalt enda, for jeg må være med henne overalt i huset. Men når mor er på jobb, er det veldig fint å ha far hjemme. Da kan jeg kose meg på fanget hans, for det har jeg tid til da. Det er veldig vanskelig å kose etter at jentene og mor har kommet hjem. For da er det så mye som skjer. Lek, mat, lek, godbit, pelsstell, godbit, gåtur, natta + litt til . Ikke dårlig for en liten kropp som meg. Men noe av det beste jeg vet er å stikke av med veden som vi skal fyre i ovnen med. DA koser jeg meg da. Mor og far er ikke like blide, for huset blir ikke seende ut! Jeg simpelthen bare elsker å tygge på vedkubbene, og da får jeg selvsagt revet av både bark og ved som jeg strør rundt i hele huset. Men jeg gjør det bare for en ting , mor må nemlig frem med støvsugeren! Og da skjer ting nummer to som jeg elsker. Å sloss med den! Kan du tenke deg? Jo mer ting bråker, jo mer liker jeg det! Løpe rundt med vedkubber (bråker når jeg slipper de), støvsugeren, løpe med papirposer, pipeballer og sist, men ikke minst: min elsklige ball med tråd på - skal si det bråker godt! He, he.
Velkommen til hjemmesiden vår
Velkommen til hjemmesiden vår
4.januar 2009
Ja, nå har det vært kaos hjemme hos meg. Du skjønner det at Jalèen ble syk i går . Så mor måtte ile til veterinæren i går kveld... Det hele begynte med at Jalèen ikke ville ut av buret sitt. Hun satt helt innerst inne i buret sitt og nektet plent å komme ut. Mor gjorde alt hun kunne for å få henne ut, og til slutt klarte hun å få henne ut. Da stod Jalèen i "bue", med både hale og hode hengende. Mor tok med seg både Jalèen og meg ut, men hun ville ikke det heller. Da skjønte jeg at mor for alvor ble bekymret, for hun undersøkte Jalèen veldig nøye. Da mor klemte litt på buken til Jalèen, så skrek hun! Da skal jeg si deg at mor fikk farta på seg og ringte sporenstreks til veterinær. For å gjøre en lang historie kort: Jalèen hadde ikke livmorbetennelse, men muligens en forstoppelse. Vi er ikke sikre, men hun er i alle fall på bedringens vei igjen. Og siden det ikke nytter å leke med henne (hun ligger mest i buret sitt), så blir jeg så frustrert. Og aller verst var det i går da mor og Stine dro til dyrlegen! Jeg fikk ikke lov til å være med, så jeg stod i gangen og hylte slik at far skulle la meg få være med! Men tror du at det hjalp? Å nei da. Jeg måtte pent være hjemme jeg! Så nå håper jeg bare at Jalèen bare blir bedre og bedre slik at jeg kan leke med henne igjen.
Velkommen til hjemmesiden vår
1. januar 2009
GODT NYTT ÅR alle sammen!!!
Jeg hadde det så topp i går at du aner ikke! Vi var på besøk hos svigerforeldrene til mor i går kveld. De har et småbruk helt i skogkanten - litt stillere og fredeligere enn hjemme hos oss. Siri var hos ei venninne så det var bare mor, far, Stine, Jalèen og jeg som var der. Men selv om vi var borte så måtte jeg jo finne på noe sprell . Kan ikke glemme å gjøre ting selv om jeg er borte. Å nei da. Det jeg gjorde mens de tobeinte spiste, var at jeg gikk bort til en stol og lettet på beinet... Men da skal jeg si at det ble hyl . Jeg rakk akkurat å få klemt ut noen dråper før mor fikk tak i meg. Hun var ganske merkelig i ansiktet , og jeg ble fortalt at sånt gjorde man ikke inne, men ute!! Selvsagt så hindret det meg ikke å prøve flere ganger . Mor må nok ha øyne i nakken, for jeg rakk jo ikke å lette på beinet før hun hylte som en stukken gris (ikke det at jeg vet hvordan det låter, men mor hylte høyt).
Men når det kom til det som lyste opp på himmelen og smalt, ja da, da gadd jeg ikke lee på et øyelokk en gang! Tror de tobente kalte det for raketter jeg. Der vi var, fikk jeg løpe løs når vi var ute. Og far var ute med meg mange ganger i løpet av kvelden. Det var så gøy, så rakettene kunne bare holde på de. Men noe jeg ikke torde var å gå opp trappa når vi skulle inn, så far måtte inn å hente mor slik at hun kunne hente meg. Du skjønner det at jeg har begynt å leke en ny lek som heter: "ikke-ta-på-meg-leken". Og da sliter menneskene mine med å få tak i meg . Så far gav opp og overlot hente-oppgaven til mor *knis*. Så i stedet for å la meg fange, løp jeg rundt og rundt trappen... Men da mor kom, hoppet jeg rett opp i armene hennes. Er nok en ordentlig mammadalt (hysj, ikke si det til noen). Mor var veldig spent på hvordan jeg ville reagere på rakettene, men hun kunne bare slappe av. Jeg hadde halen over ryggen hele kvelden og ville bare leke med Jalèen. Jeg fikk nemlig lov til å være med ut da mor så at jeg var så rolig og avslappet - og jeg skuffet henne ikke! Mor sa jeg lignet litt på Tinka i gemyttet - for Tinka ble sur om hun ikke fikk være med ut på nyttårsaften. Men nå skal jeg gå å legge meg foran vedovnen igjen, og ta meg en liten blund. Der er det så godt og varmt. Bare prøv så skal du se! Natta.
Velkommen til hjemmesiden vår
Velkommen til hjemmesiden vår
30. desember 2008
Jada, jada, jeg vet det er lenge siden sist jeg fikk låne mor sin pc. Hun truer faktisk med å sette på foreldrekontrollen, men da bare blåser jeg i bartene mine. Hun må da snart forstå at jeg har blitt stor gutt? Jeg som til og med har begynt å lette på beinet når jeg skal tisse. Vel, det stemmer ikke alltid da , for hvis jeg må tisse noe veldig så må jeg bare sette meg ned altså. Da blir det alt for slitsomt å lette på beinet og late som jeg har blitt voksen. De ler av meg her hjemme for innimellom blir det nok både løfting av ben og nedsitting på samme tid. Men det er sånn Jalèen tisser, så jeg har bare lært av henne! Du skjønner det at hun har nemlig ikke helt bestemt seg for om hun er tispe eller hannhund .
Ellers så har jeg ikke sluttet med alle sprellene mine, selv om jeg har roet meg noe. Jeg stikker fremdeles av med sokker og truser (som jeg finner i skittentøysdunken - jeg lærte dere hvordan det skulle gjøres tidligere en gang), men det er bare for å få menneskene mine til å jakte på meg - for det er så morsomt! Mor sier at jeg har vært veldig flink, fordi jeg ikke har gnagd i stykker sko eller klær (enda) men hun regner ikke med at jeg skal gjøre det heller.
Når det gjelder juletreet, så er det et kapittel for seg. Jeg bare elsker å drikke opp vannet for juletreet. Det smaker så godt - bare prøv så skal dere kjenne! Men jeg lurte fryktelig da mor og far plutselig kom inn med et tre... Jeg var jo vant til at slike trær stod ute i skogen, jeg! Merkelig skikk. Men det er jo fint for en valp som meg da, for da har jeg jo faktisk to steder jeg kan drikke vann, samt noe jeg kan gnage på. Når det ikke er ved oppe som far bruker å fyre i ovnen med da. Jeg stikker nemlig av med vedkubber for å gnage på de. Det er det beste jeg vet. Men nå har Jalèen også funnet ut at det er gøy. Gamle dama på snart 12 år som aldri har rørt en pinne før . Hvorfor nå? Det var jo jeg som fant på det! Så nå stjeler hun mine ideer også! Fy skam! Men det må jo ha skjedd noe rart med henne, for nå leker hun faktisk med meg også. Men det er vel sånn at damer i det hele tatt er noen merkelige skapninger. Har nemlig lyttet til far, men jeg er liksom ikke helt sikker på om bare tuller eller ikke. Fordi han er litt kjent for å tulle... Så ikke vet jeg.
Velkommen til hjemmesiden vår
29. desember 2008
Nå vet jeg hva jul er ! Jul er gøy! For jul betyr at jeg ble BIR og plassert som nummer 3 i gruppen i Letohallen i mitt siste valpeshow. Hurra for meg! Jeg sier bare som Åge Alexandersen: "Det var min dag i dag, herregud for en herlig dag, det var min dag, min dag i daaaag". Det var altså bare så kjempegøy. Dere skjønner det at jeg, lille meg, klarte å slå broder'n. Unnskyld Tomas, men jeg syntes det var litt gøy fordi du hele tiden har tatt rotta på meg... Men dommeren hadde virkelig et vanskelig valg da, fordi vi begge to er jo så kjekke og flotte karer. Så bare vent alle dere voksne Norwich hanner der ute. Tomas og jeg skal snart stille i voksen klassen, og da .
En annen ting som jeg syntes var så kjekt, var at mor klarte og overtale bestemor Lene til å stille meg. Og bestemor Lene er neimen ikke til å spøke med, så da måtte jeg bare gå og stå som den kjekke karen jeg er. Hadde jo ikke noe annet valg enn å gjøre som bestemor Lene sa. En hører jo på "øvrigheta" , ikke sant? Men mor var kjempeglad for å få hjelp. Hun brant nemlig handa si på julaften. Det var et silkepapir som kom borti et stearinlys. Mor fikk papiret og skulle legge det i vasken på kjøkkenet, men i det hun skulle slippe det der, så flammet det opp! Noe datt i vasken og noe på gulvet - så mor stod og trampet for å få det til å slukke. Men i det det flammet opp så fikk mor brent to av fingrene sine ganske stygt, men det går heldigvis bra med henne! Så mor hilser til bestemor Lene og takker så mye for hjelpen! Hvis du ikke sier dette videre så skal jeg fortelle deg en ting, og det er at mor er skikkelig nervøs for å stille meg og hun tror ikke at hun er noe flink til det. Men jeg synes hun er det jeg. Men hører hun på meg? Å nei da! Damer altså!!
Velkommen til hjemmesiden vår
30. november 2008
NÅ er jeg trøtt nå. Det er knapt så jeg klarer å holde øya oppe for å skrive disse linjene, men jeg bare må få ned noen ord om dagen i dag .
Jeg ble nemlig BIR på valpeshowet i Vestfold i dag. Tenk at jeg slo søstera mi . Det er ikke til å tro! Stine, mor og jeg dro nedover i dag tidlig og regnet med å få dra tidlig hjem, for enten så er det Thelma som slår meg, eller så er det Tomas (broder'n). Så vi regnet alle med at jeg skulle bli slått ut. Men så, da vi stod der og dommeren skulle dele ut BIR og BIM, gav hun jammen BIR sløyfa til mor. Og da, ja da ble jeg så flau at jeg kunne krype under gulvet. For vet du hva eller, jo mor stod og gapte som en torsk på land ! Hun trodde minst at dommeren forvekslet rosettene, men nei da, he, he. Jeg vant for en gangs skyld over den flotte søstera mi! Og akkurat det har jeg ikke kommet meg helt over enda.
Da vi skulle i BIG ringen stelte mor meg veldig, og jeg ble så fin. Men den dommerdama mente at jeg ikke var fin nok, så der ble vi ikke plassert en gang. Men jeg var kjempefornøyd med dagen. Det var ordentlig morsomt å få lov til å prøve seg i BIG ringen.
Det er jo egentlig ikke noe rart at jeg er sliten og trett, fordi jeg sov nesten ikke i det hele tatt på utstillingen - og det ble en lang dag. Jeg har til og med fått meg en flott binge som jeg kunne være oppe i, men det er jo så mye spennende som foregår på en slik utstilling. Så jeg har ikke tid til å sove bort den tida der! Men nå skal jeg sove. God natt alle sammen!
Hei, jeg glemte nesten å fortelle at Siri fikk en 4 plass på 800 fri og en 5 plass på 1500 fri under jr NM i svømming i Bergen denne helga! Bra svømt!
Velkommen til hjemmesiden vår
26. november 2008
Tjola hopp , tenk at jeg og mine søsken allerede har blitt 7 måneder (for to dager siden)! Det er nesten ikke til å tro så fort tida har gått. Og alt det merkelige som har skjedd, da. Bare tenk på det å måtte reise ut i verden uten den trygge mamma'n våres , komme til nye familier, og finne ut at det kommer noe hvitt rart noe ned på bakken fra himmelen sånn innimellom. Hmm, merkelige greier.
Men når det er sagt, så er det mye mer spennende som skjer også da. Jeg har blant annet vært på jakt igjen - sammen med gutta. Tyra var også med, og hun er jo jente da. Denne gangen så hadde hun med seg ei venninne - ei gordon setter tispe som jeg var litt skeptisk til. Hun knurret nemlig når hun ville leke . Men jeg ble jo tøffere etterhvert da. Men trett og sliten ble jeg i alle fall. Så når det passet seg sånn, så fant jeg meg en flekk i solen, krøllet meg sammen og la snuta under halen for å sove litt. Det er så deilig å ligge slik i sola  .
Mor og far mener at jeg har kommet i stemmeskiftet også. Du skjønner det at enkelte ganger når jeg bjeffer, så er det sånn djup bjeffing som ordentlige voksne bjeffer, men så plutselig skjærer det ut i et høyt valpebjeff. Problemet med dette er at jeg skvetter av meg selv og ser meg forbauset rundt og lurer på hvem dette var . Kan tro at mor og far ler godt av meg da! Jeg er ikke sikker på hvor mange det er som skvetter av seg selv, men jeg gjør det i alle fall...
Storesøstera mi, Siri, lærer meg å spille død. Det var gjort på en liten kveldsstund, så hadde jeg nesten lært det. Jeg la meg i alle fall ned og vred meg over på siden for å vise at jeg ville ha godbiten hun holdt i handa. Så alle her sier at jeg har et godt hode og lærer fort . Nå har Siri reist til Bergen. Hun skal visstnok være med i noe som blir kalt norgesmesterskap i svømming for juniorer. Skal bli veldig spennende å følge med på henne, for hun ligger høyt oppe på listene på flere øvelser. Så break a leg, Siri! Ser deg til søndagen igjen!
Velkommen til hjemmesiden vår
Velkommen til hjemmesiden vår
16. november 2008
Hello fans, I'm back again
Godt at bestemor sendte melding om at det hadde blitt så stille for meg, for da fikk mor endelig skjerpet seg litt. Problemet er at jeg ikke får lov til å låne pc'en helt alene. Skjønner ikke hvorfor hun er så redd for det? Har hørt at de har snakket om at det er mye rart ute på nettet, og at de er redde for at jeg skal finne noe jeg ikke skulle ha funnet? Men hva skulle det ha vært?? Jeg er jo enda større nå, så ikke vet jeg...
Men mye har jo skjedd siden sist da. Kanskje ikke uvanlig for en gutt som meg? Jeg har vært med far på harejakt igjen . To turer faktisk. Det er så gøy, men jeg må innrømme at det til tider kan være litt slitsomt og kaldt. Som for eksempel da den første snøen kom . Det var et merkelig stoff, det!
Vi var på harejakt og overnattet på hytta, og om morgenen var alt hvitt ute!?! Jeg stod lenge på dørastokken og strakk meg så lang jeg var. Og sånn som jeg strakk meg... Til slutt så tippet jeg nesten fordi jeg hadde absolutt ikke noe ønske om å sette mine vakre poter ned på dette hvite rare som lå på bakken! Men til slutt måtte jeg. Skal si det ble kaldt mellom tærne. Men, jeg fant jo fort ut at det var kjempegøy å leke i snøen. Helt til pelsen min var så full av snøballer at jeg bare stod helt stille og sprika med beina. Jeg begynte å bite av disse ballene selv, men fikk heldigvis hjelp av far. Etterpå så lagde far og svein bål, og vi satte oss ned for å kose oss. Jeg var så trett av all løpingen at jeg satt på rompa mi og holdt på å tippe over fordi jeg sovnet sittende. To ganger til og med. Far og Svein holdt på å le seg skakke. Men når det er sagt, så løper jeg jo løs, og harejegere er jo ikke akkurat kjent for å gå så fort , så det passer jo bena min ypperlig.
Vel, etter den turen fant vi ut at jeg trengte en parkdress til. Så mor var ute og kjøpte en til meg. Men fytti katta og skuffa jeg ble, for på neste tur med "gutta" hadde jeg på meg denne. Og hvem var det som ble så våt at han skalv - jo, selvsagt meg. Jeg ble jo kliss våt på bena og under magen... Så da ble både mor og far skuffet. He, he, den holder nok på vanlige "gåturer", men for oss store som er på jakt, så var den nok litt for "spinkel". Du skjønner det at far er litt streng med meg. Om det er en liten bekk eller andre ting som sperrer veien, så må jeg bare pent gå der selv. Han gidder ikke komme å hjelpe meg over. Grunnen til dette sier han, er at han ikke vil ha en liten sutrete hund som ikke kommer seg frem i skogen selv. Hmf, akkurat som om jeg er det !
Vel, jeg har også vært på et hvalpeshow til, hvor brorsan slo meg - som vanlig . Gratulerer til Tomas med flott prestasjon! Det første jeg gjorde da jeg kom hjem, var å tisse på gulvet . Mor og Stine bare stønnet høyt - skjønner ikke det egentlig... Kritikken min kan du lese under utstilling.
Utover dette så har jeg bitt i stykker en leding hjemme. Mor var ikke blid på meg. Men heldigvis så var ikke den ledningen i bruk .
Vel, dette var ganske mye - og jeg har gjort mange flere streker, men det er det å komme på de når jeg skal, da. Sånn som å stikke av med sokkene til kollegaen til mor da jeg var med henne på jobb for en stund siden . Det utløste i alle fall god latter for de tobeinte.
Velkommen til hjemmesiden vår
27. oktober 2008
Det er ikke alltid like lett å være liten, nei. Denne dumme grinete tanta mi, Jalèen, løp meg ned på toppen av terrasse-trappa så jeg trillet ned. Mor fikk nesten hjerteinfarkt der hun stod. Men, dere vet jo alle at jeg er en stor og sterk gutt, så jeg bare reiste meg opp igjen, ristet litt på pelsen og løp opp igjen til mor for å fortelle at alt var i orden med meg . Skal si at mor ble lettet! Hun undersøkte og klemte meg overalt. Hun var jo værre enn den dommerdama i går, jo.
Etter det så måtte jeg jo erte familien min litt. Jeg løp inn på badet, klarte å få tak i et par sokker fra skittentøyskurven og løp stolt rundt i stua med de. Hvis du lover og ikke si noe, skal jeg fortelle hvordan jeg får tak i de. Jo, det er noen hull i denne dunken, og der klarer jeg å få lurt inn ei klo eller en tann - og vips - så har jeg fått tak . Smart hva? Så er det vill jakt rundt i huset. Menneskene mine er så lette og lure! Når de løper etter meg, løper jeg bare under et bord så de ikke får tak i meg. Og når de løper rundt, så stopper jeg og kikker for å se hvilken vei de kommer, for så å løpe den andre veien... De klarer nemlig ikke å lure meg. Det var bare den gangen jeg var kjempeliten, det. Og det er jeg jo ikke lenger nå .
Velkommen til hjemmesiden vår
26. oktober 2008
I dag var jeg på valpeshow i Letohallen. Skal si det var morsomt! Mor trodde jeg kastet opp da vi kom til Drammen, men jeg skulle jo bare si i fra at jeg kjedet meg litt der jeg satt i buret. Jeg ville ikke at hun skulle få rett, så jeg holdt meg til vi nesten var fremme. Men da klarte jeg ikke mer, så ca 300 - 400 meter før vi var fremme da spydde jeg! Mor hadde lært av bestemor å legge et underlag i buret mitt, så Stine luftet meg og mor skiftet underlaget. Da var alt like tørt og fint igjen. Tenk det!
Det var litt skummelt å komme inn i hallen, men mor fortalte meg at det ikke var farlig og lot meg lukte litt før hun puttet meg inn i buret igjen. Vi fant bestemor og alle søskene mine og da måtte jeg jo bare ut for å hilse på. Det var så gøy, så da brydde jeg meg ikke noe om at vi var inne i en hall. Da kunne vi gjerne ha vært på månen for min del!
Mor mente at jeg oppførte meg fint i ringen, men at jeg gikk litt for fort. Skjønner ikke helt hva hun mente med det. Jeg ville jo bare løpe - og hva kan være galt med det da? Mødre altså! Vel, resultatet ble at jeg ble slått av broder'n, men bare vent! He, he, det blir jo sagt at det er sjelden barnestjerner blir stjerner i voksen alder , så jeg bare forbereder meg jeg. Men grattis til de flinke og flotte søskene mine! Og spesielt til Tomas som ble BIM og Thelma som ble BIR, BIG og 4 BIS!
Utstillingen var nok hardere enn det jeg trodde, for jeg sov hele veien hjem - kastet ikke opp en eneste gang! Hah, jeg visste at jeg kunne la det være. Kan ikke la mor få rett alle gangene, vet dere.
Velkommen til hjemmesiden vår
24. oktober 2008
Gratulerer med da'n, gratulerer med da'n, gratulerer til meg (og alle mine søsken), gratulerer med 1/2 års dagen! Hipp hurra for oss!
Tenk at jeg allerede har blitt 6 mnd. Tiden har gått så fort, og så masse har skjedd. Som i kveld forresten. Da var vi ute og gikk tur, og jeg hadde jo selvsagt lys på meg. Et blått lys som mor slo på da hun slapp meg og Jalèen løs for at vi skulle få løpe litt fritt. Og det fungerte bra! Det virket i alle fall slik på mor, Siri og Stine. De holdt på å le seg skakke, for de så bare lyset som kom farende over bakken. Det dunket meg hele tiden på forbena, så jeg bar det i munnen en god stund også. Det trikset var det Thelma som lærte meg. Tusen takk, søs!
På søndag så skal vi utstilling i Letohallen. Jeg tar det hele med stor ro, men jeg tror mor er nervøs nå også. Hun er nok redd for at jeg ikke skal oppføre meg fint i ringen. Prestasjonsangst tror jeg hun kalte det. Hun har nok grunn til å være litt engstelig også, for finner jeg det for godt, så gidder jeg ikke å bry meg om henne . Vi får se på søndag. Har også hørt noen rykter om at alle søskene mine kommer også - så vi sees der!
Velkommen til hjemmesiden vår
23. oktober 2008
Nå er jeg endelig ganske ajour igjen. PC'en til mor har ikke tryna enda, så nå håper jeg at den holder. Syntes nemlig synd på henne da hun måtte legge inn absolutt alt på nytt. Til og med operativsystemet måtte inn igjen to ganger...
Men nok om den, nå vil jeg skrive litt mer om meg selv . Er en liten selvdigger, vet du. Men det er jo ikke noe rart det da, for jeg er jo verdens skjønneste Petter!
På mandag så var jeg med bestemor hjem. Skal tro jeg hadde det helt topp!! Thelma og jeg vi lekte som bare det. Skulle ønske jeg hadde det sånn hver dag, i stedet for å slite med ei "gammel tante" som er så grinete som få. Men jeg må jo nesten unnskylde meg til Mette da, for når hun kom så ble jeg så glad at jeg tisset på henne. Hun hadde løftet meg opp, og da klarte jeg ikke å holde meg lenger. Det var liksom ikke meningen, men det bare blir sånn når jeg ser enkelte personer. Det samme gjelder for "søster" Siri. Jeg pleier å tisse når jeg ser henne også. Men det som mor ikke skjønner er at jeg holder tett når hun kommer. Det er bare det at hvis mor og Siri kommer samtidig så er det mor jeg vil bort å hilse på først... Før jeg går bort til Siri og tisser .
Jeg kom hjem igjen på tirsdag morgen. Da bestemor og Thelma dro satt jeg foran døra og sutret ganske lenge. Jeg ville jo ikke at de skulle reise fra meg. Tenk så flott jeg hadde hatt det! Men, men, ingenting varer jo evig - bortsett fra diamanter da (tror jeg har hørt noe om det ett sted).
I dag har jeg vært flink til å hjelpe mor med klesvasken igjen. Hun henger klærne opp - og jeg river de ned igjen. Synes jeg er kjempeflink, jeg.
Jo forresten, jeg har også klart å bite i stykker ledningen på laderen til den bærbare PC'en til Siri. Mor og Siri var ikke noe særlig glad for det, men det ligger vel til familien å gjøre slike ting. Søster Emma er jo også en mester i å gnage ledninger, har jeg skjønt. Men, men sånn er det bare.
Velkommen til hjemmesiden vår
19. oktober 2008
I dag ryddet mor i e-posten sin, og kom over noen bilder av meg hun helt hadde glemt av. Disse bildene ble tatt av meg da jeg bare var en liten gutt (2,5 mnd gammel), og var med mor og far til Hamar for å se Siri svømme. Hun var deltager i langbane NM og skulle bl.a. svømme 1500 meter denne dagen. Jeg oppførte meg jo selvfølgelig helt eksemplarisk hele tiden! Lå og sov litt alene i bilen (det var litt overskyet og bilen stod i skyggen så det ble ikke så varmt der), mens mor og far kikket på Siri. Etter en liten halvtime ble jeg hentet og tatt med opp til svømmehallen. Først møtte jeg Siri og måtte selvfølgelig tisse bare jeg så henne. Kan tro jeg fikk oppmerksomhet da vi nærmet oss inngangen til hallen! For da kom det ei jente som het Katharina Stiberg, kjæresten og moren hennes. Katharina klarte jo ikke å la meg være og kjæresten hennes knipset bilder i ett sett. Skal si jeg koste meg! Håper mor legger ut noen av bildene i fotoalbumet, for da kan du se selv.
Velkommen til hjemmesiden vår
15. oktober 2008
Jeg har jo helt glemt å fortelle at vi har et akvarie i stua. Det står i hjørnet ved sofaen og er ganske stort. Noe jeg synes er veldig koselig, er å sitte, eller ligge, på armlenet på sofaen og se på fiskene. Enkelte ganger prøver jeg å fange de også, men det har jeg aldri klart. Da blir det sleiking og gnaging på glasset i stedet. Men jeg synes det er noen rare skapninger, for det lukter jo ingenting av de!!
Det samme gjelder jo fjernsynet. Jeg vil gjerne hilse på dyrene som er på den skjermen, men når jeg prøver å gå rundt for å se etter de, så er de borte! Tenk at det går an å være så uforskammet! Stikke av når jeg vil hilse på de. At det går an.
Velkommen til hjemmesiden vår
8. oktober 2008
Nå? Hva synes du, bestemor? Er jeg ikke fin? Du skjønner det at nå har jeg vært med far på jakt! Det er slike ting som skikkelig store gutter er med på. Far pleier å dra på harejakt sammen med en kamerat som heter Svein. Han har ei Beagle tispe som er 9 år gammel og heter Tyra. Men det fine med henne er at hun elsker valper, så hun gidder faktisk leke litt med meg. Det er jo så gøy! Vel, vi kjørte inn til ei hytte langt inn på skauen. Og det var bare oss der inne så jeg fikk løpe løs alt jeg orket. Døra til hytta stod åpen, så jeg kunne gå ut og inn som jeg hadde lyst til. Og det gjorde jeg. Far fulgte jo litt med på meg, men når han skjønte at jeg alltid fant tilbake til hytta tok han det litt mer med ro. Det var slik at jeg stakk ut og tok meg en runde i skogen, før jeg gikk tilbake til de andre som var igjen på hytta.
Tyra er jo litt større enn meg, og jeg hadde litt problemer med å henge med, men det løste jeg på hundemåten. For hva er det som sitter foran på snuta vår? Jo, akkurat. Nesa med en kjempegod luktesans! Den brukte jeg, selvfølgelig. Svein hadde stått og sett på meg og Tyra, så han fortalte det videre til far etterpå. Vel, Tyra løp fra meg og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med en gang. Skogen var stor og jeg ganske liten. Men så satte jeg snuta nedi bakken og fulgte sporene etter Tyra. Jeg gikk akkurat der som Tyra hadde gått, sa Svein. Følte meg litt stolt da jeg hadde funnet ut at snuta var mer enn brukbar. For jeg kom ut av skogen akkurat der hvor Tyra hadde kommet ut - og gikk rett på Svein.
Dagen etter så skulle far en tur tilbake til hytta, og jeg ble igjen hos Svein sammen med Tyra. Det var bare det at jeg fant ut at jeg ville være med allikevel. Så jeg bestemte meg for å følge etter far. Da måtte jeg bruke snuta igjen. Og hvem var det som fant igjen far - jo, jeg ! Så jeg ble med ned til hytta, men Tyra ville ha meg hos seg, så hun løp halvveis tilbake og "ropte" på meg . Koselig ikke sant?
Men far fant ut at jeg syntes litt dårlig i skogen, så han kjøpte en vest til meg slik at han kunne se meg bedre. For både far og Svein ville ha meg med flere ganger! Skal si jeg gleder meg til det!
Velkommen til hjemmesiden vår
23. oktober 2008
Hei alle sammen. Endelig er jeg på nett igjen. Du skjønner det at mor sin PC har "tryna" opptil flere ganger den siste måneden. Ikke vet jeg helt hvordan en PC tryner, men mor sa at det var det den gjorde. De sier også at jeg tryner, og jeg er jo en levende valp! Så hvordan en ting som bare står stille kan tryne da, det går over min forstand.
Men i alle fall så har det skjedd mye - som vanlig - så jeg skal prøve å sette noen datoer på det som har skjedd. For mye er det!
Velkommen til hjemmesiden vår
25. september 2008
Selv om det er bursdag i huset i dag, så løper visst ikke husmorpliktene fra mor allikevel. Far har vært til og fra i hele dag, og Siri og Stine på skolen. Så jeg bestemte meg for å hjelpe mor med å rydde vekk klesvasken. Men verken mor eller far var så veldig fornøyde med jobben jeg gjorde. Jeg skjønner ikke hvorfor det, egentlig. Jeg tok jo bare tak i det jeg fikk tak i, og løp alt jeg orket med det ut på plenen. Og da var jakten i gang. Men det endte med det at noen av de tobente tok klærne fra meg - og de endte i skittentøyskurven igjen. Når det ikke var mer igjen der, tok jeg skoa. Akkurat som søstrene mine Emma og Thelma gjør. Så det må nok ligge til familien, ja. He, he. Synes jeg kommer fra en flott familie, jeg! Klem til alle søsknene mine!
Velkommen til hjemmesiden vår
Velkommen til hjemmesiden vår
23. september 2008
Siden jeg er en sånn stor gutt og finner på så mange spillopper, måtte mor dele påfunnene mine på de dagene det skjedde.
I dag var jeg med mor og klippet plenen. Det var kjempegøy. Jeg fulgte etter henne så mye jeg kunne. Prøvde til og med å få oppmerksomheten hennes ved å stoppe foran klipperen, men tror du det hjalp? Å, nei da. Hun bare snudde klipperen og fortsatte en annen vei. Da prøvde jeg å leke med den, for kanskje det ville få mor til å leke med meg også? Men hun gav seg jo ikke med å klippe den dumme plenen. Tenk så gøy det hadde vært å lekt i stedet? Men en blir i alle fall sliten av å klippe plenen, så jeg sovnet så lang jeg var i sofaen etterpå!
Velkommen til hjemmesiden vår
Velkommen til hjemmesiden vår
16. september 2008
Heisann, nå er det noen dager siden sist jeg skrev. Mye har skjedd den siste tiden, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.
Se på oss da! Det er så kos å ligge i armskroken å sove litt. Siri var trett etter trening og jeg etter lek, så vi tok oss en blund på sofaen, vi.
Jeg har faktisk blitt enda større og klart å hoppe opp i sofaen helt uten hjelp ! Har dessuten mistet alle hjørnetennene mine også. Den siste trakk genseren til Stine da jeg hoppet opp og bet meg fast...
Men vet du hva? Jeg tror jeg snart driver mor og far til vanvidd. Årsak: jo, nå skal du høre. Jeg maser og maser om å komme ut. Er ute i hagen ganske lenge, for så å mase om å komme inn igjen. Og når jeg så er inne, da tisser jeg selvsagt på gulvet, før jeg igjen maser om å komme ut! Er jeg ikke flink? Er ikke sikker på om mor og far er helt enig i det, så hvis du kan hjelpe de med tips og råd så tror jeg de tar i mot det meste med stor takk!
Velkommen til hjemmesiden vår
|
|
|
|
Voff. voff, kom og kast ball med meg!!
|
|
|
10. september 2008
Vet dere, jeg har vært på valpeshow i Notodden for et par uker siden. Dommeren syntes jeg var en ordentlig kar, men hun likte søstera mi bedre. Hun ble BIR og jeg ble BIM. Kanskje det var fordi jeg var litt for mye interessert i alt mulig annet rundt meg. Mor fortalte bestemor Lene at hun hadde trent med meg. Tror hun var litt frustrert og flau. Det kan også ha vært debutant-nerver, siden det var nesten 20 år siden hun gikk i ringen sist! Men det brydde jeg meg filla om!
"Søstrene" mine, Siri og Stine, fikk låne hver sin voksne hund av Lene og deltok i noe som ble kalt "Barn og hund". De hadde aldri vært på utstilling før, men fikk en kort leksjon av Lene, og tror du ikke at Stine ble nr. 2 og Siri nr. 3. Gjett om jeg var stolt av de! De sa etterpå at dette var moro! Hurra for dem!
Velkommen til hjemmesiden vår
9. september 2008.
Hei og hopp. Siden jeg ikke er så gammel enda, skriver jeg dette med påholden penn. Jeg heter egentlig Lotcheck Det Ligger I Luften, men jeg synes jeg ser familien min stå og rope det til meg , så det ble altså Petter. For de som ikke vet det, så er jeg en tøff "stor" Norwich terrier gutt! Mor ville at jeg skulle skrive liten, men det ville ikke jeg, så der tapte hun gitt!!
Vel, jeg ble født 24. april 2008 som nr to i et kull av 4 hos Kennel Lotcheck på Formo. Egentlig ble jeg født hos en dyrlege som het Flemming, så da fikk jeg det navnet som nyfødt! Men hvilken tøff gutt kan hete Flemming da? Jeg bare spør! Ikke denna gutten i alle fall. For jeg er Svarte-Petter, Velte-Petter, Petter Smart osv. osv. Bare nevn det, og jeg er det. Så da så!
De andre søskene mine er: Tomas, Emma og Thelma.
8. september 2008
I dag prøver jeg å lage min egen hjemmeside, slik at dere kan få se hvordan jeg har det ute i den store verden. Er ikke helt sikkert på hvordan dette blir, men det blir det helt sikkert. Vi får se
Velkommen
Her kan du følge med i Petter sitt liv, se bildene våre og skrive en hilsen til oss i gjesteboken. God fornøyelse!
|
|
|
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|