Familien min

Mor

heter Wenche og har hatt slike som meg før. Faktisk så får hun skylden for at bestemor Lene har fått dilla på Norwich terriere. Mor hadde nemlig ei tispe som het Airscot Sivene (Punky), en hannhund som het Airscot Bacchus (Bacchus) og ei tispe til som het Stormy's playful Michelle (Bitten, datter av Punky). Men hun sier selv at det er en menneskealder siden... Bitten døde i 1999, og det er jo ganske lenge siden.

Mor som debuterer igjen med en flink gutt!

Far

heter Roar, og likte egentlig ikke småhunder han. Men han ble fort omvendt da han møtte Punky, Bacchus og Bitten. Også meg da, selvsagt!Jeg har jo fullstendig sjarmert han i senk. Det var forresten far som ville at jeg skulle hete Petter. Skulle vi ha en ny Norwich, skulle han ha en hannhund som var black/tan og het Anton. Men da hylte resten av gjengen. Far ville også kalt meg Nils, men det var ikke noe bedre. Så da ble det Petter, bare for at han skulle få viljen sin, og mor og jentene få meg.

Jeg må jo sjekke om far har mistet noe, ikke sant?

Siri

Siri er den største jenta i huset her. Hun går på videregående og svømmer både dag og natt tror jeg. I alle fall så er hun veldig god på å svømme. Har deltatt i flere NM og til og med på Nordisk junior mesterskap på Færøyene! Hver gang Siri kommer hjem så tisser jeg litt på gulvet. Jeg blir såååå glad! Siri ruller også rundt på gulvet med meg, og da må jeg jo bare sleike alt jeg orker og kan

Siri og Frida i barn og hund ringen.

Stine

Stine går på ungdomsskolen. Hun er også en av de som ruller rundt med meg. Jeg elsker den oppmerksomheten altså! Stine kommer først hjem av jentene mine, og da våkner jeg til liv. Jeg har da sovet hele dagen og er helt klar for masse moro og leik

. Det er bare helt topp når Stine vil leke med meg. Og vet du hva, eller? Jo, Stine har begynt på agility med meg - og det er kjempemorsomt! Hun har også stilt meg på utstilling, og var kjempeflink! Hun har virkelig fått øynene opp for hunder, og spesielt meg da, så klart!

Stine til venstre med Lotta, eid av Lene.

Bøjentan's Otto

Ble hentet til oss fra Bø nå i slutten av mai. Han er født 2. april 2010, og ble altså nesten en aprilspøk . Han er av rasen Petit Basset Griffon Vendeen, og er altså en jakthund! Når Otto blir stor, så skal far bruke han på harejakt. Det håper han i alle fall. Far har nemlig funnet ut at jeg ikke egner meg spesielt som jakthund etter at jeg skremte en hare nå i vinter .
Det er liksom veldig mye og nesten ingenting å si om Otto. Det er kjempegøy å ha fått en lillebror, for nå kan jeg leke med han så mye jeg bare ønsker og vil! Mor og far sier at han er en liten geleklump, for når de løfter han opp så blir han helt slapp og de må passe på at han ikke bare "renner" ut av hendene deres. Når han ligger i den brune sengen - som egentlig var min, men som jeg brukte veldig lite - ser han ut som om det er noen som har helt ut en melkeskvett der .

Softengs Jaleen Lady

Ja, du leste riktig. For jeg har nemlig ei hundesøster også! Eneste skåret i gleden er at hun er ei gretten gammel dame på 11,5 år

. Mor og far sier at hun aldri har vært leken eller kosete. De fikk henne nemlig da hun var 1,5 år, men fikk henne aldri til å leke. Men etter at jeg kom i huset, har hun faktisk blitt mer kosete sies det her. Ikke vet jeg, for jeg er bare opptatt av å kunne få all kosen for meg selv. Så jeg bryr meg døyten om henne. Hun knurrer, flekker tenner og tar meg så det lyser etter. Men tror dere at en så stor og tøff gutt som meg bryr meg. Å nei da.
Vel, jeg må nesten føye til at nå er Jaléen borte. Hun døde den 8.10.2009, men jeg tror faktisk hun var litt glad for å ha meg i huset det siste året hun levde. Jeg savner henne i alle fall.