Lotcheck Det Ligger I Luften - Petter

Antall besøk:

Velkommen til Petter's hjemmeside

Petter i godt driv under rasebedømmelsen!

Petter - BIR - BIG1 - BEST IN SHOW!!!!

Søndag 14. november 2010
Nå tror jeg mor virkelig har detti ned fra månen! Det ser i allle fall sånn ut fordi hun bare går rundt og gliser, eller så rister hun på hodet. Akkurat som om det er ett eller annet hun ikke forstår! Ikke skjønner jeg det, men jeg tror det har noe med utstillingen jeg var på i kongsberg i helgen å gjøre. For vet du hva eller???
Jeg vant den!!! Ja, det er helt sant! Bare tenk deg det da! Jeg, lille Pettergutten til mor, ble BEST IN SHOW!! Det vil jo egentlig si at jeg ble utstillingens vakreste hund!!! Er ikke det flott, eller....? Eller for å si det sånn så var det endelig ei dommerdame som så hvor flott jeg er! He, he, du vet jo at jeg er en liten selvdigger, så...
Det begynte egentlig på fredag. Da var mor så nervøs at hun hadde mest lyst til å droppe hele utstillingen som skulle være i Kongsberg. Helt sikkert fordi hun ikke hadde glemt Bjerke. Det var jo der jeg ikke ville gå det, men noe hun ikke tenkte på var at den var ute. He, he, kan jo ikke alltid gjøre som mor vil, heller da! Eller hva mener du? Men vi kom oss da avgårde etter at mor hadde fått litt "kjeft" av bestemor - tror mor kalte det for "moralsk støtte", jeg... Hmmm. Vel rasebedømmelsen var først, og der ble Buster nr 2 med cert, og jeg nr 1. Av jentene så vant Thelma, med Stella som nr 2 med cert, Ally nr 3 og Ruby nr 4. Gratulerer så masse til de! Så var det Thelma og meg da. Mor var overbevist om at nå kom Thelma til å slå meg igjen som hun pleier å gjøre. Men neida. Du skjønner det at nå hadde jeg bestemt meg for å vise mor at jeg virkelig kunne gå - og det skal jeg si deg at jeg gjorde! Så jeg vant og ble BIR mens Thelma ble BIM.

Så var det bare å vente på gruppefinalen. Mor hadde ikke noe håp om plassering, men det er jo litt gøy å være med i gruppa allikevel da. Men jammen, så plukka ikke dommerdama meg ut blandt de 8 beste til en "semifinale". Godt at Marianne var ved siden av oss og passet på, for mor fikk ikke dette med seg. Da vi skulle plasseres, så ropte de opp nr 4, så nr 3, Marianne ble nr 2, og jammen så ble ikke JEG ropt opp som nr. 1!!

Mor tok av som en rakett! Tror jeg aldri har sett mor hoppe så høyt noen gang, og jeg tror jammen hun nesten gråt også, jeg. Det så sånn ut i alle fall. Det er jo ikke hver gang en liten Norwich blir gruppevinner, da

.
Dagen etter skulle Otto i ringen. Men han ville jo ikke gå, så han ble nr 2, og rett ut. Så nå må jeg nok jeg lære Otto hvordan det skal gjøres!
Vel, vi reiste hjem igjen for å slappe av, og da klokka begynte å nærme seg 13:40 ringte hustelefonen. Det var bestemor som lurte på hvor mor var, og om mor hadde glemt at jeg skulle inn i BIS-finalen! Mor snakket med bestemor og forklarte at vi var på vei, og at finalene først skulle starte kl 15:00.
Vel fremme, så ble jeg børstet, nappet, klippet og pusset etter alle kunstens regler. Skal si jeg ble fin! Vi var 10 stykker som skulle inn i ringen, og det var da jeg besstemte meg for å være litt lik mamma og søster Thelma. Jeg hoppet litt bortover, satte meg og la meg litt ned når jeg egentlig skulle stå, og klarte å komme meg ut av båndet to ganger. Du vet, mor var jo litt nervøs og da måtte jo jeg finne på noe for å "løse" henne opp igjen. Dommerdama og mor lo godt av meg, samtidig som mor jobbet som en gal for at jeg skulle vise meg best mulig frem. Men jeg tror nok hun egentlig hadde gitt opp. Vel, vi ble sendt ut igjen, og så begynte plasseringen. Nr 4 ble ropt opp, så nr 3, og nr 2, Også ble det mye prat før de skulle annonsere nr 1. Og gjett hvem som ble nr 1???? Jo, Pettergutten!!! Mor hylte og danset minst rumba mens hun så på meg! Dette overgikk til med mine villeste fantasier! Men dæven så gøy det var! Tenk deg det da! Den følelsen! Å bli BEST IN SHOW!!! Jeg sovnet i alle fall veldig godt den kvelden, og drømte om hvor flink jeg hadde vært til å gå og om hvordan det føltes å vinne en temmelig stor 2-dagers utstilling i Kongsberg!!!

Bøjentan's Otto - BIR - BIG1 - BIS hvalp!

Torsdag 16. september 2010
Hei, vet du hva, eller...? Hææ..? Å, ja. Du klager på at det er lenge siden jeg har skrevet på siden min? Ja, ja, men det er ikke bare lett å være meg heller som ikke får låne pc'en til mor som jeg vil. Du skjønner det at mor forstår ikke at jeg nå ha blitt stor og egentlig trenger min egen pc. Både Siri og Stine har jo hver sin, så da burde jeg også kunne få en! Men, neida, mor sier at jeg er en liten gutt enda og må passes på for at jeg ikke skal... Ja, du vet. Det er den samme gamle leksa som blir gjentatt til det kjedsommelige.

Men det jeg begynte på å skulle si var at det er så stille og fredelig her om dagen. Vel, nesten da. Du skjønner det at mor har mistet stemmen, så nå kan hun verken kjefte på meg eller Otto. Ikke for det, hun kan ikke rose oss heller... Så litt kjipt er det jo. Jeg synes nesten litt synd på henne fordi hun har hatt klippekort hos legen i vår, sommer og høst. Kort fortalt så har det vel gått på sånn ultralyd og noe ct tror jeg hun kalte det. Så tryna hun ned trappa med Otto i armene og fikk et avrevet senefeste og et lite brudd i foten, og nå så hoster hun som en gal og har mistet stemmen... Ikke lett å være menneske heller skjønner jeg.
Men Otto har jo vært på sitt første hvalpeshow, og der overrasket han alle med og bli BIS! Tror det var mange som ikke trodde sine egne ører da! Egentlig så skulle ikke mor på denne utstillingen da hun ikke kunne gå på foten sin, men Mona ringte og sa at hun kunne stille Otto for henne. Så mor klarte faktisk å stable oss ned til Hokksund Båt og camping hvor Otto altså trakk det lengste strået. Mona stilte han i rasen og i gruppen og Mone stilte han i BIS finalen. Mor kunne ikke få takket disse to nok for at de stilte opp og gjorde jobben for henne. Hun og Otto hadde aldri i verden klart det uten så god hjelp og flott handling i ringen. Så tusen takk til Mona og Mone fra meg også.

Ellers så var jeg på Hellerudsletta hvor jeg ble BIM, bare slått av den fine søstera mi (gratulerer så mye Thelma) og på Bjerke, hvor det ikke gikk stort bedre enn i fjor. Den største forskjellen var at i år så skinte solen og jeg fikk ck begge dager. Ellers så hater jeg å gå på gress, og da blir mor frustrert som smitter over på meg som igjen smitter mer over på mor som igjen... Ja, du skjønner tegninga, ikke sant? Mor sa etterpå at det nå var slutt på utstilling, men jeg tror ikke hun mente det så alvorlig. Hun holder i alle fall på med pelsen min og banner (hun holder meg for ørene, men jeg hører allikevel, jeg

) fordi hun ikke får den til. Men det er vel kanskje sånn det skal være. Ellers så har jeg vært på ferie å kost meg veldig. Fikk til og med fri fra veldig mye pelsstell, noe som mor fikk panikk over da det plutselig var tre utstillinger rett rundt hjørnet. Men sånn var det bare. Jeg er jo så fin allikevel, og hvis de ikke ser det så kan de bare ha det så godt! Men nå må jeg løpe. Mor har fått en hostekule og jeg må bort og trøste henne.

På tur - WW-2010 i Danmark! DK UCH

Onsdag 30. juni 2010
Borte bra, men hjemme best! Tror jeg da. Er ikke helt sikker på det, for da jeg kom hjem og fant ut at Otto var like plagsom som han var før jeg dro, så tror jeg at de som fant opp det ordtaket får tenke seg litt ekstra om!
Men jeg hadde en kjempetur! Tenk deg det da; på tur med bestemor som er bare verdens beste, beste, bestemoooor!!!

Og i tillegg til det så var mamma Sara og søster Thelma med også! Tror du ble veldig misunnelig på meg nå, jeg! I tillegg til å være med på tur, så reise vi med båt attpåtil! Det var kjempegøy, og bestemor skrøyt veldig av meg til mor, så det virker som om jeg kanskje kan få lov til å bli med en annen gang også. Og det håper jeg virkelig! Hvorfor tror du ellers at jeg oppførte meg så eksemplarisk? He, he, selvsagt; jeg er jo Pettergutten med stor P.

Lurte deg, he, he. Vel, du hadde litt rett også, fordi jeg håper jo at jeg får bli med en annen gang også.
Men uansett så stilte bestemor meg på verdensutstillingen i Danmark. Jeg var først ute sammen med broder'n. Vi var to flotte gutter som stod og gikk som to flotte, staute guder, og da vi ble plasset så slo jeg broder'n.

Og det har jo ikke vært dagligdags akkurat. Kan tro jeg var kjempestolt akkurat da. Vi gikk videre, og sluttresultatet ble at jeg ble 2 beste hannhund med Excellent i kritikken og fikk det danske certet. Og vet du, siden jeg allerede er N UCH så ble jeg da også DK UCH! Men nesten det beste var at jeg "sloss" med faren min om res.cacib, og gjett hva?? Jo, jeg slo faren min og fikk det!! Gjett om det var en stolt liten Pettergutt som hjem igjen til mor, da! Mor og bestemor har nesten ikke landet enda de, for nå tror jeg det har gått opp for de at jeg var kjempenære ved å bli verdensvinner 2010. Tenk det da! Slått av bare EN hannhund.

Mamma Sara vant championklassen og søster Thelma ble 3 beste tispe.

Gratulerer med dagen!

Onsdag 23. juni 2010
Tenk det dere. I dag har mor og far vært gift i 20 år!

DET er lenge, det! Mye lenger enn det jeg kan tenke meg i alle fall! Husk at jeg bare er 10 ganger så ung, da. He, he. Må jo erte de litt for det da, for det sier seg jo selv at de da begynner å bli gamle. Oj da, det skulle jeg visst ikke ha skrevet, for nå fikk jeg kjeft av mor. Hun likte ikke helt det jeg skrev om at hun begynte å bli gammel. Beklager, mor

. Men jeg håper at dere får en kjempefin dag og en koselig feiring i kveld - uten meg.

Vel, siden jeg ikke kan være sammen med dere i kveld, så kan det jo bare ikke bli noe koselig.

Hi, hi, men jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til ikke å være hjemme sammen med dere, så! Og da kan dere ta dere av den bøllete Otto helt alene. For bestemor kommer nemlig og henter meg i dag! Vi skal ut å reise, æda bæda, og dere skal være hjemme, he, he. Men egentlig synes jeg litt synd på mor, for hun kommer nok til å gå ut av sitt gode skinn av bare nervøsitet. Bestemor skal nemlig ha meg med til Danmark på utstilling der, og kjenner jeg mor for rett da, så kommer hun vel nesten ikke til å ha fingre igjen. Hun kommer sikkert til å gnage de opp (selv om hun egentlig ikke biter negler, eller fingre for den saks skyld!).

Så bestemor må nok være flink til å gi mor rapporter, for jeg er ikke så god på telepati - enda

. Ikke har jeg fått egen mobil heller, selv om både Siri og Stine har det. Urettferdig!! Tenk, da kunne jeg jo ha ringt mor hele dagen og fortalt hvor fint og flott jeg hadde det.

Så da så!

Bronsemerkeprøve, agility!!

Torsdag 17. juni 2010
I dag kan du tro at jeg er kjempestolt av Stine. Og enda mer stolt av meg selv.

Du skjønner det at i dag har jeg og Stine gått vår første agilitykonkurranse. Det var så kult, altså!! Og jeg, jeg var bare såååå flink!!! Du skulle ha vært der å sett oss. Da tenker jeg du hadde blitt imponert, da.

Det var 20 ekva... ekvi... æsj, 20 stykker som var påmeldt til bronsemerkeprøven og 7 av disse var små hunder. Og for de som ikke vet det, så blir vi egentlig delt inn i klassene små hunder, mellomstore hunder og store hunder. Og selv om jeg selvsagt er kjempestor og tøff, så går jeg da i klassen for små hunder.

Men det gjør ingenting, egentlig, men hysj, ikke si det til noen da.

Vel, jeg og Stine gikk runden helt feilfritt og brukte bare 62 sekunder, inkludert et fall på Stine! Tror du ikke bare bena hennes forsvant unna henne midt i en sving, da? Men, jeg lot som jeg ikke så det, jeg, og fokuserte på det jeg skulle gjøre, så fikk Stine karre seg opp igjen helt på egenhånd! Og det klarte hun!! Ikke dårlig det, vel?

Vi klarte dermed bronsemerket med glans og ble plassert som nr 3 totalt! Og vi vant klassen for små hunder.

Vi slo jo mange som er veldig drevne i dette, og jeg og Stine som bare har holdt på siden i fjor høst!! WOW, det var så kjempekult, også så morsomt som vi hadde der ute på banen. Alle tilskuerene klappet veldig etter at vi var ferdige til og med!!! Da kan du tro vi var stolte da.

Tror nok Stine kommer til å ha litt problemer med å sove i natt, Kanskje jeg ogs... zzzz

Velkommen til oss, Bøjentan's Otto!

Mandag 7. juni 2010
Ja, ja, etter litt over et halv år som enebarn har jeg nå fått en lillebror

. Jeg har hørt at familien min har snakket om at vi skulle få en sånn Petit Basset Griffon Vendeen (ha, den regnet du ikke med at jeg skulle klare den, tenker jeg!) i huset. Skal si det er litt slitsomt å være storebror, men du verden så kjekt det er også! Otto, som han heter, kan til tider være veldig plagsom. Biter og klorer på alt, og det verste av alt er at han til og med tisser inne! Hadde jeg gjort det så tror jeg mor hadde gått ut av sitt gode skinn, altså! Men Otto får bare litt kjeft, også blir han båret ut. Ikke for det, både den vesle kjeften og bæringa ut kan han godt få for min del, for jeg trenger ikke kjeft, også har jeg fire ben å gå på jeg! Men det er ordentlig morsomt å ha noen å leke med. Nå slipper jeg å mase på familien min om å leke, nå får jeg lekt mer enn nok med Otto. Men du verden å vi koser oss også!
Ellers så var jeg på utstilling i går og ble 3 beste hannhund. Slått av, ja hvem tror du? Jo, min far og bestefar. Men bare vent til jeg blir eldre, så skal jeg slå dem. Så da så!

17. mai og AU!

Mandag 17. mai 2010
De på to ben sier at det var Norges nasjonaldag i dag, og at vi kunne spise is og pølser. Men tror du det ble is og pølser på meg du da.

Å nei da! Så nå er jeg sur selv om jeg fikk være med ut å se på barnetoget. Mor lurte litt på hvordan det ville gå siden jeg ikke var med ut i fjor. Men jeg taklet det sånn som Pettergutter skal! Rolig og avbalansert. La meg ned på bakken for å slappe av, jeg

. Gadd ikke å bry meg med alt det bråket. Er ikke jeg og Stine fine på bildet da? Jada, jada, ikke mas. Jeg vet det heter "Stine og jeg"

.
Ellers så vet jeg neimen ikke om jeg gidder og orker å få noen flere titler, for det gjør jo bare veldig vondt! Jeg fikk i alle fall veldig vondt etter forrige helg da jeg fikk tittelen N uch! Det med labben har du jo lest om, så det gidder jeg ikke si noe mer om. Men noen dager senere så ble jeg stukket av en veps. Da løp jeg ut på terrassen og nektet å komme opp på trappa igjen. Så etter det snek jeg meg inn og ut en del dager. Det var neimen ikke noe godt!
Så presterte jeg å dette ned trappa!

Jeg lå å solte meg på toppen av trappa, også åpnet far døra, jeg skvatt og hoppet til, og måtte da selvsagt lande midt i trappa og trille ned. Landet jo da selvsagt på den vonde labben min!
Så om det skal være så vondt hver gang, så kan jammen de andre hannhundene godt få alle de titlene i verden de måtte ønske for min del - og det helt uten konkurranse fra meg. For jeg synes det er mye bedre å ikke ha det vondt og bare være mors og familiens lille Pettergutt.

Helgen i Kristiansand!

Søndag 9. mai 2010
Oj, for ei helg dette har vært! Må innrømme at jeg er ganske så sliten, men fryktelig morsomt har det vært!
Mor hadde meldt meg på til utstilling i Kristiansand både lørdag og søndag denne helgen, fordi hun håpet, ønsket og krysset fingrene for at jeg skulle få det siste certet mitt og bli norsk utstillingschampion. Mor synes nemlig at jeg er verdens flotteste og fineste Pettergutt, men det betyr jo ikke at dommerne synes det samme

. Men jeg sier nå bare det jeg, at da burde de jo ha briller! For det bruker mor sånn innimellom, og da ser hun hvertfall å fin jeg er! Så da så.
Vel, vi reiste nedover på fredag og skulle bo hos mamma'n til mor som bor i Arendal. Det er kjekt det! Oja, meg.
Og på lørdag så var det tidlig opp, og avgårde bar det. Mor var så nervøs at hun skalv! Tenk deg det da! Hvordan i alle dager skulle jeg klare å berolige mor? Vel jeg prøvde så godt jeg kunne, men det hjalp jo ikke det grann når hun så hvor høyt grasset var. Du skjønner det at jeg elsker ikke akkurat å gå i trav på høyt grass. Hmmm, men det gikk veldig bra og jeg tror ikke tårene var langt unna på mor da dommerdamen sa at jeg skulle få certet! Mor bare jublet resten av dagen, og jeg tror at bestemor var minst like stolt som mor.

Neste dag var mor litt roligere for da var jeg jo blitt champion allerede

. Også skulle det være inne, og der liker jeg meg liksom litt bedre. Vel jeg fikk min ck så damen i dag syntes også jeg var kjempefin

. Men dommerdama sa klart i fra til Odd og mor at de ikke måtte finne på å stille ut to så flotte hannhunder samtidig! Tenk det du

. Men resultatene fra denne helga finner du under utstillinger...
Ja, også ble Thelma, min andre søster champion i dag, så nå kan hele søskenflokken på fire titu... titi.. æsj, kalle seg for Nuch! Så, da så!
Vel tilbake i Arendal, så klarte jeg selvsagt å ødlegge poten min ved den ene kloa

. Tror kloa mi satte seg fast mellom to steiner, og dæven døtte å det blødde! Mor fikk stoppet det etterhvert og kloa så fin ut, så hun bestemte seg for å se det an et par dager. Jeg går helt fint på poten min, så jeg er enig med henne. Men jeg vet at hvis jeg så mye som har antydning til halting, eller blir øm, så blir det dyrlegen neste...
Men nå er jeg kjempetrøtt etter mange timer i bil og vil sove. Ønsket bare å gi deg en liten oppdatering etter helgens hendelser. For det var så kjempegøy!!

Bursdag, 2 år!

Lørdag 24. april 2010
Jeg er egentlig en liten bortskjemt hund

. Også liker jeg å dikte litt sånn innimellom, og siden det er bursdagen min i dag så har jeg gjort akkurat det. Du skjønner det har jo hendt så masse - igjen. Akkurat det er jo ikke noe nytt, da.
Ja, at det har skjedd mye, altså... Siri har blitt 18 og jeg 2, og da er vi liksom voksne. I alle fall på papiret...
Siden jeg er en liten selvdigger, så kommer jo verset om meg selv først, selvsagt!

I dag blir jeg altså 2,
Du verden hvor jeg er god,
verdens kjekkeste Pettergutt,
som ønsker seg en stor salutt!

Stine snart i kirken skal,
vi øver derfor på en trall,
Bunad har hun også fått,
hun har blitt så fin og flott!

Siri har blitt 18,
og har nå tatt "lappen",
Hun kjører rundt med stil,
i sin egen fine bil!

Vel, hva synes du? Er ikke dårlig dette, vel? Det var ikke lite som har skjedd heller. Stine skal vel konf.. komf... eee, i kirken i alle fall

. Mor og far snakker om selskap og greier, også var det ett eller annet med konf... eller noe sånt.
Det er litt rart å se at Siri tar bilnøklene og tar bilen helt alene... Første gang hun gjorde det hadde jeg så lyst til å rope at det var forbudt, men jeg sa ingenting for det gjorde ikke mor eller far heller. Og da regnet jeg med at det var greit.
Ellers så sier mor og far at jeg er veldig rar

. Du skjønner det at noen ganger når vi går i skogen, så slipper de båndet og da går jeg helt i bena dems... Men tar de båndet, så drar jeg som bare rakker'n... Men det er jo klart at jeg gjør det, for da er jeg jo liksom ikke fri... Dumme mennesker.

Jo, også ler de seg nesten skakke av meg når jeg skal gjøre fra meg. For jeg er nødt til å gå tur for å klare det, også må jeg bare ha rompa så høøøøyt opp som det bare er mulig å få den - eller helt inntil en stolpe eller noe (gjerne slik at det blir sittende fast på stolpen)... Så du kan jo tenke deg at jeg noen ganger blir veldig fin i rompa... Men pytt sann, det finnes jo vann, ikke sant?
Men i dag har det vært godt å være Pettergutten. Jeg fikk godis midt på dagen og i kveld. Også vaffel da! Flere hjerter faktisk! Det var godt, det!!! NAM. Men nå er jeg faktisk trøtt, tror jeg skal få med meg mor å gå å legge oss. Natta, zzzzz.

Snart vår!

Lørdag 3. april 2010
Fy filler'n å tida flyr! Jeg klarer nesten ikke å henge med, jeg. Og det gjør i alle fall ikke mor! Merkelig at hun ikke har fått tilsnakk av bestemor siden det er så lenge siden jeg har fått låne pc'en hennes.

Men her jeg i alle fall. Hvis jeg skulle skrive om alt som har skjedd, så tror jeg at jeg kunne ha skrevet side opp og side ned. Så jeg får holde meg til litt av det.
Jeg og Stine har blitt så flinke på agilitybanen, at du aner ikke

. Endelig har jeg klart å lære opp Stine, slik at hun ikke sender meg ut på ville veier utpå banen. Det er så gøy at jeg bare må tjuvstarte litt, og da kan Stine ha litt problemer med å henge med, og noen ganger så er det hun som blir så ivrig at hun løper litt i fra meg. Det er jo ikke hun som skal balansere over en laaang bom! Og det er jo klart at da må jeg jo være litt forsiktig så jeg ikke detter ned, ikke sant? Jeg kan til og med hoppe over hindre uten at noen ber meg om det, nå for tiden! Tenk det, du! Skulle likt å se at du gjorde det etter meg

.

Er litt stolt av Siri for tiden også. Hun ble nemlig nr. 2 på 1500 fri under sr NM i svømming i slutten av mars. Og hun ble bare slått med 13/100 deler! Så hun var bare en fingerspiss unna å bli norgesmester på denne øvelsen!

Men det verste som har skjedd er at mor puttet meg i do

og dro i snora! Far hørte et sabla spetakkel og kom løpende, fikk akkurat tak i den ene labben min før jeg forsvant og halte meg opp igjen. Alt dette i følge han

! Ble du redd nå? Neida, eller joda, det vil si at det var far som drømte dette, så det er jo heldigvis ikke helt sant, da. Men det er jo litt morsomt allikevel. Mor fortalte dette til bestemor, og vet du hva hun sa? Jo: " I do, faktisk!" Og så lo hun godt. Tror egentlig ikke mor kunne tenke seg å gjøre det, men innimellom så må jeg jo bare innrømme at jeg kanskje driver henne litt langt... Så en vet jo aldri, da. Ikke for det, siden jeg har blitt en så stor gutt, så kan det kanskje være vanskelig å få meg nedi do også. Og da særlig fordi jeg ikke akkurat elsker vann

Snø, kulde og agility!

Tirsdag 23. februar 2010
Mor er så teit, altså. Ikke får jeg lov til ditt og ikke får jeg lov til datt. I alle fall ikke lov til å låne pc'en på egenhånd

. Men egentlig er jeg en stor, liten gutt som er ganske så bortskjemt, samtidig som mor vet å sette grenser.
Men vet du, jeg begynner nesten å bli litt lei all denne kulda og snøen, jeg. Jeg har prøvd å spise opp snøen, men det er så forferdelig masse av den at selv om det hjalp på terrassedøra vår så har det ikke hjulpet i hagen vår.

Stine har vært kjempegri og måket stier i hagen som jeg kan gå i og godt er det!
Men, jeg har funnet på noe lurt, jeg. Og det lærte jeg bort til nesten alle de andre hundene på agility kurset også

. Jo, du skjønner det at Stine ville ha meg til å gå gjennom en slik tunnel, men akkurat den dagen så hadde jeg absolutt ikke noe lyst til det. Så når Stine pekte inn der så stilte jeg meg på to ben med forbena på toppen av tunnelen og nektet plent å gå inn. Men Stine er ganske sta av seg, men det kan jeg også være, og hun gav seg ikke. Så til slutt fant jeg ut at jeg fikk føye henne, men bare nesten. For vet du hva jeg gjorde? Jepp, jeg hoppet opp på toppen av tunnelen og løp på toppen av den over til den andre enden og hoppet ned. De tobeinte lo godt av meg da, men akkurat det brydde jeg meg filla om for jeg hadde løst oppgaven jeg

, selv om det ikke var akkurat på den måten som Stine ville at jeg skulle løse den... Men de andre hundene så nok på meg, for de gjorde akkurat det samme etterpå, he, he. Godt at jeg kan lære de andre noen streker også!
Endelig er mor ferdig med genseren min også. Skal si hun har sagt noen stygge ord underveis, men hun har da hatt vett nok til å holde for ørene mine.

Men jeg hørte litt allikevel, jeg. Genseren ble veldig fin den. I alle fall så fin at far ikke så at jeg hadde den på meg en gang. Og den som har fletter hele veien rundt også, da! Men, men, det er vel kanskje sånn at vi gutter ikke alltid ser og hører etter alt dette damene vil at vi skal se og høre.

Agility og støvsuger.

Mandag 25. januar 2010
Ja, nå var det virkelig på tide at jeg fikk låne datamaskinen til mor igjen. Er du ikke enig? Du skjønner det at jeg får kjeft av mor fordi hun påstår at det er jeg som gjør at maskinen hennes begynner å bli så treg! Hørt på makan til tøys? Er det noen som gjør maskinen hennes treg, så er det henne selv. Så da så! Ikke er den helt ny lenger heller... Men jeg tåler det, jeg

.
Hva synes du forresten om hoppet mitt? Er jeg ikke flink, kanskje? Det er så kjempegøy med agility! Noen ganger så er jeg veldig flink, andre ganger er det greit, og atter andre ganger så er alt bare helt teit. Da gidder jeg ingenting til Stine's store fortvilelse. Og da må mor fortelle stine at jeg er en hund, og at jeg bare er sånn... Hmmm, vet ikke helt hvordan jeg skal tolke den uttalelsen der, men... Men stort sett så må jeg bare si det at jeg er veldig flink! Og Stine og mor er kjempestolte av meg. DA er jeg verdens lykkeligste gutt, da!
Nå har jeg forresten nesten gitt meg med å banke støvsugeren. Hysj, ikke si det til noen, men det har litt med mor å gjøre. Hun har nemlig sett på tv at en eller annen fyr som heter noe sånt som Millan dresserer hunder. Og hun måtte jo selvsagt prøve litt på meg. Ikke var hun sint, og ikke ristet hun meg, men vi var like sjokkerte begge to over at det virket

. Så kanskje mor kan lære bestemor dette trikset så den trollete søstera mi ikke ødelegger flere støvsugere

. Men jeg tror ikke det virker på far. For han klarte nemlig å ødelegge støvsugeren han. Mor begynte å lure veldig da støvsugeren begynte å sprute ut stjerneskudd

. Men hun fikk da kastet støvsugeren ut, og resultatet var at far måtte kjøpe en ny til mor siden det var han som brukte den til noe den ikke var beregnet til... Tror egentlig ikke mor var så veldig lei seg for det, fordi hun påstår at den nye er bedre enn den gamle!

Kaldt vær, - 25 grader!!

Tirsdag 12. januar 2010
Uff da, nå ble det visst litt lenge siden jeg la ut noen ord på siden min. Jeg skal prøve å bli litt flinkere - igjen. Det er liksom nyttårsforsettet mitt det da

. Har du noen også? Mor sier at de fleste nyttårsforsetter blir brutt, så jeg får vel prøve å holde mitt jeg da, slik at hun ser at hun tar feil

.
Nå har det vært kaldt nå! Men jeg har vært ute og gått tur for det jeg da. Når klokka blir sånne etter dagsrevytider, så er det tid for en luftetur. Mor og far kortet riktignok en god del ned på turen pga kulda, men det likte ikke jeg! Da protesterte jeg da! Jeg ville ikke inn igjen, selv om mor og far så at jeg haltet på begge bakbena mine samtidig. Mor var raskt på pletten for å sjekke potene mine, men hun fant selvfølgelig ikke noe galt. Det var jo bare kaldt! Og da hun fant ut det, så lo hun godt

. Tenk at hun lo av meg! Hmrf.
Men ikke for det, nå har hun faktisk investert i et nytt fotoapparat. Så hva synes du om bildet av øynene mine? Skvatt du når du så de, forresten?

Synes det var stilig, jeg!

Godt nytt år!

Fredag 1. januar 2010
He, he, jeg husket å skrive det riktige årstallet til og med! Det er jo ikke dårlig for en liten gutt som er ute å leker snøplog, eller hva? Jeg druknet ikke, men jeg tror jeg kan takke Stine for det. For hun var en reddende engel og løftet meg opp når det ble litt for mye snø rundt meg

.
Nå er julen og nyttårsaften over, folken's. Og gjett hva! Jeg var ikke redd i år heller, jeg. Når det meste av rakettene hadde gitt seg, og mor så at jeg taklet det fint, så fikk jeg være med ut. Og gjett hva jeg ville da? Jo, selvsagt. Hva er det Pettergutter er flinkest til? Jepp, helt riktig - å gå tur! Og akkurat det ville jeg da, men tror du mor ville det da? Å, nei. Det var visst litt kaldt, også begynte det jo å snø, så da ville hun inn igjen i varmen hun. Jeg satte alle mine fire ben i bakken og holdt igjen alt det jeg orket, men mor er litt større enn meg, så det hjalp ikke så mye. Men nå vil jeg legge meg. Så GODT NYTT ÅR, folken's. Kos dere i det nye året, og lykke til med alle gjøremål. Vi treffes nok snart!