”BARE EN HUND”

 

Jeg stryker over din gylne pels,

men halen din slår ikke mer.

Øynene dine er lukket igjen

over øyne som ikke ser.

Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-

aldri mer løpe, hoppe, gå.

Alt er slutt...., det er over nå.

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,

og tårene drypper som blod.

Aldri mer skal det bli som før-

aldri mer "oss to".

Som isende kulde inni meg

kjenner jeg noe dør med deg.

Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør.

Der ute går livet videre som før.

Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.

Du kan ikke komme, selvom du ville.

Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.

 

Hvem var det som sa "BARE EN HUND"...

Chico født 24.01.95, kom til oss med fly sammen med broren sin, to vakre fortumlede gutter kikket nysjerrig ut av transportburet.

Så liten og skjønn en gutt vi fikk.
Vi var aldri på noe utstilling med Chico, han var kosehund med stor K, og gav oss masse kos og glede. Han var fantastisk tålmodig med ungene etterhvert som de kom.

Da han var 10 år gammel begynte han å skrante litt, ble tynnere og det var tydelig at han begynte å bli en gammel gutt. Han var fortsatt like leken som da han var ungutt, men orket ikke leke så lenge av gangen.
Han fikk problemer med bakbena på slutten, og vetrinæren gav oss medisiner for å gjøre dagene lettere for gutten vår.
Etterhvert ble han så dårlig, at vi følte oss egoistiske som holdt ham gående med medisiner, og vi måtte ta den tunge telefonsamtalen til vetrinæren.
Han døde i våre armer i juni 2006, 11 år gammel.

Sov godt kjære Chico'n vår.