En ung jente klagde stadig til sin far over hvor vanskelig livet var. Hun var lei av hverdagens slit og strev, og følte at hver gang et problem ble løst, dukket det bare opp et nytt.
 Faren, en klok mann som begynte å bli lei av klagingen hennes, tok henne med til kjøkkenet, fylte tre kasseroller med vann, og satte dem på hver sin kokeplate. Da vannet kokte, la han gulrøtter i den ene kasserollen, et par egg i den andre, og en neve malte kaffebønner i den tredje. 


Etter en halv time tok han gulrøttene, eggene og kaffen ut av det kokende vannet, og plasserte dem i hver sin skål.
Han snudde seg mot henne og spurte: "Hva ser du, kjære datter?"Gulrøtter, egg og kaffe" svarte hun utålmodig. "Hva betyr dette, pappa?"
 

Hver av de tre møtte den samme utfordringen – 100 graders kokende vann i 30 minutter. Likevel reagerer de ulikt." Han så alvorlig på datteren. "Gulroten var sterk og hard, men ble myk og svak. Egget var skjørt og med en flytende kjerne, men kom ut hardt. Kaffebønnene er spesielle, for etter 30 minutter i det kokende vannet ble kaffen sterkere og fyldigere." "Hva er du?" spurte han.

"Når problemene banker på døren, hvordan reagerer du? Er du en gulrot? Sterk og hard, men som ved den minste motgang blir myk og medgjørlig, uten styrke? Eller er du egget? Som starter med et mykt indre, men som etter en tøff tid eller litt motgang blir hard og herdet? Eller er du som en kaffebønne? Som tåler utfordringene bedre enn noen andre. Når ting er på sitt verste, når problemene tårner seg rundt deg, blir du bare bedre og sterkere."


Dette er noe å tenke gjennom. Hva er du? Hvordan takler du motgang? Er du som en gulrot, et egg eller kaffe? Og hva vil du være? Det fine med oss mennesker er nemlig at vi selv kan velge hvordan vi vil reagere ♥