Onsdag 1 februar
Hellu

Ja......viste jeg det ikke!!!! Det straffa seg å sitte pal å glo på OL!!! Truru ikke jeg har blitt smitta av det samme "syndromet" som Nortug da?? !"#$%&/(!"#$%&/()
Her finnes INGEN energi eller overskudd......det hostes så jeg vet aldri om det brått kommer en eller annen indre organ slengende ut snart! I den ene eller andre enden Kjenner at jeg trur jeg kan gå løpet.....starter...går greit ut....men så kommer melkesyra, og da er det bare å kaste inn håndkle og tusle i mål....eeeee...jeg mener i senga!!  Nå er jeg så dritt lei den hostinga som jeg faktisk har hatt noen dager nå.....og istad måtte jeg bare bite meg fast i førekort og bilnøkler, og stikke på apoteket og kjøpe no Noskapin, som hjelper mot tørrhoste. Det er faktisk det eneste som funker for meg. Samtidig tok jeg sats og stakk innom butikken og kjøpte det aller nødvendigste......med manko på dopapir og brød.....funker det ikke i denne husholdninga gitt Kjente at fargen ikke var helt på plass i fleisen, og jeg svetta som ut av en annen verden! Phu....men nå er jeg hjemme. Jeg har ingen feber heldigvis, så det er nok bare et lite "OL-virus". Sånn som bare kommer og ikke kan forklares. Men, jeg går for gull dere....så litt hvile nå, så kommer jeg sterkere tilbake :)

Har også fått ny time for operasjon. 3 mars Så da må jeg starte den hærsens tømminga dagen før, og møte opp kl 07.15 om mårran.  Sjøl er jeg sjeleglad det ikke blei i vinterferien, for da kommer det litt besøk fra Trondheim. Det blir koselig, og jeg vil veldig gjerne være i form til det.
Skal prøve å ikke tenke for mye på det enda....for jeg vet at det ordner seg til slutt. 

Nei, nå orker jeg ikke skrive mere faktisk.....må finne no å tørke skjermen med trur jeg....nøys istad trallalalaaaaaaa.....finken pitre, jeg trur iallefall dem har stifra fast alt av deler innvendig når dem først har vært der. For dem sitter godt 

Jeg vil bare si til dere alle sammen....ta vare på hverandre. Et lite smil koster så lite..men betyr så utrolig mye. Slenger rundt meg med klemmer til dere alle sammen...og håper dere holder dere friske :)


Tirsdag 11 februar
Før jeg sier god formiddag....så vil jeg si !"#$%&/()=)(/&%$#"#$#%&/!!

Nå har jeg sitti her og bruk en time på å skrive i dagboka mi, og fortelle om status på ting og tang her! Vel, jeg trykker lagre og leser gjennom det jeg skrev.....fant en skrivefeil, og trykker så redigere....og VIPS!!!! SÅ er hele innlegget borte!!! Ikke bare det...men forrige innlegg forsvant også! Innlegget fra 30 januar!! Så nå koker det i toppen her.....men, jeg skal nå likevel prøve å se om jeg får skrevet litt om hvordan ståa er!

Som dere sikkert har fått med dere, så skulle jeg inn å operere igår. Vel, jeg var klappet og klar, og gledet meg til å få det overstått. Spesielt siden denne siste uka har vært litt slitsom.
Forrige mandag begynte jeg å blø fra tarmen, (og for dere sarte sjeler...lukk øya) Det var ikke bare litt blod, det var som å ha diare...med kun blod. Så da kan dere tenke dere hvordan jeg følte meg etter sju timer med dette. Jeg var likblek, slapp, svimmel, osv.....snakket med kirurgen på dagen, men han sa vi bare skulle avvente. Dette var jo hvorfor vi skulle operere. Familien min som var her, var ikke særlig fornøyd....men da det stoppet i 16.00 så ville jeg bare være hjemme. Blodtrykk var ikke så ille, det var 101/60. Så etter et sånt blodtap, tar det selvfølgelig noen dager å komme til hektene igjen, så jeg hadde barnevakt noen dager, mens husbonden var på jobb. Fikk ikke være for meg selv Kansje like greit siden formen ikke var helt i vater Natt til torsdag begynte det igjen, men da varte det bare en times tid....så det var bra.
Fredag var det blodprøver på Sarpsborg Sykehus.
Helgen gikk med til å slappe av, kose meg med mann, barn, svigerbarn og barnebarn.......OL fra morgen til kveld, hehe.....
Så var det oppmøte på Moss Sykehus kl 10.00 mandag. Det skulle tømmes der. Vel, to ganger trøkka dem i meg sånn tømmegreier, så selv følte jeg som om det var ekko fra hue til ræva! Akkurat en halv time før jeg skulle trilles ned på oprasjonstua, kom kirurgen inn og fortalte meg at oprasjonen ble utsatt. Dette fordi det ikke var han som skulle operere, men en spesialist, og hun ønsket at jeg skulle ha tømming i et døgn, samt fasting fra dagen før.
Som legen sa, hvis jeg hadde vært en vanlig dame, hadde han operert meg, men med alle operasjonene jeg har hatt, og min situasjon....følte han seg rett og slett ikke kompitent til å utføre den. Han ville være 150% sikker på at det ikke ble komplikasjoner, for det tålte jeg ikke. Jeg viste jo at det var en annen leg som skulle operere....men det har nok glippi litt på komunikasjon dem imellom ang forbredelser.....så da blir det ny dag innen en uke eller to. Jeg for min del er både lettet og lei. Lettet for at jeg ikke har en cowboy-lege som tro han fikser alt, men heller sier at dette vil han overlate til en som har mere erfaring...lei fordi jeg nå må psyke meg opp til en ny dag. Men heller det 
Så dag lå jeg der da...full av valium, og fikk reise hjem :) Hjemme var det bare å slappe av til beroligende var ute av kroppen noen timer senere, men sykehus-sjuka satt jo selvfølgelig inn. Så jeg beklager at jeg ikke fikk oppdatert dere igår. Men sånn er det.
Svigersønn kom og lagde middag til hele gjengen her, og det var deilig :) God jeg har mange rundt meg som er her for meg.....dette er tøft for hele familien min. Men jeg er heldig som har en fantastisk mann, fantastiske barn, fantastiske sviger barn...og barnebarn som bare gir meg en enorm glede Heldige meg.

Men en gledens dag ble det jo også igår....for minstemann, Tim, fikk nemlig førerkort igår!!! Fy søren jeg er så stolt! Startet på lappen 9 desember, og igår, 10 feb. var den i boks. Litt lei meg for at jeg ikke fikk vært der, men Thomas og Adeel var der for å heie, og jeg fikk bilde av en utrolig stolt gutt, med fantastiske kommentarer fra sensor! Gratulerer for deg Tim!
Og ikke bare nok med det, timen etter...samme sensor, var det niesa mi Linn Therese. Og hun greide også lappen....så to av to gride det!! Jeg er stolt som bare den!!! Johoooooo....Grattis beggge to

Nå skal jeg kuul´n litt, og jeg vil bare si TUUUUSEN TAKK for alle de fantastiske hyggelige kommentarene fra dere alle. Jeg setter så utrolig pris på det...og jeg hadde veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke oppdaterte dere igår...men det orket jeg ikke. Deres støtt betyr utrolig mye både for meg og familien. 
Tusen takk alle sammen.

Grip dagen, og ta vare på hverandre
Fredag 24 januar
Hei og hopp alle sammen 

Ja, den som kunne hoppa så...trallallalalaaaaa.... hihi....
Vel, da er det helg, og jeg regner med at det er mange der ute som gleder seg til det. Her i huset er det arbeidshelg, så både Thomas og Tim jobber. Flinke gutta mine
Uka som har gått, har vært som en berg og dalbane sånn form-messig. I det ene øyeblikket er jeg helt tom for alt, for så å sende mld til hele familien og invitere på middag...med appertisere! Handle først, og fullt kjør etterpå  Jaja....sånn går no dagan. Litt kjedelig når det er så uforugsigbart, men det er dette jeg mener når jeg sier det er vanskelig å planlegge langt frem i tid. Jeg kjenner aldri dagen som kommer før den er der...og t.o.m. da kan den forvirre meg litt :)
Her om dagen f.eks. (forrige helg var det) sov jeg faktisk lenger enn jeg noen gang gjør :) Hadde vert oppe og tisset i 08.00 tia, og sovna etterpå igjen...skjer jo aldri, men det gjorde det da :) Som dere vet har jeg medisiner med alarm på, og jeg voknet kl 10.00 da alarmen gikk på kjøkkenet. Vel, jeg spratt ut av senga før jeg rakk å tenke, så jeg ikke vekte noen andre trodde jeg. Løp ut, og hva som skjedde noen sekunder etterpå vet jeg ikke? Da jeg jogget forbi kjøleskapshjørnet, mistet jeg vel kontrollen, og alt ble svart....jeg skjenet inn i skapet med hue så det smalt! Husker bare jeg banna, før jeg løp vidre..hehe...vel, et kraftig smell var det vist..for Thomas trodde jeg hadde svima av, og revet med meg hele kjøkkenet, så han var ute av senga før jeg viste ordet av det. Helt utrolig nok, rasa jeg ikke med meg veska mi, posen med tomflaser som lå der eller no...det var bare hus som traff gitt. Vokna gjorde jeg iallefall! Noe omtåket, men dog.....neste gang skal jeg prøve å trekke pusten før jeg hiver meg ut av senga om morgenen trur jeg...jaja, sånn kan det gå :)

På mandag ringte legen fra Moss sykehus meg, og sa han hadde bestemt med en annen lege, at jeg skulle operere 10 februar. Så jeg gleder meg...NOT! 
Jaja, brevet kom i posten for et par dager siden, og da er det bare å vente. Fredagen før skal jeg på labratoriet i Sarpsborg å ta hva han omtalte som "omfattende" blodprøver. Oprasjonen er kl 12.30, men jeg skal møte kl 10.00, for dem skulle ta seg av tømminga var vist ikke helt fornøyd med min jobb sist trallalalalaaaaa......så nok en ting å glede seg til :)
Når man får sånne brev, så er det jo masse sånne fremedord der, og jeg, nyskjerrig som jeg er...må jo Google alt "Fare for perforasjon er tilstede, siden hun har brukt kjemoterapi lenge. Sepsis og dårlig tilheling risiko er tilstede". Joa...så siden jeg ikke akkurat er født under ei heldig stjerne....så får jeg bare krysse det jeg har hehe...Men dem var så fantastisk flinke der i Moss, og jeg følte meg virkelig trygg da jeg var der sist...så dette går nok bra. Og heldigvis gruer jeg meg ikke ennå....bare jeg lar vær å tenke på det før laaaaaangt utti februar  Jeg skal overnatte der da...så jeg blir nok passe på :)

Idag har jeg en god dag, og har planer om å ut å handle litt :) Jaggu godt, da jeg stort sett holdt senga igår, og serverte Grandiosa til middag 

Bursdagen til min kjære 18 åring gikk forresten superbra. Alle var her, og Tim hadde bestilt taco. Jeg piffet den opp litt, og hadde biffkjøtt istedet for kjøttdeig i tacoen. Marinert fra dagen før....vellykket blei det iallefall, og gutten var fornøyd. Masse flotte gaver fikk han, og en liten tur ut og kjøpe seg no pils etterpå. Litt skuffet da han ikke ble spurt om leg i baren, hehe...
Nå har han kjøpt seg bil, og vi venter bare på opkjøringstime. Han er ferdig med alt, så krysser fingra for at det ikke tar for lang tid :)


Nei, nå skal jeg jammen meg ut en tur før noe "detter i hue mitt!.
Tirsdag 14 januar
Goooooood morgen alle sammen

Da er det tirsdag gitt....dagene går unna. Her i Sarpsborg har vi snø og kuldegrader. Utrolig deilig. Akkurat sånn passe med snø, og idag var det bare -5, så litt bedre enn de -12 som vi har hatt at par dager :) Håper dette været holder seg ei stund nå. 

Ellers så har nå dagene vært fine. Lørdagen hadde vi overnattingsbesøk av lille Tiana. Overraskelsesfest for Tommy, og snakk om å bli overrasket haha.....der fikk vi alle lurt han trill rundt, og det var artig. 
Nå har ho lillemor og mamman tatt seg en etterlengtet tur til Trondheim. Trur dæm koser seg masse, og ikke minst besteforeldre og familie der oppe. Tiana har så mye kjærlighet rundt seg, og det er godt å vite Rart å ikke se henne hver dag denne uka da.....trallalalalaaaaaa.....

Men, uka skal da få bein å gå på. Idag går turen som sagt inn til Radiumen. Det er blodprøver, undersøkelse og samtale med legen min, ultralyd og lungerøngten Og legen som undersøkte meg forrige uke, skal også ringe til legen min idag. Men det blir ikke før i ettermiddag. Så nå går jeg spennende dager i møte
Selv tror jeg at dette blir lett som en plett, og at ting er ganske så uforandret. Greia er at når jeg sier tror, så er det vel mest en ønsketenkning tror jeg, hehe......for jeg har vel aldri hatt så mye symptomer på det som har kommet i etterkant. MEN, det er lov å ha trua har jeg hørt!!
2014 tror jeg faktisk kommer til å bli et alle tiders år. Mye spennende som skjer, og allerede fått mange gode nyheter, både fra nord og sør. Så jeg gleder meg til å leve.

Til helgen er det full fart igjen. Fredag er det 1-års jubilems-middag med Thomas sin gode venn Inge, og hans fru Camilla, som giftet seg i fjor. Det blir koselig:) Og lørdag feirer vi minste gutten min sin 18 års dag!! Tenk det da....og han er ikke storforlangende, men taco var et must på dagen hans....så da blir det det :) Selv så ser vi han vel ikke så mye etter middagen, for han skulle vist ut og ta seg en øl Utrolig at minsten er blitt "voksen"!
Og søndag så skal jeg og Thomas til Mariannesøs og overnatte sammen med gutta krutt. Søs skal til Tyskland på kurs, så vi skal levere gutta i barnehagen på mandag. Blir spennende :) Så sånn går no dagan :)

Nei nå tror jeg at jeg skal spise litt folkens:)
Takker for koselige hilsener fra dere alle sammen....Hanne kjære kusina mi :) Hilde, Åshild og Sissel Koselig å lese....og dere er med på å holde meg oppe. Jeg skal forresten sette meg ned å ordne litt 2014 av siden etter hvert. Sånn på dagbok, gjestebok og bilder :) Ting tar bare litt titt tid
Og til dere som lurer på hvorfor ikke bildet på forsiden blir forandret.....så er det fordi det er sånn jeg så ut da sykdommen kom.....og det vil jeg ikke glemme.

Ha en alle tiders dag alle sammen, så skal jeg manne meg opp til en dag i Oslo. Det går jo selvfølgelig bra...bare jeg får sove resten av dagen.

Grip dagen folkens, og ta vare på hverandre

Fredag 10 januar
Hei og god formiddag alle sammen :)

Først vil jeg bare rope høyt HURRA for eldstemannen min, Tommy, som fylte 23 år igår Gratulerer såååå... mye med dagen vennen. Ble ikke rare feiringa, da jeg var litt i ørska igår naturlig nok.......men Tommy og Tiana kom innom mens Tina jobbet, så kjøpte vi litt pizza, og pakket opp gaver :) Og gutten var fornøyd han gitt Så da er jeg fornøyd vet dere :)

Tenkte bare jeg skulle fylle dere inn på gårsdagen. Så for sarte sjeler, kan dere jo bare hoppe over dette avsnittet, for det dreier seg nok litt vel mye om dritt og møkk
Startet jo for to dager siden, med at jeg bare fikk spise frokost på onsdag. Resten av dagen var bare suppe, kaffe, vann, buljong osv.......og jeg, matglad som jeg er...utstyrt med tenner.....hmmm....det var hardt å ikke spise noe jeg kunne tygge på gitt :)
Dessuten skulle jeg jo begynne med denne tømmingen. Etter forrige gang, viste jeg med STOR sikkerhet at jeg IKKE skulle bruke Laxabon, som dem anbefaler. Å drikke 4 liter med myrvann greide jeg ikke, og sist så tror jeg jeg rakk 1,5 liter før jeg blei syk. Da bare kasta jeg opp og migrene og feber kom. Så den tok jeg ikke igjen. Men jeg prøvde noe annet. CITRAFLEET. Suverene greier....to poser med pulver som ser ut som melis.....første pose skal blandes i 1,5 dl kaldt vann og drikkes kl 08.00 dagen før. Smakte litt sitronaktig, så gikk greit å få det ned. Ganske rett etterpå kom mageknipen, og jeg måtte på ringen en tur. Men, hard i magen som jeg er, var det ikke noe spennende. Skjønte iallefall at detta var ikke "toppen av isfjellet" engang  Men mageknipet var der, så jeg gikk og la meg. Kl. 16.00 skulle pose nr to taes. Samme greie som før, og det gikk greit. mageknipen kom tilbake, og etter en halvtime var det å ta en tur på skåla igjen. Da begynte det å skje ting skal jeg si dere.....så fra kl. 17.00-00.00, satt jeg sånn ca konstant på ramma og "tissa" (trodde jeg)  På slutten satt jeg med bøtta på fanget og leverte begge veier 
Jaja...natta gikk greit, og dagen etter hadde jeg bare hodepine, sikkert p.g.a at jeg ikke fikk spist eller drukket kaffe. Følte meg litt uttørka kan man si 
Timen i Moss var kl 12.00, så da vi dro avgårde, kasta jeg nedpå to vival for sikkerhets skyld Trallalalaaaaaaa....ting gikk litt i slow motion etter det skal jeg si dere, og jeg tenkte at dette går jo bra :) Litt forsinkelser, så jeg satt og slækka i den sexy nettingtrusa, sykehusskjorta og morgenkåpa frem til kl 13.45! Da kom dem og sa at det var klart.....joda.....da blei jeg selvfølgelig litt vel blank på auan, og here we go Grininga starta!
Hoff...piiiiiiinlig! Men hadde fantastiske pleiere og anestesileger der med meg. Supersøte og snille.....selvfølgelig griner jeg enda mere når dem pjusker og trøster, men det føltes godt Problemer med å finne årer hos meg er jo ikke noe bombe, men da dem endelig fant ei, så måtte dem bruke babynål for å sette veneflon. 
Da tarmen er full av bakterier, og man kan blande bakterier i blodbanen mens man driver å "staker" oppi der, så måtte jeg med mitt nedsatte imunforsvar ha to forskjellige pencilin satt inn i veneflonen. Å dæææææven det var ikke godt...trudde hele hånda sto i brann jeg!!! men dem sa det var fordi det var så konsentrert......så kom maska, og jeg husker jeg banna, for det gjorde vondt, åsså voknet jeg opp igjen  hoho....første jeg spurte om, var om jeg hadde bæsja på dem  Å det hadde jeg ikke, så jeg var såååå lykkelig :) 

Men epikrisen sier jeg var dårlig tømt!!! Så da vet jeg da pokker jeg...skal man bruke høytrykkspyler neste gang da eller??? jaja....men det dem fant var en ganske stor polypp. Den var tror jeg 3-4 cm stor, og satt 19 cm fra endetarmen. Legen mente bestemt at dette IKKE var kreft!!!!!!!! Lykke på jord!!!!!
Men det var en bredbaset polypp, som gikk ned i slimhinnen. Dvs at istedet for å se ut som en balong ( med det tynne lille festet nederst) så var den vist like bred over hele. Hos en normal pasient, ville man brukt laser og fjernet denne med en gang mens man lå der, men siden den var bred, så vil det bli en stor sårflate på slimhinnen. Han hadde hatt en annen lege der inne også, og begge to hadde blitt eninge om at de ville konfrontere med min lege på Radiumhospitalet før den evt blir fjernet. Da jeg går på cellegift har jeg større sjanse for blødninger og infeksjoner, så de vil høre med han først. Og om den skal fjernes, blir det gjort i Fredrikstad (desverre) og jeg må bli over, og de måtte være forbredt på at man kunne trenge blodoverføring. Så da er det bare å vente. Til tirsdag skal jeg jo på Radiumen....blodprøver først...så legetime kl 13.00, og så lungerøngten og ultralyd av indre organer. Legen i Moss skulle ringe Dr. Fosså på ettermiddagen, så da får jeg vel svar etter hvert. MEN det viktigste var at han mente ganske så sikkert at det ikke så ut som canser
Jeg elsker livet!!!!! Dere kan ikke forestille dere hvor godt det er å få en sånn god beskjed. Vel, dere kan kansje det...men for dere som ikke vet. Det er jaggu den beste følelsen!
Så fra gårsdagens EU-kontroll, føler jeg at det ikke var den værste mangellappen. Jeg ble iallefall ikke avskilta denne gangen!!! We fix.....og så er jeg like fiiin :)
Dette ble en ganske nøye beskrevet gitt, så for dere som jeg evt kjedet...hoho...over til neste tema 

Må jo bare få trukket frem at jeg er kjempestolt over at minstemann, Tim, greide teoriprøven her om dagen da. DET var helt suverent!!! Men, kjedelig at det er et par mnd ventetid for oppkjøring, men sånn er det :) Lappen er i sikte :)

Nå er det helg...og den skal bare nytes :) Slappe av og kose meg med mann og barn. 

Jeg hilser til dere alle, og takker såååå mye for koselige og gode hilsener som har vært. Jeg er dere evig takknemlig for støtten :)

Ha en fantastisk dag alle sammen, og grip dagen <3

Stor klem til dere alle
Lørdag 4 januar 2014
Hei og vel overstått alle sammen :)

Da var jul og nyttår ferdig feiret, og hverdagen kommet tilbake. Det har vært en utrolig fin jul, og nyttårsaften var ikke så aller værst den heller, hehe...

Idag skal jeg benytte meg av en av mine flotte bursdagsgaver. Det var et gavekort på jentekveld med Tanya og Tina. Jentefilm, ost, kjeks, ansiktsbehandling.....og masse vin Bare oss tre hjemme hos Tina og dem :) Gleder meg masse, og synes det var en alle tiders gave!
Håper bare formen blir bedre. I natt har jeg hatt så j..... magesmerter. Siden jeg skal på sykehuset til torsdag, må jeg begynne å tenke på hvordan jeg skal få tømt magen Vel, jeg har en sånn "magic" te fra en sånn utenlands-butikk....den har jeg nå tatt to kvelder på rad...og i natt så lå jeg faktisk og grein p.g.a magesmerter Meninga er jo at man skal få kommet seg på do...men ko-ko Nå har ikke kroppen min alltid gjort eller handlet etter beste mening  Håpe det blir likar utover dagen.
Formen har vært utrolig bra i hele jula, og nå når den er over, er det litt sånn utladning tror jeg. Litt vanskelig å få ræva i gir....trallalallaaaaaa....
Julepynten skal bl.a ned, og det begynte jeg på igår. Så nå ligger all pynten utover på spisebordet, og bare venter på å bli pakket ned. Tenkte det kunne være et prosjekt for dagen idag :) Grøssssss..... 

Ellers er det masse bursdager fremover....og dagen idag er intet untak. Gratulerer sååååå mye med dagen værdens beste Inger Johanne Kona til svigerfar fyller år, og jeg håper du får en alle tiders bursdag. Stor smask fra alle oss :)
Dessuten fyller begge gutta mine år snart.....Tommy den 9 jan, og Tim blir faktisk 18 år den 18 januar :) Så her blir det nok ikke noe hvile fremover

Akkurat nå er min største bekymring torsdag 9 jan, når jeg skal på sykehuset. Gruer meg langt inn i skjela......så er det Radiumen den 14 januar. Da får jeg vel ikke noen svar den dagen, men røngten og ultralyd skal taes. Jaja...lenge sia sist nå, så det er vel bare å hive seg uti det :)

Lille Tiana er forresten en aldri så liten solstråle dere :) Makan til blid unge!!! Hun er utrolig lik pappan sin ennå, men munnen til mamma......og så er hun veldig lik tante Tanya også. Og da spesielt i oppførsel. Hun er en mark, og kommer til å bli en ganske bestemt ung dame hehe...men blid som dagen er lang :)
Det er utrolig kos å få se henne nesten hver dag....man blir takknemlig for at man fortsatt får være her. Jeg er så utrolig takknemilg for at jeg fikk bli med inn i året 2014, og håper og tror på mange, mange år til. Dette året skal bli minst like fint og spennende som fjoråret :)

Tusen takk for alle hilsener, og til alle dere som skriver til meg. Ønsker dere alle et riktig godt nytt år, så håper jeg alle skal klare å gjøre året til det beste de greier. Med og uten sorger...oppturer og nedturer. Glad i dere alle som er her for meg, og jeg er dere evig takknemlig.

Ha en fin lørdag :)
Nyttårsaften 2013
Hei og god morgen alle sammen :)

Håper dere alle har hatt ei alle tiders jul? At helsen har vært bra, og at savn ikke har tatt overtaket....at man kansje har brukt savnet til å minnes de gode stundene litt? Hva vet vel jeg som har alle barna mine, og de nærmeste? Jeg vet at tiden har vært spesiell for mange....og mine tanker går ut til dere.

Idag er siste dagen i året 2013! Om jeg skulle oppsumert året, hadde jeg nok aldri blitt ferdig...hehe...for min del har det vært store gleder, men også noen sorger. Gledene har vært med familien min. Det å bli bestemor var vel størst av alt!  20 mai ble jo lille Tiana Samantha født. Jeg elsker å være bestemor, og det er virkelig så koselig som alle sa. Nå har jeg ei lita prinsesse jeg elsker....og ikke minst har jeg ei litt større ei, som også har tatt en stor plass i hjertet mitt...Triana :) Bonusbarnebarnet mitt  To sånne små ubekymrede sjeler er godt å ha i en ellers så alvorlig hverdag. Føler meg veldig priviligert :)

Ellers så har jeg hatt en fantastisk Rhodostur med alle mine...det var en uke med mat, kos, drikke, bading og samvær. Fantastisk koselig, med mange minner.
Jeg har også vært ei uke med masse gærne Gjøkere, sammen med mamma og Tanya. Kjempekoselig, og like artig hver gang Håper jeg får annledning til å treffe alle igjen i 2014.

Jula har vært utrolig koselig. Jeg føler at jeg har min gamle jul i gjen, bare hjemme hos meg :) Med mann, barn, svigerbarn, barnebarn og lillebror som har vært her hele jula. På julaften var også Mariannesøs, Linn Therese og Stig :) Som dere skjønner har det vært akkurat som jeg ønsker meg. Vi har hatt deilig mat og koselig samhold. T.o.m. maten er jeg skikkelig fornøyd med selv  trallalaaaaaaa.....
Bursdagen min ble en alle tiders dag....det var frokost og kaffe (og ei bøtte med kjeft, for at jeg sto opp for tidlig, hihi) Jeg var nok sååååå utrolig spent, at jeg greide ikke ligge lenger, så sto opp rett før kl 08.00. Mens jeg sto og lagde kaffe kom Tommy, Tina og Tiana opp. De hadde satt på vekkeklokke kl 08.00. Da ble jeg beordret ut av kjøkkenet, og fikk derretter servering resten av dagen 
Vi hadde helstekt indrefilet av okse med alskens tilbehør til middag. Fast på min bursdag.
Tusen takk for alle bursdagshilsener fra dere alle sammen. Det var mld på tlf, på FB, dere som ringte, dere som var her osv...Og det var jaggu meg blomster på døra av mitt faste blomsterbud, fra min faste blomsterfamilie :) Ingen har jeg vel fått mere blomster fra enn familien til Lise Johnsen!!!!! Tusen takk  
Både til jul og bursdag har jeg fått alt jeg ønsket meg og mere til. Gleder meg bare til julepynten nå skal pakkes bort faktisk, og jeg skal ta frem gavene mine og studeres nøyere  

Sykdomsmessig, så føler jeg at året 2013 var året da bivirkningene var min sykdom. Kreften har vært veldig rolig iår, og ikke noe gleder meg mere. Tiden er viktig...og jeg stresser nok som jeg gjør med å leve, så litt ekstra tid er det aller beste for meg:)
Året iår starter med sykehus den 9 januar. Da skal jeg til Moss, og skal i narkose for å ta sånn rektoskopi. Grøss.......Gruer meg, selv om jeg vet jeg skal ha narkose...
14 januar så er det inn til Radiumhospitalet. Da er det røngten av lunger, og ultralyd av de andre indre organer. Siden det har vokst så utrolig sent i det siste året, prøver vi det for å spare kroppen for all den CT greia. Så om det fortsatt ser rolig ut, venter vi litt til med CT.
Det blir nye blodprøver, og om cellegiftnivået mitt ikke har gått opp fra 20, så vil det nok bli øking av cellegiftdose. Blæææ....men sånn er det :)
Jeg er utrolig spent som dere skjønner...det er liksom alltid bilder fra innsia som viser virkeligheten for min del. Så da er det bare å vente å se :)

Idag kommer barna, svigerbarna og barnebarna hjem til meg og Thomas. Jeg skal nå begynne med kalkunen. Innvoller skal kokes og lages til en deilig kraft, og forhåpentligvis blir det en god fløtesaus til slutt :)
Det blir fløtegratinerte poteter, babygulrot og rosenkål.Med et himmelsk siste måltid feires dette årets siste dag. Stille og rolig, men sikkert kjempekoselig :)

Da vil jeg takke dere alle for den fantastiske støtten dere har gitt meg i dette året...håper dere holder ut med meg et år til, så skal jeg prøve å være flink å oppdatere hvordan ståa er :) Selv ønsker jeg meg at 2014 skal bli like fantastisk som året som har vært. 
Ta var på dere selv og de rundt dere idag, og i året. Og igjen...tusen takk for at dere er her. Det betyr så utrolig mye :)

GODT NYTT ÅR ØNSKER JEG DERE ALLE!!!! Klem fra meg :)


Julaften 2013
Hei og god morgen alle sammen

Ja, da er man oppe og ikke gråter :) Dagen er her....som vi har ventet på så lenge.

Jeg ville bare innom å ønske dere alle en riktig fin og god julehøytid. Ønsket mitt om en fredfull jul for alle sammen går ut til dere. Noen av dere sitter i dag og føler ikke gleden over jula...for noen mangler rundt bordet. Men tenk på de dere har rundt bordet, gi hverandre en klem....fell en tåre....det er lov....men prøv å kos dere litt. Minnes de dere savner...mine tanker går til dere alle <3

Selv så skal jeg straks starte steking av ribbe nr. 1 av 2. Her blir vi 13 stk rundt bordet, og jeg gleder meg veldig. Før jeg begynner, må jeg bare trylle i meg noen kopper kaffe. Ute regner det som bare den....men er det noe vi absolutt ikke får gjort noe med, så er det været :)

God jul, og kos dere masse, masse alle sammen. Tuuusen takk for alle koselige julekort, julehilsener her inne, og hilsener på mail. Jeg setter utrolig pris på hver og en av dere :)
Ta vare på hverandre og dagene.

Stor juleklem fra meg


Mandag 9 desember
Hei og god morgen :)

Det går ikke så fort her...men jeg må nå innom og si at jeg lever
Så lenge kreften ikke "herjer"! i kroppen, er det jo ikke så mye mere enn dagligdagse ting å skrive om, så da tenker jeg at det er vel ikke noe å kjede dere med 

Men nå er jeg her...ute laver det ned stooooore snøfiller, og jeg synes det er så utrolig koselig og stemningsfullt. Førjulstiden er noe av det beste jeg vet...og jeg er ganske så i rute også, i forhold til jule Vel, jul blir det jo læll, men det er godt å være ferdig med det man føler man skal ha gjort :) Bortimot alle julegavene er innkjøpt, bare litt småplukk igjen. Julekort er postet, bare noen få igjen, som jeg bare må rote frem litt adresser på....ribba skal kjøpes inn, og ellers all julemat. Men menyen er sånn ca klar for hele jula :)

Jeg har fått meg vaskedame, og det var en velsignelse!!! Dette er ikke sagt for å virke hoven eller noe, for jeg vet at mange synes man kan vaske selv...og det har jeg også gjort frem til nå. Men jeg bruker to dager på det, og er utslitt i en dag etterpå, så dette er en invistering i livet og livskvaliteten min. Så nå får jeg grundig vasket annenhver torsdag. Forrige torsdag fikk jeg vasket vinduene mine ordentlig for første gang og For meg er dette lykke på jord, og jeg kan bruke mine krefter på andre ting. Men jeg tror kansje jeg har den beste vaskedamen av dem alle også....så dette blir bra

Ellers så skjer det jo mye i dagene. Formen er jo her  Stort sett er den bra vil jeg si....er litt tilbake til nesten en spy om dagen. Men det kommer fort..og går fort over, så.....sliter også med den forbanna tørrhosten, som gjerne er en grunn til at jeg spyr tilslutt, så må vel ta en tur til legen og sjekke den derre "stille lungebetennelsen" igjen. Har jo hatt den to ganger nå, og det virker som det er det igjen. Er litt lite energi, men samtidig føler jeg at energien er helt på topp når den først er her. Kan være humøret...jeg er glad, og jeg elsker førjulen, så det sitter nok mye mellom øra hvordan man føler seg og :)
Cellegiftnivået mitt er veldig lavt. Det ligger nå på 20. (skal jo være mellom 34-63) Så vi skal se ann til jeg skal på Radiumen den 14 januar, hvordan ståa er etter det. Går jeg under, så må vi nok øke cellegiftdosen. Blæææ...men, jeg gjør det så gjerne om jeg fortsatt fungerer 14 januar skal jeg jo ha lungebilde og ultralyd også. Det blir spennende:)

Sjer mye i dagene fremover også. Thomas jobber all fritid borte i huset hos Tommy og Tina. Det lages vaskerom, og det blir kjempebra! Det er utrolig koselig å ha dem her, og ikke minst å se lille Tiana så ofte. Koselig å ha alle tre barna mine med famile rundt meg. 
Til helga kommer Triana, og da tenkte jeg vi kunne lage pepperkakehus :) Så om det passer for dem, så tror jeg vi har en plan på det :)

Tim har sin første kjøretime i dag. Gledet seg ikke i dette snøværet. Men det går nok bra, og han kan skimte "lappen" foran seg  Skal kjøre Audi TT, så gleda seg til det...men er vel ikke no vinterbil vil jeg tro

På julaften blir vi 12 stk her i heimen. Så ribba skal være stor, og stemeningen blir nok topp :) Gleder meg masse
Håper ikke noen av dere er ensom i julen, men at dere alle har noen? Vet at jula er en spesiel tid for de fleste, på godt og vondt. For noen blir denne julen den første uten en av sine kjære, og det kan bli tøft...for andre har de kansje prøvd det før...og smerten er like stor...jeg tenker på dere alle. Og ønsker og håper alle skal få en velsignet jul.
Vi skal i begravelse til fredag....Thomas sin tante. Selv om mennesker er gamle, så gjør det jo vondt for familien at de blir borte. Spesielt med høytiden som kommer.....men jeg håper og tror det blir en fin og verdig avsluttning for henne, og at vi kan tenne lys og minnes henne og alle de andre som har gått bort.

Forrige helg hadde jeg en flott bukett jenter her på overnatting. Vi spiste og vi kosa oss, vi skravla og vi lo...vi drakk og tulla. Gode minner som blir tatt med videre Setter umåtelig pris på dere alle som en:)
Og denne helga har vi vært hos svigermor og svigerKjell og spist pinnekjøtt med alt tilbehør. Tom og Jorunn har også vært med, så kosefaktoren var høy:) Kjenner jeg koser meg masse om dagen....Kjenner på flere gleder enn sorger i disse tider:)

Men, livet er ikke for amatører...men selv jeg...sjefs-amatørnissen, føler at jeg har det så utrolig godt om dagen. Det er mye glede i livet mitt...og mye å se frem til. Tenk, i denne mnd fyller jeg 44 år!!! jeg har vikelig overgått meg selv :) Ønsket om å greie å bli 40 år var så stort...og det var ikke så overbevisende at jeg skulle klare...men her sitter jeg Hva er oddsen?? Jeg har nå hadde denne diagnosen i 7,5 år, og det er langt over normalen, men det bare beviser at det går! Så alle der ute...lev! Men tråkk ikke over andre på din vei...da vil nok karma komme til deg. Og sikkert fortjent....jeg kjenner da noen som kommer til å gå på en smell eller to. Ønsker ingen det...men, fristende å si: told you so! Så vær mot andre, som du ønsker at de skal være mot deg :)

Ønsker dere alle en alle tiders førjulstid, og jeg kommer plutselig tilbake. Tusen takk for alle gode ord, og for koselige hilsener :) Dere er toppers :)

Stor juleklem fra meg :)
Tirsdag 12 november
Hei alle sammen.

Tenkte bare jeg skulle oppdatere litt fra dagens sykehusbesøk.
Hadde gruet meg veeeeldig.....men jeg må bare få takket den fantastiske overlegen, og den fantastiske anestesilegen som tok vare på meg idag :)
Radiumen har jo sendt henvisning til sykehuset i Moss, for at jeg skal ha en sånn derre rektoskopi...men dere kjenner meg......da må jeg ha narkose. Vel, da jeg fikk timen, hadde jeg selvfølgelig ikke fått time med narkose, men fikk beskjed om å komme inn likevel. Jaja....jeg dro, fast bestemt på at jeg skulle være *farlig* forbannet på at jeg skulle ha det min vei!!! 
Da jeg kom dit snakket vi litt sammen først, så sier legen at jeg skal gå å kle av meg..og legge meg oppi stolen!!! NÆÆÆÆI....sier jeg, jeg skal ikke Joda, sier legen...jeg skal bare se....SKAL BARE!!! Albert Åberg skal bare han og... f... og! Vel, jeg gjorde som jeg ble bedt om. Mens jeg ligger det, så forteller legen at han igjen SKULLE BARE....titte litte granne med et sånn rør kjenner tårene presser på, men jeg prøver å manne meg opp. Han lovet at det bare var snakk om 1 cm. 
Jeg greide det!!!! Men legen sa at der var koagulert blod i slimhinnene i tarmen, så da må jeg ha full rektoskopi. Men da får jeg narkose
Legen var utrolig flink og fortalte meg utrolig nok alt han gjorde, alt som skulle skje, osv....Jeg må starte antibiotikakur samtidig som jeg skal ha undersøkelsen. Fordi jeg går på cellegift, og dermed er immunforsvaret noe svekket...og under en sånn undersøkelse kan man få mye bakterier når man roter oppi "der"
Jeg skulle få prioritert time, så da er det bare å vente.....
P.g.a. alle medisinene jeg går på, fikk jeg også en samtale med verdens snilleste anestesilege. Makan til type....når jeg sitter der og bare griner, han skjønner hvor redd jeg er...hvor flau jeg er for at jeg er så pysete....han sa så utrolig mye trøstende. Jeg var så absolutt ikke den eneste skulle jeg vite. Men jeg skulle jo ønske at når man først har en kronisk sykdom, så blir man vant til dette...men der er jeg ikke gitt... Jeg fikk t.o.m et par små hvite som jeg skal ta før jeg kommer til undersøkelsen. Så det må jeg bare få sagt...dagen idag var utrolig slitsom, men så utrolig verdig og godt jeg har blitt behandlet idag, det må jeg bare fortelle videre :) Tuuusen takk til dere involverte på kirurgisk polieklinikk som var der for meg i 1,5 time idag. 
Da jeg kom hjem var jeg helt slått ut....så har egentlig bare liggi og slumret siden. Kan ikke unngå å tenke de dumme tankene.....skal prøve alt jeg kan å ikke ta sorgene på forskudd.....og jeg skal krysse det jeg har, og faktisk TRO at det bare er litt rusk i forgasser´n Og det kan vi leve med...Er faktisk ganske sikker i min sak om at dette bare er no tarmtrøbbel....men skal ikke lyve å si at jeg ikke har tenkt tanken idag. Imorgen er nok alt mye bedre :)

Nå skal jeg se frem mot helgen....på fredag skal vi ha overtakelse på huset til Tina og Tommy....johoooooo.....
Lørdag har Thomas bursdag, og da kommer masse familie hit....trot vi iallefall blir 16 stk :) Det kommer til å bli kjempekoselig.
Lørdagen etterpå skal jeg ha overnattingsbesøk av hele 5 gærne kjærringer Vi skal ha litt juletapas og god drikke...kose oss :)

Rosenborg fikk sølv i serien gitt...hurra!!!! Og gratulere til Godset med vel fortjent gull :) Nå håper jeg og krysser det jeg har for at Sarpsborg 08 klarer seg i kvaliken :) Johooooo....

Ellers så har livet vært ganske rart i det siste.....jeg var jo i begravelsen til Matias. Det var utrolig trist...men en fantastisk flott og verdig avskjed. Av en eller annen grunn så har jeg begynt å se annerledes på begravelser enn jeg gjorde før. Jeg greier å finne det fine i dem...selv om det er trist, man gråter og klemmer....tenker.....men å se hvor mange fantastiske mennesker som kommer og viser sin støtte til familien, musikken...det blir så levende. Nå er du et annet sted Matias...men jeg håper du er rundt familien din likevel:) Jeg savner deg utrolig mye, og vi vil nok alle huske deg :)

Også lille Ylva reiste fra sine til slutt....jeg husker deg for tre år siden lille venn....da vi var i Bergen...smilet ditt...hva viste vi da? Mine tanker går til dere Magne og Cecilie...hvil i fred lille venn <3

Tusen takk til dere alle som er rundt meg, som sender hilsninger og gode ord. Jeg setter umåtelig pris på det vet dere :) Jeg liker å høre fra dere. En god klem til dere alle fra meg.

Ha en fin MOVEMBERkveld 
Torsdag 24 oktober
Hva skjer? Hvordan har du det? Hva tenker du på?

Ja, dette er spørsmål som FB stiller deg hver dag....hva skal jeg svare? Jeg velger å overse dem til daglig.....men idag skal jeg skrive litt om hva som skjer....hvordan jeg har det...og hva jeg tenker på..

For det første så er det jo som dere alle vet utrolig  lenge siden jeg har vært her inne. Mange grunner til det...men hvis vi ser bort fra de tekniske problemene som har vært....så har det vært ganske mye følelsesmessige tanker til det. 
Følelsen av å fortelle hvor bra ting går, hvor heldig jeg er, dager som er gode.....det føltes ikke bra når mennesker du bryr deg om ligger og kjemper for livet.
MEN, nå vet jeg bedre....jeg vet at selv familien til de som kjemper ønsker jo det beste for meg. At jeg har gode dager gleder jo dem også. Ingen ønsker vel at noen skal være syk....
I disse dager har det vært utrolig tøft....forrige fredag sovnet en av mine helter inn. Matias sovnet inn etter en lang kamp mot kreften, med sine nærmeste rundt seg. Nå har han fått hvile...
1 november skal han begraves i Skedsmo kirke, kl 14.00. En ung gutt som skulle hatt hele livet foran seg. Hvordan kan sånt skje? Hvorfor fikk familien bare låne han i 21 år??? Ingen fasit nok en gang, og alt vi mennesker kan gjøre, er å leve videre på minnene. Hedre livet som vedkommne levde. Og for et liv Matias levde  Før han døde rakk han å kjempe en lang kamp for seg selv, og for mange andre kreftpasienter. Hans navn er på alles lepper i disse dager, og jeg kjenner jeg er stolt over å ha fått blitt kjent med denne flotte gutten. Han kjempet for at medisiner skal kunne være tilgjengelig for oss som trenger det. Han vil bli husket for dette....selvfølgelig vil han bli husket for masse annet også...
Jeg glemmer aldri første gangen jeg traff Matias. Vet dere hva vi pratet om etter en god klem og en presantasjon haha....joda....vi snakket om forstoppelse, og det stikk motsatte av forstoppelse! En gutt på 21 år og ei kjærring på 43 år, møtes for første gang, og det blei tema gitt Hvorfor? Fordi det kansje falt oss naturlig å prate om hvordan dagen vår var....ved siden av sto en av hans gode venner, og jeg hadde min 21 år gamle datter ved min side. De synes kansje ikke dette var dagens tema, men hva kunne vel de si? For oss var det så naturlig som vær og vind
Nå er ikke Matias lenger blant oss.....men likevel vet jeg han vil være tilstede og passe på sine :) Jeg besøkte han 4 dager før han døde, og det var utrolig godt. Han smilte tappert, kjente meg igjen, og ikke minst fikke jeg pratet med han. Jeg sa at om han "tok heisen opp til 2re etg" før meg..så måtte han holde av en fin plass til meg. For vi møtes igjen Hvil i fred Matias.

Jeg følger også lille Ylvas kamp i disse dager. Ylva traff vi da vi var med på togtur med andre familier som er rammet av kreft. Turen gikk til Bergen, hvor vi hadde fantastiske dager. Nå ligger hun og kjemper for sitt liv....7 år gammel.
Det setter ting i perspektiv.....

Så jeg håper dere forstår den "barnslige" tanken om at det er vanskelig å dele gode, lykkelige ting....når ting ikke er like bra for andre. Men jeg vet nå, at jeg lever...og det skal jeg være glad for. Det går ikke en dag uten at tanken om døden streifer meg....men, aller helst vil jeg tenke på at jeg skal leve!

Min form vil jeg si er bedre enn på lenge....noe som igjen skaper disse tankene i hodet mitt om at en dag....en dag....så er jeg fri for dette. Kansje jeg blir friskmeldt??Men, så kommer statestikkerne frem, og jeg tenker igjen.....vil jeg oppleve neste høst? 
Hardt og brutalt lander man....men heldigvis så virker det som det er lenge igjen.
Kan ikke huske sist jeg hadde dager uten kvalmestillende? Alt fra 1 til 4 iløpet av dagen har vært vanlig. Nå har jeg faktisk gått flere dager uten? Hvorfor? 
Og cellegiftnivået har gått opp...så det burde egentlig vært motsatt....nå ligger nivået på 30, og har steget fra 21. Perfekt er mellom 34 og 63, men johoooo, jeg får jammen meg si meg fornøyd!
Energien er som før...noen dager høyt oppe (for meg da) noen dager totalt i kjelleren. 
Innen slutten av november skal jeg inn og sjekke tarmene igjen.....grøss....MEN, legen har gitt beskjed til sykehuset...at skal det så mye som en finger inn der...så skal jeg ha narkose!!!! Eller, det gjaldt vist mere om det ble sånn kamera greier.. Men jeg gruer meg....men må man så må man.....

Kronisk sykdom, og sykehus skrekk er ingen god kombinasjon skal dere vite. Skulle tro man ble herdet...men nope. Not yet!
Sykehus skremmer meg mere enn selve sykdommen og hva som kommer.
Kunne snakket i timesvis og forklart og trøstet andre når det kommer til dette. Men med meg selv...så funker det dårlig.
Jeg blir stum av beundring når jeg ser hvordan andre takler sånne ting....selv så griner jeg om jeg må inn å gjøre noen justeringer eller operasjoner. Å ligge på sykehus er ikke min redsel...det er i det momanget at jeg må slippe min egen kontroll, og gi den til et annet menneske....som f.eks ved en operasjon. Gi meg styreke 

Har tenkt mye i disse dager at jeg skulle ønske jeg kunne snakket med andre som får en kreftdiagnose.....bare fortelle dem hva som faktisk skjer i hodet ditt.....Fortelle paient og pårørende at det er normalt å prate om død...begravelse...redsel...alt.....At vi blir redde er jo ikke rart...men det mere vi får pratet om det....det mindre blir redselen. Og kjære pårørende....stålsett dere for å høre på oss....vi vet det ikke er dette dere vil høre, eller prate om. Men jeg skal love dere at det hjelper! Begge parter! Dette brenner jeg virkelig for...og dette kunne jeg pratet om i timesvis....men jeg skal spare dere det
Det er tross alt en vakker dag der ute :) SOla skinner, og jeg sitter her og gleder meg til morgendagen.
Gleder meg for at lille Tiana og Tina kommer imorgen. Det vil si bestemorkos i 9 dager!!!! Kan det bli bedre??

Livet er en evig runddans....ingen garanti for morgendagen...så sett dere ned å tenk litt innimellom. Tenk på hvor heldige dere er. Jeg gjør iallefall det....heldigst i verden føler jeg meg nå! 

Tusen takk for alle mail og skriv her inne. Jeg setter utrolig pris på hver og en av dere skal dere vite :)
Ønsker dere alle en fantastis flott høstdag, og ta vare på hverandre.

Klem fra meg :)


Onsdag 18 september
Hei alle sammen :)

Først vil jeg rope høyt hurra for pappan min, som fyller 61 år idag :) Hipp hurra for deg, og håååper du får en toppers dag 

Så tenkte jeg at jeg skulle oppdatere fra gårsdagens Radium-besøk.
Hadde time kl halv elve, så vi måtte reise hjemmefra kl kvart på  ni. Må alltid rekke å ta blodprøver først. Det pleier egentlig å gå fort, men igår tok det litt tid gitt....
men før jeg kom inn til blodprøve, så var det turen inn til Oslo....fy f...!!! Å kjøre i Oslo under morgenrushet...eller rett etter.....da kjører man fader meg med livet som innsats!. Så mange idioter i traffiken på engang er skremmende. Skulle tru hele gjengen, iallefall altfor mange hadde fått førerkortet via Jula eller Biltema?? Skremmende opplevelse gitt.....

Da jeg kom til Radiumen, på tur inn....la jeg merke til ei jente som satt i rullestol utenfor, og tok seg en røyk....koffertene sto bak, så jeg skjønte hun skulle legges inn. Hvor gammel kan hun ha vært? Hmmm...vanskelig å si....i 20 årene vil jeg si? synes hun så utrolig trist ut....
Innafor døra kjenner man dette gufset......Narvesen, den utrivelige lobbyen.......tempraturen som nesten er den samme som ute......*grøss*....radiumsjuka slår inn umiddelbart!
Det var lang ventetid på blodprøver i går....plutselig kommer denne jenta trillende inn, med følget sitt. Kansje hennes mor eller søster? Jeg ble sittende å se på henne i øyekroken....hun hadde papir i hånda...og tørket seg stadig i øynene og under nesen. Jeg kjente meg så hjelpesløs...skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre. Så ble det min tur.....og alt jeg kunne tenke på var jenta som satt der ute....
Da jeg var ferdig, hentet jeg vesken min, og uten noen særlig godt begrep om min impulskontroll...gikk jeg bort og gad henne en bamseklem...."stå på" hvisket jeg, "du er tøff"...."jeg ville bare gi deg en klem"...Da fikk jeg det nydeligste smilet tilbake, gjennom blanke øyne...."tuuusen takk" svarte hun. Og ut gikk jeg..
Hvem var det? Sier Thomas da vi kommer ut.....jeg vet ikke, svarer jeg og smiler  Jeg bare måtte...det plager meg at jeg aldri vil finne ut hvordan det vil gå med denne jenta....men jeg tenker på henne...og jeg skal sende gode tanker :) Hun gjorde dagen min bedre :) Det smilet jeg fikk...var prisløst!!!!!

Så var jeg inne hos legen....vi snakker om hvordan ting har vært siden sist. Vel, som det pleier, hihi....jeg knasker kvalmestillede...spyr og brekker meg mer enn jeg ønsker....MEN, vi fjerner ikke noen cellegifttabletter!!! Legen ler....det kan du få være med å bestemme selv Samantha, så det er greit for nå. Om en ukes tid får vi se hva nivået ligger på. Greier vi å holde det på ca 28, er han fornøyd...for lavt, men jevnt. 
Ellers så fikk jeg spurt om mye jeg lurer på....f.eks. Er det sånn at jeg kan bli frisk? SIden ting har vært rolig så lenge??? Da ser legen på meg...verdens ærligste lege, som jeg er så takknemlig for å ha....."hmmmm, ikke om det ikke skjer et under.....noe som er veldig uvanlig....MEN, jeg har opplevd under før jeg, som jeg ikke trodde var mulig"  Ærlig!
Men er det farligere nå, nå som det sitter i lymfene, og da er det kansje lettere å få det videre rundt i lymfebanen? " Nei, sier legen....det er ikke farligere eller større sjanse for spredning fra lymfene. Det er faktisk mye større sjanse når det går i blodbanen via lungene...og det har jo du hatt i mange år!!!!!!" Djiiiiiisessssss.......jeg ble faktisk veldig glad!
Videre lurte jeg på om det kun var cellegift som gjaldt når disse lymfegreiene har vokst til det som er grensen? "Nei, han hadde ikke inntrykk av at det var operer-ubart. Det var bare at det satt så nære lungestammen og hjertet, at en operasjon ville blitt en stor affere...større enn lungeoperasjonene jeg har hatt.....dessuten har vi ikke brukt opp cellegiftdosene enda, så det er også en sjanse :)))"
SÅ det ble egentlig masse, masse gode nyheter igår.....og selv om det ikke er en god nyhet at man ikke kan bli frisk...så rydder det opp i et kaotisk hode, som innbiller seg litt av hvert....og det er tanker som har plaget meg...så jeg måtte spørre! Sannheten er alltid best....

Nå er det blodprøver igjen i november (svarene på denne ukas prøver, får jeg nok om ei uke) og siden ting har vært så fint i det siste, skal vi spare kroppen for CT, så i januar blir det røngten og ultralyd. Høres ut som en god plan :) Jula er redda....bilder på nyåret :)
Ellers så sendes det en henvisning til sånn tarm doktor her i østfold...væææærste jeg veeeet!!! Om det så mye som skal en lillefinger opp i den rumpa...så skal jeg ha narkose!!! Bare så det er sagt :) Og det vet legen min :)
SKal fortelle dere en ting....man blir ikke mere "gi faen" i av å være masse hos legen.....jeg for min del, blir nesten bare værre.....hater blodprøver, sprøyter osv....tror neppe det blir noe bedre heller Pyse, og stolt av det!!

Vel hjemme.....skulle jeg bare hvile litt....jadda, jadda....det blei med en 4 timers powernap det gitt... Resten av dagen blei tilbrakt i stolen min.....sliten. 

Vel, takk for at dere hørte på meg atter engang...og jeg må bare takke dere alle sammen såååå utrolig mye for støtten....de koselige hilsene og lykkeønskninger. Jeg tar dem med meg på veien, og setter pris på hver og en :) Tusen takk for at dere er der :)

Ha en alle tiders dag...klem fra meg :)

Lørdag 14 september
Hei alle sammen :)

Her er jeg med en liten oppdatering....dagene fyker avgårde, og jeg har det faktisk hektisk om dagen morsomt hektisk da....
Tisdagen kom Tanya, mamma og jeg hjem fra Mallorca. Den faste uka vår der nede...masse kjentfolk, og like morsom som den pleier å være :) Borte bra, men hjemme best da....kommer hjem til nyvasket hus, skiftet på senger....flink han mannen min :)
Uka var fin...hadde kvalmen sånn ca under kontroll. Ikke noen pinlige spy-senarier...kastet opp mye, men rakk alltid å komme meg på do :) T.o.m. på flyet
Etter jeg kom hjem kaster jeg fortsatt opp...gjort det noen uker nå, og frykter for Lysodren tablettene mine (cellegiften) Vet det blir mitt valg om jeg vil ha det sånn, eller trappe ned? Da kommer frykten snikende kjenner jeg...hva om det ikke er cellegiften som gjør det? Åsså tar jeg dem bort, og sykdommen setter fart? Samtidig så er det jo kjempeviktig med livskvalitet. Prøver litt til jeg tror jeg :)
Var forresten hos legen på torsdag....hoster stygt, og har fått tilbake sånn mykoplasma greie....eller stille lungebetennelse som det heter. Så da er det 10 dager med antibiotika. Hjertetest resultatene hadde kommet, og det var alt vel!!! Kjempeglad for det, men da er det bare å lete videre på hvorfor ting er som det er...litt greiere å ha en knagg  å henge ting på. Men, jeg er sjeleglad at hjertet er bra :)
Tirsdag skal jeg inn på Radiumen for blodprøver og kontroll. Da får jeg vel ny CT time også. Som jeg alltid har sagt er det jo bildene som alltid blir litt spennende...

Det fortsatt ikke tid til å sette seg ned å slappe av da:) Idag reiser vi opp til sigermor og svigerKjell, Tom og Jorunn,  og imorgen skal vi i barnedåp. Gleder meg til det...alltid koselig Og til fredag til uka, skal vi i bryllup i Drøbak. Gleder oss til å feire Kristin og Cato sin store dag :)Så still going strong! Livet leker....og jeg leker med...man vet aldri når man blir satt utenfor.....så her er det bare å henge seg på.

Ellers så savner jeg lille Tiana så det gjør vondt....Tina og Tommy er flinke til å sende bilder, og her om dagen fikk jeg et bilde som var sååååå nydelig, at jeg begynte å grine!! Vanskelig at dem bor så langt unna Jeg vil jo egentlig se henne hver dag...

Lillegutten min, Tim, savner jeg også. Han koser seg på G C, men det er rart å ikke snakke med han hver dag. Vær flink på skolen du vennen min....

Ellers så er det mange tanker om livet om dagen....jeg får jo mange spørsmål på hvordan det går? Hva kan jeg si....det går jo over all forventning i forhold til at jeg fortsatt er her....herregud!!! Hvem hadde trodd????? Om man omformulerer spørsmålet og spør hvordan jeg har det idag.....da har jeg mere å snakke om. Som sagt før, så virker det som kreften min har blitt til en hverdag med bivirkninger. Noen ganger så tror jeg faktisk at jeg kan bli helt frisk igjen!!!! Iallefall leve til jeg blir gammel! For nå har det jo ikke skjedd noe på lenge...det står stille....utenom de to lymfegreiene ved hjertet/lungen...så er det jo ikke spredd videre. Kan jeg bli bra? Kan jeg leve 20 år til???? Åååååååååå......jeg vil vite!
Slitsomt å ha det hengende over hue...men går liksom bare å venter på dagen all elendigheta skal starte...bare fordi jeg så inderlig vet det kommer! MEN!!!! ....kansje det ikke kommer på mange år ennå??? Nesten så jeg har begynt å tro det selv iallefall... Skal prate litt med legen min til tirsdag iallefall :)

Har hatt mange tanker om min venninne, Ingunn, i disse dager....det er nå litt over 6 mnd siden hun døde. Jeg savner henne veldig...og jeg er fortsatt veldig takknemlig for at jeg fikk være hos henne mye de siste dagene... snakket med sønnen hennes her om dagen, og da kjente jeg det stakk i hjertet mitt.. Håper du har det godt Ingunn, og at du er på et bedre sted...

Ellers så surrer mine tenker veldig rundt en ung gutt som sliter med den jævla kreften om dagen....han og hans familie gjennomgår et helvet i disse dager.....smerte, smerte og atter smerte....usikkerhet og dritt!!!! Jeg ser for meg at en mamma har det vondt når hennes barn kjemper sitt livs kamp... Man tenker tilbake til dagen da barna kom til oss, og ble lagt på brystet vårt....lite visste vi hva livet skulle by på. Kjære Matias og familien din....dere er i tankene mine hver eneste dag...og jeg ønsker så sterkt at smertene dine skal gi seg... Du er noe av det tøffeste jeg vet om! 

Da nærmer jeg meg slutten på dagens ord, hehe....
Sissel....tuuuusen takk for gode ord :) Du er søt som sier dette...Mallorca var flott, og nå ser jeg frem mot en flott høst her hjemme. Vil ikke ha regn, men soooool og fine farger. Jeg vil ta det alt innover meg og nyte det!!!

Ønsker dere alle en toppers dag, helg, uke...osv....men vet jo aldri når jeg skriver igjen så...hihi....sender ut klem til alle som vil ha, og takker for at dere er her for meg :)

Smask!
Fredag 30 august
Tikk...takk, tikk...takk.....det lir mot høst snart...
August mnd er snart over....og september står for tur. Tiden fyker avgårde som aldri før. Kan ikke huske sist jeg hadde en sommer som var så busy Vel, nå hører det med til historien at jeg ikke husker så veldig mye av noe da....men jeg føler at 2013 i det hele tatt har vært et begivenhetsrikt år....på godt og vondt. Og det er ikke over skal jeg love dere....men det kommer vi tilbake til 

Vel, vi er hjemme fra Trondheim, og ei utrolig flott og vellykket uke der oppe. Været har vært nydelig hele uka, og det var utrolig flott å se igjen all familien. Og familie har vi skal jeg si dere....den har ekspandert og blitt enda større enn før :)
Vi har vært i Buvika hos mamma og pappa...og Thomas har vært der noen ekstra dager for å være med pappa og Øystein på jobb....de har vært på fisketur, og trylla i seg litt aqevitt :) Jeg har vært litt og fartet hist og pist, og sovet over hos lille Tiana
Hun har blitt så stor at det er helt utrolig :) Bare smiler og ler, og babbler....(og skriker litt da, hihi) Fått mange kommentarer på at hun har en aldeles kraftig røst Kansje får hun utestemme som bestemora si ?

Barnedåpen var fantastisk. Borsett fra en altfor lang gudstjeneste i varmen var alt perfekt :) Jeg rakk vel å sitte 10 min inni kirka før jeg måtte jogge ut. Sto og han over kirketrappa og brakk meg. Thomas kom etter med vann og kvalmestillende Litt luft så blei det sånn ca tenkte jeg....kom meg akkurat inn for å se vakra vår bli døpt :) De stolte foreldrene, og stolte fadderne....det var stort. Jeg sto og knipset bilder og tørket tårer.....
Så måtte vi ha luft igjen....da måtte jeg litt mere enn brekke meg, så heldigvis rakk jeg doen. Spydde som en gris, og banna og sverta Vel, ny kvalmestillende...og så sto jeg på trappa resten av gudstjenesten...Typisk, men sånn er det. Vi kan ikke få i pose og sekk er det vel noe som heter 

Etter sermonien dro vi til Hotellet hvor vi hadde selskapet. Der var det utrolig mye god mat....skulle bare ønske jeg hadde hatt matlyst Har bilder jeg tok av maten, og jeg sikler når jeg ser dem....irriterer meg at jeg ikke var sugen på mat altså. Men jeg kosa meg. Utrolig mange flotte mennesker sammen, som jeg har blitt så utrolig glad i. Tusen takk til alle som gjorde dagen til Tiana Samantha spesiell 

Vi reiste ikke hjemover før onsdag, og torsdag var jeg på sykehuset for å montere denne 24-timers hjertemonitoren. Spurte hvor lang tid det ville ta å få svar, og det tok sånn ca 2-4 uker Jaja....så da det var ferdig montert, ba hun meg vente, og så gikk hun ut....Da hun kom tilbake hadde hun snakket med legen....hmmmm...var ikke helt bra den EKG greia da. Typisk...så da ble det satt som hastesak. Blæææææ...jaja, får forte meg å rømme landet jeg nå, før dem ringer og drar meg inn på no undersøkelser  Håper det bare var no ulyder eller no, og at det ikke er no galt med hjertet mitt. Men vi får se da....det er jo pga svimmelheten og hjertebanken de undersøker om hjertet jobber godt nok.
Vel, natt til tirsdag reiser jeg til Mallorca, så håper ikke jeg hører no før den tid tralallaaaaa...er vel ingen fare for at det går så fort. 
Ellers så knasker jeg kvalmestillende til den store gullmedaljen....hoho...jeg spyr litt her og der, så en rull med hundebæsjeposer blir med på turen til tirsdag. Litt slitsomt med den spyinga...noen ganger spyr jeg ikke da, men brekker meg og fiser så det holder..og det er jaggu like ille når man er sammen med andre folk hihi...

Idag kommer mamman min....skal hente ho snart på flybussen. Det blir koselig, og jeg skal diske opp med biffsnadder i kveld :)

Middagsdaten min som jeg hadde føre jeg dro opp til Trondheim gikk utrolig bra. Jeg er lykkelig over å fortelle at jeg har fått en venn for livet! Verdens tøffeste Lise. Lise må være et navn som går igjen på sterke fantastiske mennesker jeg kjenner.....maken til dame. Vi skravlet og skravlet som bare den....og jeg gleder meg allerede til neste gang vi sees vakra :)  Masse lykke til videre med stråling og dritt Klem fra meg:)

Nei, nå har jeg vel skravla litt vel :) Får pjuske litt med min kjære som har fått mannesjuka. Håper bare han overlever helga jeg nå God bedring vennen min :)

Stor klem til dere alle her inne :) Glad i dere 
Fredag 16 august
Heia alle sammen, og fortsatt god sommer

Som dere skjønner, har jeg hatt en aldri så liten sommerferie fra hjemmesiden...jeg beklager til dere alle som har vært bekymret, og jeg takker for mail og andre henvendelser hvorvidt formen min har vært bra. Nesten hver dag har jeg hatt lyst til å skrive her på hjemmesiden....fortelle dere om om min fantastiske sommer......men det sier bare stopp! Skikkelig skrivesperre MEN, jeg regnet med at jeg kom meg tilbake, og nå gjør jeg et aldri så lite forsøk :)

Sommeren har vært begivenhetsrik...
Første uka i juli hadde vi besøk av Karinsøs, Eirinpia, Martin og mamma. Dem var her i ei uke. Været var da absolutt ikke noe å skryte av, for det regnet vel bortimot hver dag Men, vi kosa oss likevel.....det ble da badeland, Allsang på Grensen, god mat, litt shopping....osv :) Så koselig å ha besøk iallefall.
Selv pakket jeg baggen og satt på med dem oppover til Trondheim igjen, og var 9 dager hos Tommy, Tina og Tiana Det var ei fiiin uke....masse, masse Tianakos :)
Men så kom dagen da jeg måtte reise hjem til alle her hjemme da :) Da var jo været her nede i Sarpsborg så utrolig bra, at det var helt utrolig Vel, da fikk jeg "lurt" Tina og Tiana til å ta flyet ned hit, og så kom dem i 9 dager hit ......johooooo.... kjempekoselig :) Da Tina dro hjem igjen, var det bare tre dager til turen skulle gå til Rhodos, så det var mye å glede seg til :)
Uka vi hadde i Rhodos var helt himmelsk. Været, maten, drikken, familien, absolutt alt!!! Vi gikk til dekka bord fra kl 07.00 til midnatt hver dag.....og når man kommer hjem med gnagsår på skinka!!! Jepp...da skjønner dere at man har vært på all inclusive, og ikke gjort annet enn liggi i ei solseng, under parasolen.....hehe....vel, det var mye bading...og en båttur fikk vi også med oss...men gnagsår a gitt

Nå er vi hjemme igjen...og fartingen er fortsatt ikke over :) Min store "sorg" denne sommeren, er at Tim nå har pakket koffertene og flyttet avgårde til Gran Canaria. Jeg håper han får et alle tiders år, og jeg vet det er utrolig spennende. Så jeg unner ham så absolutt å prøve noe nytt....det er bare dette mammahjertet som aldri har vært flink til sånne avskjeder og nå  var minstemann ute av redet gitt... Lykke til Tim, så sees vi til jul

Tirsdag går turen til Trondheim igjen....tralallalaaaaaa.....da blir vi der i 8 dager. Det blir besøk, kombinert med barnedåp til lille prinsessa vår. Tanya, Adeel og Triana skal også oppover såklart....så dette blir koselig :)
Så blir det tur til Magalluf første uka i september.....og i midten av september skal vi i bryllup :)
Etter det har vi noen løse planer hengende...og en av mine ønsker (som vi har blitt ganske bevist på at vi vil gjennomføre) er at vi vil reise til Finnmark. Fikk besøk da vi var på Rhodos av Bente og Frank, som sto der med tørket reinsdykjøtt og tørrfisk!!! Fy f......himmelen!!!!! Og nå kjenner jeg savnet etter Finnmark er der. Så om jeg får det til, vil jeg reise en tur. Enten nå i høst, eller neste år....vi får se. 

Helsen da Samantha...hvordan er den? Jo det skal jeg si dere....den er som den har vært i lang tid nå. Føler at det er bivirkninger som er min "sykdom" nå.... Kvalmen, det å brått kaste opp uten noe forvarsel....og selvfølgelig det å ha tomt batteri innimellom Svimmelheten er her fortsatt, og nå skal jeg inn på sykehuset 29 august for no 24-timers registrering av hjerterytmen. Jeg ringte dem i juli, da fristen for hva dem lovet at jeg skulle få time innen, var gått ut, og første time dem hadde, var 26 august. Da er jeg fortsatt i Trondheim, så det ble 29. Men jeg spurte hvorfor i alle dager står det i brevet at jeg skal få time innen 6 uker!! Når dere ikke kan holde det?? Neeeii....det var ikke mulig å holde de fristene, var svaret....Men er ikke da løsningen å IKKE skrive noe tidsfrist? Så slipper vi som pasienter å føle oss så jævla lite prioritert!!!! Helsenorge! 
Men det har vært godt å ha en sommer hvor jeg ikke har følt meg så kreftsyk...da spesielt fordi jeg ikke hadde noe CT eller noe i vente. Det er jo alltid spennende....litt vel spennende..
Men, man blir jo stadig vekk vekket til virkeligheten....tre av mine kreftkollegaer har ikke fått like gode beskjeder som meg Og jeg blir så forbannet!!!! Livet er så blodig urettferdig innimellom.

Mandag skal jeg på togstasjonene og hente en "kollega" som er inne til noen ukers behandling nå. Vi skal ut og spise middag, og skravle.....og jeg vil tro det blir skravling, selv om vi aldri har møtt hverandre....har nemelig endel til felles...bl.a samme diagnose. Gleder meg så utrolig til å besøke deg Lise, selv om jeg skulle ønske omstendigheten var andre.

Vel, jeg vil igjen takke og bukke for all utrolig oppmerksomhet til meg i sommer....det gleder meg, og jeg blir veldig rørt av deres omsorg. Dere skal vite at livet mitt er på mitt beste, jeg har vel aldri nydt livet som jeg gjør nå... Noen hinder dukker selvfølgelig opp....men det tåler vi :)
Skal prøøøøøve å ikke drøye så lenge til neste gang, jeg tror faktisk at jeg lover .
Skal prøve å få lagt ut litt bilder igjen etter hvert, men det blir nok ikke idag

Ha en aldeles strålende dag alle sammen:) Glad i dere....

Klem
Onsdag 19 juni
Idag vil jeg gratulere den flotte mamman min med dagen!!! Hipp hurra for deg idag mamma :) Håper og tror gaven falt i smak  Kjempeglad i deg :)

Ellers så må jeg si at det er ikke langt fra toppen og ned gitt......etter en alle tiders dag igår....så ligger jeg nå langflat gitt I går gikk alt på skinner, og det var kjempekoselig å passe smågutta til søssen. Litt nerver når unga løper rundt i croks ute (hater det, og venter bare på at dem tryner ) eller sykler avgårde i ei heidundrende fart.....vel, det ble med bare en plasterlapp igår, og det var etter fall på asfalten etter de forbaska skoa Ellers så knakk jeg koden, og begge gutta sovnet på første forsøk....det var en cowboy-sang, en mikkel rev og en bæ-bæ lille lam! Cowboy sangen falt virkelig i smak, og ble ønsket en gang til, men da tante hørte seg selv synge høyt...så hørte jeg av teksten at det var vel ikke akkurat den søteste barnesange....kremt.....så vi lot den ligge :)
Men alt i alt...en topp dag igår....og det trengte jeg. Har slitt i det siste med vondt i nakken, som igjen gir hodepine. Mandag ble jeg liggende hele dagen med migrene. Blæææ...
Har også litt vondt i en skulder....sikkert ei sene eller no som er litt irritert, men da det er venstre arm, kan jeg ikke skjønne at det skal være noe overbelastning iallefall? jaja....går seg vel til :)

Idag begynte alt så greit....så jeg bestemte meg for å male litt på annekset. Jadda....det ble med en vegg....da var jeg så dårlig at det var bare å gi seg. Begynte å brekke meg og svette, og hjerteklapp da det bare var litt igjen....så jeg beit tenna sammen og tok de siste plankene og.. Da jeg kom in var det rett på do og spy Så var det bare å legge seg.. Nå er jeg oppe en snartur og sjekker formen, og den er litt bedre, men ikke helt topp. 
Jaja...det begynte å regne skikkelig, så jeg hadde ikke fått malt mere likevel :)

Har forresten glemt å oppdatere på siste blodprøver. De jeg følger opp hos fastlegen begynner å bli bedre. D-vitaminer er nå fornøyelig nivå, stoffskifte er bra, så der fortsetter jeg på de to tablettene jeg nå tar. Kolestrol er nå nede i hele 7,5! Så det rykker stadig nedover....fortsetter derfor med to tabletter på den og 
Mitotanespeilet mitt (cellegiftnivå) er for lavt...men det har det vært noen mnd nå, og vi skal bare prøve å holde det der. Har jo vært en uke uten, så 3 tabletter i en uke...og nå 4 tabletter. Jeg skal foreløpig ikke opp på 5, selv om det er for lavt. Dette fordi jeg ikke er like frisk som før i dagsformen. Litt mye kvalme og sliten, så da prøver vi 4 ei stund :) Jeg trodde jo egentlig nivået skulle være mellom 34 og 63 jeg, men det er 44 og 63.....mitt er på 26, så litt lavt
Ellers så er det jo bare fryd og gammen vil jeg si....bortsett fra de to lymfene jeg har, er det jo ingen metastaser i kroppen......johooooooooo.....
Dessuten skal jeg snart på besøk hos en hjertespesialist.Skal bare sjekke at hjertet er ok, da jeg slitter mye med svimmelhet osv...når jeg blir svimmel, får jeg hjerteklapp..og pulsen øker betraktlig. Skal bare sjekke at ikke hjertet anstrenger seg mere enn vanlig.
Så det er foreløpig ståa på helsa mi :) trallalalaaaaaaaa......

Ikveld skal jeg bare slappe av....Tim er på telttur, Thomas jobber til i natt, Tanya jobber til seint, og Adeel er på farten :) 
Jeg savner lille prinsessa mi i Trondheim da og mamman og pappan selvfølgelig Dem er flinke til å sende meg mms og videoklipp, men kjenner jeg gjerne skulle sussa litt på Tiana nå 

Vel, jeg tror jeg skal gå å hvile litt til jeg, så er jeg plutselig tilbake en dag :)

Stor klem fra meg :)


Søndag 2 juni
GRATULERER SÅÅÅÅÅ MYE MED DAGEN TINA!!!!

Den fine svigerdattera mi fylle 21 år idag  Hipp Hurra for deg!!! Vi skal feire deg idag med brask og bram :) Flagget er heist, ballongene hengt opp...nå venter vi bare på gjestene :)

Ønsker deg det aller beste for dagen vakra :)

Stor smask fra svigermor
Fredag 31 mai
7 ÅR!

Idag er dagen jeg heiser flagget For meg har denne dagen blitt en gledens dag.... 7 år siden jeg fikk kreftdiagnosen! Jeg feirer selvfølgelig ikke diagnosen....MEN jeg feirer at jeg er en overlever Jeg skal nå idag feire min 7 års "overlevdkreftdiagnosen" dag,  og still going strong!!!!
Tenk det folkens...ut i fra prognosene er jeg ca 5 år på overtid.....så om noen befinner seg i en lignende situasjon...vit at det er håp!! Det er muligheter!! Å kunne snu denne dagen til en gledes dag er faktisk blitt lett....Livet leker Man kan befinne seg i den dypeste dalen, hvor det er mørkt...skummelt....og man vet ikke hvor veien hjem er. Men om man fortsetter å lete, og ikke setter seg ned å venter på at andre skal finne deg....så vil man tilslutt finne veien ut :) Og da vil du møte alle de som "lette" etter deg...dere fantastiske menneskene som har fulgt meg på min vei....tusen takk for at dere er her...jeg ser på dere som mine hjelpere....sammen med familien, nære venner, legene, pleierne....hundene mine....da jeg kom ut av dalen min, var dere her og trøstet meg og viste meg hva jeg hadde å leve for :)

Det har vært 7 år med glede...med redsel, med smerte, med fortvilelse, med sinne...ja, med hele spekteret av følelser. Idag er glede den største følelsen! Sammen med takknemligheten..... Å kunne vokne i prinsessesenga hos tantepia si, vekke lille syvsoveren som skulle på skolen, og så tilbringe nesten 1,5 time med frokost og skravlings med Eirin og Martin var en kjempestart på dagen Hvem skulle trodd jeg skulle få oppleve det :)?

Nå har jeg vært 12 dager i Trondheim, og hjemreisen begynner å nærme seg Gleder meg til å komme hjem til dem hjemme, men blir stusselig å reise fra vakre Tiana Samantha...Hun er så vakker, og blir jo bare finere og finere for hver dag. Hun er snill, hun er god, hun lukter baby....hun er akkurat perfekt! Tommy og Tina er utrolig flinke, og jeg er så stolte over dem :) Tenk at jeg er bestemor a ....trallalalaaaaaaa.....Det var å gøy å bli bestemor...så det håper jeg at jeg blir maaaange ganger  

Så folkens! Min egen flaggdag er her...og jeg er så glad, så glad... Nå starter ferden mot mitt 8ende år, og jeg tror jeg nailer det ha en fantastisk dag der ute..det skal jeg. Og når jeg sovner idag...blir det med et smil om munnen :)

Ønsker dere alle gode dager, og tuuuusen takk igjen for all koselig oppmerksomhet jeg og mine har fått i forbindelse med lille prinsessa :)

Klem
Tirsdag 21 mai
20 mai kom hun!!!!!

Vakreste Tiana, mitt lille barnebarn, Tommy og Tina sin lille prinsesse

Først må jeg bare få takke dere for overveldende mange gratulasjoner og hilsener. Tuuuusen takk!!!

Lille Tiana så dagens lys kl 13.51, og hun, med sin mamma og pappa har det bare bra :)
Jeg kom heldigvis opp til Trondheim med fly kvelden før. Egentlig så skulle jeg ikke reise opp før fredag 24 mai, men av en eller annen grunn så drøyet jeg leeenge med å bestille billett :)
Lørdag snakket jeg med Tina, og dem mistenkte at kansje vannet hadde begynt å gå? Men på føden avkreftet dem det.......dette var grunnen til at jeg hadde så innmari mareritt den forrige natta Jeg trodde nemlig at jeg allllldri kom til å rekke å dra oppover, for det gikk ikke fly før neste ettermiddag

Men, nytt besøk på føden dagen etterpå bekreftet vannavgang, og dermed ble det bestemt å sette igang kl 0900 mandag morgen! Wææææææ...
Jeg satt på flybussen dag den beskjeden kom....og dere kan jo tenke dere hvordan det hørtes/så ut??

Flyturen ble et mareritt....da vi taxet ut på rullebannen, og hadde satt full fart for oppstigning, ble det plutselig bråbrems!! Det var helt jævlig....så var det mye gassing og bremsing, før kapteinen kom over høytaleren og beklaget at oppstigingen hadde blitt avbrutt. Det var en motorlampe som hadde lyst rødt, men det var nå ordnet!! Yey...right!! Jeg kommer til å dø var det eneste jeg tenkte de neste 45 minuttene Men det gikk bra 

Kvelden før Tianas fødselsdag, hadde vi grillfest hos Eva, Tommys svigermor....flere av Tinas venninner var der også, og vi kosa oss veldig....alle så ut til å stresse, utenom de vorende foreldrene De var kvalmende rolige faktisk, hihi....

Mandag morgen kom Tina og Tommy på frokost hos Eva og meg, og etterpå kjørte vi dem inn til St. Olav Hospital. Lite viste vi da, at lille prinsessa allerede 5 timer etterpå skulle være ute:)
Fra start til slutt tok vel hele greia ca 4 timer!!!

Flagget ble heist, og vi fikk faktisk komme inn og besøke dem etter 3 timer. Tiana er bare sååå nydelig, og hun ble jo bare vakrere og vakrere det mere man tittet:) Hun er UTROOOLIG lik Tommy, med Tina sin munn :) Gleder meg til å se hvordan hun forandrer seg i dagene fremover. 
Hun var 3180 gr. og 48 cm, født 19 dager før terminen ( eller 21 dager før i forhold til den andre terminen dem hadde fått)

Så nå er jeg offisielt bestemor, og det tror jeg blir alle tiders. Gratulerer så mye igjen til de nybakte foreldrene, besteforeldre, tante, onkler og oldeforeldre :) Familien har blitt større :) 

<3
Fredag 17.mai
Gratulerer såååå mye med dagen alle sammen!!!!!!

Hurra for 17.mai, olje å alt det derre der....HEII!
en fantastisk dag er her, og jeg vil ønske dere alle en super feiring idag. Dagen i dag da alle er pyntet til fest  Hunder, hus, busser og biler.....masse nydelige småbarn, som spente tripper rundt med store øyne :) Alle har vi vel et lite forhold til denne dagen...noen av oss starter dagen kjempetidlig, ut å høre den flotte korpsmusikken, se flaggheising, osv.... mens noen av oss tar det litt med ro. De første timene feires i stua med hyllest fra TV Koselig det au 

Sier som Else Koss Furuseth....det beste med hele dagen, er vel å se at stort sett alle sammen blåser i diettene sine i dag....skeier ut med både is, pølse, vaffler og annet godt! Kos dere masse idag, og tenk på hvor heldige vi er her i dette flotte landet vårt 

Selv skal jeg sammen med familien inn til Sarpsborg å myse litt....ungdommen (Tim og Mary ) skal farte rundt, Tanya og Adeel har Triana, så da blir det is og sukker spinn, og noen karuseller...skal møte Mariannesøs, Linn Therese og gutta krutt, så da blir det nok en morsom dag. I ettermiddag blir det grillings her hos oss oppe i skogen, og et vennepar av Tanya kommer også Så her blir det nok ei kos feiring 

Sender en stooooor klem, og savner dere tanke kjære Tommy, Tina og "magen". Skulle ønske dere var her, men nå sees vi snart.


Så hipp, hipp hurra!!!! Ønsker dere alle en flott dag....og sier tuuuusen takk for alle fine, koselige hilsener her inne og på FB! Grip denne dagen, og hygg dere med familie og venner. 

Stor klem fra meg :)
Torsdag 16 mai
God morgen peeps

Jeg bare må rope høyt......unnskyld..... "Skravlebøtta"!! Jeg ser nå at ditt innlegg kan leses på en annen måte også, og jeg beklager at jeg valgte den negative veien Mener å huske at du hadde skrevet her inne før, og stusset derfor over denne kommentaren, og fikk det ikke helt til å henge på greip. Så da er jeg glad for at vi fikk oppklart dette :) Topp at du sa ifra

Er ikke helt våken ennå jeg, så det blir ikke noe lenger innlegg akkurat nå gitt....skal hive innpå en viss mengde kaffe, så starte dagen her 

Må bare si tuuuuuusen takk for all støtte...jeg er sååå overveldet over alle som heier på meg. Det bringer frem tårer i øynene å lese alle de flotte innleggene her og på FB. Dere er i mitt hjerte :)

Klem
Onsdag 15 mai
Kom mai du skjønne milde.....hmmm....joa, JEG kan ikke klage om dagen, men været trenger jeg jo ikke akkurat prate om 

Igår var den store sykehus-dagen! Hadde time på Radiumen kl halv ti, og det var en spennende tur innover.....Men da vi kom inn ble alt bare lykke!!!! CT bildene gikk over all forventning....INGEN nye funn på vitale deler som har med binyrene å gjøre!!! Og de to lymfene som sitter tett inntil brystbeinet på venstre side er uforandret OMG!!! Dette hadde jeg aldri trodd!!!!! Jeg ble sååå glad, sååå glad.......og legne mine er genuint glad for meg også, hehehe......han smiler like bredt som meg! Og det synes jeg er utrolig godt!!
Hva sier dette meg?? At jeg har mere gullhår i aslet enn det er mulig å ha?? Ikke vet jeg, men det er pur lykke å få denne beskjeden!

Det eneste som syntes på CT bildene var to kuler i brystet! Jeg kjente at hjertet mitt hoppet litt, men så fortalte jeg at jeg hadde vært inne på mammografi, ultralyd og biopsi av to kuler i venstre bryst....og at det to kulene var snille. Dette har ikke legen min fått noe informasjon om, og jeg kjenner jeg blir matt! Hvorfor er det ingen komunikkasjon fra Fredrikstad til Radiumen??? Her satt han med alle papirer på at jeg skulle gjennom mammografi, ultralyd og biopsi....og ingen har vidreformidlet til han at det allerede er gjort. Han skal nå etterlyse papirene og prøvene, så satser vi på at det var de samme to kulene som ble sett nå. Han hadde heller ikke fått papirene mine på de siste blodprøvene jeg tok i Fredrikstad, selv om jeg spesifikkt ba legen om å sende det til han Dumt når det stopper opp sånn...men for guds skyld....gårsdagen var alle tiders :)

P.g.a den litt dårlige formen jeg viser i disse dager, så ble det bestemt at jeg skal være uten cellegifttabletter i en uke nå.....det sitter langt inne for min del, for jeg føler at det er min livslinje,men jeg stoler på legen min. Så nå er det en uke uten, så skal det trappes forsiktig opp igjen. Pr. d.d tar jeg 5 stk om dagen, og vi begynner opptrapping på 3 stk. 
Neste uke skal det også taes nye blodprøver av stoffskifte, D-vitamin og kolestrol. Om ikke D-vitamin blir bedre etter to hestekurer, så skal det vurderes om jeg skal til en hormonlege på Rikshospitalet. Mangel på D-vitamin er veldig typisk p.g.a. cellegiften jeg tar. Så da må vi kansje finne noen andre løsninger på å få det opp....
Svimmelhetsannfallene skal kontroleres litt mere i forhold til at når jeg får dem, så skal jeg prøve å telle pulsen min...vi skal se om dette fortsetter fremover, men mest sannsynlig er det en bieffekt av dobblingen av stoffskifte dosen. Om det ikke blir bedre, blir det å prate med en hjertespesialist, og evt få en sånn hjertemåler som jeg må gå med i 24 timer. Som registrer hvordan hjertet oppfører seg... Jaja....vi får se hva det blir....nå er jeg først og fremst kjempeglad for at bildene blei så bra som dem var
Jeg kommer aldri, håper iallefall....at jeg noen sinne vil gi opp! Men det som er viktig, er at man kommer til et punkt hvor det er viktig å innse at man lever med kreft, og vite at det er ikke å gi opp!
Om jeg ikke aksepterer at jeg har kreft, så tror jeg at jeg vil miste mye verdifull tid. Jeg skal akseptere, og nyte det jeg har...for meg er det å kjempe slagene som vil komme, og som er her allerede...
Mange forteller meg at det finnes nye kurer....det kommer.....ja det kommer. Men jeg er såpass realistisk at jeg ikke tror kuren for min diagnose vil komme i min tid. Men jeg tror at jeg er så utrolig heldig som respondere så godt på den medisinen jeg har fått, og derfor går det så sakte som det gjør. Noen ganger føles det ut som en sakte død for å være ærlig....MEN, så kommer lysglimtene, og jeg kan igjen huske hvor godt jeg har det...og hvor utrolig heldig jeg er. 31 mai blir min flaggdag. Det er datoen for hvert eneste år jeg har overlevd dette...så snart skal det feires igjen!! Og jeg er glad og stolt. Stolt over meg selv...stolt over familien, og ikke minst stolt og glad for å ha en sånn fantastisk gjeng som dere i ryggen. Dere gir meg mye mot, og mye styrke :)

Turen hjemmover fra Oslo var trøttende, hehe...Radiumsjuka setter som vanlig inn. Det skjer faktisk i det man tråkker over dørterskelen på tur INN på Radiumen! Man kjenner faktisk som både pasient og pårørende at det gjør no med en å gå inn der.....lufta går litt ut. Så da jeg kom hjem var det stabilt sideleie noen timer :) Sto ikke opp igjen før i seks-sju tia .......tralallalaalaaaaa.....Slår aldri feil

Over til noe helt annet....jeg leste et fantastisk blogginnlegg igår. Husker ikke bloggen, men den handlet om hvor "flott" vi som er ufør har det!
Jeg kan jo ikke annet enn si meg enig i det......
For det første, hva er vel deiligere enn å ha fri heeeele dagen, hele uka.....fri til å gjøre akkurat det du vil?? Dra rundt på cafe, ut å handle....sukk....det er livet det! Vil tro at dere som jobber er utrolig misunnelig på det livet! Tenk å få gå hjemme hele tiden, og attpåtil få masse penger for absolutt ingen ting!!! Johooo...For vi snakker masse penger Selvfølgelig får jeg ikke klatret så mye i min karriere som ufør....lønnsutbetalingene stiger liksom ikke i takt med resten av det som stiger....tralallalalaaaa...men hva gjør vel det når jeg slipper å gjøre noe som helst? Siden jeg ble ufør har jeg gått ned litt over 7000,- kr i mnd i uføretrygd. Og til høsten så ryker 3000,- til. jaja...unga vokser opp vet du. Hjelper ikke om dem bor hjemme og går på skole, neida....så stigningskurven er litt feil vei...hmmmm...
Nå er man snart nede på 4 siffret beløp i mnd. Det blir kult! Da har jeg masse å bruke når jeg skal rundt på mine cafebesøk og shoppingrunder......NOT!
Dessuten så er det kjempelett å bli ufør i Norge....Det tar sånn ca noen år, noen brev...noen møter, noen tlf, noen legebesøk, noen sammenbrudd, noen tårer....men det er virkelig verdt det altså! Og når du først blir ufør...så er det viktig at du vet hvordan man regner ut uføretrygden din...hvor mye du skal ha, hva satsene er osv....kjempevktig, for hvis ikke så sender de deg krav om tilbakebetaling. Noe som i og for seg er greit om man har jukset, men greit å ha utdanning innen NAV om du har vurdert å motta noen form for støtte. Bare et tips....
Senest igår fikk jeg en regning fra kemmneren om at jeg hadde fått utbetalt 1600 kr for mye i skattekr ifjor, så de fikk jeg nå to uker på å betale :) Sweet..Men dette burde jo jeg ha vist...jeg har tross alt 9 års skolegang! Og at dem brukte feil satser fra starten...det burde jeg også vist....godt man kan bruke advokat, som fikk snauet regninga fra 70 000 til 10 000!!! Dette betaler jeg nå på pr mnd. 
Nei, nav er hærlig dere....
Så fra spøk til alvor....om noen ønsker ei uke i mine sko...så er det bare å "bring it on". Jeg skriver ikke dette for at noen skal synes synd på meg. MEN, det er ikke vanskelig å ikke høre all kritikken man kan få som ufør. Det er så ABSOLUTT IKKE lukurativt å være ufør....det er IKKE gøy å ikke ha noe å gå til hver dag, når man ikke har valgt det selv. Å ligge i senga, smerten, kvalmen, redselen.....den dårlige samvittigheten. Fy faen jeg skulle gitt mye for å slippe det. Hver dag er jo ikke sånn...og da går jeg gjerne i butikken, eller på cafe....idag skal jeg i butikken folkens!!! Klapper meg selv på skuldra og smiler! Har jeg flust av penger? NOPE!
Fra den dagen jeg ble syk...har jeg hatt med nav å gjøre...og jeg sliter den dag idag. Jeg har min tredje sak med advokat gående der nå...og det er ikke lett. De på nav vet tross alt bedre enn legen min på Radiumen, eller fastlegen hvordan ståa er! Og det er ikke snakk om noe som kan hjelpe da jeg kontaktet dem for å spørre om det var noe sted man kunne få økonomisk hjelp til barn som gikk på skolen, og ikke fikk stipend...fordi min mann tjener for godt?? Han er ikke barnas far...men han forsørger oss, ære være han for det, men det lille ekstra som er greit å ha til skolegang...nope. Ikke en engangsfortredelse engang! I mitt tilfelle er det fortsatt ingen automatikk. Det dukker stadig vekk opp nye ting...nye krav...fordi jeg ikke viste. Så min kamp med nav vil nok vare til jeg dør!
Så for dere som fortsatt tror at det å være ufør og avhengig av nav er stas...at det gjør livet helt underbart, håper dere tror om igjen. Da situasjonen er som den er...så er jeg glad for det jeg kan få selvfølgelig....men er det dette jeg ønsket meg? Nei! 
Det er lett som frisk og rask å leve livet i rutiner....hos oss er ingen dag den samme. Men vi prøver så godt vi kan 

LIvet blir det vi gjør utav det.....som min kjære venninne Lise sa til meg...ordene Carpe Diem for henne betyr ikke noe annet enn veggpynt. Folk bruker det som dekor, og skjønner egentlig ikke meningen med det. Jeg sier meg enig der Lisemor....MEN, Lise vet hva Carpe Diem betyr, og hun lever etter det...og det gjør jeg og. Håper mange av dere også tenker over betydningen..og ser på det som mere enn veggpynt. For man må gripe dagen....

Tusen takk for alle utrolig koselige hilsener og innlegg både her og på FB. Jeg er så glad jeg har dere :)
OG, jeg synes ikke synd på meg selv!!!! Jeg ser nå frem mot den beste sommeren ever, og den begynte jeg feiringen av allerede i dag ;) Jeg e rså frisk som jeg bare kan tenke meg, og jeg skal faktisk ikke på kontroll før om 4 mnd. Bortsett fra to blodprøve-kontroller da .....så ROCK ON folkens. Ha en strålende dag :)
Fredag 3 mai
Hei og gooo mårran alle sammen

Idag skal jeg bare kjapt innom å rope høyt hurra!!!!!! Ikke alltid like flink til å huske disse bursdagene, MEN idag har jeg et glimt...og husker å gratulerer tante sin Morgan :)
MORGAN fyller 5 år idag, og jeg ønsker deg en fantastisk fin bursdag!!! Hipp hurra og gratulerer med dagen. Vi sees i helga og tar litt kake sammen, og på søndag sees vi på Leo´s lekeland  Gooooo bursdag :)

Ellers så sitter jeg bare her og drikker kaffe, koser meg med God morgen Norge, og gjør meg klar for Oslo-tur. Idag skal jeg jo inn på denne berømte fotoshooten, så det blir noen timer i Oslo før ferden går hjem, og helga kan begynne.

Imorgen skal vi til Strømstad i konfirmasjon, og det blir koselig

Heia Madde, og kjempekoselig å høre fra deg  Alltid morsomt med nye navn her inne....og selvfølgelig er det like morsomt med disse "gamle traverne" også

Sissel, jeg ønsker deg god bedring i disse maidagene. Nå har du jammen meg slitt med formen din ei stund, så jeg håper du nå er tilbake for fullt snart :) Jeg liker en frisk og rask Sissel, Hoffpoet 

Wenche....jeg er 100% sikker på at du får en nyyyydelig brud av en datter iallefall:) Camilla er en vakker jente, og dere har en nydelig liten familie der :) Kos deg masse med forbredelsene, for dagen kommer fortere enn du vil tru, hihi...og ta masse bilder, for vi er mange som gleder oss til å se  Jeg gleder meg virkelig til å "ta av" kan du tro, hihi...
og, Jorunn, vi mååååå trefffes alle damene i løpet av sommeren!!! Altfor lenge sia...helsa skranter litt innimellom på noen av oss...men la ikke det stoppe oss. Vi er så vant til hverandres skavanker, så det fikser vi. Kos deg masse på husmortur, det har du fortjent 

Heia Britt, koselig å ha deg her....og kjempekoselig at du følger med :) Som kreftpasient kjenner du deg nok igjen i masse av det jeg skriver om, og jeg ønsker deg en frisk og kreftfri fremtid Det at noen her inne må skrive sure oppgulp, ja, hva skal jeg si? Vet vel egentlig ikke hvorfor det skjer....hadde det enda vært serriøs eller konstruktiv kritikk, men dette er jo rett og slett lavmål. Så det er bare å heve seg over, og håpe at det forsvinner :)

Ann, sola i Karlstad :) Alltid like blid Kos deg masse i helga, og vi prekæs en dag vi 
Samme til deg Heidi....takk for besøket her om dagen, selv om jeg ikke var hjemme...men dere fikk jo hilst på svigersønn da, hihi...eneste som var hjemme og passet fortet :) Kom snart igjen:)

Nå håper jeg dere alle får ei fantastisk fin helg. Mai mnd er en flott måned, og jeg gleder meg til fortsettelsen.
Jeg gleder meg over gode dager, og ønsker det bare varer leeeenge:)

Klem til dere alle
Onsdag 1 mai
Hei og hopp alle sammen :)

Idag har vi jammen meg tippet over til Mai mnd, og våren er virkelig her :) Mai e ren nydelig mnd, og alt ute forandres så fort. Ser at det såvidt har kommet litt grønne knopper på trærne.....og det blomstrer litt her og der 

Jeg ville nå helst skrive idag, og skryte av at igår var jeg jammen meg super-woman!!!! Jepp...og da snakker vi Super....med stor S!
Hihi...
For meg er dette stort da, men det skjønner dere sikkert....føles som å gå fra 0-100 på sekunder 

For det første så var det tidlig opp, og gjøre de vanlige morgenrutiner...koke kaffe, lage frokost og smøre matpakke :)
Så var jeg etterpå ute og lagde plen!!! Jepp...plukka steiner og raka. La ut 18 sekker jord som jeg fikk raka utover.....sådd og vannet Nå er det bare å vente på at det skal spire...johoooooo
Så var jeg ute og kjørte noen ærend...og var i butikken. Fikk så en bake-ånd som datt ned i hue mitt...og jeg fikk lyst på pizzasnurrer Satte igang, og jommen meg ble det 38 snurrer bakt :)
Så laget jeg mat til meg og Thomas...blei bare no enklet da, minipizza Men still....det var varm mat :)
Jeg var også ute og gikk to turer med hundene.....så dagen min var fullbooket for første gang på lenge:) 
Kvelden kom, og jeg lå rett ut i stolen min...stiv som en påle...men det var verdt det

Så en sånn dag er spesiel for meg....jeg takker for at jeg fortsatt får ha sånne dager, og jeg ønsker meg mange, mange sånne fremover. Kjennes virkelig godt ut å få sånne positive opplevelser. Takk for livet, og det det gir meg...gledene er store, og livet er meningsfullt. Jeg er omgitt av mennesker jeg elsker..og som elsker meg tilbake. Min kjære, kjære mann, mine fantastiske barn og mine svigerbarn....familie og venner. Dere gjør alle livet verdt å kjempe for!

Du skjønner livet har fått sin egen betydning, når man hører og ser ting man aldri la merke til før....å høre fuglene kvittre hver dag....sitte i stolen min og se på dem spise fra fuglebrettet.....rådyrene som rusler rundt i hagen min..for meg er dette paradis. Ting jeg ikke tenkte over før....eller, så jeg et rådyr på kort avstand, så ble man jo gira og frem med kamera...men her oppe, så føler jeg at dem nesten lever i ett med oss Jeg er en del av roen og skogen her oppe...og det føles hærlig! 
Det er bare å glede seg til fortsettelsen.....
Å ta de riktige valgene er jo ikke akkurat alltid det enkleste....men et valg som er viktig i mitt liv....det er å bli flinkere til å ta avstad fra de som bare har negative innvirkninger i mitt liv. Der er noen mennesker dessverre som har det, men min seier skal være at jeg skal heve meg over det. Det mindre energi man greier å bruke på hva andre gjør og ikke gjør....det lettere blir det for meg selv. Alt kommer for en dag likevel, og om du tror det eller ei....du blir behandlet som du behandler andre. Så det gjelder vel for de fleste vil jeg tro? Karma vil treffe deg rett i fleisen!! Og da hjelper det ikke å klage og skrike....din tid har vært! Og den var...men du var ikke tilstede!
Så for all del....omgi dere med mennesker som har positiv innvirkning i deres liv...å bruke energi på skuffelser, svik osv....gjør ingen godt. Det fortere man kan se det, det bedre kan man få det. LIvet kommer tross alt ikke i reprise....det kommer uten viskelær....så vi må selv stå for de valgene vi tar, og kunne være de personene vi ØNSKER å være!

Som dere alle vet etter å ha fulgt meg her på hjemmesiden...så er familien mitt alt. Jeg hadde ikke vært noen uten familie og venner. Å vite at familien min nå er utvidet med enda flere fantastiske medlemmer, får meg til å bli utrolig stolt. Stolt av mine barn, som også ser etter de rette verdiene i sine liv. Thomas og jeg har stått sammen nå i snart 7 år, på godt og vondt, og jeg er stolt over hva vi har blitt, og hva vi er Vi er utrolig heldige.....snart kommer det også ei lita tulle, og jeg skal bli bestemor....lurer på hvilken følelse det blir?? Man kan jo bare forestille seg..
Så til mine tre barn...vit at vi er utrolig stolte av dere, og valgene deres....sammen er vi sterke!

Ble litt mere enn skryt av gårsdagen det her, men har man skrivekløe, så har man skrivekløe....og med formen på topp, så har det plutselig dukket opp masse tanker i det ellers så tomme hodet mitt ...og alt vil ut....trallalalaaaaaaaa.....

Lisbet og Wenche, tusen takk for at dere heier. Jeg setter så stor pris på hver og en av dere :) Livet smiler....

Ha en nydelig 1 mai hvorenn dere er i landet. Her hos oss skinner sola, og livet er godt! Grip dagen, grip mulighetene....og vær der for hverandre...

Klem
Tirsdag 30 mai
Hei igjen :)

Bare en liten tur innom for å klargjøre en ting....vet ikke helt hvor jeg har uttrykt meg feil, men det er tydelig at noen har misforstått min hensikt med denne hjemmesiden?
Til deg/ dere som tror at denne hjemmesiden er for å underholde noen, så har dere tatt helt feil!!!! Da må jeg nok skuffe deg/dere gitt :) 

Så kjære skravlebøtta :) Siden du skriver at du følger med på hjemmesiden min, hva er det som tiltrekker deg hit? Når det er sååå utrolig kjedelig? Jeg ville aldri brydd meg om å sitte å lese på noe som overhodet ikke interresserte meg, men du føler tydligvis for det?
Alle skal få ha sin mening, så at jg kjeder deg skal du få lov til å mene....men nå er ikke dette en side med meningsutveksling på hvorvidt jeg skriver om interressante ting eller ikke, så kan du ikke bare holde dine meninger for deg selv? Eller om det hadde vært noe tak i deg, så hadde du tatt kontakt med meg på mail f.eks. Og ikke vært så utrolig feig, at du ikke kan stå frem med navn engang?

Sånn, når det er sagt...så ønsker jeg alle sammen en kjempefing dag :) Og kjære dere som kjeder dere, send meg gjerne en mail, så kan vi jo skrives. Så slipper vi å ta det her, for det er iallefall kjedelig

Klem 
Mandag 29 april
Hei alle sammen :)

Leeeenge sia jeg har vært her å skrevet da gitt
Formen har ikke vært helt som jeg skulle ønske de siste ukene.....bortsett fra kvalme, som er en normal greie hver dag, så har jeg ikke vært "syk". Men jeg har bare ikke vært "tilgjengelig" trur jeg??? Dvs, kroppen har ingen kontakt med hue, og de to spiller ikke på samme lag i det hele tatt Energien er desverre ikke her, og jeg har dermed vært sengeliggende store deler av tia.....veldig frustrerende når hodet liksom er "våkent", og ønsker å gjøre så mye mere IDAG har jeg en god dag, og det takker jeg for  Dessuten hadde jeg noen toppers dager forrige uke...da var det fra fredagen til tirsdagen helt topp....jeg var oppe og spratt, og gjorde det jeg ønsket :) Jeg og Mariannesøs laget bursdagselskap for tante Rita Hun har jo brekt lårbeinet og sitter i rullestol, så da ville vi gjøre noe koselig for henne. Med Mariannesøs som topp kjøkkenassistent, lagde jeg ei stor gryte med sodd! 10 l, så dem hadde jo mat i flere dager  Og baka Kvæfjordkake.....vi dro med oss gutta krutt, Morgan og Marlon, og bonuspia mi, Triana.....ble en kjempedag :) Føltes godt å kunne fungere igjen...

Så formen var grei noen dager, så var det stabilt sideleie igjen....men, sånn er det vist. Til fredagen skal jeg inn på Radiumen og ta en ny "fotoshoot". De siste har jo vært kjempebra, så satser på at denne blir like bra :) Kontrolltime er 14 mai, så det er spennende dager i vente.

17. mai blir vi en del familie og venner her hos oss på grillings...det blir koselig...og etter pinse er det meningen at jeg setter meg på et fly for å reise opp til Trondheim. Idag er det 40 dager igjen til termin, og jeg måååå bare rekke å være der når det skjer :) Så vi får se.....en eller annen dag etter pinse fyker jeg oppover Tenk det da dere...jeg skal bli BESTEMOR!!!!! tralallalalaaaaaa.....

Og derfor trenger jeg gode beskjeder den 14 mai, som jeg kan ta med meg i bagasjen oppover. Så er litt spennende kan man si :)
Skal også inn og ta nye blodprøver nå i mai (utenom de jeg alltid tar på Radiumen)
Må følge med det stoffskifte og kolestrolet. 

Thomas har jo vært sengeliggende ei stund han og Eller, han er oppe nå da, men det var ille da det sto på....smerter i nakken. Ettersom han ikke tåler særlig smertestillende, masa jeg litt for å få MR så vi kunne finne årsaken. Da kan man jo behandle derretter......joa...fikk time i september han! Hallllllooooo....finken pitre, da fikk jeg tatt et par tlf, og så fikk Thomas time dagen etter. 
Idag fikk han resultatet, og det er 3 poser, som ligger mellom nakkevirvlene som er ødelagt Den ene veldig ødelagt, og er nok grunnen til stadig hodepine, og lammelser/nummenhet i armen..... GREAT! Så, da blir det behandling på han fremover...det må strekkes. Det er altfor riski å operere, så det gjør dem kunn om det er knekt. Joa.....så sånn går no dagan......

Nei, nå blei det mye klaging dere :) Over til no koselig. Idag lager jeg ei hjemmelaga suppe som min gammeltante Hanne brukte å lage når vi besøkte henne i Nordvågen :) Gleder meg som en liten unga, for jeg kan ikke huske å ha spist den siden jeg var lita...mmmmmm....suppevær er det også

Våren lar jo vente litt på seg...jeg mater jo enda disse fuglene mine....trur jeg kal begynne å skrive i ei bok over alle sortene jeg har hatt på besøk her nå...sitter i gostolen på stua, og ser rett på brettet, og Tommy, eldstemann....påstår jeg har blitt en birdnerd hihi....det er jo sååå koselig:)

Men  nå gledes det til sommer her oppe i skogen kjenner jeg. Thomas og Adeel skal snart få ordnet den nye grillplassen vår her. Da blir det skikkelig bålpanne, sånn som Tina og Tommy hadde hjemme hos Eva. Det var jo såå koselig. 
Dessuten bygges det på hytta til Tim her og. Han gleder seg til å få et sted han kan ha venner på besøk.....blir koselig for ungdommen det.

Jeg gleder meg også til jeg og Thomas skal ha med oss alle tre ungene med svigerbarn og barnebarn til Rhodos i august. Det kommer til å bli et minne for livet og vi gleder oss masse....

Så som dere skjønner, så er det ikke tid for å ligge på latsia her i gården. Blir en liten prat med legen min den 14 mai kjenner jeg, om ikke ting endrer seg. Det må være noen av medisinene som svekker meg, og da må vi gjøre noe med det. Nå skal jeg tross alt bestemore meg i sommer, og det er mye som skjer....har ikke tid til å ligge :)

Ellers så må jeg bare legge igjen en liten kommentar til deg Phsyko....du må virkelig beklage at jeg kjeder deg...men jeg tror du har misforstått om du trodde denne hjemmesiden var underholdning??? Vel, nå har har jeg fått sagt det, så da håper jeg du finner hjemmesider som kan underholde deg!

Til alle dere andre vil jeg sende en stor takk, og en stor klem for all støtte dere gir meg...her, på FB, mail, tlf..osv.... glad i dere :)

En liten ting, jeg får endel venneforespørsler på FB, om det er noen som "kjenner" meg gjennom hjemmesiden min, kan dere være så snill å skrive et lite hint til meg om det? Er så vanskelig når jeg noen ganger ikke vet, eller husker hvem dere er....og det er ikke for å være vanskelig altså :) Tusen takk :)

Ha en topper dag alle sammen. Alle som trenger det boinkes det ekstre for. Jeg vil dessuten sende en god klem og god bedring til en kompis som er i Mosjøen nå...Du vet hvem du er, og ta vare på deg selv :)

Carpe Diem 
Onsdag 10 april
Hei og hopp.....

....en gledens dag for meg idag Snakket med legen idag, og prøveresultatene fra biopsiene har kommet....og gjett hva????? Kulene i brystet var GODARTET!!!!! Sinnsykt gode nyheter...man letter faktisk flere tonn kjennes det som :) Og "lua" man har tredd neddover hue, blir dratt litt opp...og solen skinner igjen 

Er så glad så glad......blodprøvesvarene derimot var ikke noe å hoppe i taket over Ikke at jeg hadde orket heller...men..trallalallaaaaaa......Kolestrolet som forrige gang var på 8,1.......var nå gått opp til 9,4. Vel, det er altfor høyt selvfølgelig....og da måtte man vist få en pille for det. Stoffskiftet var heller ikke noe bedring.....ikke gått opp i det hele tatt, så da skal dosen på levaxin økes fra 50 mg til 100 mg om dagen. Høyt kolestrol, og lavt stoffskifte, kan ha en sammenheng faktisk....men det hjelper jo fader ikke meg....vet ikke hvem av dem som drar det andre med seg jeg....
Åsså sjekket vi den derre D-vitamin greia. Vel, den skal vist etter expertene ligge på ca 70, og jeg hadde sist 34, og etter 4 uker med reseptbelagt D-vitamin, har jeg 31!!!! Så da er det 4 nye uker med 3 tabletter om dagen... Resultatet er derfor 5 nye tabletter om dagen, oppå alle de jeg allerede tar jaja....nye blodprøver om ca 6 uker.
Men da er det jo ikke rart man fortsatt ikke har energi.... Til dere rundt meg vil jeg bare si.....SORRY om jeg virker usosial innimellom....men det er faktisk tøft å fungere en hel dag om dagen det er flaut faktisk...for det er usynlig...og jeg synes det er vanskelig å forklare. Det er så mye jeg vil....og så mye som venter der fremme, og jeg kjenner at jeg blir strassa av dette energiløse greiene. 

Men, jeg prøver.. jeg gjør som jeg vil...det jeg vil, og får jeg en "hang over" etterpå, så var det sikkert verdt det For dere som har gode dager, eller det som kansje er kalt vanlige dager....vær glad dere kan fungere som dere kan. For meg hadde det vært lettere om jeg hadde noe synlig å skylde på. Dere skal vite at det er noen som skulle gitt alt for å levd en dag i ditt travle liv :) En dag hvor du føler at tiden ikke strekker til, men som superwoman/mann...så greier du det! Jeg skulle gitt mye for en sånn dag igjen.

Og til dere som går rundt å er bittre og sure på folk....sett dere ned og tenk dere om...kansje dere skulle prøvd en dag i deres sko?? Ikke det....dere har det kansje greit i skoa deres sjøl? Men tenk dere godt om, om det er noe dere ønsker å ha på samvittigheten deres.....man vet aldri hva morgendagen bringer! 

Noen mennesker greier kun å se gjennom sine egene øyne....vel, det får være dems loss.....en dag vil det opp for dem hvor synd valgene de tok var. Prøv å vær mot andre, som du ønsker dem skal være mot deg...

Og med dette vil jeg bare ønske dere alle en riktig god kveld folkens :) Det gleder meg at dere likte bildene....får bli litt flinkere til å legge ut bilder vel :)

Og Sissel, keep up the good toughts  Husk hva jeg sa til deg :)

Klem fra meg til dere alle.....smileblunkefjes
Tirsdag 9 april
Bare kort innom for å si at det er nå et nytt album PÅSKEN 2013 lagt ut, og at "familien vår" er oppdatert :)

Plutselig tilbake :)
Fredag 5 april
Hei alle sammen, og vel overstått påske!!!

Tenkte jeg skulle skrive noen ord om min fantastiske påskeferie med familien min
Her i huset begynte vi jo påsken fredag 22 mars:) Da gikk ferden opp til det fantastiske vinterlandet på Mesnali, Montebellosenteret. Det var meg, Thomas og Tim....Tim kjørte forresten hele veien opp....og han er superflink til å kjøre
Etter noen timer i bil, og reisefeber som jeg hadde...var jeg rimelig utslått da vi annkom senteret. Rommet var ikke helt ferdig ennå, så mens vi ventet, sovnet jeg på en sofa i resepsjonenhihi....jada, men det gikk så bra så. Rommet ble ferdig, og vi fikk to flotte rom. Meg og Thomas, og Tim fikk sitt eget......
De fem dagene på Montebello var fantastisk fine. Hver eneste dag var det helt nydelig mat, fra morgen til kveld....flott mennesker i alle aldre, ikke minst hadde vi nyyyydelig påskevær Det var interressante samlinger i auditoriet med kåseri for de eldste....unger og ungdom var sammen og hadde masse aktiviteter. En av de som hadde kåseri, var faktisk mamman til legen min. Hun er en drivende dyktig lege og forsker....Dr. Sofie Fåsså. Hun hadde masse nyttig å komme med, og det er virkelig kjekt å høre at legene tenker faktisk masse på oss pasienter.....der det stopper, er jo i politikken....altså de som styrer og steller, og ikke minst hos NAV. Mere informasjon må til, og mere forståelse for kreftpasienter og deres hverdag...både under behandling, og etter behandling. Flott kåseri var det iallefall :)

Vi var på kanefart en kveld......og det var altså den mest sjerneklare kvelden dere kan tenke dere. Det var fyr i bålpanna, og vi drakk gløgg og kakao Og alle fikk en lang deilig tur med kanefart. Helt hærlig å sitte der bak på sleden med de du er glad i, masse minusgrader ute, men vi var gode og varme der under pleddet...bjellene fra hestene klang, og prumpelukta fra hestene luktet faktisk dritgodt!!!!! Jeg kjente virkelig hvor godt det er å leve.....NYYYYYT

Dagen etterpå skulle vi alle sammen ned på Sukkertoppen, og der var det hundespannkjøring, aking, bålbrenning....og selvfølgelig MAT igjen:) Det var servering av deilig lapskaus til lunch, og jeg var faktisk med ut i hundespann....en alle tiders opplevelse. Hundene som ivrig løp avsted....sola skinte fra skyfri blå himmel......jeg var i heaven Fantastisk flott å få være med på iallefall.....formen var stort sett fin der oppe, men den der energi-greia kan jeg virkelig spare meg for.....kjente kroppen begynte å bli litt slækk, så jeg gikk opp litt før de andre....og neste dag, da dem var i skibakken på Sjursjøen....da lå jeg i senga. Men pytt, fikk da med meg alle måltider, og ettermiddagen, tralalallalaaaaaaa....noen dager måtte jeg kaste inn hånkle, og da skjønte jeg virkelig den "dumme setningen" som jeg innimellom hører sportsreportene bruker: han/hun villle FOR mye....derfor gikk det ikke????? Vel, nå vet jeg....jeg ville også være med på alt, og det ble for mye.....så bare ønsketenkningen av det...slo meg ut. Så det er ikke tull...noen ganger når man vil for mye, da går det ikke gitt....
Men, formen var mere bra enn dårlig....kun en kveld jeg kasta opp...og det var den dagen vi hadde laks til middag selvfølgelig For dere som ikke har prøvd det...laks er jævlig vondt å spy opp....smaker godt på vei ned....men fy så vondt om den vil opp igjen

Den siste dagen vi var der, ble det arrangert Påskebirken.....da hadde de aller fleste kledd seg ut, og gikk da i grupper rundt i løypa, som var en rebus løype. Kjempemoro...og høy kosefaktor....min kjære Tim, vant forresten prisen for "de beste glattbarberte leggene" ....jepp, han hadde kledd seg ut som dame, og da måtte han jo gjøre det med stil 
Jeg vil takke alle de fantastiske menneskene som var på Montebello i påsken iår...de som jobber der, pasienter, pårørende...alle som er involvert. Familien min kosa seg utrolig masse, og det gir oss virkelig masse styrke i hverdagen å få være med på dette. Tusen takk for at jeg fikk være en del av dette...

Onsdag kom...og vi pakket oss ut og satte kursen til Trondheim, nærmere bestemt Malvik. Der innvanderte vi huset til Tommy´s svigermor, som jeg bare må si er verdens mest fantastiske svigermor vil jeg tru!!! Makan til dame.....Eva, du tok oss alle med storm, og du gjorde påsken vår uforglemmelig :)
Deilig å se storguten sin igjen, å kjære svigerdatter selvfølgelgelig....men best av alt var jo å få se hvor stor magen med litjpia til ho bæstemor har blitt wow....å ikke bare det, men ho snudde seg dagen etter vi kom, så nå ligger ho opp ned:) Hele magen ble jo helt annerledes, og det var faktisk veldig gøy at vi fikk være med på det. Sikkert ikke så interessant for de fleste...men for meg, så var det virkelig stort! Nå er det bare 9 uker igjen, og jeg kjenner spenningen stiger.....
Som dere skjønner ble Trondheim en suksess....vi har spist og spist....og spist, og drukket litt vin, spilt spill, spilt wii....og masse mere. En dag var vi hos Karinsøs og sambo, John Einar og deres tilsammen fire barn...mine tantebarn og bonus-tantebarn <3 mamma og pappa kom også...så det var kjempekoselig.....
Dagen etter dro vi alle sammen på isfiske på Stavsjøen! Trur vi var 13 stk jeg.....jeg hater jo is på vann, så jeg hadde jo planer om å gå langs kanten. Vel, vi parkerte og tusla fra parkeringsplassen...etter ei stund sier mamma: "hvor er vannet da?"......Å det går vi på svarer en eller annen.....da kjente jeg bare det snøra seg sammen gitt....for jeg var ikke klar over at vi var ute på vannet og gikk....herregud!!! MEN, jeg var flink, og gikk videre for tenk  Men da vi hadde funnet en fin plass å sitte, da holdt jeg meg på land. Men vi hadde bål, grilla pølser og ostesmørbrød, drakk kaffe, øl og kakao....fiska på isen, og pappa fikk faktisk en fisk Fantastisk dag som jeg aldri vil glemme.....
Vi har sitti baki hagen hos Eva, for der har Tommy lagd bålplass....dvs, han har kjøpt bålpanne, og da var det kaffekoking ute, og steking av hamburgere.....masse kos der vi satt på skinnfellene og fortalte skrøner
Tanya og Adeel kom jo også oppover, så det var ganske så livat der ja......

Vi var også på Leksa, på hytta til pappan til Tina. Det er vel den flotteste hytta jeg har sett tror jeg. Da jeg lå i sofaen....og speidet ut av vindu..( for det er vindu fra tak til gulv....heeeeele veggen ) så jeg Hurtigruta seile forbi....rett forbi vindu!!!! Herregud....der kunnne jeg ha sitti hele året trur jeg....MEN, vi kledde på oss, og gikk ned i fjæra og satte oss da....eller, vi lå på madrasser og kosa oss.....med bål, fiskestenger, øl.....livet smiler dere.....og Tommy og Adeel bada, ja, faktisk svømte dem!!!!! brrrrrr.
Da vi annkom med ferga, ble vi forresten hentet med atw og henger. Herregud, det er det artigste jeg har gjort på lenge. Jeg lo så jeg grein, og sånn som jeg hyler...jada....gutta sa det hørtes ut som vi jentene var på Tusenfryd. men gud så gøy.......så kjære Trond og Sissel, tusen takk for en fantastisk dag hos dere. Håper vi får komme igjen...hihi...

Nå er det tilbake til hverdagen...har tatt litt tid å komme seg og få samlet inntrykkene. Som dere skjønner har jeg virkelig hatt det beste jeg kunne tenkt meg i påsken.
En liten demper ble det, da jeg på dag to av påskeferien fant en kul i venstre bryst. Det var kveld, og vi hadde lagt oss....vet ikke helt hva jeg gjorde, eller hvorfor jeg plutselig kjente den??? Men der var den......den var ikke vond, bare hard....etter at jeg hadde kjent, og kjent i ca 20 min begynte det selvfølgelig å bli litt ømt SOv ikke så godt den natta....dagen etterpå snakket jeg med Dr. Sofie Fåsså, og lurte på om det var noe å bekymre seg for.....og hun var klar i sin tale, det måtte jeg gripe tak i etter påske. Med mammografi. Jeg ba Thomas om at vi ikke fortalte dette til noen i påsken... jag ville ikke uroe noen, og jeg ville ikke tenke på det. Påsken min skulle være perfekt...og det ble den!
Men da jeg kom hjem var det å ta tyren ved hornene....fikk en inneklemt time hos legen min på onsdag. Tok førs alle blodprøvene som jeg skulle ha oppfølging på...stoffskifte, kolestrol og D-vitaminer.....var noen flere, men jeg husker ikke.... så fikk jeg en henvisning til Unilab. Dro rett ditt, og fikk beskjed om at dette ikke er dekt av folketrygden, så det koster kr 1300,- Så da tok jeg lappen og dro på sykehuset...og hvem møter jeg der??? Jo, min kjære datter og svigersønn...forklaringsproblem sa du??? Vel, det viste seg at vi skulle i samme etage, ca 20 m unna hverandre! Så da var det bare å forklare seg.....damen i luken hadde akkurat fått inn en avbestilling, så den fikk jeg.....akkurat der og da!!! Ment to be!!! Da ble det mammografi...så ultralyd......og da fant legen en kul til. så den jeg hadde kjent var ca 0,5 cm og den jeg ikke kjente var ca 1 cm. Det ble da tatt biopsi av begge. For dere som lurer på hva det er....så stikkes det ei laaaaaaang nål inn i puppen og inn i kulen, så "stakes" det (ser ut som sånn fettsuging :) og sykepleier står og suger ut med no instrumenter og slanger i andre enden av nåla...vel, litt ubehagelig kan man si...men helt utrolig at det går ann. Så nå er det å vente ca 14 dager på resultatet! MEN, jeg sier som Harald Rønneberg...jeg har en veldig god følelse på den her  Legen sa det så veldig snilt ut, og ville ikke at jeg skulle bekymre meg for mye. Det ser godartet ut i hans øyne...så jeg håper og tror....følelsen er jo der, men som sagt......jeg tror det går rett vei......det er altfor mye som skjer i livet mitt nå, så dette har jeg ikke tid til. 2013 blir mitt år dere :)

Nei, nå har jeg vel prata høl i øya på dere.....ble kansje litt mye lesing dette, hihi....men sånn er det....neste prosjekt er å få ut bildene fra det fine påska mi. Tralallaaaalalallllaaaa.... så det kommer alle sammen..jeg lover :) Jeg er bare ikke så kjapp

Tuuusen takk for at dere er her, og jeg håper dere har kosa dere max i påsken alle sammen. Jeg har iallefall det.....boinker for alle som trenger det...og ønsker alle en fiiin helg. 

Grip dagen! Klem
Fredag 22 mars
Hei og god morgen alle sammen 

Tenkte jeg skulle skrive noen ord før påskeferien starter....er jaggu meg tre uker siden sist jeg oppdaterte her så...
Nå sitter jeg her med God Morgen Norge...kaffen er ferdig og ute er sola stått opp  Nå skal bilen pakkes til påske. Idag går ferden til Montebello senteret. Gleder oss masse til 5 dager med masse kos og gøy og moro Ønsker oss masse sol, så man kan sitte i solveggen selvfølgelig 
Gleder oss til å treffe masse koselige mennesker...

Etter Montebello drar vi rett opp til Trondheim...johoooo....da skal vi innvandere Malvik, og huset til Tommy sin svigermor, Eva Gleder meg utrolig masse til å treffe Tommy og Tina nå...og ikke minst se magen med lille prinsessa te ho bestemor Idag er det 78 dager igjen til terminen, og jeg gleder meg så utrolig masse til hu kommer :) Tenk, snart bestemor, og kan sitte med mitt eget lille barnebarn i armene og kooooose.....den dagen hadde jeg vel aldri trodd kom! Men her kommer den folkens. terminen er 8 dager etter mitt 7 års "jubileum".... ja, jeg kaller det jubeleum... De første årene var det jo ikke noe jubileum å ha fått kreftdiagnosen 31 mai!!! MEN, idag er det en seier hver eneste 31 mai.....for da har jeg overlevd nok et år!!!! Hurra!!! Så for meg vil 31 mai være en gledens dag Jeg vil skåle i champagne og feire :) Og om jeg blir bestemor i en av de nærmeste dagene, ja, da blir det masse feiring dere :) Johoooooo....

Så nå gleder jeg meg til påsken skal dere vite :)

Tanya og Adeel er jo på Gran Canaria, og de kommer hjem imorgen....savner dem masse, og de har jo bare vært borte ei uke Men vi får ikke sett dem før etter påseke, for Tanya må jobbe i påsken... Jeg har jo også fått ei lita bonuspie inn i familien...lille Triana på 3 år :) Hun er Adeel sin datter, og hun elsker å være hos Mimmi Samantha og Thomas  (selvfølgelig nok en T )

Igår var jeg og leverte hundene, Thelma og Tilja, på feriekoloni hos oppdretter, Guro :) Der skal de kose seg på Dalene bruk frem til søndag, når Tanya kommer og henter dem. Hååååper de ikke gir deg for mye hodebry kjære Guro??  Og mens jeg var der...fikk jeg jo lagt inn en aldri så liten halvtime med lille nusket, Syver :) Jeg kjenner det altså langt inn i bestemorhjertet mitt når jeg holder noe så nydelig:) Han er jo så snill....lå der og titta på meg....han har også begynt å smile nå....imorgen så blir han 4 uker Tilslutt sovnet han i armen min, og jeg skulle ønske han bare kunne liggi der i timesvis...vakre Syver:) Tusen takk for "snusen"...

Den siste tiden har formen vært sånn opp og ned.....for noen dager siden var den ned! Men det hadde sine grunner, og med hjelp fra min utrolige familie....altså mann, barn og svigerbarn....så kom jeg meg opp igjen....De er faktisk mitt  alt!

Forrige helg var jeg i bursdag hos min kjære venninne Heidi :) Hun fylte de magiske 50 år, og det var en flotters fest, med mange glade mennesker...og ikke minst hadde hun alle sine fire barn der, og de sang og talte for sin mamma...så tårene rant hos hele selskapet skal jeg si dere Nydelig gest var det :)
Jeg selv, hadde hanglet et par dager, og lørdagen var dessverre ikke noe unntak. Da jeg hadde pakket bilen ferdig, og skulle dra å hente søs...gikk jeg selvfølgelig rett på ræva uttafor huset her gitt! Slo jo hofta og kneet no jævlig, og tok for meg med begge hendene, som da traff grusen, og da ble det noen små hull i hendene gitt.....hihi...sa innen jeg fikk dratt, var det inn å plastre seg med Barbi plaster, for det ville jo ikke slutte og blø...børste av seg snøen, og kjenne litt på kvalmen som kom. Resultatet ble jo ei flott megablå hofte, og et blått kne. Jadda.....Så oppå den ellers så ræva formen var jo dette en innertier!!!
Kroppen ville seg ikke helt gitt resten av dagen......dessuten sliter man med den kvalmen, spiser derfor kvalmestillende....og da blir man ikke akkurat våken av de heller. De er ganske søvdyssende......så jeg hadde faktisk ikke hæla i taket og tenna i tapeten.....men jeg gjennomførte!!!!!! SÅ kjære Heidi min.....en fest kan vi ta igjen, jeg er likevel glad jeg fikk dele bursdagen din med deg...og jeg hadde jo tatt med min egen "stand in", og hun gjorde en alle tiders jobb!! Tusen takk søs 

Nye blodprøver skulle vært tatt, men legen min er på ferie, og jeg orker ikke forklare for noen nye....så jeg tar dem etter påske. Kansje like greit, hihi....samme med skatteoppgjøret....jeg hadde heldigvis ikke trykket på at jeg skulle ha den på nett, så jeg må vente til 2 april....tralalalallaaaaaaaa....sikkert greit, da er iallefall ikke påsken ødelagt  

Sånn ellers så har jeg mang en debatt jeg kunne tenkt meg og dratt igang. Men drøyer til etter påske jeg tror jeg.....hehe...

Nå vil jeg bare ønske alle sammen ei utrolig fin påske....og så skal jeg se om ikke jeg får skrevet noen ord fra Montebello også :)

Stooooor påskeklem til dere alle sammen <3 Carpe Diem..
Tirsdag 1 mars
Hei alle sammen 

Da har det vært kvinnedag og greier...gratulerer til alle kvinner med dagen som var da :) Mange flotte damer som har gått i bresjen for oss som kommer etter, og det er iallefall jeg takknemlig for :)

Her i leiren går nå dagene sin vante gang....formen er litt begge delerDet jeg har å utsette no på, er hue....sliter veldig med hodepine Og det er ikke migrene, for det kjenner jeg forskjell på. Men jeg vokner med vondt i hue t.o.m noen ganger....og det er liksom ikke beste starten på dagen  Ellers så er det kvalmen og energien man må ta med seg, og bare skjønne at det har kommet for å bli...men syte litt må jeg jo bare da 
Det er slutt på de tider man trodde at man noen sinne skulle bli som før, men innfinni seg med at sånn er det nå...og det kommer nok bare til å fortsette.
Gårsdagen var ikke no særlig.....står opp som vanlig om morgenen, og mann og barn reiser avgårde på jobb og skole. Selv føler jeg meg sliten, og velger å ta en liten ekstra strekk på sofaen. Det det endte med var at jeg gikk inn i senga og la meg...og der lå jeg hele dagen Kroppen stressa, og stressa...for ute skinte sola, og jeg lå inne...hue begynte å kverne om alt som skulle vært gjort. Jeg skulle jo vært i butikken, jeg skulle tørket støv, jeg skulle laget middag....det mere jeg tenkte, det mere lei meg ble jeg....hadde ikke sjanse til å komme meg opp sånne dager er utrolig slitsomme. Føler at det er ingen grunn til at jeg skal ligge sånn, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan ta meg selv i nakken?? Utpå dagen kom Tanya opp med mat til meg....snill som hun er :) Heldigvis har jeg en fantastisk familie som er der for meg når jeg har sånne dager....Thomas, Tim og Tanya....jeg sto ikke opp før kl var over åtte på kvelden. Det værste er at jeg greier nesten ikke la dagen gå heller....jeg blir sittende å kverne på at jeg har "mistet" en dag! Åsså blir man bare mere sliten og lei i hue.....Tanya og kjæresten "truet" meg ned på kveldsmat seinere da, og det var godt, selv om jeg ikke var mye til selskap  
Vanskelig å innfinne seg med at sånne dager har så mye makt egentlig....spesielt nå jeg ønsker å føle meg som Superwoman, og greie alt!

Jeg har så mye å se frem til om dagen, at det nesten er vanskelig å konsentrere seg...jeg skrur jo opp forventningene veldig selv, og det er jo ikke rart man blir sliten. Men nå er det fullt program fremover 
Til helga skal vi i 50-års dag til min gode venninne Heidi:) Det skal bli hæla i taket vil jeg tro...håper og krysser det jeg har for at formen blir bedre, hvis ikke har ikke jeg noe der å gjøre i allefall Men Tanya har sagt at hun skal ut å "lufte" meg i ettermiddag...og det trenger jeg nok :) Så jeg trooooor jeg skal komme meg i burdag til helga :)
Neste fredag reiser vi til Montebello. Fy søren jeg gleder meg....håper selvfølgelig at formen er på topp, men der er det faktisk ikke noe problem om man ikke er helt 100%, for man er sammen med likesinnede, og alle forstår. Dessuten er det masse gøy for resten av familien om jeg har en tung dag  men det skal bli utrolig koselig....
Så går ferden videre til Trondheim, for å besøke Tommy og Tina med familien der oppe. Gleder oss masse til flere dager sammen med Trønderbataljonen:) Hurra!!! Blir å besøke familie, kose med tantebarn, og ikke minst være med Tommy og Tina..og litjpia I dag er det nemelig 88 dager til hun kommer ut :)
 Etter påske er det jo ikke lenge igjen faktisk....og da er det jo bare å pakke snippesken igjen og sette kursen nordover. Så blir nok litt Trondheim i sommer vil jeg tru ;)
Dessuten er jo to turer til syden bestilt. En tur til Rhodos sammen med familien, med all inclusive....og en tur med jentene til Mallorca. Har spart i et år nå, så det skal bli vel fortjent :)
 Så som dere skjønner...jeg raser gjennom livet, redd for å miste en eneste dag....og når jeg gjør det....så får jeg meg en aldri så liten knekk....for det vil jeg ikke :( 
Følelsen av å måtte plane rett ut, når man ikke ser syk ut......den er ikke noe god. Man føler faktisk at man får et forklaringsbehov....selv etter snart 7 år med denne sykdommen, og like mange år med behandling....har jeg vist ikke forstått at sånn er det bare  Heldigvis så har jeg flere gode, enn dårlige dager....og med alt jeg har foran meg, så føler jeg meg som verdens lykkeligste Det å se at alle tre barna mine har det godt, og at de bidrar til å gjøre familien vår større....det gleder både meg og Thomas :)

Forrige dagen fikk jeg et brev jeg har ventet på. Det er en forespørsel om deltakelse i et forskningsprosjekt.
UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PASIENTER MED BINYREBARKKREFT I NORGE.
Det synes jeg er såååå viktig. Dette er et forskningsprosjekt for de som har fått binyrebarkkreft i tidsrommet 1985-2009. De aller fleste av disse pasientene er dessverre død, så jeg er veldig glad for å kunne bidra med mitt. Oss som lever må levere en signatur på at vi tillater innsyn og forskning, og selvfølgelig ønske rjeg det. Dette er intrerresant for meg, selv om dette ikke er noe jeg sikkert får noen nytte av. Jeg kan be om innsyn, og rette på ting om jeg føler det er feil informasjon, osv.....men dette er sikkert et prosjekt som vil ta tid. Men forhåpentligvis vil det hjelpe de som kommer etter.
Noen ganger så føler jeg at det faktisk er veldig fokus på enkelte kreftfomer....jeg skjønner at det er kreftformer som er meget utbredt, og må stoppes.....men kreft er kreft innimellom, og vi som har andre diagnoser, ønsker forskning og medisiner vi og. Vi ønsker jo for alt i verden å få leve lengst mulig. Vi er dessverre ikke prioritert....så derfor roper jeg nå høyt hurra for de som har tatt på seg denne oppgaven....da med min lege, A. Fosså i bresjen! Stolt av deg for at du brøyter vei...og for at du tror på oss :) Tusen takk!

Ellers så er det ikke mange dagene til jeg skal inn å ta nye blodprøver. Regner med at det blir neste uke. Så da er det kontroll av stoffskifte, kollestrol og D-vitaminer :) Tjohooooo.....

En ting jeg lurer på forresten....hvorfor "vokner" enkelte mennesker først etter at en person er død, og plutselig kjenner savn over vedkommne??? Jeg tror jammen meg ikke jeg hadde turt å si det høyt engang jeg om jeg hadde vært sånn. Hun som er borte har bedt om kontakt, strekt ut en hånd, i årevis nå........uten interresse. Meg, meg, meg...hele veien...og nå er livet plutselig så forbanna trist! Kjenner jeg blir sinna...medlidenhet er det hun ønsker nå, men sorry, det finnes ikke hos meg.

Sånn, da fikk jeg brusa litt med fjæra også, hihi...nå vil jeg ønske dere alle en toppers dag. Det skal jeg ha iallefall Jeg viiiillllll!!!


Carpe diem kjære dere :)
Tirsdag 26 februar
Næmmen hei og hopp!!!

Det var lenge sia gitt....siste tia har jo bare flydd avgårde:)

Formen har steget, sakte men sikkert....føler meg mere opplagt om dagen. Om det er medisiner, eller bare generelt god periode vet jeg ikke? Spiller ingen rolle egentlig...formen er bedre, og det er det som gjelder Kansje de ekstra fire pillene om dagen gjør underverker, hehe...

Den 19 var jeg på Radiumen for kontroll...hadde med meg Tommy og Tina, så det var hyggelig. Fikk skravlet lenge med legen min, og spurt noen konkrete spørsmål som jeg virkelig har lurt på....bl.a. "hvorfor lever jeg, når de rundt meg dør"? Jeg skjønner ikke?? Vel, legen sa jeg var seig...hehe...og det tar jeg som et kompliment, og han var veldig positiv over at jeg har den utviklingen jeg har. Den lengste levende pasienten han har hatt er 9 år...johoooo....det gir meg håp om å slå den rekorden :) Har faktisk 2 år igjen til det, så jeg er positiv Lenge leve trua!!!!
Vi tok forresten masse blodprøver.....har ikke fått svar på dem ennå. Så jeg kommer tilbake så snart jeg får det....

Men, HURRA!!!! Vi har fått plass på Påskekurset på Montebello Det gledes veldig til det :) Tim hadde kjempelyst til å reise, og jeg og Thomas blir gladelig med. Tanya får ikke fri fra jobben, men hun fikk faktisk plass hun og Det skal bli deilig å kose seg der oppe igjen.....kurset er noe kortere enn de andre kursene vi har vært på der oppe, men er fra fredag 22 til onsdag 27 mars...... så om noen i Trondheim har lyst på påsketurister fra onsdag og ut...skrik ut 

Forrige dagen hadde vi besøk av en god venn og hans lille datter. Jeg og jentungen dreiv å herja da ser dere....så fikk jeg meg plutselig en skikkelig skalle...det knasa faktisk jeg trudde serriøst nesa brakk....dagen etter dro jeg på legevakta, og røngten ble rekvidert, men trengte ikke dra før mandag, dette var lørdag....for p.g.a. hevelsen ville dem ikke gjøre noe likevel. 
Så da jeg dukket opp mandag kunne dem ikke ta hverken røngten eller ct av nesa der, og ba meg dra til fastlegen og be om henvisning til øre/nese/hals.....???? Eeee....vet dem ikke dette på legevakta da, at dere ikke tar bilde av nese her...? Nei, det gjorde dem ikke! Vel, jeg avgårde til fastlegen, han ble irritert, for det var det dummeste han hadde hørt. Fikk en rekvisjon til Unilabs, og fikk ct med en gang....og svaret kom idag: IKKE brudd!!!!! Bare kraftig forslått.....lykkkkkke!!!!!
legevakta hadde faktisk ringt til fastlegen min, og lurt på hvorfor dem hadde fått rekvisjonen i retur? Dem var like forvirra....så kort sagt, tenk om alle som har fått en trøkk på nesa skulle innom øre/nese/ hals??? Ikke rart det e rsykehuskø...for ikke snakke om de ekstra utgiftene for meg! Alle skal jo ha penger! Jaja...resultatet ble bra, så jeg får være fornøyd:)

Her om dagen, rettere sagt 23 februar kom en liten verdensborger til....Han heter Syver, og jeg vil gratulere Guro og Tormod så mye med den vakre lille gutten....jeg var så heldig å få se han da han bare var noen timer gammel...og jeg må jo bare si at det var som å hive bensin på bålet! Bestemorhjertet gleder seg utrolig mye til prinsessa skal komme :).........Tommy og Tina har nå reist oppover til Trondheim, hvor dem skal bo. Tenk at sønnen min blei trønder da gitt, hihi....
Det var så koselig å ha dem hjemme her før dem dro oppover....magen til Tina hadde vokst masse på 3 uker, og jeg ser virkelig at det faktisk skal skje snart :) 102 dager igjen!!! 

Tim er hjemme igjen fra G C. Han har kosa seg ei uke i sola, men nå var det godt å få han hjem igjen. Tilbake til skole og hverdag. Snart er det Tanya som reiser avgårde...ikke lett når småsøskene bor så langt unna. Nesten 6 timers flytur faktisk....

Vel, jeg tipper fortsatt lotto, men gevinsten lar vente på seg Eller...jeg har vel allerede vunnet jackpott...med den fantastiska familien jeg har, flott hjem, barnebarn på vei, helsen som faktisk er bedre en ventet....jepp....jeg føler meg som en vinner :) Litt cash ved siden av hadde hjulpet da....hihi....

Tusen takk til dere alle som er her inne. Jeg har vært så sløv med bilder i det siste...men nå har jeg bestemt meg at jeg skal lage et nytt album. Jeg får bare samle masse bilder fra 2012 og til nå. Må bare sette meg ned å gjøre det :) Setter iallefall pris på alle gode ord fra dere alle skal dere vite. Jeg lever, jeg puster...og jeg er takknemlig for hva jeg har! Formen er opp og ned...og akkurat nå er den opp Og det skal jeg nyte til det fulle....sola skinner, det smelter fra taket.....nytelse!


Ha en vakker dag alle sammen...klem fra meg :)
Tirsdag 12 februar
Hei og god morgen alle sammen

Trøtt...trøtt...trøtt!!!!!! jadda....men sånn er det å ha kronisk lakenskrekk, og vekkeklokke som ringer like tidlig hver morgen :)

Her oppe i "huset i skogen" går livet sin vante gang. Idag gleder mammahjertet seg litt ekstra, for da kommer Tommy og Tina (å litjpia te bæstemor ) hjem fra Gran Canaria. Jeg skal kjøre til Gardermoen å hente dem i natt faktisk. Flyet lander liksom 20 min etter siste flybussen går??? Merkelig spør dere meg?? Men, blir godt å få dem hjem :)

På fredag var det begravelse til min venninne, Ingunn....et tøff dag...og nok en påminnelse om hva som kommer... Men det var en nydelig og verdig begravelse Flotte og rørende taler av Guro og Mina, og flotte ord fra hennes ektemann som presten leste opp, og som gikk rett i hjertet....det var musikk fra John Lennon....en fantastisk avsluttning på et liv som avsluttet så altfor tidlig. Men nå er det en ny begynneslese for famile og venner rundt...en ny hverdag. 
Etter selve sermonien hadde vi en samling med de aller nærmeste, og det var en flott, morsom samling....med utrolig bra stemning. Tusen takk for at jeg fikk tatt del i dette kjære Teddy og Adan. 

Så fredagen gikk egentlig alt annet i glemmeboka, og jeg fikk ikke ringt legen ang blodprøvesvar før igår, mandag. Og det var jo veldig gledelig Alt vel, bare litt smårusk, og en liten mangelapp...så jeg må inn igjen om 6-7 uker Blodplater og dette jeg var bekymret for var alt greit....Men jeg hadde veldig mangel på D-vitaminer, så nå må jeg ta noen sånne flotte hvite små, som er på resept i en mnd. 3 om dagen..... Så hadde jeg altfor lavt stoffskifte, så da ble det jaggu ei pille for det og. Litt godt å få en knagg å henge noe på spør du meg....uansett hvordan jeg føler meg, så skylder jeg jo på medisiner og drar kreftkortet.....at det har en sammenheng er jo klart, men det er jo ikke rart man er litt i kjelleren sånn energimessig når stoffskifet er så lavt. For ikke å snakke om svimmel, kvalm, glemsk...osv... Dessuten hadde jeg altfor høyt kolestrol....den lå på 8, og alt over 7,9 er betegnet som meget/altfor høyt. Vel, det skal vi ikke gjøre noe med nå, men nye blodprøver om 6-7 uker.
Så da blei det 4 nye piller å døtte innpå hver dag MEN, vi får håpe dem gjør godt, og at det blir bedre

Kreften har virkelig vist seg frem i det siste....å lese nyhetene de siste ukene, så har virkelig mange kjente, kjære fjes gått bort. Det er trist at denne sykdommen skal ha sånn makt. Å få vite at man ikke skal dø med kreft...men av kreft...det er tøft for de fleste. Det er en hverdag de aller, aller fleste heldigvis slipper å oppleve....men for oss som lever med det....gir det virkelig mange tanker. 
Kan jo bare snakke for meg selv, men bare en sånn simpel ting som at mandag blir like verdifull som fredag f.eks......vinteren kjenner jeg er viktig å glede seg over....det er vanskelig å få andre mennesker til å forstå....at jeg synes det er vakkert, og litt godt med vinter.....fordi jeg ikke vet om jeg får oppleve flere vintere....., tror jeg at jeg ser den gjennom andre øyne. At jeg trives bedre med sol og varme, det er noe annet.....men jeg vil likevel nyte vinteren til det lengste....selv om det er mest fra godstolen foran peisen så er det koooooselig, og jeg vil ta vare på det også...legge minnenene i mitt hjerte. Så kan de som minnes meg senere, tenke på hvor glad jeg var i å kose meg under pleddet, foran peisen....med et glass vin....hehe....så blir ikke vinteren så ille likevel. Dessuten så har vi jo gullerota der fremme....nemlig våren og sommeren Gleder meg allerede....MEN først er det vinteren gitt :) 

Årets sommerferie er bestilt. Det er foreløpig jeg, Thomas, Tim og Mary som reiser til Rhodos. All inclusive ei uke blir digg!!! Så om helsa holder, og lommeboka ikke forsvinner, er det planen :) jeg krysser fingra!
Men det dukker jo opp sånne ukurante regninger i ny og ne.....sånn som nå, NAV skal ha tilbakebetalt 25.000,- kr som dem mener er feilutbetalt, helt tilbake fra 2009! Vel, dem ha rså langt måttet slette hele 2009, for det er foreldet, så nå er det fra 2010-2011. Det er en periode jeg da har fått 2000,- kr mere enn det jeg skulle hatt. Dette burde jo jeg ha vist!!!!! Eller???? For det er jo sånt som man bør kunne....hvordan regne ut hva man skal ha i uføretrygd? Og det er bare å begynne å betale, selv om jeg har advokat på saken og det er levert klage. Flotte greier, for hvem har vel ikke 25 tusen liggende å slenge?? 
Men vi skal prøve så godt vi kan å få til ferien forde......det er viktig for oss, for i fjor hadde vi ikke ferie sammen. Så jeg sitter jo å venter på denna lottogevinsten da...hahahaha.....men ikke hørt noe ennå 

Nei, nå skal jeg slutte å babble.....skal faktisk ta meg en cowboy strekk, før turen går videre til NAV! 

Ønsker dere alle en vakker vinterdag, og så må dere ta vare på hverandre. Stor klem fra meg :)
Torsdag 7 februar
Hei igjen :)

Her er jeg gitt.....først må jeg bare få si TUUUUUUUUSEN TAKK!!!!!! ....for alle koselige ord, og alle gratulasjoner. Det varmer et bæstemorhjerte, hihi.....vet at mange av dere der ute har prøvd det sjøl, og vet hvor stas det er....nå er jeg iallefall så takknemlig for at jeg skal vå gleden av å bli det. Nå kan barnebarna bare hagle på spør du meg......er jo et ordtak som heter "mye vil ha mer" og der er jeg :) Både jeg og Thomas gleder oss til å dele dette med Tina og Tommy, Tanya kommer til å bli ei fantastisk tante....beste ever og Tim blir goooooo-onkel. Dessuten får prinsessa en onkel til, og gjett hva han heter? Jo, Thomas....storebroren til Tina. Så her holder vi oss til T dere  Jeg gleder meg til å besøke og hilse på de spente besteforeldrene i Trondheim, Eva og Trond. Vi sees om ikke for lenge vil jeg tro :)
Idag er "vi" 22 uker og 6 dager. Johoooo....

Ellers så har det vært litt å styre med de siste dagene. Var jo hos tannlegen forrige dagen...jadddddaaa!!! Etter 20 min. så spør jeg om dem er veldig forsinket? Vel, jeg satt hos feil tannlege jeg da Han jeg skulle vært hos var 1,5 mil unna og ventet....vet da søren åssen jeg har klart å rote det til jeg?? Men det ordnet seg....jeg fikk forklart meg, og ringt dit jeg egentlig skulle vært, og vips så ble det ikke noe gaping Ikke så lei meg for det....

Igår var jeg hos legen. Tok endel blodprøver.....vet jeg skal på Radiumen den 19, men noen ganger hangler man, og da vil man ikke vente. Jeg er jo ikke helt tipp topp stand (men det trenger man vel ikke blodprøve for å fastslå) men da får vi se. Få svar til fredag mest sannsynlig.....legen ville også ta en sånn prøve for "stille lungebetennelse". Fordi jeg har sånn forbaska tørrhoste. Nevnte ikke hosten engang jeg, men han insisterte. Jaja....bedre å sjekke en gang for mye, enn en gang for lite skal jeg si dere :) Har faktisk gått ned 4-5 kg siden desember...og det UTEN å gjøre noen ting! Dessuten er det den hodepinen, kvalmen og energien.....jeg er full av svære blåmerker uten å ha slått meg.....men da får vi sjekka iallefall. Bedre å få avkreftet ting, enn å gruble seg enda dårligere.
Da jeg kom hjem var jeg selvfølgelig utslått.....men det tok seg jo opp, og familien fikk middag på bordet igår også :)

Idag skal vi sende en søknad til Montebello senteret for opphold der i påsken. Håper vi får det :) Etterpå har vi litt lyst til å dra til Trondheim, så skrik ut om noen vil ha besøk, hihi.. 

Imorgen blir en spesiel dag. Begravelsen til Ingunn....gruer meg, men tror det blir vakkert og verdig :) Har litt småting som skal ordnes idag til det, så da går nok dagen idag fort. Tanya skal bli med....

Kjære Wenchemor, savner deg masse! Tusen takk for hilsen og gode ord :)Nå er det altfor lenge siden sist, og så synd at vi ikke sees i mars  Ser jo bilder av lille Casper på FB, og han er jo rene lykken :) Skal ikke se bort fra at hans onkel hadde en finger med i det der ja....kan ikke sette meg inn i deres sorg, men at dere har det vondt! Det skjønner jeg.....hele tiden påminnelser rundt dere. Han hadde blitt 20 år i mai....huff...livet er jammen meg ikke rettferdig alltid.
Håper dere også greier å tenke på alle de gode tingene dere faktisk fikk gjort sammen, og ikke fokusere altfor mye på hva hva dere ikke får delt.....så lett å si for meg på sidelinjen, men det er jo i disse situasjonene at man blir tom for kloke ord, og hva som er riktig å si.....vit at jeg tenker på dere iallefall 
Gled deg masse til Camillas store dag. Jeg gleder meg med dere....smask..

Marit, kondolerer så mye. Sender deg en stor trøsteklem, og håper du tar vare på deg selv i sorgen. Nå er bestefar sammen med gutten din....og sammen vil dem passe på dere som er igjen :)
Masse, masse lykke til på kontroll neste uke....krysses det som krysses kan vakra Klem

Heidi, ditt bøllefrø :) Håper vi sees snart.....skal prøve å få det til  Raj, raj... smask til deg 

Sissel, igjen, tusen takk for dine flotte innlegg. Jeg leser dem alltid med et smil:) Nå kliner jeg til med to innlegg bare med dagers mellomrom! Ikke værst  takk for at du er her for meg vakra tenker på deg se...

Hanne, lille kusina mi  Skulle så gjerne gitt deg en klem snart. Håper det ikke blir umulig....vi får se om våre veier krysses i 2013? Gode tanker og stor klem til deg :)

Da vil jeg bare takke og bukke igjen.....dere er fantastiske mennesker alle sammen. Så mange gode ord...og så mye omsorg. Dere er alfa omega for positiv livskvalitet! Ta vare på dagen, så er jeg plutselig tilbake igjen...

Klem fra meg :)
Mandag 4 februar
Heia alle sammen.....

Lenge siden sist kan man si....jeg har hatt totalt skrivespærre Mange ganger har jeg satt meg ned for å skrive, men så er det liksom blankt...
Det har vært mange tanker de siste mnd...det å miste to bekjente rett før jul med 1,5 mnd mellomrom kjente jeg virkelig satte seg i kroppen. For hver gang noen blir borte, blir sykdommen så innmari virkelig. Desember ble derfor litt amputert for min del....
På fredag mistet jeg nok en venninne i kreft...mine tanker går til hennes kjære mann og hennes flotte sønn, og familiens nære venner. Jeg vil takke for at dere lot meg være sammen med dere og Ingunn den siste tiden. Hun sovnet stille inn, med fred i hjertet...hjemme hos seg selv, akkurat som hun ønsket. Jeg kommer aldri til å glemme deg Brusemyrtrollet vårt :) Du var virkelig noe av det ærligste mennesket som gikk rundt i to sko! Endelig er du sammen med din mamma igjen....og jeg håper du danser med englene, og vinker til oss :) Du kommer til å bli savnet...

Livet er virkelig ikke for amatører! Selv har jeg funnet ut at det er jammen meg bare å forsyne seg av livet med begge hender! 2013 blir et år som jeg virkelig skal kjempe for å få mest mulig ut av.
Selv om det virkelig starter tøft....om noen dager skal jeg i årets 3je begravelse. Det gir virkelig et perspektiv på livet, og jeg vil bare si til dere som er friske og raske.....dere aner ikke hvor heldige dere er....og hvor unikt dere har det. Ta det til dere og nyt livet og det dere har....

Selv har jeg noen ganger lyst til å "annonsere" bort en "kronisk sykdom"! Kan hentes omgående...evt leveres...MEN så tenker jeg, faen heller..denne dritten skal jeg virkelig ikke la noen andre slite med! Det er det ikke verdt....Så det blir med tanken gitt  Men jeg kan ikke få sagt det nok ganger....dere må lære dere å nyte dagene folkens :) Jeg vet mange er flinke til det...men mange glemmer nytelsen og gleden oppi hverdagen. Og hva har man da å se tilbake på? Eller fremover for den sak skyld?

2013 blir som sagt et år jeg virkelig har så mye som skjer, at jeg skal klamre meg fast til hver dag  Til nå, av gleder...har vi vært i bryllup, jeg har vært på tur til Kiel med masse, masse flotte Gjøkere :) Det er en flott gjeng, og selv om det koster meg krefter å reise bort...så er det virkelig verdt det. Stemmen er knapt her, og noen blåflekker har man fått....trang i bakpanna....men moro var det. 
Videre fremover så vet jeg at jeg har sååå mye å se frem til....jeg, Thomas, Tim og kjæresten hans Mary skal prøve å få reist til Rhodos til sommeren Så blir det vel den årlige jenteturen med datter og mamsen i september. Håper søs blir med og :) Vi har bryllup vi skal i har jeg hørt....og ei knakende kjekk jente som fyller 50 år snart, og da blir det kallas :) Men det aller beste med 2013 tro jeg er at jeg skal bli BESTEMOR Jepp....dere hørte riktig!!!! jeg skal bli bestemor folkens...til ei lita prinsesse. Det er eldstemann Tommy, og hans kjære Tina som skal ha baby nå i Juni. Dem er allerede over halveis, så tiden fremover tror jeg går fort. Tenk at jeg får oppleve det da folkens....jeg som egentlig fikk høre at jeg kansje hadde utsikt på en ca 2 år igjen å leve! Nå har jeg vært her i over 6,5 år.....det kalles overtid skal jeg si dere....men jeg får bra betalt For den gleden jeg opplever rundt meg, den er virkelig verdt hver dag. Så som jeg sier, jeg tar til meg av livet med begge henda..og omfavner det jeg har fått. 

Så i mine gleder over livet, gråter noen andre.....jeg gråter med dere...og jeg lover at jeg skal være der om dere trenger meg, og jeg skal iallefall feire livet til de som  ble borte. Ingunn`s mann, Teddy sa noen kloke ord til meg igår.....jeg skal heller fokusere å tenke på alt det vi FIKK gjort sammen, enn det vi IKKE fikk gjort! Sier meg så enig i det.....

Sykdomsmessig så går det bra med meg....som vanlig er det hue, kvalmen og energien....19 februar skal jeg igjen på kontroll, men det er jo ikke noen bilder eller no, så det blir vel mest skravling tenker jeg. Og det trenger jeg...jeg må virkelig ha en forklaring på hva som skjer, hva som kan skje....for jeg er litt satt ut om dagen. Så det skal bli godt å prate litt...så er det vel kansje bilder av vranga neste gang der igjen :)
Imorgen er det tannlegen, og han står ikke høyt i kurs hos meg  Selv om jeg aldri har hatt hull, gruer jeg meg like mye hver gang. Pyse....

Tuuusen takk til dere alle for å holde liv i hjemmesia mi når jeg selv ikke gjør det :) Deres innlegg og at dere tenker på meg betyr utrolig mye....
I januar har forresten begge gutta mine fylt år....Tommy først, den 9 januar fylte han 22 år, og den 18 januar fylte Tim 17 år :) Tia går fort i godt lag heter det, og det er jammen meg sant. Priviligert som jeg er med en hærlig familie, masse venner og trofaste lesere her inne! Kunne ikke blitt bedre.

Nå skal jeg avslutte for idag...og det gjør jeg med en stor klem til dere alle, og med et ønske om at dere skal tenke på hvor heldige dere er som har det godt.....og til dere som ikke har like greie dager....ta imot en klem eller en utstrakt hånd. Ikke alltid finnes de "riktige" ordenen....men hva gjør vel det når man ikke trenger å si noe..bare være der?
Det aller, aller vanskeligste spørsmålet jeg får er: Hvordan går det med deg Samantha? Jeg vet så godt hva dere mener dere som spør, men å svare på det er noe av det vanskeligste jeg vet om. Noen hvite løgner blir det, men det er vanskelig å svare på faktisk :) Men tusen takk for at dere TØR spørre, selv om jeg ikke alltid vet hva jeg skal svare :)

Ha en alle tiders dag der ute, og grip dagen <3  


Mandag 7 januar
Hei alle sammen, og godt nytt år!

Lenge siden jeg har skrevet her nå...MEN, det er ikke lenge siden jeg har lest her inne :) For jeg er innom her hver dag Leser alle koselige hilsener fra dere alle...og er evig takknemlig for at dere er her alle sammen :)

Et nytt år har startet....her hos meg er det ikke kommet med noen spesielle nyttårsforsetter. Det eneste jeg tenker på, er at jeg har lyst til at alt skal bli akkurat litt bedre enn det var ifjor, hehe..... mye jeg skal bli bedre på iallefall!

Ønsker meg et år uten komplikasjoner....tenk om det hadde vært mulig? 
Sånn helsemessig har ikke hue vært på plass helt siden før jul. Det er mye tanker....og etter at Gry døde synes jeg det rett og slett er tøft å sette på seg den daglige masken om at ting er greit. Det føles lettere nå enn det gjorde, men tankene er der....lurer på om det er sånn at denne kreftformen kan bare bli borte jeg? Hvor mange ganger har jeg ikke spurt meg selv det...selv om jeg vet svaret. Men vi er alle her på lånt tid, så jeg er takknemlig for tiden jeg til nå har fått..og tiden som ligger foran meg. 2013 blir et spennende år for oss alle.

I det siste så har jeg kansket en del kvalmestillende. Men jeg tror det har å gjøre med den feite kosten man har i juletia? Håper det, for da burde det være over nå.....Nå er jo hverdagen her, og guuuuud så deilig det var da Tanya laget spagetti her om dagen 
Nakken har blitt bedre etter at jeg var hos fysioterapi...og dermed er hodet bedre også :)
På fredag var jeg og tok svineinfluesavaksinen. Har aldri tatt influensavaksine før, men kjente at det ønsket jeg nå. Når jeg ikke har daua av kreft ennå, skal iallefall ikke dette svineriet slå meg ut! Sist lå jeg 9 dager på sykehus, og det var ikke å ønske seg igjen.
Men tror det var litt søvndyssende i denne vaksinen, for jeg blei jammen meg slått ut i hele helga....har ikke sovet hele helga, men jeg tok virkelig helg. Hadde null energi  Satser på at man er mere normal idag :)
På lørdag lå jeg og kjente på en kul i armen Den var på str. med en drue, og jeg likte det ikke....før jeg kl fire på ettermiddagen kom på at det var jo der dem hadde tatt vaksinen!!! Snakk om lite gjennomtrekk oppi toppen da!  En hel dag satt jeg og kjente på kulen og lurte......herregud :)
Neste Radium besøk er ikke før 19 februar. Det er ikke planlagt noen bilder, så da blir det vel bare å stikke innom og si hei. Liker egentlig ikke sånne timer...for jeg blir ikke noe klokere når jeg drar derifra...men de må nå taes de og..

Ellers så trives jeg som bare den her inne i skogen. Det er så deilig og stille her oppe at det er ikke til å tru :) Eneste som er negativt, er at den ene bikkja har begynt å boffe så fælt? Trur det har blitt så stille, at når dem først hører en lyd, så må hu si fra :) Ikke vet jeg, men irriterende er det...dum hund

Hverdagen er tilbake...Tim er tilbake på skolen, Thomas tilbake på jobb....og Tanya har vel egentlig jobbet hele jula, så der er det samma. 
Tommy og Tina er i Tr.heim for tia, men kommer nedover kansje i midten av januar? I slutten av januar reiser dem til Gran Canaria i tre uker, og feirer at Tina er ferdig med militæret  Så begynner vel hverdagen for dem også etter hjemkomsten :)

Gratulerer til alle som har hatt bursdag i disse tider :) Selv feiret jeg min 28 desember. Min 43 bursdag! Det hadde jeg ikke trodd, og jeg er ydmyk for å få oppleve den :) Hadde en koselig dag med familien min....god mat, masse pakker....frokost på senga :) Hva mere kan man ønske seg? 

Jeg vil takke for alle koselige hilsener her inne...dere er her...det er godt å vite. 
Ønsker dere alle en flotters dag...og jeg skal prøve å være litt flinkere til å skrive her inne, hehe.....nå som hue kansje er på vei tilbake. Man må bare reise seg igjen....men det er en anstrengelse innimellom. Men opp og sprett....

ha en fin dag alle...klem..


Søndag 30 desember
Hei alle sammen...

....tuuusen takk for alle koselige jule og nyttårhilsener fra dere Jeg vil bare beklage at jeg ikke har vært inne på siden og skrevet på flere uker. Desember gikk fortere enn svint, og nå er den straks over...

Jeg ville bare ønske dere alle trofaste venner og lesere et riktig GODT NYTT ÅR!

Skulle gjerne skrevet mere, men jeg er ikke humør til det....sorry...hue er ikke helt på nett om dagen. Ønsker meg gode dager uten triste tanker.....

Jeg kommer sterkere tilbake på nyåret...

Klem fra meg :)
Fredag 7 desember
Hei, og god desember morgen :)

En liten oppdatering fra meg.....det skjer mye om dagen, men jeg har ikke så mye å skrive om egentlig......mange tanker i hodet...

Først går mine tanker til familien som på mandag kveld mistet en av sine kjæreste. Jeg fikk høre om det tirsdag morgen, og ble helt satt ut.... var ikke klar over at det var så alvorlig. Siste melding mellom oss var for en mnd siden, og da fortalte hun at hun skulle på ny kontroll i januar.
Av alle jeg har blitt kjent med som har binyrebarkkreft (UNNTATT ei flott dame som fikk denne jævla diagnosen i august, og henne heier jeg på i bøtter og spann..).....var dette den eneste som var igjen. Nå er de alle borte...kjenner jeg blir skikkelig redd. Vanligvis går jeg ikke rundt og er redd, men nå kjente jeg ei skikkelig klo i magen. Tanken på hva som kommer skremmer meg....tanken på hvor fort det har gått med disse to flotte damene som døde med 1,5 mnd mellomrom.. Gry var yngre enn meg...hun har hatt det mye kortere enn meg....og hun var verdens mest positive :) Hun var helt sikker på at vi ville bli kurert Vakre Gry....nå danser du med englene...ønsker av hele mitt hjerte at familien greier å stå sammen i denne vanskelige tia som sikkert kommer. Begravelsen er til mandag, og jeg skulle så gjerne vært der....
Jeg vil så gjerne være positiv, men akkurat nå synes jeg det er fryktelig vanskelig. Hva skjer med meg? Når skjer det med meg? Blir gal av disse tankene....

Så tirsdagen var en vanskelig dag....var jo akkurat på tur ut døra for å hente søs da jeg fant ut at Gry var gått bort..Men jeg fikk kjørt søs til Volvat, for hun skulle jo operere skuldra. Jeg selv skulle på akupunktur, men det blei ikke noe av. Grudde meg veldig, og var helt på gråten da jeg kom dit....så manuellterapauten min sa at vi tar det en annen dag...ble vanlig behandlig istedet. Så dro jeg for å hente nyoperert Mariannesøs. Alt hadde gått bra, og jeg fikk kjørt henne hjem. Resten av dagen var jeg helt slått ut....onsdag kom og gikk føler jeg....det samme med torsdag. Da hadde jeg på nytt behandling, men vi hoppet over akupunkturen igjen Fikk kjørt innom og hentet søssen, og tatt henne med opp i nyhuset på middag. Koselig å komme seg litt ut for hennes del også...tror kansje hun blir med opp i dag også :)
Skulle ønske jeg fikk superkrefter og bare ble kjempeeffektiv idag...men det er så vanskelig...
Men jeg har ikke noe valg...jeg må bare reise meg igjen, og tenke fremover. Fremtiden virker plutselig litt skummel, men jeg håper trua og positiviteten kommer tilbake så fort som mulig.

Så til alle dere der ute...grip dagen, kos dere i adventstiden....gjør noen glad :) Noen trenger kansje en klem? 

Jeg er plutselig tilbake...ha en toppers dag alle sammen :)
Torsdag 29. november
Heia alle sammen :)

Bare en liten oppdatering sånn på tampen av dagen:) Gjorde som deg Sissel tidligere idag, skrev et langt innelegg, åsså rota jeg litt...og vips så var det borte Men dumme meg glemmer å trykke "lagre" innimellom Irriterende er det iallefall

Men her er dagens nyhet....snakket med legen min idag, og der var det bare goooode nyheter. Som tidligere nevnt var ultralyden av lever toppers. Viste ingen metastaser, så da var det vist sånn sprekt blodkar eller no greier.....ufarlig vist, og jeg har hatt det en stund
Lungebildet viser INGEN nye funn!!!! Johooooo.... Man får jo ikke sammenlignet et røngtenbilde med CT bilde, så det er ikke mulig å se om det har vokst noen millimeter, men det er iallefall intet nytt....og det så fredlig ut :)
Mitotanespeilet (cellegiftnivået) ligger nå på 30. Litt høyere en de siste gangene, så det er bra, men litt for lavt fortsatt. Men ble enig med legen om at siden ting ser ganske fredelig ut for tiden, så blir det ikke noen øking av dose, som kansje hadde forverret dagsformen. 
Så nå kan man trygt gå julen glad imøte....jeg er så glad så glad

Ellers så er formen litt laber om dagen...energinivået er ikke helt 100%, men jeg har da litt Driver tross alt med denne flytte-greia, og det tar på skal dere vite...hater sånn flytting. Men lørdag overtar vi huset, og da har vi 3 uker på å vaske oss ut av det gamle, og komme i orden der oppe før jul:)
Det går.....håper nakken og hue mitt er snille mot meg...var jo hos manuellterapaut igår, og det synes jeg var utrolig interrassant. Ble litt øm etterpå, og kjempetrøtt....men terapauten sa det var ganske vanlig:) Til uka så er det akupunktur. Gruer meg som en hund Så mye stikking som jeg har gjort de siste 6 åra har jo bare gjort meg mindre glad i nåler.....greier nok aldri å venne meg til det. Så det kan jeg ikke si jeg gleder meg til. Men resultatet blir no veldig bra vil jeg tru:)

Ellers så har alle mine det bra....det er jo siste innspurt før jul for Tim nå på skolen. Så her må man bare henge i stroppen.....samtidig så er det jobbing på han, og flytting. Tanya gleder seg masse til flyttinga si, og hun er snart ferdig i leiligheten sin....mye jobbing ved siden av, og så må hun jo hjelpe meg Thomas jobber både på jobben og i huset...han går liksom aldri tom den gutten. Makan til arbeidskar....takke meg til å ha en arbeidsom mann, enn en som sitter og glor  hehe......og Tommy kommer snart hjemmover fra nord...savner han veldig, og det er rart å se han så sjelden. Stakkars de andre to må jo ta mamma-dosen hans også, så det kan vel bli litt mye innimellom. Så dem gleder seg vel til litt fri vil jeg tru...hihi....når han kommer hjem :)

Nei, nå skal jeg "legge på" for ikveld....ikke helt i formen. men skal prøve å finne noe fornuftig å gjøre:)

Grip dagen alle sammen, og ta vare på hverandre <3 Klem


Onsdag 28. november
Hei og god morgen :)

Bare kort innom for å si hei....og ikke minst gratulere vår fortsatt dypt savnede Timon. Idag ville du vært 8 år gutten. Tenker ofte på deg skal du vite. To år har gått siden du måtte forlate oss, men vi vil aldri glemme deg...vi savner deg vakringen

Ellers så går det i hundre her hjemme om dagen.....phu.....igår var det kontraktsmøte på huset vi solgte, møte i banken for å skrive under alle lånepapirer og alle pantelapper Og fredag er det nytt kontraktsmøte på huset vi har kjøpt. Innflytting til lørdag
Idag skal jeg til manuellterapaut. Det blir spannende, siden jeg ikke er så veldig glad i sånn massasje-greier...uhuuu.. Vært ganske fin i nakken i de siste dagene selvfølgelig, men det er jo typisk.
Jeg har fortsatt ikke hørt noe fra Radiumen ang lungebildene? Hmmmm....er vel mye å gjøre der borte vil jeg tru, men tia går ille seint for meg da Kansje jeg må ringe dem idag? 
Formen har vært veldig bra i det siste...lite kvalmestillende, har vel kun hatt noen sånne akutte trøtthetsmoments :)

Kjære Wenche, håper alt gikk bra igår? Jo fortere jo bedre, så nå kan du virkelig bare slappe av i adventstiden. La dine stelle med deg... Bli bra igjen fort nå da vakra :) Come what may <3

Marit, leeeenge sia ja :) Håper det er bra med deg? Tenker på deg nå i denne adventstiden. Vil tro det er en vanskelig tid, både for deg og Wenche...man har aldri noen barn tilovers, så å oppleve dette må vel være det værste som finnes Gode tanker til deg kjære. Ord blir fattige....og det er ikke lett å finne de riktige ordene...men en goood klem vil jeg sende dere begge to. Og masse gode tanker for julemåneden 

Da er jeg vel snart igang med dagen tror jeg....fått sendt en på jobb, en på skole....ei skal på jobb litt senere...så nå er det bare å hive nedpå med mere kaffe og rulle på:) Ha en toppers dag alle sammen! Grip den og bruk den...

Klem fra meg:)
Søndag 25 november
God søndag morgen der ute

Sitter i godstolen med kaffekopp og fyr i ovnen...snart begynner det vel litt ski på Tv også Søndagen sin det tenker jeg...tralalalaaaaa...
Vel, blir vel ikke bare kos og gøy og morro idag, for nå er det egentlig fullt kjør fremover. Tror dere ikke vi fikk solgt huset på fredag a??!! Ha! Det hadde jeg helt avskrevet før jul, men så dukket det da opp en kjøper gitt....fra Hammerfest av alle ting Så familien som har kjøpt huset, har ikke sett huset "live" ennå, men siden det er så nytt, har de kjøpt det usett:) Dagen etter var også en venn av familien her og tok et lite overblikk. Så nå er det bare å begynne å tømme kriker og kroker Er utrolig lettet over at dette snart er ute av verden, ....det hadde vi ikke trodd:) Trur vi er i en skikkelig positiv flow her nå, hehe....

Hørte ikke noe fra Radiumen før helga....hmmm....da begynner jo tankene å kverne litt da selvfølgelig...... Er det ikke gode nyheter, så legen bestemmer seg for å vente til over helga med å dele dem??? Nei, det vil jeg ikke tro. Legen min vet at når resultatene kommer, vil jeg ha dem ASAP, enten det er helg, ferie eller hva som helst. Så det er vel bare at de ikke har kommet....men da satser jeg på at uka begynner bra!
Formen har jo vært ganske så grei de siste dagene...jeg prøver bare å ikke "stresse" meg opp i forhold til flytting osv. Forrige gang vi flyttet, havnet jeg jo på sykehuset....kroppen tåler ikke stresset, og da er det IV av kortison til den kommer seg Så prøver nå å lytte til kroppen, og ta det litt etter den:) Funket så langt, så får bare fortsette det:) 
Puster iallefall lettet ut nå som huset er solgt! Det hadde vi jo ikke trudd:) 
Så det er bare å brette opp arma og stå på.....

Koselig med hilsener fra dere alle her inne og i mailboks:)
Tristo, tuuusen takk....
Wenche, tenk at det er 4 år siden alt....husker ulykken som det var igår Kan ikke forestille meg hva du og familien har måttet gå gjennom....men guuud så godt det er å høre at lille Casper gir dere alle så mye glede, at dere begynner å se opp og frem. Minnene vil alltid være der, og ikke minst savnet....men godeste Casper tror jeg gjør underverker for dere alle Ikke rart du går litt berserk, det har du jammen meg lov til synes jeg  Ønsker deg masse lykke til med operasjon den 5 des. Samme dag som Mariannesøs skal operere skuldra si. Da har du jo en gylden annledning til å bli vartet opp i jula
Og rosen til Sissel kan jeg bare slenge meg på og si ENIG! Fortsett med skriving og tegning Sissel...det blir lest, og satt pris på:)
Elly, så koselig at du er her inne og leser.....kjenner jeg savner de gode gamle sommerferiene oppe på Repvåg hos bestemor og bestefar:) Det var tider det.....skulle ønske mine barn hadde hatt alle disse opplevelsene vi hadde.

Det ble bare noen få ord her idag.....men jeg er plutselig tilbake:) Ønsker dere alle en flott søndag, og håper dere alle har gode dager.
Carpe Diem, og ta vare på hverandre!

Klem fra meg:)
Torsdag 22 november
Næmmen...hei igjen dere:)

Måtte bare innom og siiiii noen småting

Først vil jeg si til deg Sissel, #den følelsen....når det laaaange innlegget forsvinner Guri meg, håper du har mere styrke enn meg, for jeg blir sååå sur og grinete. Det er jo så irriterende!! Sier alltid at jeg skal være flink å trykke "lagre" underveis, men det skjer jo aldri...tralalallaaaaaa.....så med andre ord, jeg føler med deg, og gleder meg til det kommer nytt 

Hanne, Tuusen takk....godt å høre at det er noen der i kulissene. Og jeg skal innrømme at jeg tror det var litt julestemning som kom "blåsende" forbi her igår...ikke altfor mye skal dere vite, men jeg dro da jaggu ut og kjøpte tre julegaver! Juhuuu...så håper det blåser mere denne vien i løpet av dagen, for da er mye gjort skal du se:)

Og Gro Sofie, tusen takk for at du tok deg tid til å skrive her inne, og velkommen skal du være! Jeg synes det er trist å høre om din mamma som har fått binyrebarkkreft, men jeg håper jeg kan være med å gi dere et aldri så lite håp om mange, mange år til
Da jeg selv fikk diagnosen i 2006, hadde jeg aldri hørt om denne diagnosen....og ut i fra det jeg hørte av legen jeg på det tidspunktet hadde, så var det ikke mye om å gjøre før jeg bare måtte legge meg i "penalet" og folde henda! Det var ikke ordrett det han sa, selvfølgelig, men det var sånn jeg følte det. Men her sitter jeg da....6,5 år etter. Og om dere viste hvor mye tid jeg har kastet bort på å tro at jeg ikke skulle overleve både det ene og det andre, så skulle jeg ønske at jeg om ikke annet kan hjelpe andre til å vite at det faktisk er mulig. 
Tankene som kommer når man blir syk, planlegging av begravelse, skriving av brev.....you name it......men det har vært en del av prossessen. Her er det ordnet og fixet for lenge siden, og ang. den begravelsen...hmmm...trur kansje jeg må inn å "pusse opp" litt....er jo så lenge siden at sangene jeg har valgt ut for lengtst er "uuuut" og de som skal bære meg er jo blitt så gamle og skrale at de snart må byttes ut med en yngre garde PS! jeg kan tulle om dette, og være sarkastisk...det er en del av overlevelsesinstinktet mitt. Innerst inne er det jo ramme alvor. 
Men det har vært ting som har vært viktig for meg å få ut av systemet.....å få det ut av systemet er litt feil å si, for det er jo der, men den fryktelige redselen er ikke der lenger. Redselen for absolutt alt!!! Nå er det kun en redsel, i det daglige, og den tror jeg ikke jeg blir kvitt...det er redselen for å bli borte fra mine. Alt det andre er i orden....men tanken på å ikke være her med dem.....den redselen er helt jævlig! Det er ikke noe å juge om..ville vel heller vært litt unormal tror jeg om det ikke hadde vært sånn.
Men alt det andre...det faller på plass...
Som du sikkert har funnet ut, er det så som så med informasjon om denne diagnosen. Med så få pasienter, føler jeg at det er viktig å bare tråkke en aldri så liten sti, og gi et lite innblikk i hvordan det kan være. Alle de medisinske uttrykkene, prognosene, behandlingene....ja jeg vet ikke alt....det er ikke så veldig tilgjengelig. Men om jeg kan finne en aldri så liten mening med å skrive om hverdagen til en binyrebarkkreft-pasient, så vil jeg det Noen finner det nok både kjedelig og forkastelig å skrive om alt dette...men for meg er det terapi, og jeg vet at jeg selv skulle ønske jeg hadde noe sånt å lese da jeg selv ble syk. For så alene jeg følte meg da...det var vondt. Nå vet jeg at vi er flere, og ikke minst vet jeg at verden er full av fantastiske mennesker som heier på oss, og "boinker" hele veien! Jeg synes denne pasientgruppen får unødig mye negative tilbakemeldinger. JO, det er alvorlig, og JO vi kommer nok til å dø av det, og ikke med det....men fanken og, ingen kan ta fra oss trua på at det ikke skjer på leeeenge ennå:) Husker da jeg opererte første gangen...fjernet en svulst på 2 kg! Var jo ikke en kjeft som trodde dette skulle vare så lenge! Og jeg og mine ante jo ikke, for vi hadde jo ikke hørt om dette...Husk å ta med sånne positive historier som min når dere tenker fremover. Det er faktisk mulig Så kjære deg...tusen takk for at du oppmuntrer meg til å fortsette! Og har du noen spørsmål om ting og tang er det bare å sende meg en mail. Jeg sitter nok ikke på en fasit, men jeg sitter på erfaring. Her er det bare å stå på! 

Ha en go dag alle sammen. Det skal jeg...og jeg gir lyd fra meg når resultatene foreligger Klem

Onsdag 21 november
Leeeeeenge siden a gitt Men her er jeg:)....og jeg ønsker alle sammen en riktig goooood morgen!
Sitter i godstolen hjemme, med kaffe og Godmorgen Norge...ute regner det og båser, så skikkelig innekosevær

Vel, jeg skal hoppe rett i det....var jo på det jeg håper er årets siste legekontroll igår, og da jeg dro derifra så føltes det neste ut som jeg hadde vært på årets julebord! Vellykket med andre ord:) Seiern er min!!!! juhuuuuuu...eller, jeg har vel egentlig ikke fått svar fra lungerøngten bildene eller ultralyden ennå, men jeg sier som Harald Rønneberg: " jeg har virkelig en god følelse på den her"  Skal vel kansje ikke ta seieren på forskudd, men pytt...
Ble en lang dag på Radiumen da. Fikk svelget unna en kopp kaffe og ei brødskive tidlig på morgenen, åsså var det fasting etter det. Da jeg kom inn var det først røngten bilde. Det var jo unnagjort på et blunk, åsså var det blodprøver. Etter å ha fyllt opp 7 glass følte jeg meg ganske så tom faktisk, hehe Enten var ikke han som tok blodprøve noe flink, eller så var han bare uheldig? Men han dreiv å rota rundt med den forbaskede nåla inni åra for å få ut detta blodet, og jeg hater det! Som sagt før....jeg hadde IKKE kledd å være sprøytenarkoman! Hater sprøyter, og kommer nok aldri til å venne meg på det
Så var det å sette seg å vente, på verdens tristeste venterom.....tre stoler langs veggen i en korridor! Hadde to stk ved siden av meg som pratet om såååå mye personlige greier at jeg ble helt matt Hodet mitt hadde bare lyst til å sprenges av frustrasjon gitt :) Ingen av dem var pasienter, de ventet på en som var inne, og han var inne i 45 min...(fikk jeg jo vite) men dem klaga på gubber, unger, sjefen....nei, dere ville ikke trudd alle detaljene jeg fikk. Men med tre stoler, og halvtime forsinkelse fikk jeg liksom ikke bare gått et annet sted og satt meg 
Inne hos legen ble jeg ønsket velkommen, og dette hadde vel ikke jeg gjort før hos dem? Eeeeee...nå blir jeg usikker sa jeg, men jeg vet jeg har vært på ultralyd her før....men det var kansje av noe annet da?" Åja....da skal jeg se.....nei se her du, du var her i 2010 du"... 
Sykepleier hadde vært inne før legen kom, tatt opp min journal og mine bilder på skjermen hennes før hun kom inn.....å når hun kom inn gikk hun bare rett forbi, og anntok at det ikke var noe der da eller??? Sånt blir jeg litt matt av jeg da! MEN, da hadde hun jo litt å sammenligne med sa hun:) Jeg har ikke fått noe svar på ultralyden sånn eksakt, men hun skal granske bilder og gi beskjed til min lege....så da får jeg det vel om et par dager. Men hun mente at den der "flekken" på levra mest sannsynlig er en type blodansamling eller sprukket blodkar? Fikk ikke helt med meg....men om det hadde vært kreft, ville det nok vært forandringer sa hun....så da tror jeg at jeg stryker den av lista jeg...De to andre flekkene dem hadde sett på CT fant hun ikke? Men hun skal selvfølgellig se etter godt når hun setter seg ned og leser bildene...HURRA!
Ellers så var det jo fullt av gallestein der da...men det var jo ingen bombe. Får bare håpe dem forsatt holder seg i sjakk, og ikke plager meg for mye

Etter ultralyden var det å løpe til legekontrollen min....*phu*....alltid koselig å komme dit, og jeg må si..jeg er utrolig takknemlig for legen min! Makan til type! Deilig å føle at han virkelig bryr seg...selv om det er jobben til en lege, er det jaggu ikke noen selvfølge idag. 

Først trodde jeg øra mine skulle dette av! Legen min fortalte meg at de som sitter på den "øverste grena" har bestemt at det ikke lenger er min lege, altså Alexander Fosså, og hans kollega Dr. Holte som skal ta seg av oss binyrebarkpasienter lenger?????? De aller TO beste på denne diagnosen i Norge....de to som vet mest, har kunnskapen, interressen...ja jeg vet ikke hva???? De skal ikke lenger ha denne pasientgruppen???  Jeg hadde såååå mange gloser på vei ut, men heldigvis så fikk Alexander stoppet meg, og snakket ferdig.....MEN, de skulle få fortsette med de pasientene de allerede har idag..jeg kjente at jeg greide å puste og fikk tilbake fargen. I et lite øyeblikk, så så jeg for meg det værste senariet som kunne skjedd...at jeg skulle mistet legen min, som jeg stoler på...og begynt helt på nytt. Huff.....MEN, jeg vil si til dere som nå kommer i ettertid, og blir pasienter andre steder eller hos andre leger. Dere er helt sikkert i trygge hender, OG begge to vil være meget aktive bak i kulissene og sørge for at behandling og informasjon blir som det skal. Det er jeg sikker på at dem vil passe på, til dette blir en mere kjent diagnose blant flere leger. Så det er jo positivt at flere blir involvert i dette, men jeg skjønner ikke helt hvorfor de to aller beste etter hvert ikke skal ha nye pasienter?

Som sagt er det ikke noen svar på bilder før om et par dager, men jeg har så god følelse på det, at jeg tror jeg besto med glans!  Alle blodprøvene som han hadde fått svar på igår var fine, men cellegift nivået tar jo litt tid å få svar på. Han hadde vel en liten mistanke om at det var for lavt, men om alt ser vel ut på bildene, så vil han ikke at vi skal øke dosen likevel....men heller satse på at jeg har en bedre hverdag uten for mange bivirkninger! Yes!
Ellers så snakket vi litt om den hodepinen og svimmelheten som jeg har hatt i det siste. Har ikke hatt migrene på kjempelenge heldigvis...men god gammaldags hodepine. Dette sammen med svimmelhet er ikke godt Har hatt et par tilfeller hvor jeg har gått inn i veggen, og skenet ut og nesten gått på trynet..hehe...MEN, jeg tror det er spenningshodepine, og legen var ganske enig, så nå har jeg fått henvisning til kiropraktor. Åsså jeg som hater sånt....gruer meg som juling Jeg synes jo massasje er "perverst" så dere kan jo tenke dere en eller annen som skal rote baki nakken min Stakkars :)
Så snakket vi litt om dette med at jeg mange ganger føler at situasjoner blir litt overveldene..dvs...støy f.eks. Om jeg er et sted og det er mye støy, mye mennesker.....høye lyder og mange som prater på en gang...så detter jeg ut. Dette også om noen lager lyder....sånne irriterende lyder som bare setter seg i hue Vet at folk med ADHD beskriver sin hverdag litt sånn innimellom....men legen mente det var ganske vanlig i min situasjon..eller for pasienter med lite overskudd, om man har fatiuge...så er det veldig vanlig at man føler sånn. Så om noen leser dette, og synes jeg er uhøflig eller virker usosial.....jeg sliter virkelig med dette. Det er ikke noe jeg er stolt av skal dere vite, og dette er en av de forbannade usynlige symptomene som ingen ser, men som jeg stadig vekk må unnskylde og forklare meg ut av. Håper dere forstår...hue bare detter ut, og jeg får en "trøtthet", noen ganger hodepine som bare detter innpå. Akkurat som om noen drar ned ei skikkelig blendegardin:) Men, da må man visst bare leve med det...dere også, hehe...trallalalalaaaaa.....
Men legen synes jeg så uforskammet godt ut da! eeee...eller, han sa vel ikke akkurat det ordrett..men jeg vet at det var det han mente Så jeg er fornøyd! Og jeg er et levende bevis på at BINYREBARKKREFT faktisk går ann å leve med! Det hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd da jeg fikk det, og det er kansje ikke det mest vanlige å sitte her 6,5 år etterpå....MEN, ta det til dere dere som kjemper der ute! Det går faen meg ann!
Jeg har såååå mye spennende og godt som kommer for meg nå fremover, så jeg skal bare fortsette denne dansen Så enden på visa var at med Radimsjuka som slo inn da jeg kom hjem, fikk jeg ligge i godstolen igår. Tim var kjøkkensjef og lagde taco, og jeg feiret med 2 glass vin! Sånn ca 2 timer etter endt måltid, måtte jeg riktig nok bokstavelig talt hoppe ut av stolen og løpe på dasset og spy Rødvin og taco....bærre lækkert! Men det var verdt det...

MEN, så vil jeg minnes en kreftkollega av meg som dessverre er borte. Ei likanes dame som betydde mye for meg og min sykdom. Det var var felles diagnose som førte oss sammen, og det å kunne ha som vet akkurat hvordan det føles, vet akkurat hva men prate rom av bivirkninger osv...det betyr utrolig mye. Mine tanker går til hennes familie, og jeg føler virkelig med dere.
Den siste tekstmld jeg fikk av henne, så skrev hun at dagene ikke var så gode...og at hun håpet og bad om at jeg aldri måtte komme i hennes situasjon Det er vondt å tenke på....vi to var alltid åpene og ærlige med hverandre...begge to var opptatt av sannheten, og det å ikke pakke ting inn i bomull...vi er store jenter, og tåler å høre på virkeligheten, selv om det svir noen ganger.....jeg kommer til å savne deg vakra, men jeg håper du endelig har fått fred <3 
Men, som meg var hun et levende bevis på at vår diagnose faktisk ikke betyr at livet er over med en gang...

Dette var en liten oppdatering over min sykdoms-status....og da tror jeg at jeg skal runde av med litt hverdagsliv også :) For det er det som er så fantastisk....hverdagen er det beste som finnes! Man må bare lære seg å sette pris på den...ingen vet hva morgendagen bringer, så ta vare på dagen idag og dine

Mye har jo skjedd her på hjemmefronten i ukene som har gått...en begivenhet er jo at min kjære hadde bursdag føre helga:) Hipp hurra for bursdagen din Thomas, og for nok et år. Jeg håper det neste året blir roligere, og at du får et alle tiders år! Mye spennende på programmet, så det lover bra
Hadde en kjempekoselig bursdagsfeiring her på lørdag, med deilig middag, masse kaker og koooselig selskap! Pakkene falt vist også skikkelig i smak...;)

Igår hadde min kjære lillesøster, Karin, bursdag. Hipp hurra for deg også...håper du får et toppers år med deg og dine...klemmer i bøtter og spann:)

Ellers så styrer vi litt oppe i det nye huset....eller,det er vel Thomas som står på der. Han er kjempeflink og jobber sent og tidlig med å gjøre klart for oss til å flytte inn. Håper og tror vi er inne før jul, og så har mamma og pappa sagt dem kommer å feirer jul hos oss, og kansje broderen.....så det blir jo alle tiders! Mariannesøs og unga kommer også...så fra fjorårets jul på Rikshospitalet, tror jeg dette blir kjempekoselig:)
Jeg for min del må bare finne julegleden et eller annet sted....gudene vet hvor jeg har forlagt den, men jeg har vanskelig for å forstå at det bare er 5 uker til jul Så om noen vet hvordan man skal få igang julespiriten snarest.....tips motas med takk!

Ellers så vil jeg takke dere alle som er innom og leser. Og til deg Sissel so skriver, hehe....litt ensomt for deg forstår jeg, men jeg vet at det er mange i kulissene. Og selv etter å tenket mange ganger at jeg ikke skal skrive her inne noe mere, så vet jeg at denne siden betyr faktisk mye for mange. Etter å ha fått endel tilbakemeldinger på at det gjør en forskjell for mange...så bare fortsetter jeg. Om jeg ikke alltid skriver om kreft og sykdom, så synes jeg det er veldig viktig å få frem at jeg som kreftpasient også faktisk kan ha et ganske så normalt liv. Det er tøft til tider, med form og tanker som dukker opp....men vi kommer oss gjennom det, og ser frem mot fremtiden! 
Så gi hverandre en klem folkens....et koselig kompiment....en hilsen....det varmer skal jeg si dere. 
Ønsker dere alle en alle tiders dag...så kommer jeg tilbake med GODE nyheter når bildesvarene foreligger 
Onsdag 7 november
Hei og god morgen alle sammen:)

Aller, aller først må jeg bare si GRATULERER med 4 nye år til Obama! My Man Blir ikke fire enkle år, da det er litt av noen tilstander økonomisk "over there"....men jeg tror og håper at en kar som Obama kan løse dette på minst smertefull måte for de fleste. Han er en folkets mann, og det håper jeg han får mange muligheter til å bevise nå! Lykke til !

Ellers så startet morgenen litt ekkelt her idag....tannbørsten skulle altså ikke være på mitt lag idag, og jeg hadde ikke før begynt før jeg kasta opp Bare elsker det når jeg spyr i vasken! NOT.....ikke for å gå i detalj, men det må fjærnes, og det er bare ekkelt! Etter det kasta jeg opp to ganger til.........og når det siste man spiste inneholdt store mengder surkål og rødkål.....ja, da skjønner dere kansje at det ikke var no høydare *fysj*.......Har tatt min andre kvalmestillende nå, og håper den sitter.....ikke 100% ennå, men krysser fingra :)
Har vært å kjørt Tim til skolen i dag også.....er en deilig dag der ute. Sol, -4,5 grader og blå himmel... Love it! 

Gårsdagen var ganske så frustrerende...vi driver jo med dette hussalget, og igår hadde vi litt "problemer" med den ene megleren (ikke vår, men han som står for kjøpet vårt) Så sinna som man kan bli da gitt....greit å kjenne at man lever, men ser nå at det sikkert var greit at vi ikke fikk det møtet vi ønsker igår....men at det blir imorgen Blodpumpa har roet seg litt, og man er kansje litt mere saklig. MEN, når de har en jobb, hvor de forvalter ganske mange av våre penger, da må vel minstekravet være at dem vet hva dem driver med....eller? Så, møtet imorgen kan bli innholdsrikt!

Siste uka har vært innholdsrik da :) Vil gjerne gratulere tantebarnet mitt Martin så mye med 12 års dagen. Hipp hurra for deg Martin, og håper bursdagen ble som du ønsket deg
På mandag ble lille Morgan operert i begge øye sine pga skjeling. Operasjonen gikk kjempebra ser det ut til, og han var såååå flink. Er jo ikke noe koselig å se disse små i sånne situasjoner, men Morgan var en trooper, så tante var stolt 

Dette blir nok en fin siste del av uka håper jeg:) 
Ønsker meg gode dager, og jeg ønsker alle dere der ute gode dager også :) Tusen takk for koselige hilsener....dere er unike:)

Nå mååå jeg ha meg noe mat kjenner jeg, om formen skal stige

Ha en nydelig dag :) Klem
Tirsdag 30 oktober
Kveld.....tanker.....

Sitter her i godstolen....alle sover, bortsett fra Tanya som er på jobb til kl 23.00. Jeg vil gjerne vente oppe på henne. Gjør alltid det når hun jobber seint...
Det er utroooolig varmt her Jeg fyrer som bare rakkern....trur faktisk jeg må lufte litt snart....t.o.m bikkjene ligger jo rett ut og ser nesten bevistløse ut 
Men det er deilig....ute er det -5 grader, så å fyre i ovnen er bare sååå godt:)

Vært noen litt tunge dager....tung i forstand av mange tanker, litt lei meg for at det ikke har vært folk på visning....filleting med andre ord. Alt ender jo opp i samme hatten til slutt, men det er mange forskjellige begynnelser. Kjenner jeg anstrenger meg for å fungere. Men det funker da...for jeg fungerer Om ikke 100%, så fungere jeg iallefall....
Kjenner jeg har begynt å tenke mye på 20 november som er neste Radiumsdag. Vet da foglarne hvorfor jeg stresser så mye med det? kansje for at jeg er såååå redd for dårlig nytt? Kjenner at jeg har vært "fin" så lenge...at jeg vil være frisk! Vil ikke ha mere dårlige beskjeder!!! Nå vil jeg bare leve til jeg blir iallefall 80 år, og få være med på alt som livet har å by på. Grådighet......grådighet på livet. Finnes vel ingen som med viten og vilje vil sløse med livet?? Jeg vil så gjerne ha min håndfull av livet....
Noen ganger så går det ikke som man tror og ønsker....men da må man bare gjøre det aller beste utav det man har fått. 

Idag har jeg hatt mange tanker om julen:) Kjenner litt på den følelsen om at jeg gleder meg masse.....den beste tiden på året er jo førjula 
Men først er det feiring av Halloween. Mange som irriterer seg grønn på det greiene der....skriker etter julebukk, og sier at Halloween er no dritt. Vel, etter å ha bodd i USA i 3,5 år, og ha feiret fire Halloweener "over there" kan jeg iallefall si, at vi ligger langt etter MEN, er det ikke utrolig at vi skal sitte å forbanne dette opp og ned hvert eneste år da? Unger synes nå det er gøy...kan vi ikke bare gjøre det beste ut av det? Som vi sier til de muslimske landene...vi er nå i 2012!!!! Følg med, og følg etter! Dårlig sammenligning, men det dukker stadig vekk opp nye ting. Og en av dem er Halloween. Den er nok kommet for å bli, så vi kan like godt slutte å irritere oss så veldig. Og for dere som skriker etter julebukk....kle opp unga deres da vel i jula og send dem ut! Koselig det vel, om noen har lyst til det??! Eller? Jeg skal iallefall smile om det står noen julebukker utafor og synger hos meg i romjula :)
Selv har vi hatt Halloween i mange år. De siste årene har jeg ikke pyntet, bare kjøpt godis til unga som kommer. Men da mine var yngre, hadde vi skikkelig opplegg hos oss....det var skumle greier, og "alle" ville stikke innom "gærningene" som bodde oppi gata  Moro var det, og vi fikk da skremt noen unger, hihi...
Så imorgen blir jeg å finne ute på "knask og knep" med fire små spente barn, et par tenåringer, og noen av oss voksene:) Førs er det pølsefest og sminke hos Mariannesøs, så rusler vi en tur. Eneste jeg skulle ønske er at de som er ute å ringer på dører....det er 31 oktober som gjelder!!! DET er viktig!
Små barn, stoooore gleder
Så mitt tips, vi får slutte å henge oss opp i bagateller når det finnes trær! Slukk lyset, skru av ringeklokka.....og kos dere likevel :) Tralallalalaaaaa......

Nei, nå skal jeg slutte med denne skitpraten, hehe.....

Ønsker dere alle en Goooo Halloweeen! Jeg tar med meg de dagene vi har å "feire", og prøver å glede meg over å få være med:)...

Ta vare på hverandre alle sammen. Livet er skjøre greier, og gledene blir større av å deles....og sorgene blir mindre av å deles....Carpe diem 
Onsdag 24 oktober
Hei, og god morgen alle sammen 

Her på Borgenhaugen er det faktisk en ganske så god morgen....foreløpig Måtte det vedvare, heheh........
Man kan vel ikke klage, når man sitter her med fyr i ovnen, kaffe, frokost-tv.....og formen på G! Formen har vel egentlig vært ganske god i det siste. Det er kun det vanlige....litt lite energi innimellom, og påfyll av kvalmestillende. Hodet er fullt av tanker....det er stort sett positive tanker, og store gleder Men det som er rart, er jo at det større gleder man har, så kommer frykten. Frykten for ikke å strekke til, og frykten for tid! MEN, heller gode dager og noen tanker om det...enn at man skal sitte å henge med hue. Og er det noe jeg ikke gjør om dagen, så er det å henge med hue iallefall :)
Forrige uke var spesiell.....igjen ble jeg minnet på hvor heldig jeg faktisk er som har det livet jeg har. Vil vel si at jeg har litt flere bekymringer enn jeg kunne trengt, men jeg skal love dere at det det gjør gledene i hverdagen ganske mye større. 

Torsdag kom Tommy og Tina ned fra Bardu en tur. De var her i helga, og det var kjempekoslig. Fy søren jeg er dårlig på å være så lenge borte fra ungene mine i slengen.....tralalallalaaaa......så da søndagen kom, var det litt trist, og dagene hadde gått så altfor fort. Om ikke det blir før, så ser jeg dem iallefall til jul igjen Men det er leeeeenge til da ;) Jammen meg godt at Tim og Tanya ikke sitter i andre enden av landet også
Tommy hadde bestilt fårikål, så fårikål blei det! Og på lørdagen hadde vi biff...mmmm....Lørdagen var det også duket for en tur ut med venner. Både for ungdommen, og for den eldre generasjonen. Hadde en kjempekveld, men må si jeg møtte noen spesielle mennesker. Mennesker som jeg ikke tror kan ha mange gleder i livet sitt. Når den største gleden er å rakke ned på andre, og det får vedkommne til å bli to meter høy! Da kjenner jeg at jeg blir glad for de menneskene jeg har rundt meg iallefall, og synes litt synd på de som ikke vet hva de ikke har tydligvis

Idag er det to mnd til julaften Johooooo....gleder meg til tiden som kommer. Det pleier å være den beste tiden ever....førjulstia :) Julaften er egentlig bare over på et blunk, så har man ikke fått kosa seg i førjulstia, så er ikke den dagen like mye verdt...hehe.....så håper dere alle får ei alle tiders førjul! Blir en gledens dag å ha alle mine samlet på julaften Ifjor var vi jo samlet på Rikshospitalet....koslig ble det, men håper ikke jeg er der iår Iår bestiller jeg hjemmejul!

Tusen takk for koselige ord fra dere her inne....både på siden og på mail:) Det gleder meg hver gang å lese. Kjære Signe, ser at du hadde skrevet her inne, men nå finner jeg det ikke? Håper ikke det er jeg som har sletta eller noe, isåfall er det ikke gjort med vilje:)
Og Sissel, det er jo virkelig de små gledene vi har som får oss gjennom dagene med et stort smil. Småting i hverdagen er vår medisin.....hadde vi ikke hatt det, ville det ikke vært like lett å glede seg. Å dele et smil med noen, betyr også ganske så mye. 
I det siste har det vært mange diskusjoner hvorvidt dette med f.eks bursdagshilsener på FB er noe? Mange mener at det betyr jo ingen ting...det er bedre å ringe vedkommne osv. Vel, det synes jeg også er koselig, men kunne ikke vært mere uenig. Å få klemmer, gode tanker, lykkeønskninger, bursdagshilsen osv her inne, eller på FB betyr utrolig masse for meg iallefall. Jeg har ikke alltid veldig lyst til å snakke på tlf, og derfor er det utrolig koselig at dere tar dere tid til å sende en liten hilsen på nettet, enten det er her eller FB. Noen ganger blir jeg så overveldet at tårene kommer, hehe....det er bare sånn jeg er skrudd sammen Så for min del, tusen takk for at dere er her for meg iallefall!

Nå skal jeg hoppe i dusjen og lage meg litt frokost. Så vil jeg bare ønske dere alle en nydelig dag. Masse god bedring til dere alle som har begynt på høstens forkjølelses sesong....og spesielt ønsker jeg gode dager til min "kollega" som er på sykehuset denne uka. Krysses det som krysses kan!

Stor klem fra meg:)

Søndag 14 oktober
Heia alle sammen...

Her på Borgenhaugen er det skikkelig innekosevær idag:) ENDELIG trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet for å slække....for å måtte tilbringe litt ekstra tid under dyna, bare fordi det er det kroppen vil. Idag er det virkelig lov
Da jeg sto opp hadde Thomas vært så snill å fyra i peisen og koka kaffe før han dro på jobb...deilig Etter å ha luftet hundene i forholdsvis "frisk " luft...var det godt å bare slå seg rett ned foran peisen:)

Formen er litt ekkel om dagen...bortsett fra kvalmestillende, så er jeg en smule tom Hater å føle med sånn, men det er fakta. Mange dager ligger jeg bare å ønsker meg tilbake til tiden før jeg ble syk...tiden før alt dette begynte... jeg er lei av å gå rundt å føle frykt...frykten for å bli borte fra mine, blir bare sterkere for hver dag. Ikke selve "bli borte"...men det å ikke være her lenger. Ikke få være med på livet lenger...livet som jeg er så glad i, men som nå i disse dager bare lager tunge dager for meg. Jeg prøver det jeg kan å late som ikke dette går inn på meg, men det gjør det tydeligvis. Det er lettere å tenke på sånne negative ting når det er flere motbakker i hverdagen. Motbakker som ikke har med sykdommen å gjøre, men som lager mye krøll i dagene.
Jeg står opp...og er sååååå glad, og dagen er så fin:) Dette skjer stort sett hele tiden Så kommer første fartsdump i en eller annen form....og jeg blir slått over ende? Hvorfor kan jeg ikke være sterkere? Jeg vil være supermann!!!! Uslåelig!! Av erfaring vet jeg at dette går over etter hvert...og alt vil bli lysere....men det er tøft mens det står på. Prøver å ikke tenke på kontrollen i november...men man lurer jo på hva som har skjedd innvendig siden sist. Spesielt når man vet det er "liv" der inne.

Alt jeg vil er å høre ordene....DU ER NÅ FRISK SAMANTHA! Du klarte det....lei av å høre at det er noe der hele tiden...det holdes under oppsikt, man tar medisiner.....jeg vil ha fri fra dette livet. Trodde jeg var blitt venn med mitt nye liv jeg, men akkurat nå føler jeg at vi ikke er på talefot! 

Nå skal jeg iallefall bruke resten av dagen på å kose meg:) Lage middag til min kjære kommer hjem:) Må smile litt også....føler meg så tafatt om dagen at det er jo latterlig. Men, før noen dømmer meg, så skulle dem prøvd å gå ei mil eller to i mine sko! 

Grip dagen folkens...dagene er alle forskjellig. Det er iallefall min erfaring, og det går virkelig opp og ned. Flere av mine "kolleger" der ute sliter litt ekstra om dagen, og jeg ønsker dere gode dager. 

Høstklem fra meg:)


Søndag 7 oktober
Hei alle sammen:)

Leeeeenge siden gitt.....jeg har absolutt ikke vært inne på hjemmesiden på uker nå. Men det har vel dere trofaste lesere funnet ut av:) Det har vært ei fin siste halvannen uke, men tiden før det var jeg virkelig nede for telling. Det var mye sengeligging og mange tårer Jeg var som en klut! Ting var tøffe rundt meg....ting skjedde her hjemme, tankene kom, og alt dette slo meg tilslutt ut. Minnene fra den første tiden av diagnosen kommer tilbake....tiden da man trodde håpet var ute, og at døden var så nær....samvittigheten....redselen...alle vondtene....man kjenner kroppen jobber på høygir, og kroppen blir svak....jeg vil ikke være i den sinnstemningen:( Hvorfor skjer dette??? Da jeg hadde det som værst var det helt utelukkende å skrive på siden min...selv om jeg stort sett deler gode og onde dager med dere, var ikke dette noe jeg ville dele denne gangen. Men, som alltid kommer de gode dagene igjen...og plutselig var alt lettere:) Men tomheten var der fortsatt? Jeg har vært helt tom idet siste...selv om jeg har vært på farten, humøret har vært på topp....så har hue vært helt tomt? 
I helga har jeg vært hjemme alene, men dagene har bare flydd....jeg har vært og sett to mennesker gi hverandre sitt ja:) det har vært barnebursdag, vasking av hus for visning imorgen, flying hit og dit....nå er jeg sliten:) Men det gjør godt å kjenne seg sliten igjen...ikke bare tom
Idag har dagen gått i ett siden kl 08.30. Resultatet er at kroppen sier stopp, og kvalmen og oppkast kommer Så nå har jeg vært å ropa litt på elgen 

Sitter nå sliten men glad i godstolen og venter på mannen min som har vært på hytta i helga, og på Tanya som har vært på roadtrip til Vinstra:) Tim og kjæresten har vært hjemme her med meg og hjulpet meg litt i helga, og det er sååå kos:)
Savner eldstemann så det gjør vondt i hjertet Jeg er nok ikke så forbredt på dette voksenlivet til barna mine som jeg ønsker:) Alt jeg ønsker for dem, og for meg;) er jo at dem skal stifte sine egene familier, og at jeg skal få være med å se at dem får det godt:) Men at dem skulle bo langt unna meg....den antenna hadde jeg ikke lagt inn Savnet dukker opp i hytt og pine:) Men jeg gleder meg over at de er lykkelige:)
Håper jeg blir bedre etter hvert

Jeg har også vært på konsert! Johooooo....STAUT konsert:) Det var virkelig en vitamininsprøytning:) Konserten var aldeles strålende, og man skulle virkelig vært flittigere konsert-ganger:) Tuuuuuuusen takk til Staut-gitarist Dag Arve for invitasjon til konserten:) Jeg har ikke vært på Rockefeller siden før jeg fikk barn, og dette var virkelig morsomt. Hans hærlige samboer Gro, min Mariannesøs, og vår egen bartender fra Gjøken, Philip, samt Gjøkenvenn Bjørg var der og gjorde kvelden ekstra flott:)
Jeg sang og gaula...for tekstene til Staut sitter ganske godt, hehe:) Dette lever jeg lenge på skal dere vite:) Så igjen, takk:)

Turen inn til Tigerstaden derimot.....*host*......jeg og Mariannesøs tok toget inn. Deretter gikk vi fra togstasjonen til Hotellet, som lå ved Rockefaller. Turen gikk gjennom Oslo City....for å si det sånn, jeg er IKKE bygd for Osloturer lengre tror jeg??? Jeg flyttet til Oslo i -88, og bodde der til -97. Var lommekjent, aldri redd for å kjøre i byen, var ofte på Oslo City....det hadde ikke gått idag skjønner jeg. Jeg gikk og tviholdt i veska mi, det satt tiggere på alle hjørner, trengselen var enorm....taxisjåførene kjørte som noen svin! Ambulansen stoppet ved siden av oss midt i gata...for der lå det en stakkars narkoman som var helt ute av det.....Nei, beklager alle sammen...det ble en skremmende opplevelse for meg...bortsett fra konserten! Den var medisin for skjela mi:) Blir ikke min siste Staut konsert:)

Imorgen har vi visning på huset vårt:) Jepsi pepsi..... har like greit kjøpt oss hus vi da...nytt! Huset vi har kjøpt er med forbehold om salg av dette, og imorgen er det første visning. Jeg er kjempenærvøs. Gjennomsnittet på salg av boliger her i Sarpsborg er ca 40 dager. Vi har frem til 1 november......krysser det jeg har for at det skal gå vår vei:) Huset vi har kjøpt, ligger oppi skogen.....med ei flott tomt, det er en utleieleilighet på 50 kvadrat i kjelleren, og der skal Tanya leie:) Hun er vår "lille hjelper" så det blir bra:)
Det går elg og rådyr i hagen der...og det skal bli deilig:) Så det er spennende, og forhåpentligvis en travel tid vi har i møte:)

Så dette var en liten status på hvordan jeg har det idag:)

Alle der ute...ta vare på hverandre...livet kommer ikke i reprise:)

Klem
Fredag 14 september
Hei og hopp:)

Home sweet home! Da var man hjemme igjen ifra årets sydentur:)
Det deilige med å reise avgårde til det store utland, er jo nettopp det å komme hjem igjen.....fyllt opp med masse energi:)
Vi, dvs....ego, Tanya, mamma, Mariannesøs og Linn Therese reiste avgårde natt til forrige tirsdag, og annkom Mallorca tirsdag formiddag. Har hatt ett fortreffelig vær, masse sol og varme, og bare det å rusle ned på stranda hver dag for å sole seg og bade....det er bare helt nyyydelig:) KFC og breeser på stranda, deilig middag ute hver kveld, og så avslutte på Gjøken gjør susen:) Formen var stort sett toppers hele uka. Noen småting var det selvfølgelig, men kvalmestillende gjør mye av jobben:) Bl.a. har jeg nå fynnet ut at jeg reiser ikke ETT sted uten den elektriske tannbørsten min! Bare jeg ser en vanlig tannbørste så vil jeg spy og når man da attpåtil skal prøve å børste tenna med den....ingen god kombinasjon. Så det har vært et rent h......e hele uka! En dag greide jeg ikke hente meg inn og "slukke brannen" med kvalmestillende, og da spøy jeg som en gris men det var det verdt:) For etter det var formen toppers:) Var en god kombinasjon av IKKE god løksuppe, at jeg nesten drukna, og derfor svelget halva Mallorca-stranda! ...og kansje spikeren i kista var...ikke ta en Fishermann shot så seint hehe....
Ang. den drukninga....to dager på rad hadde jeg litt problemer med flytemadrassen, kombinert med masse solkrem, litt tung i rumpa kansje, hehe.. iallefall havnet jeg under madrassen, sikkert idet jeg roooopa...og dermed fylte jeg hele meg med masse saltvann! Ene dagen var det såpass ille at det rant utav øra, jeg spøy....og fikk vondt i brystet MEN, det var underholdning for de som lå på stranda, for etter første fall, dag 1, gikk jeg på gata, og noen ropte på meg: "hei, det er jo deg fra flytemadrassen idag" eeee....jada, fått seg en god lo dem, og synes jeg hadde mange gode gloser iallefall. Godt jeg kan underholde folket da, hehe....tralallallaaaaaaa.....
Så etter to dager med dette, fikk jeg madrass-forbud! Om jeg ikke kjøpte meg armringer......så det ble bare med vanlig bading resten av ferien gitt:) Typisk Samantha spør dere meg:)

Jeg vil iallefall takke alle kjente og de vi ble kjent med der nede for ei fortreffelig uke:) Håper jeg kommer meg tilbake neste år!

Å komme hjem var jo deilig og da....har virkelig savnet mann, barn og hunder Nå ønsker jeg meg en alle tiders høst med mine....om det regner, blåser eller om sola skinner....det skal nytes:) Har masse på tapeten denne høsten, så jeg håper energien er kommet for å bli ei stund

Nå skal jeg kjøre Thomas til fysio, og kommer sterkere tilbake senere:) Ville bare innom og si hei, og at alt var vel:)

Ha en toppers høstdag, og grip dagen folkens! Livet kommer ikke i reprise.....det kan heller ikke spoles tilbake å leves igjen, eller evt rette opp feil vi gjør....så derfor, ha et åpent sinn, og prøv å nyt det du har fått tildelt! Det blir det vi gjør med det......og litt til:)Selv har jeg så mye å være takknemlig for, og jeg skal prøve å bli enda flinkere til å vise det!

Klem fra meg:)
Fredag 31 august
Hei og hopp:)

Da var det freddan gitt:) Vært ei uke med masse opp og ned dager egentlig

Mandagen da jeg voknet var jeg ikke så sikker på at det skulle bli en fin dag....følte meg ræva da jeg sto opp, og da jeg sto og pusset tenna, tittet meg i speilet...følte jeg at det sto KREFT i hele panna mi! Dette blir ingen god dag tenkte jeg:(  Jeg hadde ingen energi, jeg var kvalm...og matte bare gi opp tannpussen, for jeg bare brakk meg...ruslet inn i senga igjen, og der ble jeg noen timer til...
Da jeg sto opp andre gangen, var jeg riktignok bedre....sliten, men ikke så uggen som jeg hadde vært. Og innen kvelden kom, så greide jeg faktisk å ut å gå den faste turen min....hesblesende som en hval riktignok..men jeg greide det!
Eneste dagen jeg "skulket" denne uka, var torsdag. Da måtte vi plutselig dra til Bergen, for undersøkelse av kneet til Thomas. Det ble en laaaaang da skal jeg si dere, med bilkjøring, fly, taxi...og masse venting ikke minst Men da vi kom hjem kl 2100 på kvelden var det helt tomt hos meg, og jeg måtte bare holde meg hjemme gitt...
Turen til Bergen ble positiv for Thomas sin del da:) Endelig etter 13 uker får han kaste krykkene når han går inne!!! Men han måtte regne med smerter iallefall i et halvt år, og ca etter et år ville han kansje bli bra Veldig kjedelig...men nå kan han iallefall belaste benet litt da:)

Her hjemme gledes det til helgen....mamman min kommer imorgen:) Gleder meg til det..Man blir liksom aldri for gammel for mamman sin føler jeg:) hehe...
Så i helga skal vi gå tur og kose oss med god mat:) Bra sammensettning Og natt til tirsdag går turen til Mallorca.

Savner Tommy og Tina:) Tina er jo oppe i nord i militæret, og er ikke ferdig før til jul....Tommy er også der oppe og jobber. Får håpe dem har en aldri så liten perm snart:)
Tim bor hos pappan sin om dagen, og det er uvant å ikke se han like mye. Skolen er begynt, og jeg bare krysser fingra for at det går supert:)
Tanya står på venteliste på skolen...og vi er spent på hva som skjer....
Så alle barna har det toppers!

Selv føler jeg at trimturene mine hjelper på å få litt frisk luft oppi toppen:) Mange nye tanker om livet dukker opp, men jeg får se på det som noe positivt...er vel bedre med nye tanker og bekymringer, enn å bare gå og gnage på de samme gamle? hehe...noen ganger kan man faktisk tenke seg ihjel....litt slitsomt, men uungåelig.
Jeg har såååå lyst til å bli en gammel dame. Mange ganger sitter jeg og ser på eldre damer...f.eks om jeg er på legekontor, flyplass...eller hvor som helst.....og jeg lurer på hvordan jeg hadde sett ut? Denne kreft-dritten henger over meg som ei mare mange ganger....skulle ønske jeg kunne dø med kreft, og ikke av det! Jeg har sett nok av kreft-kollegaer på det siste, og hvordan kreften hærjer med kroppen dems. Jeg gruer meg....
Nå ble jeg nesten lit trist:) Men jeg har så lyst til å bli en gammel dame, gifte bort barna mine...bli bestemor....bli gammel med mannen min.....vel, hvem vet? Alle vil vi til himmelen..men ingen vil dø! Er det ikke litt sånn?

Jeg har så mye fint å se frem til, og jeg gleder meg til hva høsten har å by på:) Ikke minst gleder jeg meg til jul...tralallalaaaaaaaa.......jul i hjemmet og ikke på Riksen iår:)
Men nå er det først ei fin uke sammen med jenteligaen med sol og varme

Ha en fiiin dag alle sammen...klem fra meg:)

PS! jeg vet noen har lurt på hvorfor jeg ikke har byttet bilde på forsiden min....men det bildet er tatt da denne "reisen" startet, så det bildet minner meg på hvordan det har vært..og hvordan jeg har vært:) Så det bildet blir, hehe....klemmmmmm
Søndag 26 august
Hei alle sammen:)

Svisj...hvor dagene går:).....Apropo GÅR! Jeg starter dagens innlegg med å skryte av meg selv!!! jepp....dere får bare tåle det, hehe:) Jeg har gått hver eneste dag nå, utenom forrige lørdag..og igår:) Skikkelig power-walk i ca 6,3 til 7,3 km hver dag!

Det må jeg si....jeg skjønner godt at folk kan bli bitt av basillen, og få trening på hjernen:) Noen velger også å gjøre trening til sin livstil....DET tror jeg ikke vil skje meg kan man si:) Foreløpig så koster det veeeldig mye å få snøra på seg de joggeskoa hver dag. Jeg finnes faktis ikke helt motivasjonen..hehe..men jeg føler meg jo såååå godt etterpå! det er det jeg sier til meg selv....Når man kommer hjem igjen, gjennomsvett...og ha gått så mange skritt...den følelsen:)
Jeg er nok mere som en sånn "slutte å røyke" type. Mange som slutter å røyke, sliter veldig..men greier det likevell.....i en periode:) men så går man på en smell....det er vel det jeg tror vil skje her...trallalalaaaa.....men enn så lenge! Må dere nok bare finne dere i å høre på meg, skryte av meg selv hvor flink jeg er osv:) Det varer nok ikke for evig skal dere se Men all ære til dere som driver serriøst med sport og idrett/trening...wow...når jeg sliter i oppoverbakkene og føler at jeg vil spy, da tenker jeg på dere som gjør dette skikkelig serriøst:) Men så klapper jeg meg selv på skuldra og tenker at dette er ikke gæærnt etter tre lungeoperasjoner
Men det vil nok ikke vare evig skal dere se:) Som jeg har sagt før...jeg skal jammen meg ikke havne i penalet i en svett adidas joggedress med salatblad mellom tenna! Men nå har jeg flyt ei lita stund får jeg håpe:) 
Føles jo godt å få lufta hue litt.....det er jo rene terapien å gå rundt i skogen og bli sliten. Og tro meg....tankene mine trenger å luftes!

Ellers så er jo formen ganske så bra om dagen. På fredag var jeg hos legen for å ta celleprøver. Hater det, og har drøyet det i det lengste.....men håper de kommer tilbake fine:) 
Dessuten har jeg begynt å ta D-vitaminer. Spennende...skal se om det hjelper litt på energien etter hvert. Så her er alt på G ser dere:)

Tankene mine er ikke alltid gode...men det hjelper å ha litt å styre med:)

Tusen takk for alle koselige hilsener, og til deg Sissel...kos deg som tuuusan i syden:) Det blir bra for kropp og sjel vil jeg tro:) Vi reiser ikke før den 4 sept, så vi har noen dager igjen til vi drar.

Sender noen ekstra gode tanker til noen av mine kreft-kollegaer som sliter om dagen. Jeg har EN følelse om det..og det er at jeg blir forbanna! Jeg blir sint...det er så urettferdig. Men jeg er stolt av å kjenne dere..fantastiske mennesker er dere. Og jeg ønsker dere kun det beste. Stå på..

Ha en alle tiders dag og uke folkens:) Det skal jeg:) Carpe diem:)
Onsdag 15 august
Hei og goood morgen alle sammen:)

Bare et aldri så lite "pip" fra en som er faen så glad!!!!! 
Igår var jeg nemlig på Radiumen og fikk resultater  fra bilder og blodprøver!
Da jeg trengte en som kunne kjøre meg, ble det Tommy som ble med inn.....jeg har av ymse grunner gruet meg litt denne gangen. Eller, ikke gruet meg så jeg har kjent det, men jeg har forbredt meg såååå veldig på at ikke alt skulle være på stell. Men det ligger sikkert alltid og skurrer i bakhuet...iallefall nok til at jeg greide å stresse på meg et jævla munnsår på leppa!
Vel, da vi kom inn var det bare fryd og gammen....bildene var toppers. Den ene av to lymfer i venstre lunge var uforandret...altså fortsatt 10mm, og den andre hadde KRYMPET 5mm siden sist! Dessuten var det ingen nye funn.....men på leveren så har dem "ett eller annet" som dem holder øye med?? Ser vistnok ikke ut som kreft ennå?? Men denne gangen var det mere synlig.....så vi skal ta ultralyd av leveren om 3 mnd! Og lungene skal vi ta røngten av om 3 mnd.... Men dette var jo såååååååå gode nyheter!
Blodprøvene var også fine....cellegiftnivået var lavt, fortsatt på 21, selv etter at vi har øket med en siden sist.....men vi øker ikke mere p.g.a at jeg har denne formen om dagen.....litt lite energi, storforbruk av kvalmestillende og sliter litt med nattesøvn:) Så vi keep up the good work!
Til slutt var det opp å ta endel blodprøver for nevrologen på Riksen, og vi tok med noen ekstra, så det ble faktisk åtte glass med blod:)

Men som Tommy sa da vi kom ut fra legen: " Den her NAILA du mamma"!!! Jeg er så glad folkens.....føler virkelig at jeg har fått 3 nye mnd jeg kan bare slappe av Nå skal det gledes til vi reiser til syden om 3 uker:) UTEN tanke på at jeg skal gjennom noe som helst:)

Jeg var sååå glad igår, at jeg faktisk bestemte meg for å trimme litt...hihi....Dro med meg søssen, og ut på tur:) Vi gikk faktisk til Hevingen, og jeg gikk 6441 skritt med fort gange på 1 time og 20 min! Så stolt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg:) For mannen i gata er nok ikke dette så gjevt...men jeg har virkelig tatt meg ut! Og jeg tror jeg skal ut i dag også:))

Men nå skal jeg ta meg litt frokost...så til dere alle.....carpe diem, og ta vare på hverandre:)) Ha en toppers dag!
Torsdag 9 august
Hei på dere:)

Sitter her for meg selv..og nyter stillheten:) NOT!!! Sitter faktisk og hører på tørketrommelen som durer Grusom, slitsom lyd.....men sånn er det når man har glemt å lukke døra, og ikke orker å reise seg igjen:) hihi....jaja....kunne skikkert skrevet et helt avsnitt jeg om den lyden fra tørketrommelen.....hvor ensformig den er, hvordan den kan sammenlignes med noens hverdag, osv.....men tror ikke jeg skal begi meg utpå den:)

Istedet får jeg vel bare ta en liten kort oppsummering av hva jeg har bedrevet tiden med de siste to ukene! Merker det er sommertid iallefall....jadajada....ikke værmessig, men det er sommertid, og da blir man litt tregere:) 
her går no dagan.....
2 august hadde jeg og Thomas 4 års bryllupsdag:) Hurra for oss....det er da blomster/frukt dag...(altså etter 4 år:) Jeg fikk ei megasprek klokke av min kjære, og jeg som trodde vi hadde en løs avtale på ikke å kjøpe noe til hverandre, måtte jo kline til med å invitere gubben ut på middag Hadde en alle tiders kveld på Knossos i Sarpsborg, og jeg, spandabel som jeg er....dro fram kortet etter endt feiring.....*host*....litt dårlig dekning kan man si...så jeg måtte låne kortet til gubben git...trallalalaaaaaaa Sånn kan det gå...men feiret fikk vi, og nå ønsker jeg meg et fiiint nytt år:)

Forrige fredag var jeg i Oslo på CT og blodprøver. Tanya kjørte med meg inn til radiumen. Da vi kom frem og skulle ta blodprøver, lå det ikke noe skjema  på meg der????? Så jeg spurte om dama bak glassluka kunne ringe polieklinikken og be dem sende det opp. Nå blir nemlig alt sånt sendt via PCen, og det går kjapt.....
Vel, hun ringte, men avdelingen var stengt?? Hva gjør jeg da sa jeg...nå har jeg kjørt 11 mil for å ta blodprøver, og det er viktig at jeg får tatt mitotanespeil, så kansje du kan ringe å spørre etter f.eks kreftsykepleieren min.....Hun prøvde å ringe en gang til, men ingen svarte....så sa hun at det var nok best at jeg gikk og sjekket det selv eee.....det er vel ikke jeg som skal gå å sjekke det sa jeg??? Vel, det var ikke hennes jobb heller!!! Da klikket jeg, og bare gikk derifra. Gikk ned på polieklinikken, som var stengt, men det satt jo pleiere der, og hun gikk inn på datan, så hvilket skjeme som skullle sendes...og vips!!! Der var det gjort! 
Da jeg kom opp igjen, så sa jeg til hun i luka at nå er det i orden, og til en annen gang, så burde du kansje være litt mere hjelpsom mot pasientene dine...da fikk jeg til svar at hun hadde vært hjelpsom helt til jeg ble sur.  Må innrømme at jeg ble sur..men det var jo ETTER hun sa det ikke var hennes jobb å gjøre dette...
Blodprøver ble tatt, så var det videre til CT. Drikke en liter væske før bildetaking. Mens vi satt der, gikk det en ung gutt forbi.....Matias roper jeg, og han snur deg:) Vist var det denne flotte gutten Matias som dere sikkert har sett på nyhetene i vår/sommer. Han var inne og stråla, og vi fikk slått av en prat. Han var like livat og hærlig som jeg trodde han skulle være. Stå på gutt!!! Du er en tøffing:)

Vel hjemme betemte jeg meg for å ta en tur til Gøteborg. Skulle vært der flere ganger, men passer liksom aldri...så nåååååå drar jeg! Hadde ei kjmpehelg med masse trivelige folk der, og hovedgrunnen til at jeg dro, var jo å få hilst på lille Emla....vakre Emla, 5 mnd! Så nå lurer jeg, er det noen som har en liten bebis å låne meg??? Sånn ca 0-6 mnd???? Kansje mamma eller pappa skal ut på shopping, sove, dusje???? Jeg låner gjerne:) Kjenner det er altfor lenge siden jeg har styra med sånne små knøtt....blir nesten usikker.....jeg vil ut på trilletur, snuuuuuuse litt på babyn....bare kose meg:) OG det er IKKE eggstokkene mine dere hører som kimer nei!! For den tiden er over Men jeg har noen bestemorgener som har begynt å slå inn for fullt!........Som sagt....jeg låner gjerne:))) Lille Emla var iallefall helt nyyydelig:)

Idag fikk Thomas telefon fra legen sin. For 10 uker siden skjærte han bort en stor kjøttbit fra brystet! Et sår som jeg har bedt han snakke med legen om i ca 1,5 år....vel endelig husket han det...og idag kom svaret: Det var hudkreft! Jepp.... det var det han hørte og så koblet hue ut. Så jeg ringte opp legen og ba om en time, så dro vi inn. Det er tross alt Sykehuset Østfold vi har med å gjøre. Da fikk vi det godt forklart....det var godartet, men vi må passe på, for det kan dukke opp igjen, og spre seg. Men det kan kun spre seg på huden, og ikke til indre organer. Phu......det e rrett og slett resultat av solskader Han har flere sår, og da legen så det, fikk vi henvisning til hudlege, som jeg ba om! Kan ikke bare ringe hjem til oss å si kreft.....åsså tro at vi går til sengs som om ingen ting har skjedd....nei, vi har for mye dårlig erfaring i sekken til det, så her har vi vett på å be om oppfølging. Skulle bar emangle spør du meg:) Nå er vi rolige iallefall:))

Så dagene er da ikke kjedelig kan man si....
Tanya har virus i halsen, bikkja har løpetid, Thomas har fått hudkreft, jeg venter spent på Ctbilder til tirsdag, ......aldri en kjedelig da dere:)

jeg takker og bukker for oppfølging, åsså folder jeg mine hender og sender noen ord til han oppe i 2re etg. om at han kan hjelpe familen til Sigrid. Ønsker at hun skal komme hel hjem igjen.......gud bedre...hva jeg ønsker å gjøre med vedkommne som har tatt henne egner seg ikke på trykk iallefall!! 
Boinker til dere som trenger det, og håper dere alle får en god natt:)

Grip dagen alle sammen, man vet ikke hva den kan bringe.....klem
Tirsdag 24 juli
SMEKK PÅ LANKEN!

"Dårlig "mor ass...her glemte jeg faktisk å gratulerer jentungen med dagen igår på sia mi...hrmf.........glemte vel egentlig ikke, men trodde jeg hadde gjort det. Går det ann å si? Trallalalalaaaaa.....var sikker på at jeg hadde gjort det jeg, men det var på FB og i avisen det se:) Men bedre sent en aldri....

 GRATULERER SÅ MYE MED GÅRSDAGEN VÆRDENS BÆSTE DATTER Tanya fylte jo 20 år igår som dere sikkert har fått med dere, hehe..ønsker deg det aller aller beste for dagen og for dette året. Jeg tror det blir et spennende og utfordrende år for deg...så fyr løs glad i deg, og veldig storlt av deg:)

Dagen ble feiret med at jeg lagde frokost på senga med ferske rundstykker, juice, kaffe, avis og Mikke Mus kryssordblad Sammen med hundene fikk hun en meeeeget rask vekking, men det ble en veldig koslig skravlings og kaffedrikking på senga:)
Utover dagen fikk hun masse telefoner, masse pakker, masse hilsener på FB....tror hun kosa seg ja:)
Middagsønske hadde hun levert, og det ble det jammen meg og! Alle fine barna mine, Thomas og svigerdatter Tina:) Så bursdagen ble koslig. Idag stikker Mariannesøs og gutta innom på kos:)

Ellers så har det vært ei kolig helg. Lørdag morgen kom jo Tommy og Tina sørover fra Trondheim. Da hadde jeg laget frokost til dem kom...og vi kosa oss. 
Utpå dagen var ungdomen ute og handlet, og tror dere ikke jeg fikk blomster igjen av vakreste Tinamor da Jeg lå i senga da dem kom, for formen var så som så...og da jeg sto opp, sto det en nydelig bukett roser og ventet på bordet:) Snill med gamla hu, hehe.....fordi jeg hadde klipt plenen idag sa hun, hihi....( og les:  jeg klipper plenen fordi JEG vil, de gangene jeg orker, for det føles deilig å bruke koppen. De andre gangene må det en av gutta til. Ser bare ikke helt bra ut når resten av gjengen sitter i sola, og jeg klipper plen, hehe) 

Lørdagkveld var jeg hjemme alene, og kosa meg med reker. Ungdommen var ute på livet, og mannen var hentet av en kompis..og var også ute på livet:) 
Og jeg sovna tidlig.....tralalllalaaaa....
Formen min har vært så som så noen dager nå.....er mye kvalm. Mandag måtte jeg krype til korset etter den 3je kvalmestillende, og spy.. Vært mye uggen....så om det fortsetter, da skal den exstra cellegifttabletten bort. For det orker jeg ikke! Kjenner jeg er på tur tilbake til der jeg var for 1,5 år siden.....vil helst ligge, mye kvalm, osv....helt uaktuelt. Da er det ikke mye livskvalitet kan man si.....så det gidder jeg ikke. Men jeg skal prøve litt til, for det kan jo bare være forbigående??

Vel, nok klaging:) Været er det man kaller "friskt"...og formen er igrunn grei nå iallefall! Så her må vi bare gripe dagen folkens:)
Tusen takk for alle klemmer, boinker og hilsener:) Jeg sender masse tilbake til dere. Alle mine støttespillere:)
Og til dere som sier dere ikke "tør" eller kan skrive her på siden....jeg vet dere er her, og det betyr mye:)

Ha en toppers dag alle sammen:)
Fredag 20 juli
God morgen alle sammen:)

Idag var jeg tidlig oppe gitt...hehe...dvs, er ei stund siden jeg sto opp nå altså Beste jeg vet er å stå opp om morgenen, åsså har Thomas kokt kaffe til meg før han dro på jobb.....men jeg er mørk av dårlig samvittighet, for jeg glemte å smøre matpakke til han idag iiiikkkk, og kantina er stengt, og han kommer seg ikke så langt på disse krykkene, men jeg stikker innom med lunch....looooover Jeg e rså distre om dagen..

Det sier litt da...som dere husker, for et par uker siden fikk jeg beskjed om å øke cellegiftdosen min. Vel det ble gjort....annenhver torsdag er jo hjemmesykepleien her og ordner det. Og forrige torsdag var det dags igjen....vel, i forrigårs, på onsdag, fem dager etter jeg tar første "nyfylte" dose, ser jeg at det kun er to cellegifttabletter, og ikke tre som det skulle vært på morgendosen? Jeg begynner å tenke...(men hva søder hjelper det...det er jo ganske tomt oppi der, hehe) har det vært sånn hver dag??? hmmm...så jeg ringer hjemmesykepleien, og hun kommer å låser opp. Joda, alt var feil IGJEN!!! Nå hadde dem fyllt for lite...og jeg er vel ikke et hakk bedre, for jeg brukte FEM dager på å oppdage det!!!! Men jeg blir så forbanna....som jeg sa til hun som var her....nå er det andre gangen dere gjør graverende feil her hos meg..hvordan er det da over hele fjøla??? Dem har fått beskjed, og forrige to uker var det riktig, men nå var det feil...bare fordi dem ikke har giddi og sjekket papirene for å se om det var noen endring!!! Er ikke stolt over at jeg bruker fem dager før jeg får "slått på lyset oppi toppen" men fader og...tenk dere alle som ligger demente rundt omkring da?! Bruker nok mere enn fem dager dem på å se det! Selv er jeg så lei om dagen, så å starte en krig med hjemmesykepleien og skrive mail til ovre hold, har jeg ikke ork til akkurat nå....skulle gjerne gjort det. Men nå har dem lovet meg at dem rapportere dette, og da får jeg vel stole på det...eller? Frustrerende..

Ellers så var ikke formen no særlig igår.....jeg lå mesteparten av dagen...orket ikke mat (noe som egentlig er toppers:) bortsett fra at da får man migrene og må spise kvalmestillende så ingen god kombinasjon...jeg hadde en uro i kroppen igår, som jeg ikke kan huske sist jeg hadde. Ikke noen god følelse...og kroppen ville ikke roe seg. Det lenge siden det:)
Men nå er det en ny dag, og jeg krysser det jeg har for at den skal bli bedre....den måååå det:)

Ikke alltid lett dette med å se opp og frem bestandig:) Så et program på TV igår, og der snakket de om en pauseknapp ....Gud bedre som jeg skulle ønske jeg hadde en sånn knapp innimellom. Men tro det eller ei..det er ikke den eneste knappen jeg hadde ønsket meg...noen ganger så ønsker jeg meg faktisk en "fast forward" knapp og. Bare for å komme vekk fra noen dager jeg vet blir dårlig, så kunne jeg bare hoppet over dem...for gode dager kommer alltid igjen:) Og da kunne jeg bare skippet rett til dem innimellom. Føler at jeg har mere enn nok dager jeg kan bruke til ettertanke, og liksom lære om livet skole på nå. Jeg har lært at "What goes around, comes around", jeg har lært at jeg skal ikke sette meg i gjeld til mennesker, jeg skal glede meg over den familien og de vennenen jeg har...og til dere vil jeg virkelig si tuuuuusen takk for at dere er her for meg og mine:) Så kort sagt, de dårlige dagene er de som lærer deg å sette pris på de gode dagene....men jeg føler at jeg er sånn passe utlært der for ei stund, så om jeg kunne spola over noen ganger, så hadde det hjulpet:) Da hadde jeg spola frem til godagene...og blitt der ei stund, hehe...men skulle vi ikke alle ønske det? 

Vi mennesker er skrudd sammen på en rar måte....synes det er rart at vår "rase" er så forskjellig?? Hvordan man kan få så forskjellige mennesker utav samme utgangspunkt? Og utgangspunktet er jo den lille vakre skapningen som kommer ut av mors liv...og lukter som verdens beste, som fra nå av skal begynne sin reise inn i livet.....nå begynner forvandlingen, og det som gjør oss så forskjellig. Rart, men selvfølgelig godt at vi er så ulike:) Samtidig er det rart at noen mennesker ser ut til å savne noen kanaler....hmmm...men det kan jo være bar ei mitt hode, hehe..
Så lenge jeg omgir meg av de menneskene som betyr noe for meg, som stiller opp og er her for oss...så er det lykke i livet:) Jeg bare ønsker det samme for andre der ute....og dere som er her på siden min og heier på meg, dere er av de fantastiske menneskene jeg setter pris på:)

Og mens jeg er inne på dette med disse nyfødte som starter sin reise....for nøyaktig 20 år siden gikk jeg spent rundt og ventet på min andre reisevenn:) Tanya fyller jo 20 år den 23 juli, og hver bursdag til disse ungeneg, så får dem denne "fantastiske" historien om og om igjen, om hvordan fødselen dems gikk...hvor stor dem var, og ellers alt som følger med:) Jeg synes det er like fantastisk å mimre hver gang, men tror kansje at de andre har hørt historien noen ganger nå..haha.. Men det har vært fantastisk å følge Tanya på hennes vei så langt, like fantastisk som det har vært å følge mine to gutter, og ellers de som står meg nær:)
Og der må jeg gi litt ros til deg Heidi W. Amundsen....hehe....den dagen du dro inn på sykehuset for at Aksel var på tur ut, da gjorde du som lovet....de sendte meg en mld, og jeg pustet meg gjennom noen timer, heeeelt til bildet av en vakker velskapt gutt kom:) Og siden da så kommer det bilder både titt og ofte av gullet, og du skal vite at jeg setter pris på det:) Dere bor i Tromsø, og vi har aldri møtt hverandre, men et vennskapsbånd er der likevel:) Så tusen takk for at du tenker på meg:)

Nei, nå tror jeg at jeg skal se om jeg har stått opp til en dag som virker? Har vært dårlig med dem i det siste, men tror jeg kansje er på snusen av noe nå:) 
Skal driste meg ut med Thelma idag som skal til vetrinær...Tanya skal til manuellterapi, jeg skal gjøre ukas handletur, og det med Tanyas hjelp. Hun har fått fri idag, så hun kan hjelpe meg:) Imorgen tidlig kommer Tommy og Tina fra Tronheimsferien sin, og skal nå være her ei uke:) Mammahjertet gleder seg....

Ønsker alle en super duper dag...og tusen takk for koslige hilsener. Får ikke sagt det nok, men jeg setter utrolig pris på dere:)

Grip dagen!
Mandag 16 juli
Hei alle sammen:)

Svisj....der var det gått 2 uker gitt:) Siden sist har det ikke skjedd så veldig mye nytt egentlig, men jeg tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering:)

Idag skinner sola, og det blir en deilig dag. Om et par timer skal jeg ut i skogen på sopptur....endelig...nå har jeg gnåla om disse kantarellene mine i dagesvis, og nå kommer en reddende engel og henter meg og tar meg med:) Tuusen takk Torill

Dagen idag er en dag min kjære har sett frem til iallefall:) Endelig tilbake på jobb etter 6,5 uke borte. Nå krysser jeg bare fingra for at det går fint, og at han koser seg:) Taxien var her og hentet han til morgenen, jeg hadde laget kyllingwraps til lunchen hans, og nå er han nok tilbake skal dere se:) Johoooo...Men han har nok enda 6-10 uker igjen på krykker, og det er ganske frustrerende skal jeg si dere Men tilbake på jobb er en start:)

Ellers så har vi hatt to besøk av Karinsøs og kjæresten, to tantebarn, og to bonustantebarn i uka som var De kom på mandag og overnattett til tirsdag, for så å dra videre til Kr.sand. Martin hadde bestilt taco, og da ble det det. Vi hadde nydelig vær, og satt ute til langt på natt, med fyr i utepeisen:) Mariannesøs og mine to tantegutter kom også, så her var det liv og røre Gjør godt i tantehjertet iallefall :)
På fredag kom dem tilbake for en pitstop, og lå over til lørdag. Da var vi ikke like heldig med været, men det var ille koselig....

Lørdag morgen voknet jeg til en melding på tlf som satte meg ut. Den var fra min kreftkollega som jeg nettopp var og besøkte på Radiumen. Hun var da inne for å få den cellegiften som jeg fikk tidligere. Nå er det slutt på behandling for hennes del....cellegiften har ikke virket, og svulstene i lungene har vokst...vi har felles lege, og hun fortalte meg at han hadde vært helt satt ut da han fortalte henne det. Hun er den som han har som har hatt det lengst...hun fikk diagnosen 3 mnd før meg.... Forrige dagen hadde hun besøk fra pallativt-team hjemme hos seg. Nå er det kun smertestillende, og fokus på å få spist så mye som hun orker, så hun kan være hjemme lengst mulig.....Kjære venninna mi, jeg tenker på deg og dine....

Så her sitter jeg med "kø-lappen" min, og føler at jeg "rykker stadig fremover i køen"....noen ganger glemmer jeg tydligvis at jeg er så syk som jeg er...syk ja, men ikke så ille. Vel, så skjer det noe som bare smeller det i trynet ditt! 
Kjenner jeg blir så forbanna....sint!!! Jeg vil ikke være i denne situasjonen! Noen ganger skulle jeg ønske jeg var uviten om hele greia. Selv om jeg føler at jeg har blitt et mye bedre menneske etter jeg ble syk...hatt et bedre liv med tanke på å verdsette livet.....det er en for kostbar pris spør dere meg! Jeg kunne heller ønske jeg var uviten.....alle drømmer vel om å bli 80-90 år???? Bli  besteforeldre...oldeforeldre.....oppleve barna sine bli gift, stifte familie, dra på slapp-av-ferie med parneren sin....
Men nei...jeg kan ikke gjøre som jeg gjør når jeg står i banken med kølappen min og køen er frustrerende lang.....bli sur, legge fra meg kølappen og gå!! Som jeg skulle ønske det mange ganger.....
Men da er det bare å klype seg i armen, og komme tilbake til virkeligheten gitt:) Og gjøre det beste utav det.....men det er ekstra kjipt at vi ikke får gjort så mye nå, reist eller no p.g.a kneet til Thomas. Man føler jo at sommeren bare renner gjennom hendene som fin hvit sand....
Været får man ikke gjort noe med, men det er vel lov til å ønske seg masse sol og sommer ei stund nå:) Koser oss hjemme og vi, men det hadde hjulpet med litt sol og varme:)

Økningen av cellegifttabletter har gjort at jeg sover mye. Har spist litt flere kvalmestillende, og som sagt energien er ikke helt på topp. Men jeg skal prøve ei stund, åsså får vi se hva vi gjør etter hvert. Kan ikke sove bort sumarnatta vet dere:) hehe....Skal inn på ct nå i begynnelsen av august, og kontroll 14 august, så frem til da skal jeg iallefall holde dosen:)
Har nå begynt å ta vanndrivende igjen, og da flyr man jo å tisser hele tia:) Men det er bedre enn å gå rundt som en vannballong:)

Tusen takk for koselige meldinger her på hjemmesiden min:) Blir så glad hver gang det "plinger" hos meg, og jeg har fått mail om at noen har skrevet her inne:) Dere er toppers, og jeg koser meg når jeg leser om dagene deres, eller leser hilsenen deres:)
Nå skal jeg kose meg på tur idag. Ha en toppers dag alle sammen:) Grip dagen!

klem fra meg:)




Søndag 1 juli
Velkommen juli måned

Ute regner det, og det minner ikke mye om sommerferie, men sånn er det vel bare:) Været får man liksom ikke gjort noe med.....

Vi er nå hjemme etter fine dager i Trondheim....Ingen kritikk til hverken køyeseng, madrass på 150 cm eller senga di mamma...men å komme hjem og sove i sin egen seng, slår det aller meste Kom inn døra kl 19.20 her igår..jeg rakk å skifte på senga og tømme kofferten før jeg satte meg ned 2 min inn i fotballkampen:) Og for en kamp det ble, johooooooo...

Har hatt den fineste St.hans aften på lenge. Mange år siden jeg egentlig har feiret den egentlig, men denne gangen gjorde vi det skikkelig. Vi hadde alt man trenger for at det skal bli perfekt:) Nydelig vær, fjære, stort bål, grill, deilig mat og drikke..you name it!!!
Vi hadde sååå mye mat at det var nok til et helt fotballag:) Hele tre grillsjefer sloss om klypene, og om å snu maten:) hehe......Karin, John Einar og mamma Pappa og ungene samlet drivved og søppel, og lagde det kuleste bålet...jeg fløy frem og tilbake med dopapir i lomma, og hjalp tantebarn som måtte på do Thomas satt godt i campingstolen, med beinet høyt, bivånet det hele og kosa seg med en aqevitt En fantastisk kveld med andre ord:) PS! bildet over er fra kvelden vår:)

Resten av uka gikk slag i slag....Thomas har vært på sightsing i hele fylket tror jeg, da han ble med på en 12 timers arbeidsdag med pappa:) De var rundt omkring over alt, og hentet dyr. Jeg har vært hos tanta mi:) Vært på City Syd, og jeg hadde håpet å treffe noen kjente der oppe...men nei...ikke en kjeft å se:) Den eneste jeg dro kjensel på, var en av pappaene i Unge Mødre programmet som går på kanal Fem..haha...men han kjente jo ikke meg,, så da fikk jeg ikke hilst på han heller...trallalalaaaaa.......

Sånn form messig, har det gått litt extra i kvalmestillende og migrene tabletter. Hvorfor vet jeg ikke? Om det bare er fordi dagene er annerledes, eller om det rett og slett er formen???
På tur nedover ringte legen min iallefall...prøvesvarene på cellegiftnivået mitt hadde jeg jo ikke fått ennå. Vel, det er for lavt, og ligger på 20 nå, så vi ble enige om at jeg skal øke cellegifttablettene til 5 om dagen nå. Blir jeg dårlig igjen vet vi jo grunnen, og det er jo verdt å prøve. Så nå er det 5 om dagen:)

Ellers så er det deilig å ha alle kidsa sine hjemme:) Vi får regne med litt takhøyde, så går det vel bra, haha.....tross alt fem stk her hjemme nå:)
Tanya-snuppa mi blir 20 år denne mnd også:) gleder seg til det....

Jeg kommer tilbake snart alle sammen:) Måtte bare oppdatere litt, og si at jeg er hjemme igjen:) Idag kommer hjemmesykepleien og fyller opp medisin"ufoen" min:)

Ha en strålende dag alle sammen:) klemmers:)
Tirsdag 19 juni
Hei og gooo kveld alle sammen:)

Idag vil jeg rope et høyt hurra for min kjære mamma som fyller 63 år idag:)Masse gratulerer med dagen din, og jeg er kjempeglad i deg. Alle her i familien hilser til deg...åsså gleder vi oss til å se dere til helga:) Smask fra oss....(hmm..ble ikke noe bilde av deg mamma, for jeg har tømt pcen for bilder, og alt ligger på ekstern hardisk...og det skjønner ikke jeg no av se:)

Ellers så har jeg vært hos bæste Lisemor i Rælingen og spist deilig lunch idag:) mmmmm....fikk den hemelige oppskrifta også, så nå skal familien her få smake godsakene også Vi har skrava og fnisa og gjort det vi alltid pleier....sees altfor skjelden, men når vi sees er det som vi alltid har vært sammen:) God du...

Åsså har jeg vært hos nevrolog på Riksen idag. Det var en morsom erfaring...haha...sto der bokselaus, og gjorde alle slags tester som kan minne om en god gammeldags amerikansk alkotest:) ut med arma, ut med tunga, øya igjen, ta på nesa, gå på linje...phu..you name it! Men jeg passerte med glans, og det han kom frem til, er at jeg har ikke noen varig nerveskade....kun bivirkninger. Og det kan man gjøre no med. Åsså ville han følge opp om det ikke ble bedre:) Så koslig som helst den legen.....han beklaget faktisk at han var et kvarter forsinket også...men han måtte bare lese litt om cellegifttablettene mine først, for dem hadde han ikke vært borti før! Sånne leger liker jeg...som er ærlig, interessert, og setter seg inn i pasientene!  Man burde forvente sånt hver gang, men da det ikke er sånn...må jeg bare si "stjerne i boka til deg"

Ellers har jeg snakket med Tommy idag....jeg har snakka med Tanya....savner disse unga når dem er borte ass....Tim og jeg har pakket til han drar til Danmark på fredag, og jeg og Thomas har bestemt oss for å ta en tur til Trondheim og besøke familie til helga:) Så nå er jeg bare veldig glad i hjertet mitt. Plutselig føler jeg at livet flyter litt igjen:) sååååå deilig.......

Så vil jeg si til dere alle sammen....grip dagen! Fantastik hva man kan gjøre utav tiden sin om man ønsker. Vi må bare streve litt noen ganger, men det er jaggu verdt strevet når man lykkes, og når livet smiler. Livet er en kamp til tider....noen ganger ligger vi under..noen ganger er det uavgjort, mens andre ganger er vi opp i ledelsen.....men som dere vet....i andre omgang kan mye skje, så vi må fortsette å kjempe:) mange heier på oss....jeg er heldig og "spiller" på et lag...har utrolig mange rundt meg, og på sidelinjen. Det gir meg styrke til å kjempe:) Noen er alene, men fy flate som man kan kjempe alene også. Men en klem i ny og ne er utrolig godt...så vær raus..

Ønsker dere alle en riktig god natt. Nå er det kvelden....nattaklem fra meg:)
Fredag 15 juni
Heia alle sammen, og goooo kveld:)

Her sitter jeg...hjemme i stua mi, med et glass rødt..og titter på Graham Northon Show i bakgrunnen....har nettopp sett Sverige bli slått av England.....booooorrrrriiiing!!! Den siste uka har jeg kjedet meg no så inni...........ræva! Om det går ann å dø av kjedsomhet...så er jeg farlig nær nå skal dere vite Tror jeg hører harpemusikk i det fjerne... Tenk å sitte å klage over at man kjeder seg da....da har man det for godt tror jeg?? Blæææ....

Tankene mine er hundrevis av steder også om dagen....ikke nok med at man skal takle seg selv..(haha....) men med en syk mann som trenger meg 100%....hunder som skal ut på tur iallefall fire ganger om dagen...det er sååå mye som skjer rundt meg om dagen, og jeg kjenner det spiser meg opp innvendig. Vet at har man sagt A, så skal man si B...men alt dette andre innvolverer så mange andre mennesker, så jeg vil ikke skrive om det. Skulle ønske ting ikke gikk sånn innpå meg alltid...skulle bare ønske alle menneskene jeg bryr meg om hadde det godt, og ikke skulle ha alle hinder som dukker opp. Akkurat nå synes jeg det skjer altfor mye rundt meg..og jeg liker det ikke!  Jeg bare må si at det er her...phu.....og det kjennes ut som jeg brenner lyset i to ender noen dager, og jeg skulle likt å fått tak i vedkommne som tente på....det mer jeg "huffer" og "puffer", det bedre brenner det synes jeg.... Man får ikke lyst til å åpne mail, ta telefonen....fader...dette skulle bli den beste sommeren iår ( jeg må si "iår" for mine andre sommere, med unntak av en....har vært fantastisk stort sett;) Men heldigvis har den akkurat begynt, så det blir nok bedre.

Tirsdag skal jeg på Rikshospitalet. Da er det undersøkelse hos nevrolog...spennende...eller, egentlig ikke litt lei av stadige undersøkelser. Så å si at det blir spennende...er en liten "hvit løgn" 
3 august er det CT, og 14 august er det kontroll, og resultat av CT. DET er jeg spent på....

Nå begynner vel de fleste med sommerferie snart? Håper dere alle har noe å se frem til? Jeg har ikke bestemt noe, men jeg vet jeg har masse å se frem til:)
Gleder meg til ungene har skolefri Gleder meg til mannen min blir bedre Pent vær Grill, og kose meg med familie Endel "drit" forsvinner mest sannsynlig ut av min "sone" snart? ....så kort og godt...etter regn kommer alltid sol:)

Synes hu Burma-dama sa det så sant isted jeg......det er først når man har fiender, man ser hvor mange venner man har.....eller hvor viktig venner er...husker ikke helt, men uannsett....det er såå riktig tenkt:) Jeg for min del har mange mennesker jeg har trykket til mitt hjerte....og det være seg mennesker jeg ikke har møtt engang også:) Det er så mange fantastiske mennesker der ute, og det føles godt å konsentrere seg om dem...istedet for de som ikke er noe positivt for en. 
For ikke å snakke om hvem som virkelig stiller opp når man trenger noen....enkelte mennesker er bare fantastiske Enten det er å være der for deg..eller å komme på besøk:) Vi har heldigvis mange mennesker som er her for oss, og som kommer til oss:) Dere skal vite at det betyr utrolig mye for oss

Nå venter jeg på at minstemann skal komme kjørende inn i gården hvert øyeblikk:) 
Ønsker dere alle en god natt...og vit at jeg tenker på hvor glad jeg er som har dere alle:) Tusen takk for at dere er her:)
Grip dagen....jeg skal selv prøve løfte hodet litt imorgen:) Det kommer...det kommer...

God natt alle sammen:)

Søndag 10 juni
Heia, og god søndag alle sammen:)

10 juni alt, men det ser ut som sommeren lar vente litt på seg gitt? Hmmm...ute så regner det i bøtter og spann:) Trengte vel litt regn nå, men får håpe det blir bedre imorgen:)

Her har det vært travne dager egentlig. På tirsdag var jeg på Radiumen for kontroll. Blir jo ikke så mye klokere av det, er jo egentlig stort sett samtale og sjekking av lymfer. Og blodprøve da selvfølgelig...de har jeg ikke fått svaret på enda. Men de er nok som vanlig:) Neste kontroll er 14 august, og det er CT bilder uka før, så det knytter seg selvfølgelig mere spenning til neste kontroll.

Men da jeg var på Radiumen fikk jeg iallefall besøkt en "kollega" som var inne for cellegift. Det var kjempekoselig å skravle sammen igjen....synes det er godt å snakke med noen som virkelig vet hva man går gjennom hver dag....Så i samme slengen vil jeg  si masse lykke til videre med kur, og jeg krysser fingra for at det virker!!! Stor klem fra meg....

Da jeg kom utenfor Radiumen hadde jeg fått parkeringsbot. Sto på HC parkering, lappen lå i ruta, og utav fem plasser var jeg den eneste bilen.......grunnen til at jeg fikk bot, var at kortet lå litt for langt inn på dashbordet, så utløpsdatoen i 2014 var ikke synlig. Sånne ting blir jeg så forbanna og lei meg for. Da er man virkelig ute etter å ta folk.....ingen ting var regelbrudd...jeg skyldte ingen penger, jeg overskred ikke tiden...men kortet lå 1,5 cm for langt inn Så 500,- kr for den...jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen.....det er garantert sikkert at Europark sine annsatte får provisjon!!!! Da jeg ringte inn på nr jeg fikk opplyst, var det ei dame som var skikkelig ufin i andre enden. Makan...skjønner ikke at noen vil...eller gidder å være så ufin mot andre??? Hva har hun å tjene på det? Skulle tro vedkommne likte makten dette på en eller annen måte ga henne..? Jeg forventer iallefall høflighet når jeg ringer inn og spør HØFLIG hva jeg skal gjøre. Jeg hadde til og med vekteren fra Radiumen ved siden av, som kan bekrefte det.......men nope....noen har tydligvis pissa i dammen hennes den dagen!

Ellers så har jeg tenkt mye i disse streike tider.....vet at jeg er ute på tynn is ved å uttale meg, men jeg må si at jeg skjønner ikke helt vitsen??? Hmmmm....litt flaut at vi gjør som vi gjør, når flere land i Europa raser mot konkurs. Ikke bare det, men høyere lønninger gir høyere avgifter, høyere priser på alt...og vet dere hva......en som meg....uføretrygded som jeg er....jeg er ikke med på denne lønnsfesten. Men jeg må betale gildet. For dere som mener at jeg ikke bidrar til noe for å sitte hjemme å motta trygd...kom gjerne og gå i mine sko en dag eller to:) Og jeg betaler også skatt av trygden.......likevel har jeg bare fått mindre og mindre trygd for hvert år siden jeg ble ufør. Lurer på om det ville hjulpet å streike...haha.....neppe....tror ingen ser at en i min situasjon også kan være verdifull for samfunnet. 
Bare denne siste uken f.eks. Hva hadde det kostet at Thomas hadde liggi på sykehus? Han har vært hjemme fra den dagen han ble operert, og har vært 100% avhengig av hjelp til alt! Først for to dager siden, begynte han å kunne bevege seg litt utenfor komfortsonen sin (senga:).....det var 8 dager etter operasjonen. 

Hva hadde vel Norge vært uten frivillige og engasjerte mennesker....? Det hadde jammen meg ikke gått rundt! Om man tar en titt i aviser, på nyhetene.....og leser om solskinnshistorier, så er det stort sett frivillige, engasjerte mennesker som har gjort noe. F.eks. igår på nyhetene.....da den 8 år gamle gutten  som har vært gjennom en tøff cellegiftuke, så ut til å stå fast i Trondhem p.g.a streiken, da trår sånne som Astri Pedersen klar! Hun tar noen telefoner, og vips...så har hun fått med et firma som gladelig ville hjelpe! De fløy gutten og mammaen hjem i helikopter! Fantastisk spør du meg........
Noen som så på nyhetene forrige dagen da....en fiiiiin gjeng med eldre mennesker på tur i skogen. Det som var, var at de alle var demente...og vanligvis bare ble sittende stuet bort...men neida. Her hadde noen hærlige mennesker gått sammen, og frivillig dro de disse menneskene med seg på tur:) Ut i naturen...se og lukte på blomster, leste dikt i skogen, kaffe.......kjenner jeg blir så glad av sånt.
Jeg kunne sitti her og ramset opp i timesvis......men jeg tror at hvis vi alle ser litt rundt oss, så kan dere legge merke til noen av disse fantastiske menneskene. Norge ville stoppet opp uten. Frivillighet har blitt noe som Norge regner med! Politikerne tar det for gitt.....blir skremt av å tenke på hvor vi hadde vært uten jeg....
Å ta ting for gitt er en uting....men dessverre tror jeg mange gjør det. Hvem skulle vel gledet kreftsyke barn med pcer, telefoner, dvder, fritidsrom, osv...hvis ikke vi hadde fantastiske mennesker som har gjort det til sitt kall å hjelpe? 
Nei, la oss se oss litt rundt og se de menneskene som faktisk får Norge til å fungere. Jeg takker dere for alt dere gjør, og tar av meg hatten for hva dere greier å få til 
Så når jeg ser hvor mange uskyldige som blir rammet av denne streiken, blir jeg litt lei meg. Nå er den heldigvis over, og jeg håper det blir lenge til neste gang. 

Phuuuu..utblåsning, hehe......jaja...nå er det mere kaffedrikking, og så tror jeg at jeg skal ta meg en tur på Stadion i Sarpsborg. Tim skal nemlig spille kamp der idag, og det kan jo bli gøy:) 
Nå er skolen snart ferdig, og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg på ungene sine vegne. Sommerferie...here we come

Da ønsker jeg dere alle en fantastisk søndag...og til deg Sissel..kos deg masse med EMen:) Selv ser jeg ikke på den...synes det er dritkjedelig når vi ikke er med:) Venter bare på at gutta skal bli ferdig med ferien sin, så serien fortsetter:)
Carpe diem...og klem fra meg:)
Lørdag 2 juni
Hei og hopp

God morgen alle sammen......først idag vil jeg bare rope : GRATULERER MED 20-ÅRS DAGEN DIN TINA!!! Tina-snuppa vårres fyller år idag, og det må man jo markere. Vår egen army-girl:) Håper dere koser dere ute ikveld, og at dagen blir toppers. Masse klemmer fra alle oss her i Sarpsborg

Phu....da har jeg trukket pusten litt iallefall etter Bergenturen våres. Det var en slitsom tur, men tror likevel ikke jeg har sitti sååå mye på ræva på en dag??? Vi dro hjemmefra kl 07.30, og var hjemme igjen kl 21.00 på kvelden. Da med Mr. Nyoperert, som selvfølgelig hadde masse smerter, og fortsatt har det.
Kneoprasjonen var vist vellykket, men den ble litt mere omfattende enn det dem først hadde trodd. For det første så skulle jo menisken opereres igjen...vel, menisken var det ikke noe galt med, og den har heller ikke vært operert??? Så legen lurte på hva kirurgen hadde gjort inni kneet hans sist?? Det stemte ikke med journalen iallefall.....
Nederst på lårbeinet hadde han en spiss utvekst på nesten 1,5 cm som lå og stakk inn i meniskputa og på no andre greier, så at han hadde greid å gå i det hele tatt var vist ganske rart? Den ble meislet bort, så ble det borret litt vet jeg, og nå må det gro ny brusk. Og det har det gjort om ca 12 mnd!!!!! Joa...så han må bruke krykker i 3 mnd nå, og ikke belaste beinet på første 6 mnd. Løping er fy de første 12 mnd! (men det er jo ingen fare, hehe...) Så god sommer sier jeg...sykemeldt i 6 uker i første omgang Jaggu godt han har ei spræk frisk kjærring som kan stelle for han, hihi....skal nok passe på jeg Thomas
Så gårsdagen gikk litt i koma kan man si:) Men nå skinner sola, og jeg tror det blir ei bra helg:)

Formen er bra...og jeg går bare og gleder meg til tirsdagen kommer.....for da skal jeg møte min venninne på Radiumen:) Gleder meg til å skravles...
Utrolig hvor ensom denne diagnosen kan være...vel noen sier kreft er kreft, og jeg vet at har man kreft så er det mye man kan diskutere og sammenligne med andre som har kreft. Man kan høre på hverandres erfaringer osv....men å faktisk få snakke med noen som har min diagnose er unikt. Da føler jeg meg virkelig trygg:) Skulle selvfølgelig ikke ønske at noen hadde denne diagnosen, men når det først er sånn...så er det godt å stå sammen... 

Hmm....at medisinene skal sjekkes av to stk og signeres skjønner jeg ikke Ann? Kan to stk ta sånn feil? Mangler medisiner, samt at de har brukt cellegiftdosen som var for over ett år siden?? Høres slurvete ut for meg iallefall....jeg spurte rett ut om vedkommne hadde vært full jeg?? En dag hadde jeg skjønt, selv om det ikke skal skje..men 14 dager??? *spark i ræva*....

Husker dere forresten alle sammen å snuse inn våren ordentlig? Synes dette er så fin årstid jeg, og det er jo så fantastisk grønt ute....viktig å huske sånne ting. Jeg "lagrer hardisken" med bilder, så jeg har noe koselig å tenke på utover vinteren, hehe....beste lukta er jo lukta av nyslått gress det er sommer det
Ønsker dere alle en super lørdag, og håper dere har det godt. Takker for at dere er her og leser, dere er jo unike for meg:)

Grip dagen alle sammen, og klem fra meg:)

Onsdag 30 mai
Hei og hopp!!

Det er liksom ikke så ofte jeg er innom og skriver om dagen...men jeg skylder på godt vær..og god form, hihi...og det er jo positivt Men jeg skulle nok vært flinkere...trallalalalaaaaaaa...
Her i gården går det bare bra.....hektiske dager faktisk.
Imorgen tidlig skal jeg og Thomas reise til Bergen faktisk. Thomas skal operere kneet sitt for fjerde gang, og det var der han fikk plass:) Skal etter planen hjem igjen sammen dag, men det får vi nå se på:) Håper bare alt går bra og etter planen
Så nå får jeg en krøpling å stelle med ei stund fremover:)

Ellers så er det siste innspurt for Tim på skolen....han sliter veldig med pollenallergien sin, så han er ganske seig å få opp om morgenen...men nå er vi vel snart i mål.

Forrige uke var jeg i begravelse. Det var en nydelig begravelse....alt var vakkert, men selvfølgelig trist. Været var nydelig, menneskene var der for hverandre, musikken var nydelig.....min kjære tante hadde vært storførnøyd med dagen:) Jeg greide til og med å reise meg og si noen ord i selskapet etterpå....gudene vet hvor jeg fikk det fra, men jeg følte bare sånn for å kondolere, og takke....
Begravels får alltid tankene til å spinne...men jeg er glad når folk kan gå derifra og synes det var vakkert:)
Hjemme igjen, og jeg må jo bare si at været har jo vært helt villt!! Makan....skal ikke klage over varmen, det eneste jeg savnet var deilig, blått hav jeg kunne kjølt meg ned i:) 

Neste uke skal jeg på kontroll....5 juni:) Jeg gleder meg veldig, for jeg skal møte min "kreft-kollega" som skal inn å ha cellegift den dagen. Det skal bli godt  å se henne igjen, og gi henne en goooood klem:)
Har også fått time hos nevrolog på Riksen den 19 juni. Så nå går det slag i slag:)

Formen er som sist innlegg....trøtt, men ellers ganske upåklagelig. De vage smertene jeg har i lungene, kommer og går litt sånn innimellom. Er liksom ikke så vondt at jeg føler for å dra til legen, men jeg skal nå nevne det for legen min:)

Idag her jeg hatt besøk fra hjemmesykepleien. Påfyll av medesindosetten en dag før dagen siden jeg drar til Bergen imorgen. Ang det, så hadde jeg et aldri så lite oppgjør med dem forrige uke....Da dem fyllte på for to uker siden, har jeg fått feil doser hver dag....det var for mange cellegifttabletter, og for mye cortison.....tenkte jeg skulle vente til idag med å ta det med dem, for heldigvis for dem er jeg bare glemsk...jeg er ikke "nede" i hue, så jeg greier å følge med på hva som er riktig dose, og dermed kan jeg bare legge igjen det som er for mye. Men da jeg på tur opp til Trondheim skal ta medisin når alarmen min går (hører jo med til historien at denne dosetten er låst for meg) og det mangler cortison!!! Da ble jeg forbanna!!! En dag uten cellegift tåler jeg...men cortison må jeg ha hver dag. Så da ringte jeg til hjemmesykepleien og var ganske forbanna! Jeg ga klar beskjed om at vedkommne som har fyllt opp dosetten min ikke under noen omstendighet skulle ha noe med medisinene mine å gjøre igjen. Hver eneste dag var jo feil???? Cellegiftdosene som lå oppi der, har jeg ikke hatt på over ett år!! Tenk om man ikke er oppegående...om man bare tar det man får av medisiner??? Jeg forlangte at dette ble rapportert, og jeg forventer at det er gjort. Det skal ikke være mulig å gjøre så mye galt...
Men alt ble fikset og er dobbelsjekket av to sykepleiere i dag:)

Veldig koselig å høre at du har det så bra Sissel:) Du er en travel dame...og det er jo positivt:) Da blir man ikke ensom iallefall:) 
Og ja, jeg er virkelig glad for er ny "T" i familien min....her om dagen fikk jeg blomster på døra. Jeg lurte veldig på hvem den nydelige buketten var fra...og der var det et kort til verdens beste svigermor gitt Med takk om at jeg var så snill....da ble hjertet mitt litt glad kan dere tro:) Snille Tina:)

Nei, nå skal jeg kose meg resten av kvelden med Tanya-snuppa mi....sitter og venter på gubben som måtte ut på oppdrag. Imorgen drar vi som sagt til Bergen...så jeg er vel tilbake om litt..

Ha en fantastisk dag alle sammen..og drøm søtt i natt:) Mange klemmer og boinker til dere som trenger det:)
Mandag 21 mai
Heia alle sammen....

Vel overstått 17.mai alle sammen! Håper dere hadde en toppers dag?
Selv hadde jeg min aller første 17. mai som jeg ikke var ute av huset! Litt leit synes jeg, men sånn ble det...17.mai er jo liksom for barna.....men jeg er jo også glad i dagen
Hjemme hos oss var vi oppe kl. 0700 om morgenen, og organiserte et kølappsystem på hele gjengen, hehe.....jeg kokte kaffe, og beskuet det hele:) Thomas hadde allerede dratt på jobben, og ungene skulle på hotellfrokost med pappan sin og familien. Så iløpet av en liten time hadde jeg fire ungdommer som skulle bli ferdig på badet....og hurra!!! Det ble dem:)
Da ungdommen var ute av døra, satt jeg og kosa meg med 17.mai feiring på TV. Det var både rart, deilig, avslappende...og bitte litte trist på en gang...men dem kom jo tilbake etter hvert...og da lå alle spredd ute på verandaen og sola seg. Ungdom og hunder lå om enannen.
Mariannesøs og Linn kom utpå dagen, og jeg hadde laget deilig middag. Det ble servert Gyros med alt tilbehør, og jeg kosa meg glugg med familien min:)

Hvor fantastisk heldig er ikke jeg som har familien min rundt meg? Thomas...Tim..Tanya...Tommy...og Tommys fantastiske kjæreste Tina! En ny "T" har sluttet seg til familien, hehe...jeg er nok heldigst av alle:)

Formen er ikke noe annerledes enn den pleier å være. Det er noen kvalmestillende for å regulere kvalmen, litt vondt i hue, mye sliten..osv har hatt en litt underlig "smerte" i høyre lunge også...men jeg tror det kan være muskulært. Er jo litt feil å si smerte, for det er vel mere at jeg kjenner at jeg har lunger....hmm...hvordan skal jeg beskrive det lettest da? På en skala fra 1-10...kansje en 2er? Så ikke veeeeldig vondt, men kjennes...jaja...ramma er jo litt slærkete så

Ellers så er det jo hue da...man tenker seg vel ihjæl en dag.....akkurat nå sitter jeg i Trondheim, og imorgen skal jeg i begravelse. Jeg synes begravelser er veldig triste, men samtidig så har jeg vært så heldig at jeg synes de begravelsene jeg har vært i, har vært utrolig vakre og verdige...og det skal man ikke kimse av......jeg pleier å tenke at det er liksom den siste "festen" som vedkommne har, og den skal være vakker, og etter deres ønske.....så jeg synes selvfølgelig begravelser er triste, men samtidig så håper jeg at alle rundt vil tenke på livet som vedkommne faktisk fikk....og feire og minnes det man faktisk fikk sammen. Smerten og savnet vil jo alltid være der....men jeg håper man en dag kan smile av minnene igjen....

Og som dere vet, har jeg jo kontakt med et par til som har min diagnose.....vi tre har vært utrolig heldige, og har fått vært her lenge (da iforhold til hva kansje statestikken skal ha det til)
Nå har en av oss startet cellegiftkur.....den samme som jeg tok for to år siden. Som lyn fra klar himmel ble det oppdaget spredning. Det var svulst i magen og i ryggen.....som sagt var dette uventet..og igjen blir man minnet på hvor jævla usikker denne fremtiden til stadighet er. Noen ganger så føler jeg meg som "candle in the wind"......man søker hele tiden "ly" for ikke å blåses ut....man vil jo skinne og brenne helt til lyset er ferdig..skulle ikke være mye forlangt, men dessverre så er ikke dette noe vi mennesker har noen innflytelse på enkelte ganger. Jeg skal iallefall lyse mange år til har jeg bestemt trallalalalaaaaaaa....
Så stå på kjære venninne.....jeg boinker masse for deg:)

Nå skal jeg avslutte for idag, og ønske dere alle en toppers soldag:) 
Grip dagen folkens....livet kan være sjørt. Klem til dere alle fra meg
Tirsdag 8 mai
Heia alle sammen

En solfyllt dag på Borgenhaugen...og det er vist bare å nyte det, for det skal vist ikke vare:) Faktisk ganske kaldt på kvelden/natta, så jeg er glad jeg ikke har kjøpt noen blomster ennå.....da hadde dem vel vært døde:)
Jaja...været får man ikke gjort noe med, og jeg skal ikke klage, for vi har vært heldig.....eneste er at jeg ønsker meg veldig en fin 17. mai altså. Ønsker meg sol, varme, glade mennesker, korps, grillings......perfekt!

.......ønsker meg også litt bedre form faktisk. Ikke akkurat "dårlig" form...men det er tungt å få opp energinivået om dagen. Igår bare lå jeg føler jeg......men midt på dagen så tok jeg turen ut og handet litt mat....nesten lettere om man ligger med feber...eller spyr..osv...vanskelig å skjønne at man ikke fungerer...man er "bare" sliten/trøtt....men har ingen grunn??? Ikke løp jeg maraton dagen før, ikke har jeg døgnet....grrrrrr.....åsså har vi fint vær ved siden av, så da skulle jeg malt to levegger, klipt plen, osv....hoff...likar når disse dagene kommer på regnværsdager. Da kan man jo skylde på trøttanes vær og

Mange tanker i hue om dagen som handler om livet, gleder, sorger og døden......kan ikke si noe annet enn at det er utroooolig slitsomt å leve på "overtid".....Jeg er selvfølgelig mere enn takknemlig, og ville selvfølgelig ikke vært noe annet sted.....men man blir aldri kvitt tankene. Og det sitatet om at mye vil ha mere! Det stemmer...jeg blir så gruelig grådig på livet....
Når man ser og opplever nær familie som er veldig dårlig......så kjenner man det virkelig på kroppen, og vet at det en dag blir min tur.....det værste med det er å tenke på familien min. Jeg vil så gjerne at dem skal få slippe "ventetiden"....men hvem er vel jeg??? Ikke Gud iallefall...så jeg har "no say" i hva som skjer fremover. 
Deilig å ha sykehusfri om dagen..samtidig som man selvfølgelig har denne frykten for at det da skal skje noe? Men jeg vil bare ikke tenke på det nå i sommer Ønsker meg en nydelig sommer...og det skal jeg virkelig få til:)

17. mai kommer straks opp, og jeg gleder meg:) hihi.....ikke har jeg små barn jeg skal ut å titte på, men jeg gleder meg til stemningen iår:) Om været er med oss selvfølgelig...trallalalaaaaa.....
Alle mine tre vakre barn er hjemme, mannen min skal jobbe, men vi skal likevel feire dagen sammen, hundene skal pyntes og bli med inn til byen.....og det er noen svigerbarn som også skal være her, så jeg gleder meg:) Livet smiler....

Nå skal jeg faktisk lage meg frokost......X anntall kaffekopper er allerede innabords:) Ønsker dere alle en fantastisk dag....hvorenn dere er.

Stor klem fra meg
Fredag 4 mai
Kom mai du skjønne milde........

Nydelige maimåned er her..hurra!!! Først så vil jeg gratulere fiiiine tantegutten min, Morgan med 4-års dagen som var igår!!! Hurra til deg gullet...tante er veldig glad i deg:)
Vi var og spiste pølser og kaker hos Mariannesøs igår, så gutten er blitt feiret!

Ellers så raser jo dagene avgårde her....På onsdag dro jeg en tur opp til svigermor. Vi var på sykebesøk hos Kjell, som ligger på Ullevål. Han har hatt en vellykket operasjon i hodet. Etter å å fått blodannsamling i hodet, måtte han borre opp, og drennere ut blodet....dette har ikke vært en lett operasjon med tanke på alt som skal klaffe....man må jo passe på at man ikke får blødninger osv....Men alt er gått bra, og han er nå flyttet til Ahus..hurra!!
Men jeg og svigermor hadde en kjempekoselig kveld, og jeg lå over til torsdag:) Så var det rett i barnebursdag etterpå.

Dessuten har jo været vært aldeles nydelig denne uka:) Rene sommeren Idag skinner sola fåreløpig..men tror kansje det ikke kommer til å vare....var vel ikke meldt beste været i helga? Usj...åsså i helga som det er konfirmasjon da:)
Imorgen skal vi i konfirmasjon hos fadderbarnet til Thomas, Adrian:) Hipp hurra for deg Adrian...vi gleder oss, og ønsker deg en fiiiin dag:)

Formen er alle tiders...jeg tror dette blir en fantastisk sommer om bare denne formen fortsetter:) Jeg er så i feriemodus ang sykdommen, og det føles så godt. Fant brevet fra DNR, og jeg skal ikke på kontroll før 5 juni faktisk:) Skulle kansje ha hatt noen blodprøver før den tid? Men tror det går bra uten:)


Kjenner jeg har masse jeg skulle skrevet om....men det er vanskelig å får det ned synes jeg....har masse tanker i hodet om dagen..det være seg sykdommen, redsel, hvordan man har glemt hvordan dagene var før...fremtiden, ......som dere skjønner er det mye som skjer om dagen. Men dagen idag er ikke dagen å skrive om det kjenner jeg....
Jeg vil ønske dere alle en alle tiders helg....og til dere som har konfirmanter i helga...masse, masse lykke til, og gratulerer med konfirmanten:)

Grip dagen alle sammen.....klem fra meg

Onsdag 25 april
Hei, hei alle sammen:)

Her hos meg har de siste to ukene rast avgårde! Det er mye som skjer i disse dager, og jeg har også vært to turer i Trondheim.
Første turen var helga for to uker siden. Kom da hjem på mandag......kjørte natt til mandag fra Trondheim, og det var ingen fornøyelse skal jeg si dere....det snødde og snødde, og det gikk mere sidelangs enn rett frem. På sommerdekk selvfølgelig...ikke noe morro, men vi kom frem utpå mandagen....torsdagen reiste jeg oppover igjen. Haiket med en tante og onkel oppover, og nedover med på mandag med Mariannesøssen. Vi har familie i Trondheim som nå er hardt angrepet av denne forbanna kreftsykdommen. Det å kunne være der, sitte sammen.....prøve å bidra med noe som helst. Det vondt å se både pasient og familie/pårørende. Medisinsk behandling er nå avsluttet, og det er nå kun palliativ behandling som gjelder, altså smertestillende. Det viktigste er å passe på at pasienten ikke har smerter på sin siste reis....
Det er så surrealistisk å se et menneske som har vært så full av liv, latter, glede.....bare ligge der, og være helt avhengig av vår hjelp. Man kan ikke gjøre noe annet enn å bare være der, og prøve å gi trygghet. Å se familien som sliter og sørger er også vondt...skulle ønske jeg kunne gjort mere. Føler virkelig for å reise opp igjen snart...

Formen min er ganske så grei om dagen. Men det har vært endel migrene i det siste. Tror det blir fordi man tenker og bekymrer seg litt mye....dessuten har jeg slitt med nattesøvn i det siste, og da blir man jo ikke akkurat no Speedy Gonzales Snarere tvert imot....
I helga var det også litt spying på gang.....dvs jeg bare brekker meg....og det er nesten værre:) For da gir jo ikke den forbaska kvalmen seg. Hadde man enda fått spydd, så hadde man iallefall blitt litt bedre, frem til man må spy igjen...dette ble innvikla skjønner jeg..haha......jaja...
Må ringe DNR idag å spørre når jeg skal inn neste gang? Jeg har jo mista helt oversikten..koko.... Nesten lettere å passe på hva alle andre skal synes jeg:)

Idag henger det mørke skyer over Sarpsborg, og det er yr i lufta....været minner egentlig litt om hvordan jeg føler meg....litt grå og tom....men så tenker jeg at det er jo positivt med litt regn iblant, for da blir det jo fortere vår:) Det spirer og gror hurtig fremover nå. Og kansje det e rsånn med meg og? Litt tomgang nå, så blir det så bra fremover? Lov å håpe iallefall:)

Mye som skjer rundt om i Norges land om dagen også....denne rettsaken mot Breivik bryr jeg meg fint lite om gitt. Ikke misfortå meg.....å si man ikke bryr seg blir jo feil. Men jeg orker bare ikke trynet han på TV. SYnes aldri han skulle fått den medieomtalen han nå får. Som pårørende hadde jeg kansje tenkt annerledes, men det vil jeg jo aldri finne ut av? Han skulle bare blitt låst inn for godt...ferdig med han....

Det vi skulle skrevet mere om, og hatt mere omtale om er sånne saker som Mathias. Det skjønner jeg ikke? Hvordan kan politikerne se seg selv i speilet om morgenen å vite at dem sitter og tar disse avgjørelsene....Sitter og leker Gud over våre liv. Nei til kreftvaksiner, laaaaaange ventetider på ny pupp....ja, man kunne ramset opp i fleng. Men jeg tror nok om det hadde vært noe dem selv hadde kjent på kroppen....så hadde avgjørelsene vært en annen. Grrrrr.....

Vel, jeg ville egentlig bare stikke innom og si hei til dere alle, og jeg har ikke glemt noen:) Jeg har bare utrolig mye som sjer om dagen......Tusen takk for alle dere der ute som bryr dere. Og tusen takk for koselige mail og hilsener. En spesiel hilsen til ei flott jente jeg møtte nylig! Du vet hvem du er:) Tusen takk for alle disse årene du har fulgt meg, og det var veldig koselig å hilse på deg....klem til deg E
Ha en strålende dag alle sammen....klemmer i fleng:)
Onsdag 11 april
Heia alle sammen:)

Vel overstått påske, og jeg håper at alle har hatt det så fint som bare den? Selv har jeg virkelig slappet av og kosa meg i påsken....vært utrolig koselig med masse familie og liv, samtidig som det bare har vært slappavdager og god mat. Aldeles perfekt spør dere meg Nå er det stille i heimen igjen...gjestene har reist, og Tommy er tilbake i nord, Tim og Tanya er tilbake på skolen...og Thomas på jobben. Deilig å komme litt inn i rute igjen...selv om jeg nå gleder meg til neste langfri i mai:) Mange synes sikkert at det er rart at jeg liksom gleder meg til ferie og fridager? hehe...jeg som liksom bare går hjemme men det skal jeg fortelle dere...at selv om dagene kan virke ensformig på en som ikke jobber, og livet virke som hver dag er like...så kan jeg heldigvis skille mellom ukedager og helg, samt ferier ennå:) For meg kommer fredagen 
like gledelig som for en annen kropp, hehe Så her telles det ned til langfri, det freses litt over at man iår mister en fridag i mai.... det at 17.mai havner på himmelspretten er jo selvfølgelig no dritt spør dere meg....trallalaaaaaa.... Men, jeg gleder meg likevel. Tommy kommer hjem igjen i mai, og vi får også kansje besøk av kjæresten hans..hjærtehjærtehjærte....

Vel, igår var jeg og Thomas på Fredrikstad Sykehus, i møte. Vi var i møte med SLE, Senteret for Lindrene Enhet. Det er en fantastisk gjeng, med kreftsykepleiere og leger, som til daglig drives sammen med medisinsk avd (A8) Det er til hjelp for utredning- og behandling for uhelbredelig syke kreftpasienter i Østfold. Nå er det stort sett for de som desverre "synger på siste værset" som kommer hit..og  det er IKKE tilfelle for min del:) Jeg får nå hjelp fra dem, fordi det har vært så mye rot imellom sykehusene (overføringer fra Riksen til SØF), det at jeg ikke har noen avd. jeg hører hjemme på her i Østfold, dermed ingen leger jeg kjenner, eller sykepleiere. Nesten hver gang vi har kommet inn, enten som overflyttet pasient, via akutten eller til planlagte undersøkelser/timer....er det samme leksa. Spørsmål om navn, nr, sosial status, diagnose, medisiner, osv....ingen har fått beskjed om at jeg kommer, osv....
Så igår hadde vi en fin samtale med kreftsykepleier og to leger. 
Legene var faktisk far og datter:) Og datteren hadde bedt far bli med, fordi han er spesialist på nettopp dette som har med kortison å gjøre. Begge to var ganske forundret over at vi ikke hadde møttes før?? Ja det kan du lure på sa jeg...jeg har nå vært pasient i snart 6 år, og har ennå ikke møtt de legene som driver med det som anngår meg??? hmmm...
MEN...nå er det gjort, og jeg har faktisk fått det som jeg har ønsket meg i mange år... EN INDIVIDUELL PLAN!
Og for å si det mildt...noe sååååå simpelt! Burde vært OBLIGATORISK for kronisk syke/langtidspasienter. Det vil spare pasienten, pårørende og helsepersonell for utrolig mye!!
Kort fortalt hva er en individuell plan? Jo, det er en perm som jeg har. Ved innleggelse, evt planlagt eller akutt....gies denne permen til helsepersonell. I permen kan de som trenger det finne alt dem trenger av opplysninger som er verdt å vite. 
Det er navn, alder, diagnose, pårørende, familieforhold, telefonnr, fastlege, medisiner, koordinator hos hjemmesykepleien, kontaktinformasjon, tiltak knyttet til mine behov, som f.eks: 
-ved henvendelser ved akutt sykdom, vises det til notat av lege N.N fra 10.04.12. Der står det at jeg trenger intravenøs kortison asap:)

- det står at jeg har vanskelig for å få lagt inn PVK (nåler iv) At dem må følge opp, fordi det veldig ofte sprekker, og da går medisinen/iven ut i armen, og det er ofte veldig smertefullt.

- det står også at jeg har høy toleranse for opialer og beroligende.

Det er også et punkt der som gjelder tiltak knyttet til pårørende. Der står det at det er ønskelig at lege/sykepleier setter seg inn i tidligere notater. Dette for at de skal slippe å informere hver gang. Da selvfølgelig om de tingene som er det samme. Og man kan dermed konsentrere seg om det som skjer den dagen, og det å være pårørende.
Ellers så er det et kort oppsummert "kapittel" om mitt sykdomsforløp.

Dette folkens...skulle vært obligatorisk for langtidspasienter som sagt. Noe så simpelt...skal nå gjøre det mye enklere for meg og mine:) Og for de jeg møter på min vei. Så kjære alle dere som jobber som sykepleiere...stå på for at pasientene skal få noe sånt. Om du kan ha noen som helst innvirkning på hvorvidt pasienten får med seg dette heftet.....det er kjempeviktig:) Jeg har blitt fortalt for mange år siden at jeg kunne få en individuell plan. Det dem glemte å fortelle meg var HVA en individuell plan var...og ikke minst følge opp, sånn at vi fikk ordnet det. Mye frusterasjon kunne vært spart tror jeg, om man får dette på et tidlig tidspunkt. FOr min del, så tenker jeg at det er aldri for seint, så jeg gleder meg faktisk til å se om det virker...haha....for det gjennstår jo selvfølgelig å se Men, dette har jeg trua på, og den har allerede fått sin faste plass, alle her hjemme vet hvor den står, og alle vet at den skal være med når vi skal på sykehuset! Tatatataaaaaaa.....
Så tusen takk til dere som har samlet trådene for meg, og da spesielt til kreftsykepleier Line, som gjorde det meste:) Nå er jeg en happy camper!

Formen har vært kjekk i det siste. Noen kvalmestillende på kveldstid har det blitt...men så lenge dem hjelper...HURRAFantastisk oppfinnelse spør dere meg:) Den "rullegardina" har noen løse fjærer tror jeg, for den går ned litt i tide og utide....men sånn er det vel bare. 
Idag har dem vært her fra hjelpemiddelsentralen og hentet stolen som jeg hadde fra dem....(så nå blir jeg vel tante grusom blant tantebarna....fjernet stolen som hadde fjernkontroll og greier) hehe...men vi har kjøpt oss to nye/brukte stoler fra Fagmøbler...og de er en drøm å sitte/ligge i Så da hender det seg at jeg lar rullegardina falle noen ganger....

Og tusen tusen takk for alle lykkeønskninger fra dere alle sammen på FB ang gårsdagen. Det betyr utrolig masse å vite at jeg har så mange gode mennesker i ryggen
Og gode ord, og nattaklemmer setter jeg stooor pris på:) Blir varm i hjertet mitt jeg, bare av å lese at dere er her, og at noen faktisk tenker på meg i de sene nattetimer:) 

Imorgen skal tantepia mi Linn Thererse inn å operere vekk mandlene....ønsker deg lykke til snuppa, og det skal bli så bra som helst å bli kvitt dem:)

Ha en nydelig dag alle sammen....grip dagen, og kos dere. Regn og grått, sol eller ikke...klemmer til dere alle:)
Skjærtorsdag 2012
Hei og god påske alle sammen

Nå er det lenge siden dere har hørt fra meg:) Når været er så bra som det er, så er nok jeg litt mere sosial, og ikke så mye på nett som ellers, hehe....Og formen har forresten vært upåklagelig
Her i huset startet førstemann ferien forrige onsdag. Da reiste Thomas på guttetur til Portugal, for å overvære Rally. Han og gutta hadde en toppers tur, men været kunne vært bedre. Kom hjem på mandag kveld, og da var det en som var sliten skal jeg si dere, hehe.....
Vi andre her hjemme har hatt koselig besøk fra Trondheim. Karinsøs, Martin og Eirinpia kom på tur til oss på fredag. Samme dag kom også Tommy hjem.....så her i huset har det vært full rulle og kjempekoselige dager. Vi har kosa oss med god mat og drikke, gått turer med hundene, leka oss på lekeplassen, vært på badeland, det har vært shopping, MC Donalds, hoppe på trampolina, lekeland, Sverige......you name it! Vi rakk mye på få dager. 
Da jeg skulle kjøre gjengen til Gardermoen på tirsdag, så begynte motorlampa på bilen å lyse!!! wææææ....kjørte innom bilverkstedet, og dem tok et søk på den. Det var noe luftlekasje et sted, ikke noe farlig...men jeg trengte ikke kjøre helt til Gardermoen. Vel, da blir det Rygge og flybuss......ha...men flybussen annkomm jo fem minutter før flyet gikk, så det gikk ikke. Da var det bare å kjøre:) Det gikk bra, og jeg fikk hivi dem av, hehe. 
Tommy var også med, for han skulle opp å besøke noen fra troppen der oppe.
Jeg kom meg vel hjem, men da var jeg så utrolig pompa.....hadde vært nærvøs for motortrøbbel, og brukte nok endel energi på det....så da jeg kom hjem, var jeg skutt.
Tanya hadde laga middag til vi kom hjem, og resten av kvelden lå jeg bare på sofaen og sløva:)

Nå er det bare kosing siste halvdel av påsken også.....lammet er i boks, og vi skal bare kose oss alle sammen. Tim og Tanya skal jobbe litt....men ellers er det sløving:)

Som sagt er formen god om dagen. Jeg hadde en dag under besøket vårt hvor jeg gikk litt tom. Da sloknet jeg med telefonen i hånda.....og var faktisk borte en times tid:)
Et par kvalmestillende, og en migrenetablett er alt jeg har trengt. Ellers så tror jeg trivsel og glede av å ha familien min rundt meg har holdt meg i så god form:) Familie er virkelig medisin. Tusen takk for at dere er her for meg, og gir med et virkelig fullverdig liv.
Man hører så mange skjebner hver eneste dag...og når man ser hvor hårfin den linjen mellom lykke og sorg er, kan man virkelig sette ting i perspektiv. 
Jeg er så glad for at jeg har det nettverket jeg har rundt meg. Ting som skjer her hjemme...med ungene...med familien.....det får meg virkelig til å kjenne at det er her jeg vil være. I lang, lang tid....jeg har så mye ugjort...så mye usett.....så jeg skal kjempe videre
Tankene går ofte tilbake til mine ungdomsår...jeg var vel ikke den "skarpeste kniven i skuffen"...men jeg gikk iallefall mine egene veier. Og jeg beundrer idag mennesker som har evnen til å gå sine egene veier. Hvorfor skal alle ri den samme bølgen? Og for de som er annerledes, og som tør gå andre veier...hvorfor skal de da være nødt til å finne seg i at "alle" andre skal ha meninger om dem?
Til mange av dere jeg vokste opp med...og jeg tror dere vet hvem jeg mener.....nå har dere selv barn....ville dere synes det var greit at deres barn ble behandlet sånn som dere behandlet enkelte? Tror ikke det? Synes dere skal tenke på det, og vite at det ungdommer opplever i ungdommen, gjerne følger dem opp i voksen alder.....jeg føler meg heldig som har møtt mange fantastiske mennesker på min vei, fått en så fantastisk familie.....og ikke minst, alle dere som følger meg gjennom siden her. Jeg føler at jeg er utrolig heldig Selv med sykdommen som lurer i det fjerne, er det flere positive dager...enn negative:) Jeg gleder meg over at behandlingen jeg får hjelper på å la ting utvikle seg langsomt. Nå har jeg så mye glede i vente, at jeg skal klamre meg til livet med alt jeg har:)

Til dere som sliter med sykdom...med motivasjon....skulle ønske det var en opskrift for oss alle som hjalp. En fasit som lot oss ta de riktige valgene, for å komme i den riktige stemningen....men dessverre er det ingen fasit. Vi må finne det som passer oss.....noe som virker for meg...virker ikke for andre osv.....men en ting jeg er 100% sikker på....det er at vi alle trenger en hånd å holde i, en skulder å gråte på, et nettverk.....
Det kan være familie, venner, helsepersonell......DU som menneske kan bety utrolig masse for noens livskvalitet. Jeg for min del har to ting jeg sverger til. Det ene er min åpenhet...det å kunne være åpen om min sykdom, ikke holde ting tilbake.....det ufarliggjør det hele så utrolig mye for meg. Det mere jeg kan prate om det, eller dele det.....gjør at jeg kan vri det til noe mere positivt. Mine tanker og informasjon er etter hva jeg har forstått nyttig for andre også....og det gir meg en glede...en betydning:) Jeg føler at selv om jeg bare er Samantha....så er jeg her for noen. Så åpenhet er alfa omega for meg. SÅ er det familie og venner. Og med venner, så mener jeg også dere som er her på siden.....dere gir meg en grunn til å føle at det jeg deler betyr noe....så dere er viktige i min hverdag:)
Så til dere som sliter med tanker, motivasjon, osv.....alle har vi sånne dager...tider....og som sagt finnes det ingen fasit. Men mitt råd er iallefall å ta imot en utstrakt hånd:) De rundt oss vil så gjerne være der for oss..og hjelpe. De føler seg utrolig hjelpesløse...så å slippe dem inn, løfter en byrde fra deres skuldre. Man må ikke være utdannet helsepersonell for å forandre en hverdag hos et menneske....men man må være et menneske. Så om du er nabon, familien, vennen, helsepersonell...det viktigste er å være et menneske. La oss få vise at vi kan være redd noen ganger..og la oss være superhelter noen ganger:) Det værste er å føle seg avvist.....så tusen takk til alle dere her inne som lar meg være meg:)

Jeg vil ønske dere en fantastisk fin påske, og kos dere masse:)

Stor klem fra meg...hjærte, hjærte...hjærte...
Torsdag 22 mars
Hei, og god mårran:)

Noen få ord fra meg på mårraskvisten. Vært ganske effektiv i dag faktisk..haha...Til morgenen idag sendte jeg et brev til Sarpsborg Arbeiderblad. Jeg er sååå forbanna på alle hundeeiere her i området Borgenhaugen, som ALDRI plukker opp hundebæsjen etter seg! Kjenner jeg koker over når jeg er ute og lufter bikkjene....nå er det vår, og det er mere synlig enn noen gang. Hva søren er det som er så jævlig vanskelig da? Greier man ikke å ta ansvar for sånne småting som å plukke opp etter hunden din som har bæsja langs veien...ja, da synes jeg du er en uansvarlig hundeeier! Ja, så sur blir jeg. Det å ha hund, følger med masse ansvar. Og noe av det enkleste er å plukke opp bæsjen etter seg når man lufter kjæledyret.....så hva skjer folkens??? Og det å plukke opp, knytte igjen posen, og kaste den på bakken....det teller ikke! Skjærpings!

Haa....der fikkjeg jaggu ut litt grums ennå en gang i dag:)
Ellers så har jeg vondtitrynet.no idag Var hos legen for å fjerne det som viste seg å være en fettkul fra kinnet igår. Grua meg no fryktelig, hehe....da mest til bedøvelsen...brrr.....og den var like ekkel som jeg husker faktisk:) Jeg ba legen teste om bedøvelsen virka før han begynte..( av erfaring vet jeg at man stort sett ikke kan "spytte i glasset" nå det gjelder bedøvelse for min del) Og det gjorde han selvfølgelig.....og det var vooondt! Ok, sa legen, da må du få mere ja...enda han hadde fyllt opp som bare det sa han. Så han kjørte på, og stakk fire ganger til. Nå har du fått så mye at du må jo bli helt lamma i flere dager sa han, og lo:) Og da gikk det bra...kirurgen fikk skjært....plukka ut alt som skulle ut ( og det skal jeg love dere var myyyyye mere enn hva jeg hadde trodd!!) for så å sy sammen igjen. Tre sting fikk jeg Etter legen var ferdig og jeg skulle gå, kom den store skjelven....jeg begynte plutselig å skjelve i hele kroppen, og jeg hadde ingen kontroll over skjelvinga. Skikkelig ekkelt....måtte sette meg ned, og fikk et glass vann av pleieren:) Såvidt det skvulpa over pga skjelvinga, haha.....det var så rart. Men sykepleieren mente at det var sikkert for at jeg hadde grua meg før jeg kom, og da alt var ferdig, og ting har gått bra, da reagerer man:) 
Ble litt flau jeg....haha...peanuts, åsså reagerer man sånn Åsså jeg da...jeg burde jo vært garva pasient.....men sannheten er at jeg aldri blir vandt til å være pasient. Den dumme frykten jeg føler ved å overlate ansvaret til en annen...vil vist aldri slippe taket. Selv etter mye øvelse:) 
Men da vil jeg iallefall rose en fantastisk lege..og en fantastisk pleier Dere er alfa omega i en sånn situasjon......selv om jeg virket rolig da jeg kom inn, var dere like omtenksomme ovenfor meg som om jeg skulle vært redd. Og det som var, var jo at jeg var redd inni meg...men ville ikke vise det...reaksjonen kom ufrivillig etterpå. Så tusen takk til et flotters team som virkelig vet å ta vare på pasientene sine. Noe jeg vet ikke er en selvfølgelse idag dessverre.
Seks timer tok det før bedøvelsen var ute av trynet....og da gjorde det skikkelig vondt. En svær paracet og et glass vin hjelp.....men det ble ingen god natt. Kunne jo ikke ligge på "godsia" mi....og da sliter jeg se:) hehe...så litt trøtt og vondt i trynet idag Men glad det er ute av kroppen:)

Idag er det nydelig sol her hos oss...og veldig godt og varmt. Så jeg skal kose meg. Ønsker dere alle en toppers dag, og sender en spesiell go klem til Trine og Mathias:) 

Grip dagen
Onsdag 21 mars
Hei, og god morgen alle sammen:)

Ser ut som jeg er ganske treg i det siste, hehe....for dere som er her inne og titter hver dag....har jeg ikke vært noe flink gitt. Blitt med en gang i uka i det siste....men har hatt litt skrivespærre i det siste. Jeg har veldig lyst til å skrive hver dag...men så når jeg setter meg ned...så er det helt blankt? Egentlig så har jeg jo tenkt masse på hva jeg kan skrive om...men det hjelper ikke.
Men idag skal jeg prøve å få ned noen ord:)

Mye som rører seg oppi hue om dagen skal dere vite, hehe.....tro det eller ei:)
Jeg satt pal fra torsdag kveld og fulgte med på nyhetene ang det flyet som gikk ned. For det første så er jo Tommy på denne øvelsen Cold Response, så jeg tenkte mye på hvor virkelig dette ble for dem. Så tenkte jeg så mye på de etterhvert etterlatte som satt der i dager før de fikk noe svar??? Hvordan kan dette store flyet bare forsvinne tenkte jeg??? Thomas kjente to av de som dessverre omkom, og har jobbet sammen med han ene. Mine tanker går til de etterlatte....
Så skjer dette raset som tar seks stk, hvorav fem ikke kommer derifra i livet. Dette skjer også oppi der hvor Tommy og dem holder til nå. Føler også med familien til disse...men jeg kjenner jeg blir forbanna over den uaktsomhet som vises!! Ikke bare den dagen...men dagen etter er det full gruppe på tur opp i fjellet igjen!! Dette er mennesker som ikke har respekt for naturkreftene, og jeg kan vanskelig forestille meg at de noen gang har hatt en "wakeup call". Når man selv sitter og "kjemper" for livet..i en kamp man vet man ikke kommer til å vinne, så gjør sånn uaktsomhet meg skikkelig forbanna. Spesielt når dem setter andres liv i fare og. Redningsmannskap går faktisk innmed livet som innsats i disse situasjonene. Hvorfor?? Hvorfor er det sånn? Jeg vil ikke dø ennå....så jeg vil heller ikke ta noen sjanser for at det skal skje. Hvorfor skal noen ha så lite respekt? Jo....de vil leve livet sier mange...utfordringer...tøye strikken....DET gjør jeg hver eneste dag i mitt liv! Å ha kreft er en utfordring! Jeg føler at jeg tøyer strikken hver eneste dag. Når man mer eller mindre fikk beskjed om at man kom til å leve ca to år etter diagnosen ble stilt...og nå sitter her nesten seks år etterpå.....ja, da skjønner dere at strikken stadig tøyes:) Og glad er jeg for det....
Jeg lurer på hvordan livet mitt hadde hvert uten kreft? Tror ikke det hadde hjulpet om legen sa til meg...Samantha, du er nå 100% kreftfri, og dermed frisk! Glede ville jeg hatt...men jeg ville nok aldri følt meg 100% frisk. Følelsen....den stadige jakten og bekymringen man har etter symptomer......den ville nok alltid vært der. Og jeg tror ikke jeg kunne sett meg selv som frisk igjen. Men at jeg er i kjempekjekk form om dagen...det er deilig! Ikke noen vondter...har heldigvis en migrenefri periode nå:) johoooooo......det eneste er den forbaskede fatuigen. Jeg burde vel ikke klage, hehe...men om det er noe jeg skulle satt fingeren på...så er det den. Har vel sagt det hundre ganger før...man blir sliten av å være sliten Følelsen når man enten gjør noe..eller skulle gjort noe, så går rullegardina ned:/ phuuu....frustrerende.
Men jeg kjenner på gleden over at jeg mest sannsynlig bare skal fortsette dagens behandling til iallefall sommeren...eller etter sommeren:) Dvs cellegifttabletter og kortison. Ingen ting gleder meg mere....tenk å få gå sommeren i møte uten andre bekymringer:) 
Så du lille, dumme lymfe.....fortsett å hold deg i ro er du snill....vi er ikke venner, og en dag skal jeg ta knekken på deg. Skal bare kose meg med sol og sommer først:)

Neste fredag kommer Karinsøs, Eirinpia og Martin flygende nedover:) Gleder meg sykt. Skal hente dem på flyplassen, og dem skal være i 5 dager! Da skal vi kose oss. Er jo såååå lenge siden jeg har sett dem. Over et halvt år! Så de dagene har jeg bestillt ekstra gooo form, og da blir det nok kos skal dere se:) Tommy kommer jo også hjem fra militæret...så her blir det folksomt:)

Var det forresten noen av dere som så på nyhetene igår? Historien om Mathias på 20 år, som ikke får den kreftvaksinen som kan forlenge livet hans? I beste fall kan man bli frisk! 
Kjenner jeg blir så provosert når det skal settes en prislapp på et menneskes liv. Spesielt et menneske som knapt har begynt på livet. Mathias er forresten veldig hardt angrepet av denne type kreft, etter en legetabbe. Da han var 17 år, fikk han fjernet en føflekk på ryggen, som legen kastet i søppla!!!! Nå idag sitter han med spredning til lunger og andre steder. Det som kan forlenge hans liv, er en vaksine som koster 800 000,-kr. Men Norge vet ikke om vi skal ta oss råd til dette!!! Kjenner mammahjertet mitt skriker Og som kreftpasient kjenner jeg på redselen hans. Og fortvilelsen over å ikke føle seg verdsatt faktisk! På et tidspunkt har jeg selv spurt legen ( ikke den fantastiske legen jeg har nå) om det er prisen det står på for å få forlengende behandling for min del??? Man føler seg forbannet liten skal dere vite....man føler seg som en byrde....man stiller spørsmål: " er det rettferdig at det skal koste det norske sammfunn dette? Jeg dør jo kansje likevel"? Ja, spørsmålene og tankene har vært mange....og det har vært perioder hvor jeg har drøyet for å ringe legen/ sykehuset....for jeg vil ikke være til bry. Hadde ikke jeg hatt en sta og fantastisk mann, samt tre barn som er likedann.....så hadde jeg nok ved et par annledninger tøyd strikken litt vel langt. Men dette er resultatet av å føle seg som en byrde...og ikke verdt skoa du går rundt i!! Man tenker...."hvis jeg ligger litt til....så blir jeg bedre snart"....NOT. Kroppen greier ikke ved disse tilfellene å reparere seg selv, og trenger litt andre medisiner, og litt pleie. 
Jeg kan ikke få mast nok på venner og familie som venter på prøvesvar fra legen....og som ikke har hørt noe? RING selv! Feil skjer dessverre.....og er man ikke våken selv, så kan det bli fatalt. Så vi må nok ta litt ansvar for egen helse.....selv om det er en del vi tror ligger i legens hender. Vær våken!

Idag skal jeg til legen og fjerne en kul jeg har på kinnet. Gruer meg....hehe...mest til bedøvelsen, for det synes jeg gjør vooooondt men, det er vel bare peanuts skal dere se:) Kulen skal ut....og da får man lide litt for det:) Er jo egentlig litt deilig å kjenne at man lever..haha...

Ellers så har jeg vært litt flink å "trene" litt på hjemmebane i tre uker nå. Jepp...vi snakker ikke svære greiene altså. men jeg var så lur at istedet for å stille meg på vekta før jeg begynte, så tok jeg målebåndet fatt. Og etter 16 dager (har ikke målt siden) hadde jeg jammen meg minsket 3 cm rundt livet....3,5 cm rundt magen og 2 cm rundt låra!!!! Men ikke en milimeter over ræva så der må vi nok gjøre noen andre grep, hihi...Vekta har ikke minsket så mye....siden 1 januar er det kun 4,5 kg. Men jeg er på vei...og dere skal vite at når jeg ser resultater....da blir jeg glaaaaaaa...... Så gjenstår det å se om det varer da. *gulp* Jeg er jo ikke akkurat noe treningsfreak...så....synes det er tøft å være passiv idrettsutøver i helgene, og er støl langt utover i uka. Og nå med fotballsesongen som kommer...ja, da blir jeg nok sletn ja
Neida...men jeg klapper meg selv på skuldra..og håper jeg fortsatt får noen resultater, og at jeg orker å holde på:)

Til slutt vil jeg takke dere alle for koselige hilsener som holder meg oppe:) Dere er unike alle som en.....og jeg har en plass til dere alle i hjertet mitt. Dere har fulgt meg i lange tider nå..mange av dere, og jeg er så takknemlig:) Tuuuuuusen takk fantastiske mennesker. Grip dagene, og gled noen idag:) Husk at et smil er som en gjesp!! Fryktelig smittsomt Så ha en toppers dag alle sammen:)

Smask til dere alle:)
Tirsdag 13 mars, del 2
Da har jeg fått svar på ct bilder etter mye frem og tilbake:)

Jeg ringte selv Radiumen i 1400 tia idag, og snakket med kreftsykepleieren min. Hun sjekket, og fortalte at bildene nå var kommet. Legen min hadde bare en pasient igjen idag, så skulle hun be han ringe meg:)
Spennende....
Vel.....etter en og en halv time ringte kreftsykepleieren tilbake, og sa at legen ikke rakk å ringe meg idag Han hadde bare måtte løpe....men han skulle ringe meg imorgen. Enda godt at hun ringte sa jeg...for det er ikke noe godt å gå å vente sånn
MEN, så ringte telefonen igjen fra Radiumen, og da var det legen min gitt...johooooo....og han hadde gode nyheter!! Akkurat hva jeg trengte idag:)
Det var ingen nye forandringer noe sted!! Og lymfen i venstre lunge har bare vokst fra 0,8 cm til 1,0 cm. Så siden den ikke kan opereres, fordi den ligger så tett inntil masse hovedblodårer, så er det som sagt stråling som er tingen på den. Men legen vil gjerne at vi venter til den er kansje 1,5 cm til 2,0 cm. Så da har jeg jo litt tid vil jeg tro...trallalalaaaaaaa.......guuuuud så deilig:) Fantastiske nyheter!!
Hvis dere bare viste hvordan det kjennes at den "vonde kloa" man har i magen, slipper taket......redsel for resultater kan jo komme.....jeg er jo ikke akkurat redd..men jeg er mere spent på om det er noe nytt. Hadde man aldri vært redd noe, tror jeg man ikke vet hva virkelighet helt er...det er bare sundt å vise litt redsel innimellom. Litt spenning i hverdagen man selvfølgelig kunne vært foruten.....men nå gikk det bra igjen.....hurra:)

Jeg er sååå glad, så glad.......tusen takk for alle lykkeønsker fra dere. Glad i dere alle sammen:) Klem fra meg:)
Tirsdag 13 mars
Gooo formiddag

Da er det jammen meg snart midten av mars!!! Huiii hvor dagene går:) 
Her i Sarpsborg har vi nydelig vær om dagen Håper og ønsker bare at det fortsetter litt til:)) Kjenner det er deilig å sitte ute med kaffekoppen i sola.....dårlig vær, så er det lettere å legge seg litt nedpå

Ellers så er det venting....venting ......venting ...på gang her. Har ikke hørt noe fra Radiumen ennå, men håper på en telefon idag Tirsdag er dagen som legen min har polieklinikk, så jeg tror kansje jeg får en telefon idag??? Hvis ikke så ringer jeg imorgen har jeg bestemt
Venting er intet fremmedord i min hverdag. Det er bare noe man må lære seg gitt, hehe....og siden tålmodighet ikke er min sterkeste side...kan det innimellom by på enkelte problemer:) 

Men jeg skal komme tilbake så snart jeg har hørt noe:)

Tusen takk for så utrolig mange gode ord igjen....dere er utrolig spesielle, og jeg er dere utrolig takknemlige:)

Klem fra meg:)
Onsdag 7 februar
God morgen alle sammen:)

Ja, da var det onsdag allerede.....gårsdagen var jo som dere vet Radiumdag for meg. Dro innover på morgenen, full av forventninger:) Vel fremme og inne på kontoret til legen, ble jeg litt skuffa da IKKE for dårlige resultater, men for at det ikke forelå noen resultater. Dessverre var det ingen resultater av CT bildene ennå. Det har hopet seg opp for radiologene, eller de som leser CT bilder, og mange hundre venter på svar. Ikke noe å gjøre med, men det er jo liksom det som er det mest spennende da:) Jeg foreslo for legen min at jeg kunne jo bare ringe da jeg kom hjem.....for da kom jeg iallefall først i køen? Det er jo sånn det fungerer har jeg skjønt.....? Legen min var nok ikke så sikker på at det hjalp gitt:)) Jaja....da var det ingen ting å henge med gjeipen av iallefall, hehe... Legen min skulle ringe meg så fort han fikk svarene, og håpet det ble iløpet av uka:) Så da får jeg være spent noen dager til. Men alle de andre blodprøvene var bra...alltid en leverprøve som ligger litt høyt, men det er pga cellegiften, og den har ligget jevnt hele tiden så.......cellegiftnivået er lavt, det ligger på 24, men vi lar det være der foreløpig. Iallefall til vi ser hva bildene sier
Hadde mange spørsmål jeg fikk svar på da. Bl.a det at jeg har så vondt i leddene? Dette vil legen utrede videre ved å ta noen tester for evt leddgikt? Leddvondt skulle vistnok ikke ha noe med cellegiften å gjøre, så da må man lete etter andre årsaker. Så var det det med de urolige beina....det høres ut som evt nerveskade, og han spurte om jeg hadde en flink nevrolog i Fredrikstad som hjalp meg med migrenen osv?? NÆI......jeg har ikke noen nevrolog i Fredrikstad....tror ikke en kjeft der har fått med seg at jeg har migrene engang! Da skal jeg be om en time hos en kollega på Rikshospitalet sa han:) Han er veldig opptatt av forbindelsen mellom cellegift og nerveskader. Så da ble jeg glad Da er det jo bare å vente på time derifra:)
Hadde også en samtale med kreftsykepleieren ang det evt oppholdet på Cato-senteret? Jeg har jo 1000 unnskyldninger for ikke å dra ennå...hmmmmm...men har iallefall blitt lovet at tilbudet står der for meg:) Og det føles godt...da har jeg ikke det presset hengenede over meg
Så dagen igår på Radiumen var alt i alt ikke no dårlig dag:) Fikk løst mange floker, og svar på mange spørsmål:) Bildesvar kommer så snart dem kommer inn:) Så jeg kommer tilbake med svar, så snart dem kommer:) Tralalallaalaaaaa......

Etter sykehusbesøket dro jeg og Tommy på besøk til ungenes bestemor og bestefar:) (mine ex-svigers) Det var kjempekoselig, og det var mye skravling, kaffe og kaker:)

Litt provosert greide jeg å bli igår også.....Da Tommy dro i militæret, måtte han selge bilen sin. Han solgte bilen for det han hadde kjøpt den for, og den "heldige" kjøper var en kjempetrivelig mann på 30 år, fra Oslo, opprinnelig fra Pakistan.
Igår ringte en ung gutt til meg, og sa at han hadde kjøpt en bil dagen før, som Tommy hadde eid, og den rosa delen av vognkort var ikke levert inn, så han fikk ikke registrert bilen på seg. Hmmmm....den ga jo vi fra oss sa jeg, men ikke noe problem, skal sjekke med Trafikkstasjonen jeg:) Men jeg spurte om jeg kunne spørre hva han hadde kjøpt bilen for? Joa.....han hadde betalt nesten det dobbelte av det vi hadde solgt den for!!! What.....kan jeg da spørre hvor langt bilen har gått spurte jeg? Joa....den hadde gått 167 000 km. haha....nei, den hadde gått 270 000 da vi solgte den 2 fabruar!!!! Trur dere ikke an krølldassen har skrudd tilbake km.telleren med 100 000???? Ikke bare det, men han sa at reg reima var skiftet på 160 000...altså nylig. Nei sa jeg, den er skiftet på 220 000, altså for 50 000 siden. Han fikk med servichefte da....Det er nok ikke riktig servicehefte gutten min, for den har riktignok fulgt servicene, men da til over 2hundre tusen. Så gutten er blitt rundlurt. Han sa veiavgiften for 2012 var betalt....NOT!!! Jeg ringte han vi solgte bilen til, og spurte om han kunne få levert del 2 av vognkort, men han mente det var det vi som hadde. Han hadde ikke fått omreg bilen han. Jasså du, så du har eid bilen i 1 mnd og 1 uke, og ikke fått den registrert på deg sa jeg??? Rart du ikke har ringt meg da?? Så nevnte jeg det med km.telleren til han, og da klikka han.....endte med at han slang på røret, da etter en samtale man skulle tro man hadde med en 3-åring! Han skulle tørke seg i røva med ditt og jeg var bare misunnelig for at han hadde fått mere osv....Men jeg mener jeg blir så jævla provosert når noen kødder til sånne ting. Nå må vi på Trafikkstasjonen og melde vognkort del 2 savnet, så den stakkars gutten får omreg. det nye kuppet av en bil han har kjøpt seg!!! Stakkars.....
Er det rart man blir forbanna!!??? 

MEN...over til noe som jeg synes er mega koselig....jeg har fått såååååååååå mye tilbakemeldinger på at såååååååå mange leser hjemmesiden min! Her på siden, på FB, på mail, på PM, og på textmld......jeg er helt overveldet over responsen, og jeg kan ikke annet enn å takke dere for at dere er der. Siden betyr tydligvis mere enn jeg hadde ant, og så lenge den er til så stor nytte for meg....går jeg ingen steder. Alle de gode ordene deres skal jeg ta med meg vidre på min vei, og jeg skal fortsette siden her. FORDI jeg virkelig ønsker det...og fordi jeg tydligvis har mange som leser om mine dager her inne:) Jeg vil iallefall takke dere fra hjertet mitt og si at dere betyr mere enn dere aner:) 
Så da var den avgjørelsen tatt....I´m staying:)

Dette var vel ikke et så spennende innlegg, men jeg hadde liksom ikke så mye å komme med da bildene ikke var her:) Men jeg kommer tilbake skal dere vite:)
Nå er det kaffe og kos med eldstemann....titter ut av vinduet, og vi har snøøøøø. Hoho.....her går det opp og ned sånn værmessig:) Jaja....er det noe vi ikke har mulighet til å gjøre noe med...så er det været. Sånn er det bare:)

Håper dere alle får en fantastisk flott dag...og tusen takk for alle mulige lykkeønsker, gode ord og tanker fra dere:)

Stor klem fra meg:)

Mandag 5 mars
Heia i kvelden:)

Sitter her alene og glor.......mann og barn har gått og lagt seg. Skole og jobb som venter imorgen. Selv skal jeg på Radiumen. Tommy blir med meg innover:)
Dette blir en spennende kontroll synes jeg. Gruer meg ikke ennå, men er nok litt spent. Dette er jo kontrollen hvor jeg får svar på bilder tatt etter operasjonen. Er vel egentlig ikke så spent på det...for jeg regner med og tror at det går veldig bra. Men jeg må jo si at jeg er ganske spent på denne lymfe greia da? Hvordan er den nå? Er den blitt mindre? Større? Samma? .......hmmmmm...vel, imorgen får jeg svaret:)
Får også svar på endel blodprøver som ble tatt. Dessuten har jeg mange spørsmål jeg skulle stilt. Har skrevet dem ned, så får vi se om jeg er i stemning til å stille dem? Ja dere hørte riktig...jeg må faktisk føle meg frem innimellom, for om jeg vil ha svar på ting og tang. Stort sett så vil jeg jo vite alt....men noen ganger har jeg nok lest litt for mye på nettet i forkant, og vil ikke ha svar. Så da gjennstår det å se ann stemningen imorgen:) Lappen er skrevet iallefall:)

Tenker masse på den debatten som går om dagen, om dette med prioriteringer på sykehuset. Dette gjelder vel stort sett brystkreftopererte tror jeg, og ang deres prioritering i køen. Synes det er helt usmakelig, og jeg må si at dessverre så tror jeg ikke det bare er der det gjøres sånn. Det er de som roper høyest som får hjelp! Eller de som har famile/venner som står på......eller rett og slett som jeg alltid har sagt: DU SKAL VÆRE FRISK FOR Å VÆRE SJUK! Sånn at du kan bruke tid og krefter på å mase. 
Husker selv hvor vanskelig jeg synes det var for et par år siden, før jeg fikk ny lege. I to år hadde jeg følt at jeg ikke hadde et godt forhold, eller at det var noe tillit til min daværende lege......men jeg turte ikke si fra. Var redd for at det skulle gå utover min behandling. Jeg hadde tross alt bare to leger å velge mellom....til slutt fikk jeg hjelp til å si fra, og ting løste seg...og jeg har verdens beste lege nå. Men jeg synes det er synd at jeg skulle streve med det i to år før jeg turte gjøre noe.....tenk på alle de som ikke tør si fra, eller vil mase...nå har vi jo fått høre hvordan det går. FY er alt jeg har å si!!

Ellers så har jeg hatt fine dager. Slækker litt, spyr litt innimellom, spiser litt kvalmestillende, sover dårlig, osv.....men sola skinner, og det går mot vår Og det liker jeg godt......tralallaaaaaaa.......
Dessuten kom jo Tommy hjem på perm i helga, og blir ei uke:) Kjempekoselig....så godt å se han igjen, hehe...han koser seg og har det fint oppi nord iallefall, så det er bra:)

Sissel, du lurte på om de fleste var på FB, og det er de nok ja....jeg for min del synes det er kjempekoselig å lese innleggene dine skal du vite:) Men jeg skal innrømme at jeg har vurdert å kansje ta en pause fra hjemmesia? Vet ikke om det er så mange som leser her inne lenger? Mye foregår som sagt på FB, og selv om jeg aldri skriver "alt" der, så tror jeg kansje hjemme sia mi har "utgått" litt? 
Selv synes jeg det er terapi å skrive, men ikke for enhver pris selvfølgelig...... Så jeg skal tenke og vurdere litt.....uannsett kommer jeg tilbake med prøvesvarene fra imorgen:)

Nå skal jeg se litt TV før jeg kveiler, og håper på det beste imorgen:) 

Stor klem fra meg, og ha en strålende tirsdag imorgen:)
Mandag 27 februar
Heia:)

Hva kan man si? Mandag morgen blues:))
Ny dag...ny uke.....johoooo

Har hatt ei kjempefin helg med familien....Mariannesøs og Linn Therese har sovet hos oss fra fredag til lørdag. Har bare laget deilig mat, og kosa oss. Været har vært nydelig...og Thomas har til  og med sittu ute på verandaen i sola med hundene, og drikki kaffe. Nå er det jammen meg deilig. Søndag spilte Tim fotballkamp, og da ble det et par timer ute i sola...og jeg fikk faktisk farge i kinna Sikkelig deilig...
Idag er det sludd/regn ute....passer meg perfekt...for jeg er litt slækk i formen, og da får man ikke dårlig samvittighet av å ligge litt på sofaen:) Ikke for det...jeg må si jeg gleder meg til vår og sommer...men jeg driter egentlig i hvordan været er ute....gidder ikke irritere meg over det iallefall:) Imorgen er det meldt supert vær igjen...så pytt

Formen er upåklagelig! Et par kvalmestillende er vel det eneste jeg har tatt i helga..(samt de vanlige medisinene såklart) Denne fatiugeen er det eneste jeg kan klage på. Man blir faktisk sliten...av å være sliten!!! Spesielt når man ikke spiller på samme lag:) Man vil gjøre andre ting...eller man var ute og gjorde andre ting.....så skjer det noe! Rullegardina blir bare dratt ned....noen ganger er det faktisk som å dra ned ei skikkelig blendingsgardin Og noen ganger passer det drit dårlig:)
Ellers så har jeg tenkt litt på det oppholdet på Cato-senteret? Greier egentlig ikke tenke at jeg får det til å passe...man vil jo gjerne, men er redd jeg vil angre? Hva vet vel jeg.....? Men, jeg har ikke hørt noe mere fra Radiumen, så vi får se...
Akkurat nå gleder jeg meg utrolig til lørdag. Da kommer Tommy hjem på perm ei uke:)) Kjenner mammahjertet smiler:)

Torsdag er det CT på Radiumen....det blir bra:) Tror det er til tirsdag 6 mars jeg skal på kontroll...men må sjekke opp for å være helt sikker:)

Nå skal jeg bare slække litt....så er det å starte på middagen etter hvert. Håper jeg har maten klar til gubben er hjemme:) Han er endelig tilbake på jobb idag, etter 2 uker med sykemelding. SÅ nå får jeg håpe han holder ei stund, hehe...

Til dere alle sammen...tusen takk for at dere er her. Om jeg virker litt "kort"...så skal jeg bare ærlig si at jeg er litt spent på hvordan "ståa" er? Og det vil jeg få klarhet i neste uke:)) 

Ønsker dere alle en fin dag der ute...vær eller ikke vær. Er det noe vi IKKE kan gjøre noe med...så er det iallefall det:) MEN, vi kan gjøre noe med oss selv..og hvordan vi griper dagen....så grip den med begge hender, og ha en fin dag alle sammen:)

Stor klem fra meg:)
Onsdag 22 februar
Heia alle sammen:)

Wow...akkurat ei uke siden sist jeg skrev Den eneste unnskyldningen jeg har, er at jeg har ikke hatt ork til å skrive....hue og kroppen samarbeider ikke så godt om dagen som sagt, hehe... Blir jo aldri enig om når dem skal virke...så da skjer det jo aldri samtidig lenger....
Høres rart ut å fortelle at man er forferdelig sliten og uten energi i kroppen....men samtidig får man ikke sove om natta??? Og det er ikke fordi jeg sover på dagen...for det er ganske sjelden jeg gjør? Siste uka har jeg tatt sovetabletter for å få sove...og igår måtte jeg faktisk ta 2 stk Det er mange, mange mnd siden jeg har tatt det hjemme. På sykehuset fikk jeg det, men hjemme har jeg ikke tatt det sikkert på et år. Men det er umulig å sovne....sliter fortsatt med disse urolige beina, og jeg begynner å lure på om det kan være nevrologisk? Så det er noe jeg vil drøfte med legen neste gang jeg kommer inn dit. Langvarig medisinbruk gjør vel litt med kroppen vil jeg tro, og dette er veldig frustrerende. Det samme er dette med værkende ledd...spesielt på morgenen?? hmm....
Snakket med kreftsykepleieren min fra Radiumen forrige uke....og hun har nå foreslått at jeg skal dra på rehabilitering på Cato senteret i Son? For å få litt Samantha-tid Få hjelp av ernæringseksperter, hjelp til å finne aktiviteter som er tilpasset meg, og det jeg greier å gjøre...det er snakk om 3 ukers opphold, og jeg bare spør: Hvordan får man det til å passe inn??????????
Med en mann som er syk, unger som har skole og jobb, eldstemann kommer hjem 3 mars...og da har jeg ikke sett han på 7-8 uker??? Jeg synes det er såååå vanskelig Er det noe sånn "mamma-gen" vi har? Hvor vi tror verden stopper opp om vi ikke er her? Ikke vet jeg, det eneste jeg vet er at jeg sliter med å greie å tenke at det passer inn i min hverdag? Så hva jeg skal svare når hun nå ringer meg idag eller imorgen..det vet jeg ikke?

Jeg har ofte tenkt mye på at diagnosen jeg har innimellom føles så ensom Skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne prate med, som virkelig viste hva jeg pratet om. Er selvfølgelig takknemlig for alle andre som gidder å prate med meg om det...og bry seg om meg:) Men, å kunne diskutere den egentlige diagnosen min....det savner jeg.

Man sier at ærlighet varer lengst....det tror jeg fortsatt på. Men noen ganger tror jeg at man bare skal holde ting for seg selv. Det er nok ikke alle følelser man trenger å dele....og det betyr ikke at man skal lyve, bare la være å si det man føler. Mange har sikkert opplevd den følelsen...dine følelser blir brukt imot deg? Og gjør deg bare enda mere sårbar.....følelser kan virkelig gjøre masse krøll innimellom:) hehe....

Nå har jeg vel klaget mer enn nok vel:) Alt er ikke bare ræva, hehe...det er gode stunder og:) Jeg ser utrolig frem til våren....kjenne sola varme når man sitter ute på verandaen med kaffekoppen sin:)) Gleder meg masse:)
Nå har jeg vært uten morfin i 1,5 uke...og det er sååå deilig å ha fått magen sin tilbake...dvs, nå føles alt normalt:) Det som kommer inn....kommer naturlig nok ut og i motsettning til når jeg gikk på morfin:) Så det er en befrielse kan jeg fortelle

Her i huset er det vinterferie på ungene. Men det går i ett likevel, hehe...Tim har jobbet hver dag på et sånn Dj kurs. Men det er jo også vidregående kurs for han, så det er jo bra. Idag skal han på jobben etter kurset:)
Tanya trener og jobber...og idag er det vaskedag her hjemme, så jeg gleder meg til grønnsåpelukta etterpå:)
Thomas er fortsatt sengeliggende. Han har hatt feber nesten hver dag nå, men legen mente det var normalt ved ribbeisbrudd? Dessuten blir han dårlig av smertestillende...så den sirkelen er ikke god:/ Ønsker virkelig at han skal bli frisk nå.

Det har vært et par bursdager denne uka også....igår, på selveste Kongens bursdag, fyllte svigermor år!! Dagen feiret vi på lørdag som var, og det var kjempekoselig:)
Og på lørdag som var, hadde lillebroren min Øystein bursdag:) Så til dere bursdagsbarna...gratulerer sååå mye, ønsker dere det beste året ever:)

Nå skal jeg faktisk spise litt, og drikke litt mere kaffe:) Livet er godt dere..bare man får tenkt seg litt om:) Ta vare på hverandre...og ha en toppers dag:)

Klem
Onsdag 15 februar
Gooo mårran

....eller er det det? hehe....det er iallefall mårran. Har såvidt fått sukatene ut av øya, etter en elendig, søvnløs natt
Har prøvd å være såååå flink å trappe ned på morfina, og tok dermed siste tabletten mandag morgen kl 0900. Siden det er depot tabletter, så varer dem jo ca 12 timer i slengen.....så fra tirsdag morgen var jeg liksom uten:)
Så Valentines dagen tilbringte jeg noen timer i senga gett....jeg sto ikke opp før Tanya kom og hentet meg ca 1330... Hadde jo ikke sovet alle timene, men bare følte for å ligge....gårsdagen var bare en rar følelse av tomhet? Kjentes ut som lungene er for små......har dere sett den reklamen på TV for røyking? Hvor lungene skades av røyking osv....kjentes ut som brystet bare snurpet seg sammen. MEN, jeg har ingen smerter, så jeg skal ikke ha morfin.....men igjen...hvorfor denne følelsene? Kjennes ut som jeg har for lite luft, som at lungene skal klappe sammen..? Ekkel følelse.....så det føltes bedre å ligge. Jeg måtte sitte å pusse tenner, sitte å vaske meg, osv...så det ble lettere å ligge Da jeg endelig kom meg ut av senga, var det deilig å få i seg litt kaffe....så kom Tanya med et nydelig kort til meg...og en søt pose med Sweethearts:) Ikke rart man elsker disse barna sine:)
Men jeg truet meg faktisk ut en tur igår med hundene...og det var såååååååå deilig med kald luft i kinna...føltes hærlig Jeg kostet til og med snø av trappa..hahaha.....kom inn og følte meg deilig sliten:)
Bortsett fra at jeg var ekstra sliten igår, var jeg fornøyd med å ha kastet medisinene:)............................men så ble klokka 00.30! Da slo tydligvis kroppen sitt sug inn, og varslet at det ikke var noe særlig morfin i kroppen. Beina ble full av "maur"......åååååååååå, denne følelsen som jeg var så glad ikke hadde dukket opp...kom! Så fra å prøve å sovne på madrassen i stua.....så inn i senga mi.....gikk jeg videre til gjesterommet. Prøvde å ligge begge veier i senga...beina opp langs veggen......tror det er all "gymmen" inatt som gjorde at jeg sov litt....men det var ei søvnløs natt Jeg vet jo at det bare blir bedre for hver dag....så "kiss my ass"....jeg kommer over det Men det er vanskelig når hue og kroppen ikke spiller på samme lag!!! Dem bytter liksom på hvem som fungerer fra dag til dag....men spiller liksom ikke på samme lag....irriterende Og tålmodighet er vel ikke akkurat mellomnavnet mitt:)

Idag er det en aldeles fantastisk dag....sitter her og ser ut på et snøkledd landskap...sol fra knallblå himmel:) Jeg vil bruke denne dagen:) Har vel egentlig mest lyst til å gå å legge meg, men skal prøve å gjøre litt fornuftig også:) Har "maur" så det holder i venstre beinet....og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å "glemme" det...håper det ikke skal vare i dagesvis iallefall...

Thomas er fortsatt sykemeldt...og smertene er ikke noe bedre egentlig...den andre armen har begynt å værke mere enn i begynnelsen....? Veldig frustrerende å ikke kunne gjøre noe....for en som er så aktiv. Men han har vært ganske flink til å holde seg i ro denne gangen...har vel ikke hatt noe valg, men dette kommer til å ta tid
Vi hadde en takstmann her på besøk her om dagen. Og det er ikke dårlig at vi har fått over en halv mill. økning på et år:)) Johooooo......
Og etter nesten et år med frem og tilbake fra selger og eiendomsmegler vedr. at det er tegnet inn pipe på tegningen på huset....men det ikke er pipe her! VI VANT......!!! Nå blir det pipe og vedfyring:))) LOve it!
Ungene er friske og raske....Tanya jobber masse, gjør det veldig bra på skolen...og er en happy camper Tim jobber hardt med både skole og jobb...spiller fotball...og på søndag var jeg og så gutta spille kamp. Kjempegøy, og dem vant 5-1. Johoooooo.....nå gleder han seg veldig, for idag eller imorgen skal vi dra å se på en atv han kansje skal kjøpe seg:)
Tommy snakket jeg med senest igår...og da hadde han det toppers der oppe i nord:) Nå er det bare litt under 3 uker til han kommer hjem...gleder meg masse:)

Vel...sola skinner...jeg vil prøve å bruke denne dagen godt. Håper dere alle der ute også kan gjøre det. Jeg takker for alle hilsner her inne...spesielt deg Sissel, hehe....du har virkelig gitt meg masse koselig lesestoff i det siste:) Jeg takker for alle mail, og at dere bryr dere om meg. Idag har jeg såå lyst til å reise meg, og dra ut å "redde" hele verden....hvordan? Jeg vet ikke? Men jeg vil sende dere alle gode tanker og masse klemmer..nyt dagen og hverdagskjærligheten....hverdagen er den viktigste dagen folkens. For den er det flest av......men litt "iceing" er bra for alle.....så ta vare på hverandre.

Klem fra meg:)
Lørdag 11 februar
Hei og god lørdags morgen:)

Her på Borgenhaugen har vi et aldeles nyyydelig vær. Det er et par minusgrader, strålende sol, og knallblå himmel Kunne vel ikke vært bedre:) Uka som har vært, har jo værmessig vært litt kald, men siste dagene litt sånn rundt null grader, og da blir det vært litt grått og trist. Noe som har passet meg aldeles topp.
Formen har ikke vært så mye å skryte av de siste dagene, og da synes jeg det er en velsignelse med trist vær....for da kan jeg ligge uten å ha så veldig dårlig samvittighet
Ja, hva skal man si om formen? Det er de samme symptomene som jeg hadde i fjor våres synes jeg. Det er en kropp uten energi...det er kvalme...svette...man står opp, og går rett på sofaen eller på madrassen som jeg har vært nødt å ta ut i stua Ifjor måtte jeg kutte fra 6, til 4 cellegifttabletter.....om jeg nå må kutte igjen, så synes jeg det ikke er noe positivt. Men som jeg har sagt hele tiden...det viktigste for meg er livskvalitet. Og det har jeg ikke av å ligge rett ut hver dag!!
Kjenner at jeg er litt "edgee" om dagen også......for å beskytte meg selv og familien, så tar man på seg en maske. Og det er tøft....Men masken beskytter meg fra å føle meg så jævla håpløs, og hjelpesløs...men for hver dag som går, så kjenner jeg at masken ikke sitter like godt...man blir sliten av å ikke kunne vise sitt sanne jeg. Dvs, jeg er glad jeg ikke gjør det også. Jeg har en stemme som forteller meg at jeg må stå på...ikke slippe taket....da er jeg redd for å bli liggende nede for lenge. Samtidig, så vet jeg ikke om jeg kommer over den dårlige perioden uten å ligge litt lavt? Jeg håper og tror det, og jeg har alltid en unnskyldning for ikke å gråte.....når jeg gråter, så ser jeg ut som en "racoon" (vaskebjørn) dagen etter, og jeg greier alltid å finne en unnskyldning for ikke å gråte............enten så skal jeg møte noen...eller vi skal et sted....eller jeg MÅ ut for å handle...osv...og da vil jeg prøve å se ok ut:) Men det er slitsomt ja:)
Denne uka har vært ganske tung....jeg sover ikke mange timer om natten sammenhengene, selv om jeg er kjempesliten...kvalmen kommer brått...ikke kastet opp noe særlig, men igår så kom det Forstoppelse sliter meg helt ut...senest igår sa jeg til Tanya, du skal være glad du ikke sliter med noe så simpelt som forstoppelse....jeg har faktisk født 3 barn uten å grine..(litt kjefting var det selvfølgelig, hehe) men magesmertene jeg har nå om dagen, dem griner jeg av innimellom. Gleder meg til å bli kvitt morfinen....og igår kveld tok jeg ikke noe. Så nå har jeg bare morgendose:))) Håper det holder, så jeg kan kaste den om noen dager og:)
Onsdag kom Thomas hjem fra Holmestrand, etter tre lesedager, og eksamen på onsdag:) Han har jo ikke ro i ræva, så han måtte jo begynne å romstere med noe byggeprosjekter med en gang. Så det han gjorde, var å sette stigen oppå garasjetaket, og klatre opp til møne for å lage en ventilåpning! Det som skjer er at stigen raser, og det samme gjør han....går tvers gjennom taksteinene på garasjetaket, og ramler videre ned på bakken, hvor han lander mellom bobilen og saaben. Svimte av litt fortalte han...men full av adrenalin, klatrer han opp på garasjetaket og begynner å fikse og bytte ut de ødelagte taksteinene. Jeg sitter inne, og aner ikke at han skulle på taket engang....hører det bråker, men tror han driver og "demonterer" garasjen....Så finner han etter hvert ut at det ikke var så lurt å være der oppe på taket, for han blir svimmel...en mann går forbi huset, og han roper om hjelp...men han hørte han ikke. Da han kommr inn, ber han meg kjøre han på legevakta...han er jo helt forslått, og har ei overleppe som gjør at han ligner på Negar! Hvordan reagere jeg? Joa......jeg blir forbanna!!.....redd.....jepp...men så skal han ikke på legevakta likevel. Har bare slått seg litt kan han fortelle....
Jeg kjører og henter Tim på Jobben, og hva gjør han??? Jo, han klatrer opp for å hente drillen sin under møne, for den hang fast i veggen...
Dagen etter må vi til legen..han har kjempevondt i hue, blør neseblod, og hele kroppen værker...SÅ da gikk det i ett fra kl 0700 om morgenen egentlig. Lege, sykehus, røngten, apotek, osv......hadde iallefall 2 ribbeinsbrudd..IGJEN!!!, nesen var ikke brukket, men masse brusk som var krønsja oppi der....ødelagt muskelfeste i tommelen og i underarmen, en beinsplint som er slått bort inni tommelen....og vi er ganske enig om at han ikke ville kledd fylling i leppene! Da lagen ikke henviste til MR, noe røngten legen ville hatt, må jeg vekke han hele tiden, for det er vel no hjernerystelse på gang. Så nå ligger han her da....og har veeeeldig vondt.
Selv kjenner jeg bare fortvilelse...mange tanker i hue..hva om det hadde gått galt...? Hvem skulle passet på meg da?? Wæææææ......
Så jeg føler bare at det er å tre maska mi langt ned over hue igjen...og holde ut litt til:)
Når jeg treffer folk ute, så får jeg høre den standar kommentaren..."Du ser iallefall godt ut"...jeg må bare takke og bukke, og si jeg er glad jeg ikke går med vranga ut om dagen...for det er noen slitsomme dager vært. Jeg håper det kan gå mot lysere tider:) Gleder meg nå til våren....når man kan sitte ute og kose seg i sola..kjenne varmen på kroppen:) Kansje man kan la maska falle da?? Ikke vet jeg?
Ser jeg har et ubesvart annrop fra Radiumen fra fredag....jeg lå og sov, så jeg så det ikke før på ettermiddagen. Får ringe dem til mandag....

Idag ringte Tommy hjem, og jeg kjenner mammahjertet blir glad...gleder meg til han kommer hjem, men det er noen uker til ennå:)
Tanya har dratt for å jobbe på Lillestrøm i helga, og skal sove hos besteGerd:)
Veldig lei seg gor at hun ikke er her på morsdagsmorgen, men det går så bra så...Jeg satser på at Tim koker no kaffe, og lager noen skråskjærte brødskiver:)))

Dagen idag har begynt bra, og jeg føler meg kjekk...bare så det er sagt. Tror kansje sola hjelper litt på det:) Så da skal jeg suge litt på den karamellen, hehe..

Vil ønske dere alle en nydelig lørdag...og ta vare på hverandre:) Carpe Diem...
Tirsdag 7 februar
Heia..:)

Først vil jeg bare si Sissel, med ugress mente jeg ikke spesielt syke mennesker. Jeg mente vel egentlig at det er en gruppe mennesker , som noen ganger greier å se på andre mennesker som mindre verdt. ( dvs de pene blomstene er de som ikke greier å glede seg over andres gleder, liv, jobb, suksess..osv) Sikkert en dum måte å få det ut på, men det virker veldig logisk når jeg tenker det i hodet mitt se:)) Så med ugress tenker jeg mennesker som kansje ikke har alt som alle andre har her i livet....som enkelte som igjen føler at de har alt, ikke ser på som likeverdig...
Dessverre er det sånn...mens greia er at man trenger ikke ha alt det matrialistiske....for å være sterk, for å komme seg noe sted her i livet. For å se solen.....og mange ganger viser det seg at disse menneskene er utrolig sterke:)
Som du beskriver en løvetann...vokser t.o.m gjennom asfalt! Et bevis på at om man vil opp og frem her i verden...så er det fullt mulig...MEN, man kan fort bli slått beina unna igjen....
Alle må ha en rett til å være seg selv, i det livet man selv velger....så lenge man ikke ser ned på andre, eller utsetter andre for negative ting. Så summa sumarum, det jeg egentlig vil frem til tror jeg...er at vi sammen kan bli en ganske så fin blomstereng....:)Bare vi greier å se hverandre på en positiv måte:)
Og de som ikke greier det...for selv jeg har noen ugresssorter jeg ikke er glad i dessverre....de kan finne sin egen blomstereng. Trist når man ikke greier å vise noe som helst empati for andre mennesker...når man ikke greier å se noe positivt i mennesker, ....for min del, jeg synes man da kan begynne å se en annen vei. Slutt å bry deg om et menneske du så inderlig ikke vil noe godt likevel. Tenk på den energien du kaster bort på det menneske??? Helt ærlig....få deg et liv. Hvorfor sloss og bruke av livet ditt til å gjøre livet til andre trist og leit? Hmmmmm, personlig tror jeg sånne mennesker har komplekser for sitt eget liv. Man er ikke lykkelig, og man greier ikke å se at andre er lykkelig... så om noen føler seg truffet....tenke dere om to ganger før dere ønsker å gjøre noens liv surt. Konsentrer dere om deres eget.....
Jeg synes jeg har masse flotte mennesker her inne....mennesker som virkelig bryr seg...og ikke bare det, men de viser det og:) Og de gleder seg på hverandres vegne. Det synes jeg er en fantastisk egenskap:) Det å kunne glede seg på andres vegne...lite eller stort....et smil...en hyggelig kommentar....det varmer:)

Til helgen er det morsdag, og jeg vet det sitter mange mødre, og mange barn rundt omkring og gleder seg:) Jeg gleder meg alltid til morsdag....fordi barna mine alltid har fått meg til å føle meg spesiel:) For meg er morsdag å bli vekket med kaffe og et par skråskjærte skiver på morgenen:) ( og ja...skivene skal være skråskjærte på morsdag...for da ser det så lekkert ut:) 
Det eneste som er litt dritt i familien vår, er at jeg må så tidlig opp for å tisse på morgenen.....og ifjor husker jeg at jeg lå i senga og hørte familien på kjøkkenet, hehe....hørte dem kokte kaffe, smurte mat..osv....til slutt så greide jeg ikke mere, og måtte sende en mld på mobilen, med spørsmål om jeg kune få komme opp og tisse, hahaha.....greide serriøt ikke vente mere:) Jeg sto opp, gikk o la meg...og inn kom familien min som jeg er såååå glad i:)
Så nå er det snart morsdag igjen...og jeg gleder meg:)

To dager etterpå er det Valentines dag. Den er jeg ikke så opphengt i må jeg si. Personlig så bryr jeg meg ikke om den dagen. At ungdommen synes det er gøy liker jeg, hehe...jeg tisker og visker litt med dem, og spør om dem har noen spesielle de vil overraske, hehe...og jeg synes det er søtt.... Men for min del, så innvolvere jeg meg ikke personlig. Etter å ha bodd i USA i 3,5 år synes jeg egentlig at den dagen er en dag for de som er single, på jakt etter en date, har en hemmelig beundrer, eller iallefall for oss som ikke er godt gift da:) Det er spenneingen rundt Valentine...for den skal jo egentlig være litt hemmelig:) Mange er sikkert uenige med meg, og det er helt ok:) Jeg synes bare at det er bortkastet at f.eks Thomas skal styre rundt på Valentines dagen  for å imponere meg:) Nei, Thomas...jeg ville satt pris på hvilken som helst annen dag....en dag som jeg kansje trengte litt TLC? Jeg blir ikke sur om jeg får et nydelig kort...men bare ikke forvent noe tilbake, hehe...tralalallaaaaa...

Ellers så kom oxicontinen min igår kl 21.30. Jeg ringte atter engang for å etterlyse dem, og de hadde bare hatt så mye og gjøre:) Vel, bare jeg har dem før kl 22.00 så...trodde dere hadde glemt meg jeg...men neida:)
Så nå har jeg tatt halv dose..og det kjennes. Ikke iform av smerte...litt vanskelig å beskrive det??? Hmmm....jeg kjenner at jeg puster, kjenner at jeg har ribbein liksom...og sliten....men som sagt..ikke vondt....tror bare jeg skal slække litt idag:) 
Har jo ikke noe særlig som må gjøres likevel så...
Tanya skal jobbe idag, imorgen , fredag og lørdag som jeg vet om......det samme skal Tim, bortsett fra lørdag. Så han må jeg hente på jobb kl 20.00.
Torsdag skal jeg ha en megler hjem hit, for å få en verdivurdering på huset. Thomas har gjort så mye med det, at det er på tide:) Det blir spennende:)

Nå skal jeg ta en liten cowboystrekk....før jeg skal ut på luftetur nr to idag:)
PS! Apropo luftetur.....om det er noen her inne som bor i området her på Borgenhaugen, som har hund...eller skjenerelt noen med hund.....jeg som hundeeier må si jeg er jævlig forbannet og flau over enkelte hundeeiere!!!! SÅ mye hundebæsj som det ligger langs veiene her i området...fy f...!!! Er sikkert ikke unikt her i området, men jeg kan bare snakke for meg selv......er det så vanskelig å bøye seg ned, og plukke opp dritten etter bikkja di???? Idag hadde jeg med meg en rull..og plukket dritt etter veien fra andres hunder. Jeg synes det er flaut å lufte hundene, for jeg er redd folk skal tro det er meg som ikke plukker opp.....hver så snill...ta ansvar da!!!

Så, nå skal jeg sjekke ut. Ha en alle tiders dag alle sammen:) Her er været topp, og jeg koser meg:)
Mandag 6 februar
Sitter her i natten....tenker.....

Her er noen rare tanker....

-Vi mennesker kan sammenlignes med en blomstereng.
Så mange vakre blomster som strekker seg høyt mot himmelen.....og innimellom alle blomstene vokser det ugress.
Noen vil fjerne ugresset, for at blomstene skal se penere ut.........men vi kan vel ikke bare fjerne alt som ikke ser perfekt ut i våre øyne? Eller kan vi?
Hvem bestemmer hva som er pent?
Eller om vi snakker om mennesker istedet for blomster...hvem bestemmer hvem som skal få leve livet fullt ut?
Pleies, beundres, stelles, taes vare på? Eller hvem som ikke passer inn?
Så kommer regnet...ugresset strekker seg mot himmelen....blomstene henger med hodet...Ugresset tåler uværet bedre...
Det viser en sterk lyst til livet...selv om livet ikke alltid er lett...
Om du er blomst eller ugress...vi kan vel være vakre sammen?

Hmm....det er faktisk lettere å tenke tanken på hva jeg mener med dette...enn å skrive det ned, for så å tro at andre skal skjønne hva jeg mener:) hehe....
jaja....noen ganger så virker det så fornuftig når det er inni hue mitt....men idet det kommer på utsia, så blir det litt annerledes:) 
Men jeg har sååå mye som jeg sammenligner livet med noen ganger....

Nei...en ny frisk uke har vi foran oss...
Selv er jeg gressenke noen dager...det er da man kjenner at man savner hverandre iallefall:)

Det er natt, og jeg skal legge meg nå....håper dere alle får en god, trygg natt...
Søndag 5 februar
Hei og hå

God søndag til dere alle der ute....nok ei uke har gått, og en ny ubrukt uke står foran oss:)
Uka som gikk var veldig grei sånn form-messig. Ikke fått vært så mye ute p.g.a. kulda, men litt har det da blitt. Og det har jaggu vært kaldt dere:) Synes det er deilig jeg da....men det er vel lett for meg og si...som ikke MÅ ut. Bortsett fra når CC-jentene skl ut å tisse:) Værre med dere som går til bussen, trikken...ut å skrape bilruta, osv...men jeg synes det blir så lyst og fint når det er kaldt:)

På onsdag hadde jeg vært en uke uten callegifttabletter, så da begynte jeg på igjen. Synes kansje jeg har vært litt mere våken...men er fortsatt ikke noen energibundt altså..haha.. Noen kvalmestillende har det også blitt...men det har som regel hjulpet man må bare legge seg ned...lukke øya og tenke på noe heeeelt annet enn kvalmen. Finner fort ut om det funker....har jeg tatt tabletten for sein, kan man bare rusle ut på toan, og få det ut...for det kommer likevel...uannsett hvor mye jeg svelger. Men heldigvis så virker det oftere enn ikke

Ringte forresten hjemmesykepleien på tirsdag. Dem er jo mine medisinansvarlige, og har også fått tlf fra sykehuset Fredrikstad om det. De skulle ordne resepter fra min fastlege for meg, så jeg slapp å styre med det. Vel, jeg ba dem om å ordne resept på 10 mg oxycontin til meg. Har bare 20mg, og det er ikke deletabletter, så i forhold til nedtrappingen, skal jeg først ned på 10, før vi tar bort 20. Hmmm.....idag er det søndag, og jeg har ikke hørt noe mere?? Hadde vel vært bedre å ta saken i egene hender som vanlig. Innimellom så føler man bare for å gi opp enkelte ting. 
Alle dere som ikke er avhengig av noen etater i en eller annen sammenheng...sett pris på det. Det er veldig slitsomt innimellom... og det skaper mye unødvendig frustrasjon.
Så da er det vel bare å ringe dem igjen vil jeg tro??!! hrmf....

Før jeg glemmer det, så må jeg bare si til deg Hanne kusine:) For det første, så kooos å høre fra deg da jenta:) Men ang det med bilder, så er det så dumt på hjemmesiden, for jeg har begrensninger til hvor mange bilder jeg kan legge ut. Jeg har oppgradert siden maaaaange ganger pga det, for at jeg har så mange bilder her. Hjemmesiden er ikke gratis, sånn som FB er, så det er derfor det ikke legges ut bilder like ofte:)
Men jeg skal ta det til meg, hehe..

Ellers så går dagene hos familien Aasvangen Jakobsen som vanlig:) Unga er på skolen, de jobber, de trener..osv....Tanya disker opp med den ene middagsretten etter den andre, hehe...
Tim skal spille årets første fotballkamp idag. Blir gøy, men det er mot et meget bra lag....så det kan jo bli spennende:)
Tommy koser seg oppi nord...
Thomas har nå vært på ny MR av kneet sitt. Går mot ny operasjon av kneet, og det er no dritt. Eller, ikke dritt at han får operasjon selvølgelig...men dritt at den ramma hans skranter så fælt

I fuglekassa mi utafor har jeg fortsat bare disse store svarte skjærene..haha....jaja...trenger mat dem og:) Er bare de små søte pippene som ikke har funnet oss ennå tydligvis:) 

Vel.....tiden kommer...tiden går....sånn går dagene....håper dere alle er flinke til å få litt ut av tiden deres? Jeg prøver så godt jeg kan iallefall....noen ganger går det så det suser...andre ganger butter det litt imot. Man tenker mye....skulle ønske denne kreften bare kunne forsvinne....at jeg bare kunne vokne fra en vond drøm. Det ville isåfall vært en drøm jeg hadde lært utrolig mye fra....uten å ha måttet leve den ut i praksis....men klyper meg selv i armen..jeg er våken gitt:)
Lurer på hvor lenge det varer? .....
Jeg har forresten søkt på Montebello for påsken. Lurer på om vi får plass? Det er veldig populært, og jeg har vel ikke store forhåpninger...men vi får se:)

Nå skal jeg komme meg ut av pysjen:) Kansje ta en tur til søs? 

Uannsett hva dere gjør idag..ha en topp søndag:)

Klem fra meg:)
Lørdag 28 januar
heisann sveisann:)

Håper alle har en topp lørdag? Jeg har en ganske så grei dag iallefall...etter en litt "urøddi" start, hahaha...
Voknet kl 07.10 av at noe datt i gulvet på kjøkkenet....bannet litt, for jeg hadde forsovet meg med ti min....hmmmmm....vel, gikk på badet og skiftet laken på tenna....rusler opp trappa til 2 etg for å vekke Tim for skolen Så slår det liksom ned et lyn i hue...LØRDAG!!! Hva i huleste er det jeg driver med????? Hoff......bare å gå og legge seg igjen:) koko.....

Idag tenkte jeg at jeg skulle engasjere meg litt i dette med brystkreft, og denne FB gruppa som noen mennesker ble så ille berørt av????
Kjenner jeg blir ganske forbanna egentlig! Her har vi menn...og faktisk noen kvinner, som blir STØTT av bildene av en brystkreftoperert.
For det første.....en FB gruppe er noe man kan velge selv om mann vil være medlem av...og ønsker man ikke det...så gi faen da! Ikke se på bildene om det gjør deg så "dårlig". Har du/dere som har vondt for å se på disse bildene...noen gang tenkt på hvordan følelsen til en av disse kvinnene er?????? Hvordan de føler seg etter at brystet eller brystene er operet bort? Tror dere de føler seg HEL? Vellykket? Tror dere de har mobilisert mye krefter for å kunne være så sterk at de tør å stå fram med navn og BILDE!!! For så bli fortalt at dette kan vi ikke ha noe av....for det er støtende......

FY F.......! Håper dere skammer dere, dere som har utalt at dette er støtende. Dere må virkelig vokne opp, og skjønne at dette er faktisk virkeligheten for mange!!! Det er ikke manipulert....det er ikke filmtriks....det er selve livet! En kamp de kjemper! Og som de gladelig ( eller med tungt hjerte) får beholde, men det koster dem en pupp. Hva ville dere valgt????
Jeg personlig synes det er vondt liker ikke å se på nyhetene....bilder av små barn som er underærnærte....ansiktet fullt av fluer....uten livsgnist i de store øynene sine.......men jeg har et valg! Enten kan jeg snu meg, eller jeg kan se på noe annet, eller jeg kan skjønne at dette er virkeligheten......dette er anno 2012 for mange mennesker. Skulle jeg lagd opprør og sagt at det er sååååååå støtende å vise sånne bilder, osv.....jeg synes synd på dere som ikke greier å se sannheten i øya!  For det er det dette handler om. Det er virkelig......blir faktisk egentlig ganske målløs. Har så mye jeg skulle sagt om dette, men jeg greier ikke å få det ut.

Jeg har også lagt ut endel bilder på hjemmesiden min, som enkelte mener er litt for "privat". Vel, til dem vil jeg si: finn dere en god bok, les en krim eller en roman........alt dere gjør er å gjemme dere fra virkeligheten likevel. Men summa sumarum...dere har et valg, og det valget er å la være:) 
Det samme gjelder disse brystkreft opererte som jeg fanden meg tar av meg hatten for.....la dem fortsette sin kamp. For det er det det er. Ikke bare er det en kamp mot sykdom og noen ganger klokka...men det er faktisk en kamp mot et insnevret syn fra samfunnet også! 

Nei kjære alle sammen som synes dette er så jævlig...ikke håper jeg dere blir syke noen gang..for det virker som dere kansje ikke har den styrken disse kvinnene har til å kjempe. Og uten kamp kan noe så alvorlig som dette bli ganske heftig.
Hver så snill og se virkeligheten sånn som den er. Vi som har en kreftdiagnose og velger å stå frem, ønsker vel egentlig at dere der ute skal få muligheten til å se det gjennom våre "briller". Det for å være en støtte for oss..men ikke minst for å dele våre erfaringer om noen andre trenge VÅR støtte om de havner i en lignende situasjon.

Stå på dere fantastiske kvinner....og dere fantastiske menn som også velger åpenhet om deres diagnose....med eller uten bilder....ingen vet vel bedre enn dere og deres pårørende hvor virkelig dette er. Så å bli fornærmet av ynkelige menn og kvinner som ikke kan se oss som den vi er.....nei takk!

Phuuuuu...deilig å blåse litt ut.
Kjenne at frusterasjonen kan settes på papiret..(eller på tastaturet:)...terapi!!! Takk til dere som leser her inne...og takk for deres støtte. Håper dere forstår hvilken viktig rolle dere har i et menneskes liv ved å være her for f.eks meg:) 

En liten gladnyhet også. Fikk telefon fra kreftsykepleier i Fr. stad igår...og hun har stått på som jærnet for meg! Hun har ordnet sånn at jeg nå skal være under Lindrende Behandlig, dvs...jeg er ikke under dem ennå, da dette er en avd for de som har kommet litt "lengre" enn meg i sin reise.....men det er for at jeg skal ha et sted jeg kan føle at dem vet hvem jeg er når jeg ringer. Jeg skal også ha onkelogene (ble det riktig tru?) som backup:) Ser ut som ting flasker seg litt, og jeg er hæppi..hæppi...hæppi
Nå er det deilig med helg. Selv om min kjære har jobbhelg Men jeg skal diske opp med deilig biff ikveld, så det skal koses:)
Tanya er på Lillestrøm og jobber hele helga. Og i dag er det Strømmen Awards....svære greier, hehe...og hun koser seg. Heldigvis har vi svigermor og svigerKjell som steller med henne i helga, og står for kost og losji:)
Tim skal jobbe ikveld han også...han er jo DJ, og har en 4 timers spillejobb ikveld. Så jeg får diska opp med en blodig biff til han før han drar..hehe..
Tommy er som dere vet i Bardu i militæret. Snakket med han igår, og han stortrives.....han sa igår at han synes naturen er helt fantastisk der oppe, og imorgen skal dem på fjelltur:) Til uka skal dem gå på ski, ( eller sånne Nato-planker) og da kunne jeg tenkt meg å vært flue på veggen du...hihi...
Så alt i alt.....jeg er nok værdens heldigste...

Grip dagen alle sammen....om du får ETT annet menneske til å smile idag...så gir du glede:) God klem fra meg:)
Fredag 27 januar
Heia alle sammen..

.....koko.......en liten opptatering fra "koma-trynet":) hehe... ja, ting går litt i slow motion her ennå gitt. Det byttes på å sove, hvile, spise, sove, hvile...osv

Aller aller først må jeg bare gratulere Maariannesøssen min med 37 års dagen igår!Bursdagsjenta holder seg ung og sprek.....og er like blid:) Veldig glad i deg søs, og ønsker deg et toppers år som 37-åring:) SMASK!
Og idag, så kan jeg jo slenge inn at sola sjøl....Ann Merete også fyller år. Hipp hurra snuppa, og håper du har et toppers år også:)

Så var det tilbake til meg og dagene mine.....har levd litt i en "bobble" siste uka faktisk. Fra tirsdag ettermiddag...og til torsdag morgen husker jeg ikke mye? Jeg har jo drevet med denne nedtrappingen av mofin...og da jeg begynte å bli "dårlig" form tirsdag kveld.....blæ.....da ble jeg liggende. Voknet onsdag morgen med den værste migrenen. Jeg prøvde alt av migrenetabletter og jeg var kun ute av senga for å tisse på morgenen. Thomas kom hjem fra jobben....det fikk jeg vel egentlig ikke helt med meg....han hadde også ringt Radiumhospitalet, og snakket med legen min, og kreftsykepleier. 
Både kreftsykepleier og legen min er meget bestemt på at den slitene følelsen, og den dårlige formen har en sammenheng med at jeg har for høyt Mitotanespeil. ( cellegiftnivå) Speilet er ikke målt siden november, og symptomene er farlig lik de jeg hadde i våres ifjor, da vi måtte trappe ned fra 6 stk, til 4 stk. Så nå skal jeg være uten cellegift i en uke. Vi skal også prøve å få reist innover å tatt en blodprøve.
Dessuten var legen meget bestemt på at jeg ikke skulle ha smerter! Hmmm.....vel, var det noe jeg hadde så var det jo det....både tirsdag, og onsdag var jeg helt uten morfin...og jeg hadde veldig vondt i hele brystkassen. Vanligvis har jeg ikke kunnet ligge på venstre side pga operasjonsåret, men nå kan jeg ikke ligge på høyre side heller.....for venstre side blir liksom "hengende" over...så ikke behagelig kan man si. Utpå ettermiddagen tirsdag, kryper jeg til korset, og tar migrenesprøyta mi. Jeg hater den, da jeg blir så jævlig dårlig med en gang.....med en gang man setter den i låret, så kjenner man at det "eksploderer" med varme i hue......og kvelmen kommer. Man må konsentrere seg for ikke å kaste opp.......med sprøyta innabors, og noen timer på øye....så sto jeg faktisk opp kl 20.30. Et døgn etter jeg la meg.. ....fikk litt mat i kroppen, og bortsett fra smertene, var jeg migrenefri iallefall:) Men jeg bestemte meg for å følge legens råd, som var at jeg skulle under noen omstendighet ikke ha smerter....så jeg begynte på morfin igjen. Og er som et nytt og bedre menneske dagen etter...altså igår. 
Tenk, jeg ble skrevet ut av sykehuset 30 desember, og 4 januar var det meningen at jeg skulle begynne nedtrapping av en tablett hver 3je dag. ( det var i utgangspunktet 4 stk, a`20 mg) Det funka ikke vet dere...men jeg har jo panikk for at noen skal tro at jeg er avhengig...eller at jeg er ei pyse....you name it! Så jeg ville så gjerne....men kjente at det var godt at legen min sa at det var ingen grunn til at jeg skulle kutte det ut ennå! Han forklarte for Thomas at man har tross alt fått endel juling under en operasjon...så her er det ganske individuelt. Jeg vet da søren hvem jeg skal imponere jeg?? Men guuuuud så glad jeg var for at legen tok tak i dette:) Føler meg som et nytt og bedre menneske...og jeg fungerer. Så nå gjenstår det å se om det hjelper å trappe ned på cellegift? Jeg liker det ikke, men livet mitt er alfa omega når det kommer til livskvalitet!
Forrige uke ble jeg jo oppringt av sykepleier fra Riksen, og jeg lovet henne at jeg skulle prøve å få tak i kreftsykepleier her i Fredrikstad. Vel, det gjorde jeg på mandag, eller var det tirsdag kansje? Og da satte hun virkelig igang. Hun hadde full forståelse for at vi synes ting er vanskelig når jeg blir akutt syk. Jeg faller litt mellom to stoler, i og med at mesteparten av behandlingen fåregår på Radiumen...mens den akutte biten skal være i Fredrikstad. Men vi vet jo ikke hvem vi skal kontakte i Fr.stad??? Til dags dato har vi ikke en fast person? Jeg har to forskjellige avdelinger å forholde meg til...samt akutten? Så hun synes det var et stoooort nøste å begynne å nøste på...MEN hun skulle imål:) Tusen takk vakra...jeg setter pris på det du gjør, og senest i begynnelsen av neste uke skal det nok være noen navn på tapeten:) Og da satser vi på at det vil virke:)

Ære være legen min på Radiumen, som egentlig har forskningspermisjon...men tar seg tid til å følge meg opp, og til å ta samtalene fra Thomas:) Det betyr mye for oss:) Jeg vil SKRYTE av behandlingen vi får derifra....så HURRA!!!

Ellers så tenkte jeg at jeg skulle ta opp et ganske så tabu emne har jeg skjønt, hehe.....har dere lagt merke til at man kan snakke om tynne mennesker...men helst ikke tykke mennesker? Man kan snakke om diare/løs mage...men IKKE forstoppelse? Vel, liker du ikke å lese om sånne ting, vil jeg annbefale dere å hoppe over noen avsnitt:))))
Forstoppelse er et velkjent ord, og er en del av dagen til en kreftpasient skal dere vite. Liksom det motsatte. Men jeg sliter nå altså med denne forbaska forstoppelsen. Kombinasjonen morfin og kvalmestillende går itj ilag...det hi vi lært idag!! Smertene man får er noe man ikke ønsker seg skal jeg love. Forrige helg var det et stort problem for meg....smertene er tilnærmet fødselveer, og tårene kommer. Litt medisiner for å "hjelpe" til må man ha....og så føler man seg atter som et bedre menneske....jaggu godt å få "tømt ryggen" innimellom. 
Men det skal dere vite.....siden jeg deler alt annet her inne med dere....hvorfor ikke dette:) hehe...jeg er ikke flau over sånne ting, og jeg vet da søren hvorfor det er så tabu å snakke om? Så da vet dere det...forstoppelse er en del av min hverdag ( nå for tiden.....hehe)

Ellers så går livet sin gang...jeg er glad og takknemlig for hva jeg har. Tidligere denne uka ble jeg nemlig gjort ganske oppmerksom på hvor utrolig heldig jeg er mennesker rundt omkring har det nok ikke alltid like bra...og hva er vel da bedre enn å la det gå utover andre mennesker? Eller tro at du gjør det? Heldigvis så begynner mottakeren for overfladiske mennesker å bli litt likegyldig, og jeg må ærlig innrømme at signalen på "mottakeren" begynner å bli litt dårligere! Og det er jeg jaggu glad for......
Jeg har riktignok en vanskelig og tøff diagnose hengende over over hue....men jeg må si at det er jaggu de stakkars menneskene som har det værre enn meg:)...men ikke vet det.
Sett pris på hva du har....det er så utrolig viktig. Morgendagen har ennå ikke kommet....og hvem vet hva den bringer? Derfor er dagen idag så utrolig viktig.
Jeg må faktisk ta meg i det selv mange ganger....denne samlebånd-følelsen....som man ikke burde ha. Men prøve å "tegne en rett strek" UTEN linjal hver dag......dagene har jo sine plikter og rutiner....men det er faktisk lov til å gjøre en "vri" om man ønsker. Å leve livet sitt målt med vater eller linjal....da er det ikke rom for mange krumspring......nei, tegn dagen din for frihånd.....

Nei, nå har jeg vel babbla lenge nok.....hehe....
Forresten..noen av dere har sikkert sett den lite morsomme kommentaren som sto i gjesteboka mi den 25? Vel, sånne ting sletter jeg bare, og sender melding til kundeservice om at jeg ikke ønsker. Vedkommene som synes sånt er morsomt, tenker kansje ikke på at i dagens samfunn, er det ingen problem å spore opp it adresser osv. Men, for å gjøre det enkelt..bare la sånne ting være.....siden min har vært spart for sånt i år nå, og jeg håper på å fortsette med det:)

Ha en fortreffelig dag alle sammen der ute.....Klemmer fra meg:)
Onsdag 18 januar
Dagen idag er nesten over....men den er ikke over før jeg har sagt GRATULERER SÅÅÅÅÅ MYE MED DAGEN DIN IDAG TIM For 16 år siden kom du til verden...4200 gr, og 52 cm...helt perfekt:) Og du gjorde mamman din så stolt...atter en gang:) Tre fantastiske barn har jeg fått..
Nå er lillegutten min blitt 16 år.....og det er både vedmodig og flott. Vedmodig for at dere alle tre barna mine snart vokser ut av "hjemmet" deres, hehe.....men aldri ut av hjertet mitt:) Og flott fordi at vi tross alt har hatt sååååå mange år sammen til nå...og mange, mange mere skal det bli Jeg er så stolt av deg Tim...fortsett å være den fine gutten du er. Nå er det mopedlappen som gjelder:) 
Og du har til og med vært ute og kjørt bil idag sammen med Thomas...johooooo...ville ikke ha med mamma nei! Det var Thomas som var tryggest, hehe Skjønner ikke hvorfor...*kremt*...
Det ble ikke frokost på senga idag, men det ble frokost på stua sammen med oss alle. T.o.m. hundene var med......eggerøre, te, rista brød og melk:)...og flotte presanger. Til middag var det favoritten din, taco....så jeg tror da du er ganske fornøyd med dagen:)

Selv er jeg veldig plaget med denne fatiugen...huff...fikk telefon fra Riksen forresten idag. Oppfølgingstelefon...det var veldig koselig....og jeg hadde en lang samtale med sykepleieren. Hun sa også at dette med fatiuge er veldig vanlig...man blir veldig sliten og trøtt...uten energi, uannsett hvor mye man sover, så blir det ikke noe bedre. Men hun understreket at det var viktig å gjøre som jeg allerede gjør....man må hvile, MEN aktivitet skal overstige hviletiden man har iløpet av dagen. Og det prøver jeg å få gjort. Uannsett hvor mange ganger man føler for å tre dyna over hue hele dagen, så er det viktig å bare stå opp, og avbryte den vonde sirkelen. Evt spise, lufte hunder, sette på en oppvaskmaskin....hva som helst...så kan man hvile igjen:) Og om jeg ikke blir bedre, skal jeg ta kontakt med fastlegen.
Lovet henne at jeg skulle ringe kreftsykepleieren min imorgen og prate med henne. Og jeg og sykepleier Eva skal prate sammen neste uke igjen...hun var forresten ganske oppgitt over dette med Krefttelefonen som ikke har fungert. Og det skal jeg gi beskjed om imorgen om jeg får tak i kreftsykepleieren min:)
Nedtrappingen går bra....smertemessig:) Nå er jeg nede fra 80 mg oxicontin hver dag til 40 mg. Johooooooo!!!!! Ikke har jeg absinenser heller...det var jeg veldig plaget med sist.....
Så, keep up the good work..hehe...

Jeg hadde forresten en alle tiders lørdag i bursdag hos Yvonne. Det var deilig mat og drikke, og masse flotte mennesker. Jeg ble kjent med mange fantastiske mennesker, og jeg hadde noen flotte samtaler. Blir helt satt ut jeg over hvor mange flotte mennesker som virkelig er der ute...og hvor snille de aller fleste er:) Tusen takk til alle dere som gjorde kvelden spesiell og morsom for min del:) Og bare så dere vet det....jeg var nesten sistemann i seng, hihi....det er lenge siden det:)

Ikveld sitter jeg her og har en liten klump i magen..Tommy drar i militæret imorgen tidlig...Han skal møte på Gardermoen. Så er det fly til Bardu...laaaangt...buhuuuu....gleder meg på hans vegne, men gruer meg og:) 

nei, nå skal jeg avslutt dere....dette innlegget ble jo bare hulter til bulter, men jeg er bare litt trøtt, hehe....

En ny dag gryr snart....grip den, og smil :) Eller om man må....gråt.....bare gjør det du føler for. Livet kommer ikke med noen manual, så vi må bare føle oss frem. ta imot en utstrakt hånd...en klem, eller gi en hånd...eller en klem. 

Carpe diem...klem
Fredag 13 januar
Hæppi fredag den 13 til alle ihopas da:)

En liten oppdatering er vel på sin plass idag, hehe.....så vi slipper sånne laaaaaange oppdateringer som jeg bare skravler ivei:)tralallaalaaaaaaa.....

Vel, som dere allerede vet, har jeg nå gått inn i de "voksenes" rekker, og har en sønn på 21 år:) Stolt som jeg er....hehe....gruer meg til torsdag da, for da reiser han avgårede til Indre Troms Til Bardu! Huff....gruer meg jeg......er det normalt å være så "lei seg" for at sønnen blir borte noen uker i slengen a? Huff...føler meg som ei skikkelig hønemor...pingle:) Men det skal bli så rart at han er borte sååå lenge...og så langt unna. Jaja....blir vel vant til det og...hehe...

Tirsdagen begynte jeg nedtrapping av Oxicontin igjen.....og det har gått bra. Dvs, det går bra smertemessig...men jeg er i veldig slækk form? Er det vanlig? Tanya mente at det var sikkert for at kroppen jobber mere selv nå, ikke noe unormalt at jeg ble sliten? Jeg føler bare for å sove hele tiden......jeg er kjempesliten......rart synes jeg...at jeg tar mindre medisin...men er mere sliten?? Idag skulle jeg ha tatt en tablett mindre på morgenen, men det hoppet jeg over. "Forsov" meg til første dose, og da hadde jeg smerter da jeg voknet.....ikke nok med det, men da jeg sto opp kl 0700 idag, så var det med migrene Tok migrene tablett og la meg på en madrass jeg har på stuegulvet.....etter en time var jeg ikke noe bedre, og gikk inn på soverommet og la meg. Da sovnet jeg, og voknet av alarmen på cellegiften som gikk kl 10.00! OG smerter fordi morfinen skulle vært tatt kl 09.00 Så da var det ingen vits i å trappe ned....Migrenen var der fortsatt, og jeg måtte ringe til Tommy og få han hit for å lufte hundene. Nå, nesten tre timer etterpå er jeg bedre:) Migrenen er borte....er bare sliten:)
Og godt er det...for jeg har endel jeg må gjøre idag. 
Planen er at jeg og Thomas skal i 35-års bursdag imorgen! Hipp hurra for Yvonne Gleder meg masse, for det er sååå lenge siden vi har gjort noe sammen, bare vi to:) Så nå håper jeg bare formen holder. Vi skal få campe der, så jeg vet jeg kan legge meg nedpå om jeg blir sliten, så jeg SKAL være bra imorgen:) Eneste jeg synes er dritt er at jeg ikke har fått vært hos frisøren....ikke fått stelt negler...ikke har jeg no klær som passer...*skrik*!!!!!! Men jeg kan dra som jeg er, hihi....og ha det moro læll...bare skru litt oppi hue, så kansje det går bra:)?

Så forresten et program på TV igår....det var en som lurte sååååå fælt på hvordan livet var etter døden? Vel, det lurer jeg også på...MEN! Jeg skulle ønske folk kunne være litt mere intreresert i hvordan livet er FØR døden! Tenk om flere kunne tenkt på det? Tror mange ville fått litt mere ut av dagen sine.....selvfølgelig er det spennende å tenke på hva som skjer etterpå....men akkurat nå, så er det livet før døden som er interessant spør du meg:) Så får jeg begynne å lure på det neste livet når det nærmer seg:)
Lev dagen idag! På godt og vondt....har man en vond dag....så er ikke det koselig...men lev...du kjenner tross alt at du lever. Og gjør det du kan for at morgendagen blir bedre...enten det er for deg selv, eller det er for noen av dine 

Ellers så må jeg takke for flere og flere "nye" hilsener som kommer frem:) Jeg synes dere alle sammen er hærlige mennesker...og jeg er veldig takknemlig for støtten dere viser. Smil og tårer hører sammen...hos meg går dem som "hånd i hanske"...det er ikke langt mellom latter og gråt. Da både på godt og vondt....jeg er av den oppfattning at det er veldig sunt å vise følelser iallefall...den eneste følelsen jeg ikke liker...det er sinne. Sinte mennesker kan skremme meg....ikke om man er sint på "systemer" og handlinger...men om noen er sint på privatpersoner er det noe annet. Samtidig så vet jeg at det er en del av dagene til enkelte. Jeg har selv mennesker jeg er sint på! Noen mennesker ødelegger for så mange andre....og noen ganger drar man altfor lett kammen over alle dessverre 
Sånn som sykehusvesenet...jeg skulle ønske jeg kunne rost dem opp i skyene. Desverre kan jeg ikke det. MEN, jeg kan rose mange, og enkelte HØYT opp i skyene!!! Desverre er det noen som ødelegger, og da vil dem få høre det. Det fordi dem har valgt en karriære som er sååå avhengig av de riktige menneskene, og av mennesker som er dedikert til jobben sin. De jobber ikke med "døde" ting som biler, pcer, osv.....de jobber med individer. Levende mennesker....og ingen er like, så ingen kan behandles likt. Og er du god i jobben din, så vet du det..og du gjør det....mens andre ser ut som de bare har fått "samfunnstjeneste", og at det er dems "straff" å jobbe med andre mennesker! Sorry...men dere kan ikke tillate dere å ha mange dårlig dager på jobben! Dere har en altfor viktig jobb...det var det dere signert for da dere valgte den!

Heldigvis er det mange av dere der ute som er hærligheta sjøl...og dere vil jeg gjerne bare klemme alle sammen. Tusen takk for at dere vier deres liv til å ta vare på andre mennesker. Dere er utrolig viktige...det skal dere vite:)

Nå skal jeg faktisk ta en aldri så liten powernap...lade litt før Tanya er hejmme, og se om jeg orker en tur på apoteket og noen små ærend:)

Ha en alle tiders dag folkens...så høres vi snart:) God klem fra meg til dere alle....masse boinker til dere som trenger det, og gode tanker til dere som trenger litt ekstra omsorg:)
Glad i dere...grip dagen!

Mandag 9 januar
Idag har værdens beste Tommy bursdag! Og jeg har vært mamma i 21 år
Gratulerer sååå mye mad dagen idag Tommy. Vit at jeg er kjempestolt av deg, og veldig glad i deg:) 
Utrolig rart å tenke på at jeg har så voksene barn:) Et godt tegn, for det betyr jo at jeg selv begynner å dra på åra....så hva er vel mere positivt enn det?

Ble for første gang ingen kaffe og frokost på senga, men sånn er det når disse ungene flytter ut:) Hadde jeg ikke vært så full av trekanter kunne jeg sikkert kjørt og overrasket deg, hihi...men det slapp jeg:) Men det ble kaffe og frokost når du kom hit da. Koselig var det! Så nå ønsker jeg deg et fantastisk år.....glad i deg vennen:) Mamma


Ellers så har det vært litt spennende her idag da. Lille Tiljamor har vært hos vetrinærern og fått narkose, og trukket tre tenner...ble et par sting i kjeven og. Så hun har vært litt pjusk idag....mammas baby faktisk, men nå ser det ut til at alt går bra:) Pencelinkuren som hun skal ta, tabletter tre ganger daglig, går ned på høykant. Hun er jo livredd for at Thelma skal ta den, så det er enkelt å gi henne

Ellers så er formen min litt stusselig idag? Vet ikke om det er fordi jeg sov litt lite inatt, eller om det er bare en litt trøttanes dag? Men jeg føler meg totalt uten energi nå fra ettermiddagen.
Ringte på lungeavdelingen i Fr.Stad som avtalt idag, og fikk snakket med lege. Ble enige om at jeg bare prøver å trappe ned igjen nå..(noe jeg faktisk har glemt...så da begynner jeg imorgen..tralallaaaaa) Sa også at jeg måtte ha ny resept på kvalmestillende. Hmmmm...kan du ikke ringe fastlegen din da? Vel, han har jeg ikke snakket med de siste to åra, og du er jo lege sa jeg...er det noe problem å ta det med deg? Ja, hun ville nå helst at fastlegen gjorde det da grrrrr.....hade bra!
Så ringte jeg Radiumen for å snakke med dem. Der var det ingen som jeg skulle snakket med...så da har dem lagt beskjed om at dem skal ringe meg tilbake imorgen:) Så da regner jeg med det!

Nå skal jeg faktisk bare ligge å sløve litt på stua....selv om jeg er sliten, så har jeg no innmari lakenskrekk...og i natt har jeg voknet ørten ganger og lurt på hvaor Thomas har vært. Så jeg har ristet og klappet på han (og vekket han selvfølgelig) tre-fire ganger??? Gudene vet hvorfor? Håper på ei roligere natt inatt...

Ha ei god natt alle sammen, så snakkes vi igjen snart....jeg boinker for flere her inne skal dere vite...og jeg lukker øynene og sender gode tanker til mange her inne:) Mine tanker er ofte hos de som ikke er her mere, og jeg lurer jo ofte på hvordan dere pårørende har det...? Vit at jeg tenker på dere iallefall...
Grip dagen, gi hverandre en klem...og ta imot en utstrakt hånd. 

Stor nattaklem fra meg:)
Lørdag 7 januar
Hei igjen:)

prøver meg på en KORT oppdatering jeg, hehe.......måtte le litt av meg sjøl igår, for jeg var faktisk ikke klar over hvor langt innlegget ble, før Thomas viste meg på "brettet" sitt. Jeg leser jo ikke gjennom etter jeg har skrevet (derfor sikkert mye skrivefeil, hehe) men jeg skjønner det var litt vel langt ja...tralalalaaaaaaa....skravlesjuk da se:)

Jaja...tar en kort en nå da. Tenkte bare jeg skulle fortelle at den derre nedtrappinga på morfin som jeg begynte på på onsdag....den droppet jeg igår. Prøvde i to dager å ta en tablett mindre på kvelden, men da vokner jeg med store smerter, og iløpet av dagen så ender jeg opp med å ta flere oxynorm for gjennombruddsmerter, så da er det jo liten vits. Så igår tok jeg vanlig dose, og idag har jeg ikke tatt noe extra. Ringte til Lungeavdelingen for å spørre hva jeg skulle gjøre, men siden det er helg, og det ikke er noen lungelege der nå, skulle jeg bare ta den vanlige dosen, og ringe opp på mandag igjen. Ikke noe vits å gå med smerter...så da gjør jeg det
Hadde også planer om å ha bursdagsfeiring for gutta i huset her imorgen, men så har smågutta til søs fått feber og elveblest, så da fikk jeg beskjed om at det ikke var lov å få besøk....jaja....lov å spørre da:)
Men fettern min og familien kommer, så kaffe og kaker blir det

Idag har jeg hatt besøk av en venninne og mannen hennes. Fikk nydelige blomster, og masse skryt...hiihi....synes jeg så fresh ut....og da ble jeg glad serru:) Tusen takk Ingunn og Teddy:)

Ellers så er formen ganske grei om dagen. Kjenner jo at kroppen jobber...spesielt på natta. Alle steder hvor man har masse lymfer, så svetter jeg....dvs, ikke svettelukt, men svettedråper? Enda det er iskaldt på soverommet? Så kroppen jobber nok endel ja....men det er vel positivt vil jeg tro! Da har jo ikke kroppen kasta inn hånkleet! Synes det er deilig at jeg nå er ferdig med antibiotika. Det er tross alt tre tabletter mindre om dagen. Så har jeg bare to dager igjen med sprøyter, så er det over og......teller dagene...johooooo.......

Nei, nå skal jeg kose meg i sofaen dere:) Klem fra meg:)
Fredag 6 januar 2012
2012!!!!!

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!

Nå er det jammen meg på tide med en aldri så liten oppdatering fra meg synes jeg:) Har vært skikkelig sløv...(bokstavlig talt) og har vel bare egentlig ventet på at det skulle dette inn et innlegg ferdig ordnet når jeg sto opp en morgen, hehe....
Neida...men TTT ( Ting Tar Tid)...nå er jeg her, og nå skal jeg prøve å samle sammen litt informasjon om hvordan de siste ukene har vært. Mye er glemt, men noe sitter...noe kommer sikkert tilbake en dag, så da kan jeg skrive litt phø..om phø:)...det har vel aldri vært orden i rekkene her likevel, så dere får bære med meg
Først må jeg bare åpne med et stort TUUUUUSEN TAKK!!!! Dere som alle har fulgt meg.....jeg har fått kort, sms, mms, mailer, hilsener på FB, hilsener her, gaver....you name it! Ingen nevt...ingen glemt! Men et rungende tusen takk iallefall...og dere betyr så mye for meg og mine. Maken til støtte dere har gitt....jeg leser og jeg gråter når jeg får hilsener fra dere. Fordi dere rører meg ved at dere bryr dere....og noen nye FB venner har jeg også fått.....koselig! 
Mailer som jeg har fått vil bli besvart....vit det, jeg er bare litt sløv. Men jeg tenker masse på dere, og jeg har ikke glemt dere:)

Formen er BRA! Operasjonen har vært vellykket ut ifra det man kan se til nå. Det har vært noen interressant uker derimot:) og jeg har nok noen uker igjen ennå.

Innleggelsen var som sagt 20 desember. En helt "vanlig" morgen....unger avgårde på skole, og så kjørte vi innover til Rikshospitalet for innskriving Det første som skjer når jeg kommer opp på avdelingen er jo at jeg treffer to pleiere fra sist jeg lå der (okt 2010) og dem husket meg på NAVN! Hahaha.....han ene fulgte meg bl.a ned til operasjonen sist...og da sang jeg jo av full hals nedover gangen, etter litt medikamenter vel og merke:) Han er en hærlig pleier, og hele familien min "elsker" han. Kjempemoro å treffe han med en gang...og han begynte å "slenge" med leppa med en gang Så traff jeg Eva! Min reddenede engel....det var henne som fikk meg inn på Radiumen i 2007. Henne som satte ned foten, og gikk inn til overlegen og ga beskjed om at det måtte gjøres noe snarest med meg! Jeg skulle IKKE bare sendes hjem....hun er så søt. Og hun var min pleier den dagen:)
Innleggelsesdagen er litt sånn "samlebånd". Man skal ha pusteprøver, blodprøver, røngten, ekg, legetime, samtale med kirur, samtale med anestesi..osv.......alt dette gikk egentlig på skinner. Fikk rom ganske med en gang, og første natt hadde jeg to manns rom. Resten av oppholdet var det enerom.
Utpå ettermiddagen fikk jeg sendt hjem Thomas. Ble liksom bare venting for han, og jeg ville prøve å sove litt, men skulle ikke være uhøflig når jeg hadde besøk.....så da måtte han hjem, haha....litt motvillig, men til slutt dro han:)

Utpå kvelden kom det flere pleier som kjente meg igjen, og motsatt...jeg følte meg veldig trygg....og veldig godt tatt vare på. Samtalen med kirurgen ble litt annerledes. Dette fordi jeg trodde det var Dr. Jørgensen som skulle operere meg...men det var det ikke Det kom en meget ung lege inn, og jeg trodde faktisk han var anestesilegen først Men det var han og en annen som skulle operere. Dr. Trung tror jeg han het. Virket veldig koselig, men han var jo ukjent for meg...og det var jeg ikke forbredt på. Da jeg skjønte at han var kirurg...fikk jeg litt "noia"...og spurte etter Dr. Jørgensen. Men han var ikke tilgjengelig neste dag fikk jeg beskjed om....wææææ....men jeg skulle bli godt tatt vare på, og pleierne fortalte at de to legene jeg skulle ha, var fantastiske leger...og det var dem jo:)
Så kom den spennende samtalen med anestesilegen....han dukket jo aldri opp, og dem purret på han to ganger. Ganske sent på tirsdag kveld kom han...og jeg må si at det var en skuffende samtale. Jeg trodde jo det skulle gå lett som en plett...men neida!!!!
Som dere vet...min store skrekk er jo at jeg ikke kan sette smertepumpa (epiduralen) mens jeg er våken. Så i de tre foregående operasjonene har de faktisk gjort dette på meg i narkose. Vel, jeg forklarer dette for kveldens anestesilege, men der kom jeg litt til kort. For det første var det ikke han som skulle være med meg dagen etter, så han ville ikke svare for en annen....og for det andre, så regnet han med at det ikke gikk. Grunnen til at det skal settes før narkosen er jo fordi at det kan oppstå lammelser osv...jeg skjønner jo den risikoen, men samtidig så vil jeg ikke skjønne det vet dere. Jeg blå nekter, og vil ha det på min måte. Så anestesilegen sier, at siden det er kikkhull, så regner han med at jeg ikke trenger smertepumpe! hmmm...men det vet dem egentlig ikke før imorgen??? Alternativet er at dem kan sette lokalbedøvelse inn i operasjonsåret under operasjonen, og så er det smertelindring via sprøyter og tabletter etterpå. Ikke happy!!! Så da han gikk, begynte jeg jo bare å grine.....jeg grein og grein....fikk sovetablett og sobril....sov litt, og grein litt.....
Dusjing og skrubbing gjøres på kvelden, og man får operasjonseng og rent tøy på kvelden. Alt er ferdig for morgendagen, og jeg gruer meg......

Onsdag morgen vokner jeg tiiiiidlig. Thomas kom fra mamman sin, og Tommy og Tanya hadde kjørt hjemmefra tidlig om morgenen. Jeg skulle være nr to på operasjonsbordet, så det var ikke ventet før sånn vet 1100 tia. Dette ble senere skjøvet til kansje ikke før i 1400 tia? Uannsett, jeg fikk en coctalil med "glad-piller" og humøret steg:) Dessuten ble døren "flekket" opp av Dr. Jørgensen!!! HALLOOOO... hørte du var her, og at du var litt uttafor sa han, så jeg ville bare innom å si at jeg er her, og at jeg skal bistå jeg og:) Yeyyyyy.....han hadde bare vært hjemme dagen før av personlige grunner, og dem viste ikke om han var tilbake til dagen min, derfor sa dem han ikke var tilgjengelig:) Men han tørte jo ikke annet, sa han...når jeg var der...hehe....jeg ble skjeleglad iallefall. Medisinen virket, og jeg lå nå der og snøvlet og lo:) Så kom dem for å hente meg....wæææææ......Thomas og ungene fulgte meg en etasje opp, og så var jeg "by myself"....
Husker ikke mye derifra egentlig....bare at klokken viste 12.05 da jeg blir trillet inn! Så husker jeg ikke mere før jeg vokner på overvåkingen ca 14.00? Tror jeg?.....På oppvåkningen ligger man alt fra en time til to.....haha...jada...Samantha ble liggende der til dem stengte kl 20.00. Grunnen til det? Jo, jeg hadde jo ikke fått smertepumpe. Anestesilegen ville ikke gjøre det i narkose. Så jeg hadde en del smerter etter operasjonen, og fikk ganske mye morfin etterpå i veneflon. Og jeg skal love dere at det ble det "show" av....herregud så mye man skal gjennom....jeg husker bruddstykker selv, og har også blitt fortalt.
Noe av det jeg gjorde var å pakke inn julegaver. Ba hu ene pleieren komme å holde båndet mens jeg lagde "krøller"......jeg datt ned trappa.....jeg stupte ut av badekaret vi hadde før (i gamle huset) skulle gå ut av dusjen, men beina ville ikke bære meg, så jeg gikk på trynet! Så var det en av pleierne som satt på PCen der..hun nøys skikkelig. Da trodde jeg det var hundene mine som var der...så jeg begynte å snakke "baby-språk" til dem...haha..."næmen, nysa du du da?" osv....all denne tullingen gjorde at jeg ikke fikk komme ned på avdelingen, og jeg fikk heller ikke besøk av familien. Da fordi det selvfølgelig ikke bare er meg som ligger der:) Men kl 19.30 på kvelden fikk Thomas og ungene komme inn...da var det bare meg igjen der oppe, og dem drev og stengte. Husker vi hadde fotosesjon.....og bilder vil komme etter hvert:)
Familien fikk hilse på, og jeg ble etter hvert flyttet ned på observasjonen på avdelingen. Nede på observasjonen skulle jeg ligge den natta, og ha en sykepleier ved min side hele natta. Hun får da ikke lov til å forlate rommet under noen omstendigheter. Etter at jeg var blitt koblet opp til slanger osv...fikk familien komme inn igjen, og de var der ca 45 min før dem dro. Jeg var veldig opptatt av at jeg hadde en sånn oksygen-propp i nesa forresten. Hele neseborret blir jo utvida, og jeg kunne fortelle pleieren at det var ikke bra. For det hadde jeg lært da jeg var liten, at om man hadde fingeren i nesa eller no, så ble nesa sånn....så jeg var veldig bekymret for at nesa skule bli utvida..haha så etter hvert fikk jeg sånn greie i begge neseborra istedet:) herregud....

Natta til 22 desember er helt forferdelig som jeg husker den.....veldig smertefull. Jeg gråter mye pga smerter, og jeg får mye ketorax...dermed surrer jeg mye og. Det virker fort, men har ikke veldig lang virkning.....natta blir tøff..og jeg er fullstendig utslitt. Hele natta er som sagt jævlig. Har ikke vært sånn de andre gangene..men det er nok fordi jeg har hatt smertepumpe. Hadde en fantastisk sykepleier hos meg, og hun gjorde alt hun kunne for meg i forhold til smertelindring, trøsting, alt......Ja det er jobben hennes..MEN jeg hadde ikke kommet meg gjennnom den natta uten henne.
Dagen etter var det legevisitt....det var lungelegene fra avd som kom først. De ble informert om smertene jeg hadde hatt, og ga beskjed om å skru av drenet. Drenet har man jo ca 30 cm inn i lungen, dette for å fjerne væske og luft. Om man ikke gjør dette kan jo lungen klappe sammen. Men den ble nå skrudd av, og så skal det jo taes røngten for å se at den kan taes ut. 
Så kommer kirurgen fra dagen før inn...Han forteller litt...bla, bla...jeg får jo ikke med meg halvparten....men fikk med meg at vi bare drar ut drenet NÅ!!!wææææ.... heldigvis så hadde jeg akkurat fått en sprøyte med ketorax før legvisitten. Kirurgene ser sikkert litt lettere hva som kan gjøres, enn legene som er på avd. Dermed var det bare å vippe Samantha over på høyre side, og "svupp"....drar vi ut drenet! Auuuuuu.....er sånn ca bare 30 cm inn i lunga, og på tykkelse med en tommelfinger men ut kom det, og det ble faktisk bedre etterpå...phu....
Fikk endel luftsmerter rundt i lungen etterpå, men det ble holdt under oppsikt, og ble bedre for hver dag. Et ganske stort område rundt såret er som å trykke/klemme på en pose potetmel...t.o.m lyden er det samme. Da er det luft under huden:)
Det som er vanskeligere nå, enn da jeg har hatt smertepumpa er å finne riktig smertelindring på tabletter. Øker både dosen på oxycontin og oxynorm. Får også fortsatt sprøyter med ketorax...så ganske sløv kan man si:)
Kl. 11.00 er det røngten....og bildene er kjempefine. Kunne jo nesten ikke se at jeg var operert:)))
Får en del oxynorm utover. Oxycontin er jo en depot tablett. Dvs langtidsvirkende som jeg får hver 12 time. Jtover i uka økes denne dosen til 40 mg hver morgen, og 40 mg hver kveld. Innimellom på dagen får jeg oxynorm på 10 mg ved gjennombruddsmerter. 
Lille julaften sovner jeg ved midnatt etter å ha fått sovetablett. Vokner kl 0100 av støy på gangen...greier jo ikke å sovne igjen, og kl 0300 får jeg endelig en sobril (beroligende). Da sov jeg i 50 minutter...voknet av intense smerter, og måtte få morfinsprøyte i veneflonene. Det gjør nå veldig vondt å puste.....sovner igjen, og vokner kl 06.00 med smerter igjen....da er det ny  sprøyte, samt at det blir startet med antibiotikakur intravenøst. Endelig føler jeg meg smertelindret.....

Jeg har også fått enerom. En fantastisk sykepleier ordnet opp:) Jeg fikk et dobbeltrom med eget bad/toalett på rommet. Tv, lenestoler, bord, juleduker, osv.....
På lillejulafen kveld kommer jo Thomas og de to eldste inn. De sover inne i Oslo i leiligheter tillhørende politiskolen.
Julaften kommer dem opp til meg tidlig på morgenen, og vi spiser deilig frokost sammen. Det er dekket koselig i kantina, og vi koser oss masse. Så pynter vi litt på rommet, for det er jo ventet storinnrykk:) Jeg har ett lite plastikk juletre, og det er skikkelig julestemning....så kommer resten av gjengen. Tim, mamma, pappa, Mariannesøs og Linn Therese...Thomas, Tanya og Tommy er jo allerede her. Vi koser oss med julekaker, clementiner, julebrus....og noen drikker akevitt og vin johoooo....pleierne kommer inn, og synes vi har det såååå koselig. Det blir servert nissegrøt på hele gjengen...og julafen er bare helt toppers....lenge siden jeg har vært så lykkelig:)
Rett før kl 16.00 må jeg "kaste" alle på dør.....for da er det julemiddag ....åsså vi som hadde det sååå koselig:) Om dere hadde vært der, kunne dere rett og slett kjent og følt den gode stemningen som var der. 
Når julegjestene har dratt, er det julemiddage på oss. Vi er 6 pasienter bare som er der på julaften, og noen av oss har pårørende også med oss. Julemiddagen ble derimot en skuffelse...buhu...men hva kan man vel forvente? Middagen var utseende messig "bærre lækker"...og sikkert toppers før servering. Men når dem har prøvd å holde ribba varm, ved å legge folie over!!! Da blir jo svora GUMMMMIIIII!!!! Søder og!!! Men, ellers..nydelig.....og en Claustaler til for min del:) God jul....
Etterpå sovnet vi begge to...helt utslitt. Etter et par timers middagsdupp, er vi klar for pakkeåpning. Masse fine julegaver....og jeg tror vel det er lenge siden jeg/vi har fått sååå mye fint. Føler meg som det heldigste mennesket på jordIkke nok med at dagen så langt har vært perfekt....så kommer dem trillende inn med seng til Thomas også..og han slipper å dra ned i leiligheten for å legge seg:) Vi trengte bare ikke "kvittre" for høyt om det i gangene....så da var det bare å hoppe i pysjen og legge seg og se på TV. Vi skravlet om hvor flott dagen hadde vært...og hvor utrolig heldige vi er
Natta blir ganske lik de nettene som har vært, og de som kommer....sovetablett først...den varer ca en time, til ca kl 01.00, så er sobril...den varer til ca 03-04.00....så er det mere morfin. Da sprøyte, hurtigvirkende. 1 juledag er jeg såå dødsliten, dopa, og jeg surrer veldig mye:) jaja....sove litt da:)
Julaften ble det forresten bestemt at jeg skal begynne på antibiotikakur. Denne får jeg 3 ganger om dagen intravenøst. CRP er forhøyet til ca 200, og dem regner med at det er en infeksjon i luftveiene som er årsaken. Jeg får denne antibiotikaen intravenøst helt til jeg blir utskrevet fredag 30 desember. Da tar jeg den i tablettform (Amoxillin ) 3 ganger daglig. Siste pille er tatt idag faktisk:)
Etter fantastisk opphold og behandling på Rikshospitalet, blir jeg overflyttet til Fredrikstad Sykehus. Vet ikke om det er jeg som søker problemer jeg...eller om det bare er "løkka" mi? Men det ble en lang dag kan du si! For det første, så ble det ikke transport med sykebil, sånn som vi har gjort før. Denne gangen var det Helseexpressen...hmmm...skeptisk! Jeg hadde friskt i minne da dem sendte meg med taxi den ene gangen, og da alt skjærte seg....hva skulle skje nå? Jeg ble beroliget om at ALT!!!! *les ALT* var iorden denne gangen......
Begynner med at vi skal gå å finne bussen....jepp, gå.....er riktignok heis fra etg,men et bra stykke å gå likevel, så videre over hele plassen på Riksen(for dere som er kjent), og nesten ned til trikken. Jeg hadde riktignok følge av en pleier som dro kofferten min, men det var en laaaang tur. Blir møtt av en hyggelig "ambulanse-mann" som hører til på bussen. Det første han spør etter er henvisningen min? "Må hun ha det sier pleieren?" Ja, det må hun.....da vi så at hun kom fra medisinsk, ringte vi opp for å spørre om vi skulle hente henne på båre, men fikk beskjed om at hun allerede hadde GÅTT ned!" Da stusset vi sa han....det gjorde jeg og...ble ikke spurt om jeg trengte rullestol engang. Vel, siden jeg hadde frikort, kunne dem registrere utifra det, men ellers så måtte jeg betale 150,- i egenandel uten henvisning! Dette viste dem ikke!!!!  Enda dem hadde sitti helt siden dagen før og beroliget meg om hvor flott denne bussen var...jeg kunne få seng, osv...men dem viste jo INGEN ting!!!!! Hadde dem gjort det riktig, hadde jeg blitt hentet av pleierene på bussen, og da fått seng på bussen. Men jeg var først ute, og fikk den eneste liggestolen som var der iallefall da. Vi dro så videre til Ullevål og plukket opp folk. Hele bussen ble fylt opp, og det var faktisk som å ta Timeexpressen! Heldigvis hadde jeg noe smertestillende jeg kunne ta under veis....
Da pleieren( denne pleieren forbarmet seg over meg heldigvis, da han så hvilken tilstand jeg var i, og hva som var forbredt i forhold til turen) på bussen ringte sykehuset, viste dem ikke at jeg kom?? Dvs, noen viste det sikkert...men dem fant meg ikke i systemet noe sted?? jeg skulle ha blitt meldt til Lungeavd. Han måtte ha legitimasjonen min, så skulle han ringe litt rundt....herregud...det er såååå typisk!
Da jeg kom til Fr.Stad hadde jeg blitt lovet at en portør skulle møte meg. Jeg sa jeg var redd for at jeg måtte ordne alene, sånn som den gangen jeg tok taxi..men neida! Alt var ordnet. Vel, i Fr.Stad var der ingen som ventet, så pleieren på bussen ble den som fulgte meg og bagasjen opp...han fikk også gitt klar beskjed om hva han mente om denne overflyttingen. Dette kom han til å levere skriftlig klage på! Jeg fikk da en seng på Lungeavdelingen, men jeg skule egentlig vært oppe på kreftavdelingen..hmmm...bare jeg får et rom snart tenkte jeg, så driter jeg i det. Selvfølgelig begynner jeg å grine...for alt er jo bare rot....jeg får et rom, og da griner jeg virkelig....lukten der inne var nok til at jeg begynte å brekke meg. Jeg måtte få kvalmestillende, og jeg griner enda mere...Håper dere ikke misforstår meg....for dette går IKKE på personen jeg fikk rom sammen med. Hun var kjempegammel, og kan ikke noe for dette. Men hun brukte bleier, og det var tydelig at den ikke var byttet på en stund...det luktet så veldig urin på rommet, at jeg med den fintfølende nesa mi ble jo helt fortvilet..
Så atter engang annkommer jeg Fr.Stad, og jeg kommer like uventet som julekvelden på kjærringa! Faen! Den ene instansen skylder på den andre og motsatt.... hvorfor er det sånn????
Jeg synes det er vanskelig....når middagen kommer, skal hun gamle dama jeg deler rom med ha suppe. Dette blir satt foran henne. Hun spør..." kan du hjelpe meg?" Pleieren sier: "greier du ikke spise selv?" Nei, sier hun..jeg er ikke noe flink til det....vel, da slår hun suppa hennes oppi en kopp, gir henne den, så går hun!
Det var så trist å se....og å være på den avdelingen at dere vil ikke tro det. Mye kols og hosting skal dere vite, men det var også mange pasienter som trengte ekstra tilsyn i forhold til demens og psykiske lidelser. Dette hadde jo ikke pleierne kapasitet til å yte ekstra for må dere vite. 
Jeg spurte etter en smertestillende f.eks. Turen hadde vært lang, og jeg var sliten, og hadde vondt. Etter 25 min ringer jeg på klokka igjen, og en mann kommer inn. Jeg spør om det skal ta lang tid å få en smertestilende? Han spør hvem min pleier er, og jeg svarer som sant er....jeg vet ikke? Men det måtte jeg da vite....Nei sa jeg, jeg har vært her i to timer, ingen har vært her inne å presentert seg, jeg har ikke blitt tilbudt så mye som et glass vann sa jeg...og da ble han sur! Han sa no dritt...så jeg ropte etter han (for jeg kom meg jo ikke utav senga..) "hva i all verden er dette for en behandling"!!!!!!!!! 
Vel, MIN pleier kom, og hun beklaget...hun hadde ikke fått beskjed, og hadde også vært å letet etter en annen pasient som hadde stukket fra avdelingen!
Natten ble lang...og jeg fikk tilslutt ekstra beroligende samt ørepropper til øra....hele natta var det en dame som lå og ropte: "hjelp...hjelp meg.....hjelp.....hjelp meg"...dette var HVER natt....
Dagen etter fikk jeg satt meg ut i TV stua. Dem skulle prøve å se om jeg kunne få et enerom så fort som mulig...skjønte jo at dette ikke gikk. Hver natt var dem jo inne og skiftet på den gamle damen...og da med FULLT takbelysning?? 
Ene dagen jeg satt på stua, skulle jeg hente noe på rommet....jeg kjente det luktet veldig vondt der inne......ca 30 min senere er jeg på rommet igjen..da spør hun...kan du hjelpe meg. Kan du dra i snora for meg...hun rakk den jo ikke....så jeg gjorde det, samt at jeg gikk og hentet en pleier. Sa at dere må gå opp å skifte på henne. Hun hadde stakkasj bæsjet på seg, og hele senga....det er så jævla vondt......Ikke en dag iløpet av de dagene jeg var der hadde hun besøk....jeg synes de som jobbet der var lite søte mot henne.....huff.....

Så kom dem med antibiotikaen min her en dag. Ca 3,5 time før dem skulle, og 3 timer etter jeg hadde tatt. Jeg spurte, skal jeg ha den nå...? JA sa hun...skal du ikke det da? Vet ikke jeg sa jeg..det er du som er pleier, tar den jeg hvis du mener det. Men jeg fikk en for 3 timer siden? Men du vet best sa jeg...nei, hun kunne jo ikke vite det, for hun kom jo på jobb kl 17.00! Hahhahaa.....jeg må le...kan man svare sånn??Jeg sa, det står vel i journalen din når jeg fikk sist eller??? eeee......vel, vi endte opp med å vente 3,5 time:)
Og den ene dagen så ringte jeg og etterlyste den......skulle ikke jeg ha hatt den for 30 min siden? Men har du ikke fått den da sier hun? Jeg spurte når jeg kom på vakt jeg, sa hun. Og da sa dem at du hadde fått den? Nei sa jeg..og måtte se på Mariannesøs og Linn Th som var der...ble jo usikker jeg nå. For når man tar så mye medisiner så roter men jo fælt Vel, hun gikk og sjekket....og dosen min hang på medisinrommet den....en liten misforståelse mellom to pleiere! Så det er godt man følger med selv....
Jeg kunne fortalt dere så mye om forskjellig fra sykehuset, men jeg føler at jeg bare sitter og syter....uannsett må jeg bare si at selv om jeg har kommet meg vel gjennom dette....så er det utrolig skremmende å se hva som skjer på sykehusene våre. På lungeavdelingen lå folk å ropte på hjelp, kledde seg nakene, stakk av, dro ut venefloner under behandling....det var skremmende...så da fredagen kom, og jeg fikk lov til å reise hjem...var jeg glad. Beklager Fr.Sykehus..men dere greide ikke å imponere meg denne gangen heller. Det skal sies at der var noen pleiere som var fantastisk og gjorde virkelig dagen og livet til pasienten bedre. Men ærlig talt.....tuuusen takk til dere som gjorde det dere kunne for at man skulle trives, og for at man skulle bli frisk.....dere er verdt jobben deres:) Til dere andre...selv om man ikke har midlene til å gjøre alt man kansje blir forventet å gjøre...det er en laaaaaaaang vei å gå, før dere i det hele tatt gjør det jeg synes dere i det minste burde gjøre! Skjønner ikke at enkelte av dere har valgt omsorgsyrket engang jeg??

Jeg hadde masse besøk i Fr.Stad da...og det var godt...for jeg sov ikke godt, og derfor var det deilig å ha besøk, så jeg hadde andre ting å tenke på...

Etter jeg kom hjem er det ganske mye å passe på i forhold til medisiner som skal fordeles utover dagen...jeg begynner kl 06.00......og tar de siste ca kl 23.00.
Da er det 100 mg cortison delt på 2 ganger( nå halvert dose), 80 mg oxycontin delt på 2 ganger (f.o.m idag 60 mg) oxynorm, 40 mg Klexane (det er en sprøyte som Tanya eller Tommy setter i magen min hver dag for å forebygge blodpropp. Skal taes i 10 dager) Amoxillin, 500 mg 3 ganger daglig (antibiotika som jeg avsluttet nå idag) sovetabletter, sobril, cellegiftabletter 2 ganger om dagen, 1 g paracet 4 ganger om dagen.......alt dette skal puttes inn i et sånn ca tids-skjema, og det er ikke lett, hehe....men det går da ned...og nå har jeg som sagt begynt nedtrapping av morfin. Tar en mindre om kvelden, og det går greit på natta, men må da ha kortidsvirkende så snart jeg vokner om morgenen....så det er nok ei stund til jeg kan kjøre bil tror jeg:)
Fikk forresten masa meg til å vært med Tanya ut på kjøpesenter her en dag som mange av dere har fått med dere. Vel, det var greit, på den betingelsen av at jeg satt i rullestol. Hun kjenner meg så altfor godt......man tror man er superwoman...åsså går man på en skikkelig smell....vel...vi tok turen...og jeg i rullestol, hehe......og det er jeg glad for! For da vi kom hjem var jeg helt utslitt, og hadde vondt...tenk om jeg hadde gått....NOT!

Hjemme er det hun som styrer huset med jernhånd...vi andre skal bare adlyde. Hun handler, kjører, henter, bringer, lager mat, steller, tar sting.....lufter hunder...ja ALT.
Prøver jo å snike meg til litt innimellom da. Sånn som her forrige dagen da jeg skulle sortere litt tøy. Vi har fire forskjellige skittentøystamper...vel, jeg gjorde kort prossess, og kastet hvitvasken oppi do! Jada...nei men da så....ikke helt klart oppi toppen ennå skjønner jeg:)
Kastet også søpla oppi do her en dag...hadde noen sånne små esker og div som skulle kastes. Vel, jeg løftet på dolokket, og kastet det....måtte på fisketur for å si det sånn....så nå håper jeg ikke jeg går så langt som å drite i søppla eller i skittentøykurven en dag??

Det nye året har kommet over oss alle nå....2012! Jeg ønsker oss alle et flott år. Nyttårsaften hadde vi deilig middag, og ungdommen kosa seg masse. For meg er Nyttårsaften bare oppskrytt.....nei, takke meg til en deilig kalkunmiddag og godt selskap. Kos med god drikke, snacks og vofsene våre:) Det er lykke det

Nå har jeg vel fått skravla litt tror jeg. Masse mere kommer sikkert etter hvert..ikke lett å huske så mye på en gang...men jeg kommer tilbake:) 
Stinget ble forresten tatt forrige dagen. Og det var deilig...Tanya som tok det. Siden det var kikkhul, var det bare ett sting.....dvs, dem har snurpet det sammen med ett sting. Om det var fordi dem ver tom for tråd, eller om det var for at det skulle være sånn? Det vet jeg ikke...men pent er det jo ikke, haha....drenet satt forresten i samme hullet, så det er bare der dem har åpnet denne gangen.
Ut ifra hvert røngten bilde dem har tatt siden opereasjonen, sier legene at dem kan ikke skjønne at jeg er lungeoperert! Det er jo gull i mine ører....det ser sååå bra ut. Det er en sånn liten bit type kaketrekant som er fjernet fra nederste lungekammer. Og lungekapasiteten min dagen før operasjonen var jo hele 125%!! Altså, han kunne ikke skjønne at jeg allerede hadde hatt to tidligere opereasjoner:) tralalalallalaaaaaaaaa.......
Jeg vil takke dere alle for alle tanker og hilsener. Både nye og gamle......er det noe dere lurer på...så spør. Har jeg vært ufin, så si ifra. Noen ganger blir jeg litt vel engasjert...og dere skal ikke se bort ifra at jeg kommer med mere fra sykehusoppholdet etter hvert....nå som jeg har begynt. Bare husk...jeg skjærer ikke alle under en kam...men her er det en laaaang vei å gå for enkelte!

Bilder vil bli lagt ut...og jeg tror jeg lager en egen mappe med di i. Kaller den Jul på sykehuset f.eks?

Vi snakkes snart folks....god klem fra meg:)

Mandag 19 desember
God morgen alle sammen:)

Sitter her og nyter morgenkaffen.....mann har dratt på jobb, minsten er sendt på skolen...og snuppelura kommer vel snart luskende ned. Hun skal til lege idag, og begynner ikke før senere på skolen. 
Det er en fantastisk morgen....mørkt ute, -4,5 grad....og den "blå timen" er rett rundt hjørnet:)

Idag skal jeg gjøre noen siste ærend....for imorgen drar jeg jo på juleferie:)
Tiden har jammen meg gått fort! Nå er det innleggelse imorgen, og så er det jammen meg operasjon på onsdag.....nærvene er foreløpig under kontroll....og det tror jeg nok dem er frem til imorgen kveld:) 

Hadde et aldri så lite juleselskap her hjemme igår....lagde kalkunmiddag med alt tilbehør, og hadde fetteren min og sønnen hans på besøk:) Det var kjempekoselig med hele familien her:) Maten smakte fortreffelig...og det er jaggu bra, for idag blir det left-overs. hahah......

Jeg må igjen takke og bukke for koselige hilsener fra dere...jeg setter utrolig pris på tilbakemeldinger, og jeg må le litt når dere skriver at dere nesten kan "lukte" aktivitetene mine...hahhaaaaa....vær dere trygg.....det hadde dere ikke ønsket tralalallalaaaaaa.......
Ja, det blir kansje litt detaljer når jeg skal fortelle....men det er nå bare sånn det er:) Ser ingen grunn til å pynte på no...da kan jeg lo like gjerne skrive en roman istedet:) Nei, dokumentaren om Samantha`s dager er nok det eneste jeg greier Og til dere som finner det spennende og underholdende....det er dere som holder meg igang:)
Som dere sikkert husker, har jeg jo sluttet å ha hu pratedama på besøk....så nå bruker jeg dere for det dere er verdt...tralallalaaaaa...og det er ikke småtteri:) Jeg kan nok se frisk og rask ut for de fleste, men som sagt....ingen går jo med vranga ut! Men så har du sånne unntak som meg da...og vrenger sjela sånn innimellom, hehe....

Nå er det forbredelser til juleferie som gjelder. Pakker baggen.....boka mi er på plass! Dvs, boka hvor mine ønsker står. Det er den viktigste for meg å ha med meg.....har faktisk vært inne å justert litt denne gangen 
Jeg har pakket et rødt julepledd med hjerter på:) Det må man ha......og selvfølgelig har jeg spart et par bøker om mystikken fra Finnskogen! Håper jeg orker å lese litt mens jeg ligger der. 
Macen skal være med....så oppdateringer blir det kansje også.......fotoapperat for å ta snasene bilder som jeg kan dele med dere etter hvert.....
Skulle ønske jeg kunne ta med kongerøkelsen min også...for jeg er litt avhengig av den i disse juletider, ...men den tror jeg ikke blir særlig populær på lungeavdelingen....? Not....

Alle julegavene er i boks, uten om en...den "bokser" jeg idag...julekort er sendt...og jeg har sikkert glemt noen, for det er noen kort igjen? Fant jo ikke juleboka mi iår? Den har jeg skrevet i siden 1998!!!! Hva jeg kjøper i julegaver til folk, bursdagsgaver....og hvem som får julekort. Hmmmm......så iår har jeg prøvd uten, så tilgi meg om det er noen som ikke får post iår? Boka ligger trygt pakket i en pappeske forresten...jeg gadd bare ikke grave meg frem til den:) Så NESTE år er jeg i rute igjen, hihi.....

Fredagen kommer mamman og pappan min sørover. Gleder meg masse....dem skal være hos søssen i jula, og alle kommer inn til meg på julaften:) Ungene og Thomas sover på pasienthotellet fra lillejulaften til julaften, så da er vi iallefall sammen på dagen:) Så sender jeg dem alle hjemover etter hvert:) Bortsett fra min kjære..han nekter å dra, så han blir hos meg 

Nei, nå er det ei blings eller to på meg, en tur ut med voffsene mine....før jeg reiser til allergidoktor`n med Tanya:)

Ønsker dere alle en super duper dag. Ikke stress for mye:) Husk! Om du ikke har planer om å feire julen i skuffer og skap, så trenger man ikke å vaske der!! Nyt førjulsdagene istedet...så godt dere kan:)

Glad i dere..og jeg er straks tilbake....klem

Fredag 16 desember
Heia alle sammen:)

Et lite kort "heia" fra meg:)......er litt sliten ennå etter disse dagene, hehe...

Jeg må først si tuuuusen takk til dere alle som har støttet meg, som har kommet med gode råd, og tips ang denne ukas "begivenhet"
OG, jeg må si jeg beundrer dere som har gjort...eller gjør dette innimellom. Dette var min første, og siste gang!!!!
Onsdagen så spiste jeg et par brødskiver til frokost...og så gikk dagen som vanlig. Kl 1600 begynte jeg å drikke denne plumbo-greia fytti katta...første supen så brakk jeg meg Jeg prøvde tips som å ha en chillinøtt i munnen mens jeg drakk med sugerør, jeg prøvde å suge på karameller......men etter seks timer, og bare fått ned i underkant av 2,5 liter......og så begynte jeg å spy da stoppet det seg selv....kasta opp til det bare var galle igjen i magan.
På natta sov jeg på en madrass på badegulvet, siden jeg fløy på dasset hele natta:) Fikk migrene, typisk, for nå var det ikke noe kortison i kroppen...og jeg fikk heller ikke ned noe. Skulle jo ta dobbel dose dagen før, og dagen jeg var inne....
Da vi kom inn på sykehuset var jeg så dårlig siden jeg fikk migrene. Kasta opp i bilen på tur inn og...dvs...magan var tom, så hundebæsjeposen ble ikke full.....men jeg brakk meg som en voksen kar! Fikk ei seng på gangen, og siden jeg hadde migrene tålte jeg ikke lyset, så ble liggende under dyna. Etter hvert kom en lege, og hun begynte å stille masse spørsmål.....er du gift? Jobber du? Ufør? Hvilke medisiner? Først sprakk Thomas, så jeg.....dette er da ting dere vet????? Jeg har da liggi her mange ganger de siste 5 åra!!!! Jeg sa at jeg var trøtt, sulten, sur, har migrene...og jeg føler ikke for et interjuv nå....synes det er unødvendig.
Så kom verdens søteste pleier og skulle måle blodtrykk, og sette på rømningsbånd Blodtrykket var så høyt at alarmen på apperatet gikk, men hun regnet med det var fordi jeg var så redd....? For hun nevnte at plutselig var dem klar for meg nede, så hun måtte forte seg...da begynte jo jeg å grine og hun trøstet...jo mere hun trøstet, jo mere grein jeg...tralalalalaaaaaa.....
Thomas fikk være med inn på opereasjonstua.....anestesilegen var toppers....fikk satt veneflon lett som en plett. Sa at jeg hadde vanskelige årer...men det ble bingo med en gang:) Jeg hikstet og grein....fikk skiftet til ei bukse med hull i ræva....og det var altså bare søte gode snille pleiere der inne....så skulle jeg bare få litt luft sa legen...og borte ble jeg:) Pleierne sa til Thomas at det var ikke ofte dem så noen som var så redd....og det hadde nok ikke gått uten narkosen...så det sier vel litt om hvor mye jeg grudde meg til den dagen her, hehe...
Da jeg voknet ei stund etterpå...må jeg såååååååååååå j......... på do. Neida sa pleierne! Jooooo, sier jeg.....det bare kjennes sånn ut sa dem og gikk. Jeg ropte på dem...JEG MÅÅÅÅ PÅ DO! Så hu ene gikk og hentet en do stol til meg. Vel, jeg kunne spart dere detaljene, men what the heck....den ble full! Sånn sa jeg...greit for dere at dette ikke kom i senga eller, haha...dem var enig i det ja:)
Da jeg etter hvert ble kjørt ned på rommet, sleit jeg med migrenen som fortsatt var der...medisinen virket ikke. Vel, det ble til at jeg måtte ha en runde med intravenøs kortison og kvalmestillende.....sove litt til, så ringte jeg i snora og sa jeg ville hjem:) Pleieren lo av meg...skal du hjem nå? hihi...Hun synes jeg så litt slækk ut, men jeg sa jeg måtte hjem å hvile...så da fikk jeg dra.
Men legen kom da meg gode nyheter eter hvert. Tarmen så helt fiiin  ut...JIPPIIII:)

Da vi kom hjem lagde Tanya mitt middagsønske...nammmi....Tim dro avgårde på juleball på Qality hotell....skikkelig sprek var gutten min:)

Idag har jeg endelig begynt å komme iform igjen....tenk at jeg skal klare å lage sååå mye styr utav en sånn undersøkelse da...huff, sjems jeg:) Men jeg ble litt ekstra dårlig pga at jeg ikke produserer kortison sjøl...så der har dere meg:)

Nå skal jeg bare kose meg i helga. Lørdag skal vi lage kalkun med alt som måtte tilhøre...da skal alle være hjemme, og vi skal kose oss. Unga jobber i helga...så det blir en fin avsluttning:)

Tenk, allerede tirsdag skal jeg legges inn på Riksen...tia går fort. Gruer meg ikke, men grininga kommer vel kvalden før dagen, når anestesilegen dukker opp tenker jeg:)

Nei, nå skal jeg lade opp til håndballkamp i kveld:)

Tusen takk igjen for et nydelig engasjemag dere alle viser...glad i dere:)
Grip dagen, og jeg er straks tilbake:)
Søndag 4 desember
God kveld i ståva

Håper dere alle har en koooselig 2 søndag i advent? Jeg har ikke fått tent et forbaska lys ennå, for jeg finner ikke staken min???? grrrr......må bare lete godt imorgen tror jeg:)

Er bare litt "muggen" form ikveld... eller gretten om du vil.....ikke noen big deal, men jeg er bare såååååå inni gamperæva lei av å høre fra "alle" at jeg har lagt på meg! Sies selvfølgelig i beste mening....."ser jo at du har lagt på deg litt ja", "du ser godt ut om dagen da", "ser på bilder at du har lagt på deg litt ja"....jeg spiller med selvfølgelig....ler litt sånn "hysterisk", sier at jeg vet, hoho..osv....MEN.....HVEM I HULESTE TROR AT JEG SYNES DET ER SÅ J........A FETT Å HØRE AT JEG HAR LAGT PÅ MEG A??? 
HVEM TROR AT JEG IKKE HAR FÅTT MED MEG DE 20 KG JEG HAR LAGT PÅ MEG I LØPET AV 1,5 ÅR?????? Var en grunn til at badevekta gikk i søppla i februar iår. 
Vel, da er det ute...jeg synes IKKE noe om det, og jeg driter i om andre sier jeg kler det osv...hva ellers skulle man sagt for å være høflig forresten?
Veier mere nå enn da jeg var gravid, så skal vi la den ballen ligge nå??? 
De forbaskede kortison tablettene øker matlysten min noe enormt, og jeg spiser sikkert mere enn jeg burde, så lite som jeg rører meg.... Og sport er best på TV, så jeg sitter litt i saksa da...
Men om dere lurer? Jeg blir ikke sjarmert av å høre at jeg "ser godt ut" altså!

Mye rart man skal henge seg opp i og....skjønner egentlig ikke hvorfor jeg henger meg opp i bagateller når det finnes trær, men?...

Jaja..det var dagens utblåsning....

Så til mine koselige hilsener:) Kjære Merete, kjempekoselig å lese fra deg. Og veldig koselig å høre at du leser her inne:) Må bare få sagt at det var ikke jeg som arrangerte fakkeltoget for Tone, så det skal jeg ikke ta kreditt for:) Men at jeg fikk hilst på henne den kvelden, det gjorde jeg...og det er noe som gjorde enormt inntrykk på meg. Da Tone sovnet inn 11 timer etterpå....følte jeg meg veldig heldig som hadde rukket å møte denne fantastiske jenta før hun døde. Det var et spesielt møte, og jeg vil for alltid bære det med meg:)

Tusen takk for lykkeønskninger for den 15 desember:) Jeg kommer til å trenge det i bøtter og spann.....ikke for at noe skal gå galt, men fordi jeg må "overgi" meg til legene...og da ender det opp i en tårevåt seanse.....hehe.....griningen begynner nok før jeg tråkker over terskelen i Fredrikstad...men, gruer meg ikke ennå:) Nå som jeg vet jeg får narkose

Og jeg vet at jeg har snille barn ja....jeg er så stolte av dem, og de gir meg glede hver en dag...de er mitt bidrag..og jeg er kjempestolt!!!!

Høres ut som du har mye på tapeten fremover da Sissel:) Koselig det.......hmmmm, men om dette regnet hjelper på strømregningen vet jeg jammen meg ikke? Fikk regning med nettleie på 5500 kr vi? Er det normalt da???? 
Ikke bare det, men på fredag fikk jeg brev fra NAV, om å tilbake betale 10300,- innen tre uker! I forlite betalt skatt??? Hmmmmm...er det normalt da????? Blir så opgitt over det NAV greiene jeg at jeg snart spyr! Lurer på hvor lang tid de kommer til å bruke på å få meg ut av systemet den dagen jeg tar heisen opp i toppetasjen, eller om de noen gang slutter å plage familien min? Nå har de gått meg på nervene i 5 år! Amatørnisser!!!!!

Nei, nå får jeg vel "legge på" før jeg begynner å diskutere med meg selv her...hehe..kjenner jeg blir kranglete her jeg sitter:) Trallalalallalaaaaaaaaaa

Sove godt alle mine venner:) Glad i dere...og grip morgendagen når den vokner:)


Lørdag 3 desember
God morgen alle sammen:)

Jeg må le litt når jeg skriver 3 desember....etter en kort luftetur med hundene nå på morgenen, er det nemlig ikke mye som minner om desember her! Fy for et vær...veldig friskt å være ute altså, men ikke morsomt å gå tur med to som ikke vil, hehe....det blåser sidelengs...det regner....fnys! åsså jeg som var så glad igår....det var -4 grader på kvelden, åsså vokner man til dette....hrmf...
MEN, gud så deilig å sitte inne å kose seg:) Så dette blir nok en knall dag likevel:)

Her i huset er det en hektisk helg. Eller for noen:) Thomas jobber i helga...hmmm...kan vel ikke være noen skurker som orker seg ut i dette været? jaja...
Så er det Tanyamor...hun dro til Stockholm igår. Skal på Kos Reunion....så det blir sikkert gøy. Hun kommer hjem på mandag....
Tim har to kamerater på overnatting....men det er sikkert stille noen timer til vil jeg tro:) hehe....

Uka har vært grei....sovet mye mellom gjøremålene, men sånn er det....
Hadde en toppers tur til Sverige her om dagen...*sarkastisk*.....
Dro avgårde, og det første som dukket opp...var at det var kontroll på grensa. Ikke noe problem selvfølgelig, men jeg blir jo stressa som vanlig....og alle fikk jo kjøre forbi..utenom meg! Det var promillekontroll....og jeg begynner jo å febrilsk tenke på "når drakk jeg sist"? haha.....vel, fikk beskjed om å blåse, og jeg har jo da et markeringsbehov når det kommer til lungene mine, så jeg blåste ja!!!! Blåste sånn at det ble rødt jeg gitt....og han politiduden sa at jeg trengte IKKE blåse så kraftig Disse blåsegreiene var litt sensitive i kulda....vel, han måtte faktisk ta ut batteriene og restarte hele greia...haha...flaut! Men har du bra lunger....hvorfor ikke show them off? Så blåste jeg litt til, og da var det bare å kjøre.....
Kommer så til Sverige, og skal handle litt....men tror dere ikke jeg hadde lagt igjen kortet mitt hjemme???!! Det lå i jakkelomma på en annen jakke, og der lå det jo pent! Det samme gjorde førerkortet, så jaggu bra jeg ikke ble spurt etter det. Så da var det jo bare å vende snuten hjemmover....

Ellers så leter jeg desperat etter juleånden....hvor er den? Hmmm..pakket julegaver her i forrigårs, har skrevet noen julekort, og fått sendt avgårde noe. Men det er masse igjen:) Får prøve litt i helga vel:)
Spiste brød med skikkelig tykk skive sylte igår...og da kjente jeg faktisk en liten spire av juleglede, hehe....mmmmmm..
OG, jeg har fått mega pakkekalender av Tanya min:) Har aldri fått pakkekalender jeg, så da ble jeg sååå rørt....så flotte gaver er det og, at jeg måtte kjefte på henne! Bruke penga sine sånn da gett....verdens beste datter er du iallefall...ingen tvil:)
Idag skal jeg lage en deilig middag iallafall...ikke julemat faktisk, men biff

Formen er kjekk om dagen...har hatt mere kvalme og migrene i det siste, men det kan være pga det som skal skje senere i mnd? Får håpe det,sånn at det ikke er at jeg må trappe ytterligere ned på cellegift iallefall.
Har nedtelling til den 15 iallefall brrr...gruer meg kan man si...tralallalaaaaa...

Nei, nå lokker det frokost tror jeg....ett eller annet med sylte på...mmmm

Ha en toppers dag alle sammen.....glad i dere....og husk at julen kan være tung for mange. Er det noe man kan gjøre for å spre litt glede? Ikke nøl.....

Klem

Tirsdag 29 november
Hallo:)

Stikker bare en kort tur innom for å si at jeg fikk telefon fra Radiumen igjen igår ja....legen min hadde ringt pronto! Og da ble det som vi ville....men vi kunne selvfølgelig ikke ta det den 5 des, for det var jo ikke lagt opp til narkose Så da blir det den 15 desember. Så da er det bare å følge samme forbredelse som jeg hadde fra før, med unntak av at jeg skal møte kl 0800 om morgenen, og være totalt fastende. 
Så da er jeg en happy camper 

Og til alle dere som kommer med gode råd og tanker...tusen takk. Setter veldig pris på at dere deler deres erfaring med meg:)

Ang den migrene-sprøyta, så har jeg den......det er bare det at hver gang jeg tar den, så blir jeg dobbelt så dårlig de første 15-20 minuttene Men så blir det veldig bra etterpå:) Men sånn som jeg følte meg på fredag, så orket jeg ikke tanken på å bli dårligere....mulig jeg drøyde for lenge før jeg tok medisin?

Tror jeg skal ta en liten power-nap nå så prates vi plutselig:)
Mandag 28. november
Hei og god morgen:)

Idag er det 28 november...og idag har min kjære Timon bursdag....skal tenne lys for han idag. 7 år skulle vakringen min ha blitt idag....savner deg masse vennen. En dag skal i løpe sammen vennen....

Ellers så er det ganske deilig vær her hos oss.....det er kaldt, men klart og blå himmel ute:) Var deilig å være ute og gå tur til morgenen.

Hele forrige uke var litt tøff....hadde migrene hver eneste kveld....og på fredag var det så ille, at jeg faktisk trodde jeg måtte på sykehuset...smertene var sååå intense, og jeg kastet opp...Etter en "overdose" med migrenetabletter sovnet jeg tilslutt lørdag var bedre, men måtte fortsatt ty til migrenemedisin, men fungerte iallefall:)
Og søndag var det borte. Så da benyttet vi annledningen til å besøke svigermor og Kjell. Der fikk vi pinnekjøtt med tilbehør, og jeg spiste som vanlig med øya......gud jeg var mett:) men det var jo så sinnsykt godt

Har også fått time til koloskopi mandag den 5 desember..... Legen min fra Radiumen ba meg ringe dem når jeg fikk time, for å bekrefte at det var lagt opp til narkose...så det gjorde jeg istad. Vel, det var det ikke....og dama i andre enden var ikke veldig entustiastisk...."hvorfor må du ha det da?"...." da har vi ikke noen time før uti januar iallefall...og jeg skjønte at dette var noe som hastet?" Vel, jeg sa at det fikk dem drøfte med min lege...jeg orker ikke ta den runden.
Bruksanvisningen for en sånn undersøkelse var laaaaang.....begynner hele 5 dager før, med at jeg ikke skal spise noe med hele korn i. Ikke noe fullkorn eller linfrø:) Checked!!! Så dagen før skal jeg kun spise frokost, resten av dagen skal det bare drikkes væske. Kl 16.00 skal jeg begynne og drikke dette skvipet som skal tømme kroppen...hele 4 liter Smaker vist ikke no særlig digg, men har fått masse gode tips, og en av dem er å bruke drikkeflaske...så den går jeg for:)
Undersøkelsesdagen er det fasting...kun litt drikke, evt saft. Så er det time kl 1300. Men jeg ser for meg at dette blir forandret nå da, siden dem ikke har fått med seg dette med narkose? Vi får se:) Kreftsykepleieren min driver og snakker med dem nå...så det blir spennende:) Trallalalalalaaaaa........
Krysser fingra for at det skal gå etter planen:)

Tusen takk for all tilbakemelding og støtte jeg har fått...jeg synes det er veldig godt å lese....tar med meg alle andres erfaring og tanker om dette. Alt som er nytt for meg er faktisk skremmende.....dette er noe jeg gruer meg for, mens operasjonen tenker jeg ikke så mye på? Dvs, dagen jeg skal operere så får jeg jo den såkalte dramaqueen-akten min...ukontrollert grining frem til dem har fått meg i narkose, hehe....men den er som sagt ukontrollert, og begynner ikke før operasjonsdagen:)

Rart hvordan man må jobbe mye med hodet sitt innimellom....bare det å innse at livet ikke ble det man trodde det skulle bli. Det er vel det vanskeligste tror jeg? Det jeg tok som en selvfølge, vil mest sannsynlig denne sykdommen ta fra meg....ting som jeg gledet meg sånn til....bli bestemor er det største:) Men bare det å bli gammel sammen med mine, reise, bo her i huset vårt i mange, mange år......sånne ting.....livet går ikke alltid som planlagt skal dere vite:) Og da må man finne alternative løsninger.....hvordan forkorter man livet sitt? Eller rettere sagt, hvordan føler man at man får skviset mest mulig ut av kort tid? Det er ikke lett, men det går:) Man tar endel impusive valg som andre bare rister på hue over, hehe......så finner man noe nytt...og folk rister fortsatt på hue......men dere som rister på hue...dere skal vite at dette er beviste impulsive handlinger. Ikke alltid lure besluttninger, men ønsker vi å gjøre noe, har mulighet til det.....hmmm...ja da har vi en tendens til å gjøre det:) Fordi vi ikke ønsker å sitte på gjerdet å vente på bedre tider. Så for dere som "rister"...rist ivei....bryr meg mindre:) (og da snakker jeg selvfølgelig om valg som taes, og ikke går utover noen andre) 
Man prøver bare å leve livet....samle minner....tenk på det neste gang dere sukker og blir oppgitt:) Dagens tale!

Jeg bare MÅÅÅÅÅ si til alle dere som leser her. Dere betyr masse for meg:) Det at dere bryr dere er en sann drivkraft til å fortsette å ha trua. Det er spesielt å få hilsener fra mennesker som jeg ikke har snakket med på 20 år....bringer frem tårene..men bare gledestårer..hehe....glede for hva jeg faktisk har opplevd, og glede for at jeg fortsatt er her......og det er ingen tegn til at dem har mistet kontrollen over denne brannslukkingen dem driver med. Det er riktignok en ulmebrann......men så lenge mine "brannmenn" har ting under kontroll....er spredningen minimal:) Og det ønsker jeg meg for en lang, lang tid..

Nå ønsker jeg dere alle en nydelig dag...jeg kommer plutselig:)

Stor klem fra meg:)
Fredag 25 november
Hei og gooo morgen alle sammen:)

Ja da er man oppe og spretter...selv føler jeg at jeg var oppe før fugla feis til morningen idag:) Har drukket så mye vann de siste dagene, for å få skyllet ut denne radioative greia fra Pet scann, så flyr jo oppe og tisser til slutt gidder jeg ikke prøve å sove igjen..hehe..jaja...begynner å bli gammal se:)

Dagen igår på Radiumen gikk bra vil jeg si.....fotogen som jeg er *haha*  var legen meget fornøyd med bildene. For det første så hadde jeg ikke vikar, men min egen lege som egentlig har forskingspermisjon, kom enkom ærend for å prate med meg:) Noe jeg satte stooor pris på.....
Det som er med Pet scann, er at alt av uroligheter i kroppen kan lyse opp. Har man en betennelse, om man nettopp er operert, osv...........så på godt og vondt vil ting synes. Man så selvfølgelig svulsten i venstre lunge som nå skal opereres...man så lymfen i venstre lunge.....den skal vi avvente til etter opereasjon før vi tar stilling til evt stråling. Dette var egentlig som forventet, så det er ny CT (ikke Pet) i februar, og da vurdering av den. Man må vente til det har gått ett par mnd etter operasjon for å få et reelt bilde av hvordan den er.
Det som var spennende nå, var at det lyser opp nedi tykktarmen min? Som legen sier, min kreft har egentlig ikke noe "nedi der" å gjøre, så han tror ikke det er noe som helst. Kan være en polypp som må fjernes? Eller evt så kan det være noe med eggstokkene? Men det så vist ut som det var tykktarmen....MEN, når dem nå har sett det, så MÅ det undersøkes. Dermed har han bestilt time til sånn derre kamera greier opp ræva på Fredrikstad sykehus!!!!! Vel, tig gikk greit helt til han sa det.....da snørte det seg sammen i halsen gitt.....og angsten kom. Den dere kamera greia fikser jeg ikke kommer til å slå meg sååå vrang:( Det har jeg hørt så mye om, og det skal vist være vondt.....vel, legen mente det var vondere å vokne opp etter en lungeoperasjon...men jeg står på mitt!!!! Det der fikser jeg ikke, og dere som har fulgt meg en stund, vet jo at i forkant av en operasjon, så mister Samantha kontrollen Beroligende virker kun intravenøst, da tabletter ikke slår til før etter jeg har voknet:) Noe vi har funnet ut etter hvert...
Men legen min er værdens beste, og han skal nå ringe og godsnakke med Fredrikstad s.h. og det ser ut til at jeg kan få narkose Phu......I love it!!
Litt flaut er det...jeg har født 3 unger UTEN bedøvelse, og gjort mye rart...men når jeg ikke har kontroll, da flipper jeg ut:) Vel, så nå blir det filming av "verdens ende" i løpet av to uker. Blææææ...blir spennende å høre hva dette er...og jeg krysser alt jeg har, for at det ikke er kreft! Det er jo lov å håpe
Så summa sumarum.....veldig fornøyd med resultater igår...aat det lyste og blinka litt flere steder, var vel ikke noen overraskelse...og nå får jeg jo svar på hva det er kjapt:)
Cellegiftnivået er jo fortsatt lavt, men så lenge dritten forholder seg såpass rolig, ønsker vi ikke å øke dosen. Dette p.g.a. mangel på livskvalitet ved de høyere dosene.

Så da er denne ukas spenning over:) Og jeg sitter og venter på svar til den dritten fra Fredrikstad...uæææææ....jaja, får jeg narkose, så blir jeg med:) 

Julestemningen har ikke kommet, og jeg kjenner jeg blir svett når jeg leser om all julepyntingen rundt omkring, hehe.....da ingen blir hjemme i jula kjører jeg nok ikke full dekorering, men litt må man ha opp....

Nå skal jeg prøve å lure hundene ut i uværet tenkte jeg....hehe...slår vel knute på tissen de nå i dette været:) Men ut skal vi:)

Håper dere alle har en toppers dag! Og husk.....bruk dagen idag, ikke bekymre dere for morgendagen:)

Stor klem fra meg....og tuuusen takk for alle hilsener....det varmer! Jeg setter utrolig pris på hver og en av dere, både her, på FB og på tlf....glad i dere
Torsdag 24 november
God morgen alle sammen, og HAPPY THANKSGIVING!
Ja, idag er det Thanksgiving...eller høsttakkefest som vi kaller det her hjemme:) Vi takker for alt som vi har høstet, og som har vokst og gir oss mat gjennom vinteren:) Kalkun er jo på hovedmenyen...og det er noe av det beste jeg vet Thanksgiving er alltid 4 torsdag i november:) Så have a grat one:))

For min del er det nok en spennende dag idag. Reiser inn til Radiumen om noen timer, og får svar på Pet scann som jeg tok på tirsdag. Har en sånn dårlig følelse på at jeg ikke får ordentlig svar på noen ting idag?? hmmm.....at dem ikke har bestemt seg for hva vi gjør videre?? Kansje det bare er en sånn forsvarstanke, så man liksom ikke skal bli så skuffet om det skjer? Vel, det kommer ikke til å funke..for jeg kommer til å bli dritskuffa om jeg ikke får no plan:) Dere begynner vel å kjenne meg ganske så godt nå, og jeg MÅ ha en plan, og evt datoer for nåe ting skal skje. Da er det så mye lettere å forholde seg til alt dette....Mindre gruing, og når folk spør hvordan det går....så kan jeg svare. Ikke minst....jeg hater når noen spør hvordan det går, og jeg ikke har noe svar? Bare bra? hmmmm...går jo bra, men ting er jo ikke bra heller....bare bra, og nå skal jeg operere igjen. Det for meg er et bedre svar, for da vet jeg hva som skjer...å gå rundt å ikke vite, er som å gå med bind for øya noen ganger som å famle i blinde....alt nytt er godt nytt for meg! Om dere skjønner hva jeg mener...uvissheten er min fiende. Så jeg krysser fingra for at hjemmeleksa er gjort, og at jeg får utlevert en plan idag:)
Har ikke time før på ettermiddagen, så det er vel bare å hoppe i køya når jeg kommer hjem:)...og sove til i morgen, hehe.....

Idag er det akkurat en måned til julaften, og jeg har så lyst til å dra på Amfi Borg som har julegate åpning idag:) Det blir sang og musikk...smånisser, og store nissefar som har godispose til barna:) Mariannesøs skal dra med smågutta, og Tanya med lillebroren sin.....skulle ønske jeg orket å dra:) Gleden over å se de små tindrende barneøynene overgår det meste:) Kan jo innbille meg at jeg orker, så får jeg se når tiden kommer:)

Og ja Wenche:) Brodder og hjelm blir nok et must for meg iår....huff....nå er ungene lei av dette klønete greiene mine Tommy var sikker på at jeg ble grønnsak da jeg tryna, og han var ikke fornøyd:) haha...jaja, men alt er bra..takk som spør:) bare litt øm i de to fingra mine 
Gratulerer sååå mye med svigersønn! Og lille prinsen deres er utrolig nydelig...han er en sjarmør, som jeg regner med besteforeldrene setter høyt ja, og har mye glede av:)
Ordene du deler er fantastisk flotte...og så sanne! Mange glemmer dagen idag, og tenker kun på hvordan dagen imorgen skal bli? Hvordan skal man da kunne nyte en eneste dag? Om man alltid er en dag forran? Nei, å finne gleden idagen idag er viktigere enn man aner....og vit at jeg tenker masse på dere. Dere har en sønn som aldri vil bli glemt....han vil bli et vakrere minne for hver dag som går....selv om han ikke skulle vært et minne....han skulle vært Aleksander. Han ER Aleksander, men han er desverre ikke tilstede i sin flotte person......men han vil for alltid være i deres hjerter. Glad i deg jeg Wenche:)

Tusen takk til alle dere som har sendt meg melding både her, på telefonen, på FB, osv.....jeg er klar for noen svar idag...og jeg satser på gode nyheter:)
Gjør som Wenche skrev alle sammen.....finn gleden i dagen idag...

Ha en super duper dag....og grip dagen alle sammen:) Klem
Onsdag 23 november
God morgen alle sammen:)

Ja, da har jeg voknet fra Radiumsjuka mi, og forventer meg en flott dag

Tommy og jeg kjørte innover til Oslo på mandag ettermiddag....før vi sjekket inn på hotellet, var vi på besøk hos farfaren til ungene. Kjempekoselig....og vi får prøve en tur til før jul:)
Etter å ha parkert i parkeringshuset på Radiumen, skulle vi tusle oppover til selve hotellet....det var ganske mørkt, og dårlig belyst oppover der, og plutselig så spratt det frem en fortauskant gitt jeg faceplanta skikkelig i asfalten, og skremte livskiten utav Tommy Først traff kneet, så tok jeg meg litt for med høyre hånd...spesielt to fingre, og så greide jeg å snu ansiktet før nesa traff...så da ble det kinnet og øret Herregud.....flaut, og vondt....faktisk så vondt at jeg ble kvalm....men mest vondt fordi det var en dude som gikk forbi, og så meg...hrmf...Så nå er det vist påbud om hjelm og brodder fra ungene til jul haha...har da aldri vært så klønete før?? tralalalalaaaaaaa......
Jaja.....vi fikk da rom, og det var et flott rom. Men jeg ble litt skuffa....selv om jeg ikke betaler, så må man jo betale for pårørende. Men jeg synes det er ganske "gjerrig" at man skal måtte betale 30,-kr for å kunne se på TV? Det er ikke mye om du ligger der ei natt...men pokker og....det synes jeg var lite sjarmerende. Så mange pasienter som ligger der og ikke har annet å gjøre....så må man betale for TV og internett? Liker ikke....jaja.....
På kvelden kom Thomas opp, og ei venninne av meg:) Det var skravling og kos.....etterpå måtte gutta ut å kjøpe mat til oss..hehe....junk...jeg skulle jo faste dagen etter, så her var det best å fylle på (noe jeg angret som en hund på...da pleieren skulle veie meg dagen etter:( Hun greide å ødelegge dagen min iallefall)

Dagen etter så sov jeg meg gjennom det meste...først skal man jo ligge helt stille i en time, hvor man får dette magiske stoffet inn i årene:) Var faktisk litt spenning der på morgenen, for stoffet var ikke blitt sikerhetsklarert, så et øyeblikk så det dårlig ut i forhold til Pet scann.. Men etter klarering var det bare å kjøre på:) Jeg sovnet den første timen...så var det inn i maskinen. Da skal man jo ligge med armene over hodet, albuene inntil øra...og det tar ca 30 min...skal love dere det kjennes idag..haha...stiv og støl i hele kroppen gittmen jeg sov meg gjennom hele foto-shoten og:)
Vel hjemme var det bare å legge seg.....sov hele dagen, med unntak av noen timer på kvelden, og voknet frisk og rask..not....men voknet til en flott dag idag...:)

Nå venter jeg i spenning på morgendagen. Da er det inn til Radiumen for resultater. Da legen min har forskingspermisjon, blir det vikar, men jeg har gitt beskjed om at dem sitter klar med svar til meg:) Så da regner jeg med at det går bra.....vil ikke at turen inn skal være til ingen nytte:) Så morgendagen blir spennende....
Vet ikke hva jeg egentlig forventer av svar? Stråling? Ja? Nei? Vet ikke?.....hmmm, jeg går for JA! Skal innrømme at jeg blir skuffet om jeg får nei 
Ellers så driver jeg og planlegger jula her..hehe...eller psyker meg opp til at jula blir toppers:) Vanskelig å forestille seg hvordan det blir...men jeg tror det blir veldig bra:)

Tusen takk igjen for gode tanker og gode ord....dere er unike alle sammen:) 
Jeg er straks tilbake med nytt om hva som skjer fremover...nå skal jeg ut å gå tur med to CC jenter:)

Grip dagen alle sammen... klem
Mandag 21 november
Hei alle sammen!

Har vist blitt en vane dette, men jeg gratulerer nok engang på etterskudd:) Lillesøsteren min, Karin, fyllte 32 år igår!! Johoooo....gratulerer med nok et år søssen....et annerledes år venter deg, og jeg ønsker deg alt godt....stor klem fra storesøster`n

Her på Borgenhaugen er det nok en tåke/dis full morgen....må innrømme at jeg likte det bedre når det var frost ute jeg da:) Da er det tørt og klart ute....lufta er nydelig, og himmelen blå....nå er det skikkelig grått og trist.....og vått Usj...men det er vær det og, og vi får ta det vi får:) tralallalalalaaaaa

Har vært en koselig helg, men er sliten.....På fredag morgen voknet jeg kl 0700, med dundrende migrene....tok medisin, kastet opp og la meg igjen etter et kvarter......men ingen ting så ut til å virke Lå hele dagen, og sto ikke opp før på kvelden....da var jeg oppe noen få timer, for så å sove igjen, til lørdagen voknet. Migrenen skurret fortsatt...og det måtte migrenemedisin til, og et par timer med tålmodighet:) Men så var jeg fiiiin igjen.....Thomas kom hjem en tur på fredag på overraskelses-besøk, og det trengte jeg...selv om jeg ikke var mye selskap, var det masse her han fikk hjulpet oss med:) Gleder meg til du er ferdig på kurs jeg mannen min....vi trenger deg i heimen, hehe...
Lørdag utpå dagen kom Mariannesøs og hentet meg, og vi dro en tur til tanta vår. Der var det middagservering, og kos. Hundene lekte seg og herja så fælt...og var helt utslitt da de kom hjem:)
Søndag var det barnebursdag for lille Plingen.....hun fylte jo 2 år på torsdag, og da var det feiring igår. Stolt av meg selv som har vært på farten i helga jeg, selv etter et komadøgn med migrene....men jeg var rimelig sliten igår kveld da, ehhhee....

Så begynner den spennende uka..idag drar jeg og Tommy inn til Radiumen. Skal sove på pasienthotellet, og det blir Pet-scan kl 0800 imorgen. Thomas kommer opp på "syke-besøk" ikveld....og det blir nok bare å slappe av med noe junk-food vil jeg tro:)
Torsdag er det time hos legen, og da får jeg svar på hvordan scanningen har gått...det kjenner jeg blir veldig spennende:) Gruer meg ikke, for det er jo svar jeg vil ha....men det gjennstår å se om jeg får de svarene jeg ønsker? Liker jeg ikke svarene kan man jo få en liten nedtur, og det passer dårlig inn i timeplanen min:)
Nå er jeg forbredt på en annerledes jul, og er takknemlig for at jeg er så heldig som får behandling nå!

Ute lysner det av dag....rart å tenke på hvordan alles liv går videre....noen uten å engang tenke over hvor viktig hver en dag er. Klandrer ingen for det....for jeg har selv vært der.....når ting går på rutine, og virker som et samlebånd......nå er det også mye rutine..men det er også mye tanker hver eneste dag. Tanker om livet, spontane handlinger, glede, sorger.....i det hele tatt har jeg fått et helt annerledes følelsespekter. Man forstår hvor skjørt livet kan være.....
Igår holdt jeg en liten nydelig gutt på 7 uker.....ønsket ikke å gi ham fra meg engang. Han skulle bare vist for en glede han spredte.....hele "selskapet" satt vi der med "dumme" smil i fjeset, og snakket babyspråk klemte og luktet....man undres på hvordan denne lille guttens liv vil bli? Vakker var han iallefall....og han fikk enhver eggstokk til å skrangle litt tror jeg....( MEN jeg har IKKE tenkt på bruke dem nei..hehe) tror jeg satser på barnebarn snart...tralallalaaaaa....vil bare klemme og kose disse små jeg:)

Nei, nå skal jeg fylle kroppen med litt kaffe, snart ut på tur....og så pakke snippesken for tur til Tigerstaden

Tuuusen takk for hilsener fra dere alle....jeg setter så utrolig pris på det. Kjempeglad i dere alle sammen:)

Stooor klem fra meg:)
Torsdag 17 november
God november morgen alle sammen

Aller først vil jeg rope et stort GRATULERER MED DEN STORE DAGEN I GÅR!! ..til min kjære:) Hele 40 år fylte du:) Velkommen etter, og da er det jaggu slutt på dagene hvor jeg kunne gå rundt å "skryte" av at jeg hadde en mann i tredveåra, hehe.....Tusen takk for at du er er her for meg og mine...vi skal være sammen til evigheten:)

Og mens jeg er i gratulerer modus:) Et høyt hurra til den nye mormoren her inne:) Eva, ..........Zakarias er en vakker liten prins...og han vil gi deg og dine masse glede. Glad for deg vakra:)

Ikke minst lille Plingen til "tante" fyller 2 år idag! Og bursdagen skal feires på søndag! Hurra!!!

Ellers så sitter jeg her og er ganske trøtt i trynet:) Sovet litt dårligere de siste dagene. Dessuten kjenner jeg at jula nærmer seg...hehe....det går i sylte og litt feit mat:) Og jeg tror jeg har vekket liv i gallesteinene mine....føles ikke like behagelig hver dag, og jeg har halsbrann hatt i to dager nå..Hater den brennenede føleslsen.....og dum som jeg er...fortsetter jeg jo bare matgilde Det e`no jul bærre en gang i åre!!:)
Igår var jeg veldig sliten og litt lei....men på kvelden dro jeg på Pizzanini med gode venner, og det var kjempekoselig:) Glad jeg tok meg selv i nakken....det blir alltid latter og gode historier...

Forbreder meg til en annerledes jul...og er ferdig med julegaver, julekort er i hus....nå mangler det bare å pakke og å skrive:) Neste uke er satt av til sykehusbesøk, så det skal bli noen spennende dager:) Jeg er sååååå utrolig spent på resultatet av Pet-scann??

Noen ganger tenker jeg at jeg skulle vært på Finnskogen ja Jorun:) Det er godt jeg har bøkene å drømme meg bort i....nå venter jeg spent på neste....kansje idag?
Tusen takk for alle hilsener fra dere....dere er mine helter:) 
Nå skal jeg faktisk ut å lufte luggen, og to trøtte små hunder....ha en toppers dag alle sammen:)

Gi en klem idag da vel:)

Mandag 14 november
Heia alle sammen:)

Mandag igjen, og ny ubrukt uke......jeg er gressenke nå i to uker. Min kjære husbond, er på kurs, og da er det hybeltilværelse for han. Ut i fra noen KLAGER fra visse viktigperer her inne, les LISE *hihi*....så hadde jeg vist skrevet at Thomas skulle på kur:) haha.....men det er KURS altså.....så da har jeg avklart det:)

På lørdag hadde vi kjempekoselig bursdagsmiddag for Thomas. Skikkelig vellykket var det, både med gjestene, maten, kaker og hele pakka Stille og rolig til 40 årsfeiring, men vi får ta det igjen:) Er så mye som skjer nå siste delen av 2011.

Hadd jo fått Pet scann time den 1 desember, men har nå fått den flyttet frem til neste tirsdag. Altså den 22...drar da  innover sammen med Tommy på mandag, så sover vi på pasienthotellet. Thomas er jo i Oslo på kurs, så da blir det nok middag sammen på mandag:)
Noen av forhåndsreglene man skal ta føre en Pet, er at man ikke skal ha noen fysiske annstrengelser døgnet før......vel, det blir hardt å holde med all den treninga jeg holder på med*host*...tralallaalllaaaaaaaaa........dessuten skal jeg ikke fryse:) Så da skal jeg ta på meg de nye tova ull-labban som jeg har fått av Signe. HELE familien har fått hjemmestrikkete tova ull-sokker!!! Du er bare helt topp Signe..jeg skal ringe deg en dag...har bare ikke rukket det i helga, men vit at det er kommet, og vi er kjempeglad:) Mariannesøssen min var skikkelig misunnelig, hehe....

Tusen takk for så mange koseligge hilsener og meldinger fra dere her inne:) Som sagt såååå mange ganger før...jeg lever og ånder for disse innleggene fra dere:) Synes det er så stas, og det er veldig godt å lese....både om deres dager på godt og vondt, deres erfaringer ang kreft, dere bidrar veldig til at min hverdag blir mye rikere......

Nå skal jeg faktisk legge meg litt under pleddet. Jeg fryser, og er litt trøtt....
Så en liten time-out før middag. Jeg og Tanya er alene til middag idag, så vi lurte på om vi skulle meske oss med fiskeboller i karrisaus..... yammm...

Carpe diem, og jeg er plutselig tilbake:))
Fredag 11 november
Må jo bare skrive det da:) Dagen i dag er: 11.11.11 Festlig:)

Jaja, jeg vet...små barn store gleder.....

Vil begynne innlegget mitt idag, med å si tusen takk for fantastisk gode ord...og for den støtten dere gir meg. Jeg blir utrolig varm om hjertet, og føler meg veldig priviligert, som har en så stor "familie".....
Den sangen du la ut Kari...da bare trillet tårene....gode tårer...fordi du tenker på meg, og for alle ordene i sangen som hadde en sånn betydning og mening:) Tusen takk:)
Og Elly, selvfølgelig husker jeg deg! Koselig at du følger med her på siden...og jeg håper du har det godt:) Samtidig vil jeg si tusen takk for at du fortalte Signe om siden min.....vi har snakket på telefonen noen ganger nå....og det er utrolig koselig. Hun er en fantastisk dame
Og Wenche.....man blir satt ut i slike situasjoner....jeg vet ikke om noen vet hva jeg koster samfunnet jeg, aner ikke sjøl...men det er sikkert ikke så rent lite. Men å sette en prislapp på et menneskes liv....DET synes jeg er avskyelig. Det samme er å sammenligne mennesker med samme diagnose.....noe som jeg er et levende bevis på at det ikke er like lurt! Forventet utfall av sykdomsforløpet har ikke inntruffet, så her må man være forsiktigere....dessuten har vi alle forskjellig behov og tanker rundt dette. Jeg for eksempel, ønsker ALL informasjon både på godt og vondt vedr. min diagnose. Andre vil vite mindre detaljer.....men det mindre jeg vet, det mere koker det oppi hue, så jeg har et behov for å være med og vite! Dette er tross alt MIN sykdom, og jeg vil ha full kontroll over hva som skjer, hva som skal skje og hvorfor?
Dette har nå legene blitt vant til, og jeg synes tilbakemeldingene har blitt mye bedre enn i begynnelsen.....jeg spør og graver..og da får jeg svar:)
Samtidig har jeg full respekt for at enkelte ikke vil vite så mye. Vi er jo forskjellige individer, og må derfor behandles deretter.....samme som at noen tåler den medisinen...andre ikke! That`s life
Ann, Tove og nabon min.....jeg takker og bukker for gode ord....godt å kjenne at jeg ikke er "rar" som blir litt frustrert....jeg vil så gjerne være sterk hele tiden...men det lar seg ikke gjøre Men det føles mye bedre når man får støtte på veien:) Og det er noe vi alle kan huske på.....strekk ut en hånd...det er alltids noen som trenger en hånd å holde i:)

Jeg vil også sende mine tanker og kondolere til nok en familie som har mistet en av sine kjære. En "kreft-kollega" med samme diagnose som meg har gått bort...og jeg kjenner på fortvilelsen....skulle ønske jeg kunne gjort noe? Men, man sitter ganske så hjelpesløs på sidelinjen, og vet at der finnes ikke ord som kan ta vekk smerten som familien føler.....likevel vil jeg si: jeg håper dere gjennom tårene greier å feire det livet hun hadde....glede dere over det hun tross alt opplevde, og det hun bidro med her i sitt altfor korte liv.....jeg tror hun nå våker over dere, og vil at dere skal ta vare på hverandre. Ord blir så tomme i en slik situasjon....men vit at jeg tenker på dere. Gode tanker til hele familien....så håper jeg vi skrives igjen snart.....klem..

Selv har jeg fått endel svar idag....
Ser ut som det blir Pet-scann 1 desember. Det er tidlig på morgenen, så det blir vel innlosjering på pasienthotellet til Radiumen. Etter Pet, er det samtale med lege på mandagen etter tror jeg. Der vil evt. strålebehandling bli diskutert. Blir spennende å høre hva det blir til.....
Har også fått dato for innlegelse til operasjon. Skal legges inn på Rikshospitalet 20 desember, og lungeoperasjonen blir 21 desember. Så en noe annerledes julaften blir det iår. Blir vel liggenede på Riksen ca en uke, for så overflytting til Fredrikstad snakkerverksted...unnskyld, sykehus:)
O`jul med din glede...vel, bare så det er sagt...jeg klager ikke! Jeg er kjempetakknemlig for at jeg får opereasjon nå, og om det er julaften eller ei......blir vel jul læll? Ungene feirer likevel jul hos pappan sin iår, så jeg trenger ikke å bekymre meg for det:) Og ingen andre trenger Thomas og meg på julaften, så da blir det Riksen. Lurer på om julematen er god? hmmmm.......

Vel, da har jeg fått "skravla" litt....nå er det ut å handle. Thomas fyller 40 år neste uke, men siden han reiser på kur i to uker nå, så blir det bursdagsmiddag med alle svigersene imorgen:) Søssen kommer og, for det ble ikke noe søskenbursdag på søndag, så da får hun komme lørdag:) Så nå står Tanya klar med vaskebøtta, før hun begynner på kakebakinga...jeg skal stå for handling og middag:)
Gleder meg til å feire en ny bursdag...

Carpe diem folkens.....glad i dere alle:)


Tirsdag 8 november
Hei på dere:)

Håper dere alle har en fin dag? Her hos oss skinner sola, og det er nydelig høstvær ute......Jeg har vært ute og gått en lang tur med hundene til morgenen....deilig å kjenne at det er litt kaldt i kinna:) Tommy kom over som vanlig på morgenen når han har fri, og da er det Frokost-Tv og kaffe:)

Ellers så går nå dagene....har prøvd å få gjort noe fornuftig innimellom de værste trøtthets-annfallene mine Bl. a. er bursdagsgaven til min kjære 40-åring i hus...dvs...meste av den:) Mangler litt:)...jeg er sååå spent....det er sånn enten liker vi...eller så liker vi ikke gave...så her kan det slå begge veier:) 

Hadde forresten en opplevelse her om dagen...ikke første gang, men nå er det lenge siden sist. man treffer et manneske man ikke har snakket med på lenge...og så får man følelsen av at du burde vært dau!!! Mener noen mennesker at jeg skal ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke allerede ligger under torva????? Jeg vet dette ikke er pent å skrive...men jeg blir så jævla provosert! Bortsett fra et par stk, så har jeg opplevd at de jeg vet om/kjenner med min diagnose har blitt borte. Da også de som har fått diagnosen mye senere enn meg.....Da jeg fikk denne diagnosen, ble jeg fortalt at det var veldig dårlig utsikter.....jeg kunne ikke regne med at jeg skulle få leve så veldig lenge......vel, legene tok feil heldigvis, og de sier det selv...jeg er virkelig utstyrt med en god posjon flaks! Men at et menneske skal få meg til å føle meg skyldig for at jeg fortsatt er her idag....det er en guffen følelse. Det værste er at jeg ble helt overlumpet, og istedet for å faktisk si hva jeg syntes....så står jeg der og unnskylder meg selv??? 
Å leve som jeg gjør, føles noen ganger som å være en tikkende bombe skal dere vite. Både for meg, og for familien min......jeg skjønner at etter hvert som tiden går, og jeg er oppegående, så er det vanskelig for andre å vite hva som skjer i våre hoder? Enten det er famile, eller venner, naboer eller bekjente.....dere har ingen anelse om hvordan det er å leve med dette hengende over hodet! Jeg er veldig takknemlig for at jeg er her jeg er....og jeg vil absolutt ikke gå rundt å forsvare det! Jeg har nemlig tenkt å være her lenger enn det så......
Å si det til seg selv hver dag kan være tøft.....du skal overbevise deg selv om at du tror på det.....stort sett er det veldig lett, for jeg vil være positiv..og det har vært positivt så langt...men noen ganger er det tungt å overbevise seg selv om at det faktisk er sant Jeg blir grådigere på livet det lenger jeg er her.....jeg vil oppleve mere...og jeg vil være her lenger. Tanken på behandlig er alltid skremmende...fordi man ikke vet utfallet av det. Men det er det eneste riktige....jeg ville ikke valgt noe annet.
Nå venter jeg spent på beskjed om scanning, om operasjon, om stråling.........og ikke minst....resultater!
Hver gang telefonen ringer med Oslo-nr, så skvetter jeg......det har jeg gjort siden 31 mai 2006, da dem ringte meg fra Riksen første gang......
Telefonen ringte isted fra Oslonr.....men det var bare Get:) hehe........

Så sånn går no dagan...jeg er spent:) Og jeg er også litt forbanna som dere har skjønt......men, men......

Holder dere oppdatert jeg:) Klem fra meg:)
Torsdag 3 november
Idag vil jeg begynne med å si HIPP HURRA!!!!!! OG GRATULERER MED DAGEN TIL TANTEGUTTEN MIN MARTIN ANDREAS, SOM ER 11 ÅR IDAG Håper du får en strålende bursdag, og god bedring med den snufsete nesa di:) hehehe.... klem fra tante


Så over til gårsdagens telefon fra Radiumen. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes ennå jeg? Men jeg tror jeg synes det var en god, og en dårlig nyhet? Det var jo møte med kirurgene på Riksen, og de hadde heldigvis fått bildene mine nå:) Ikke noe problem å få fjernet den svulsten som sitter i nederste kammer av venstre lunge. Den vil bli fjernet med en type kikkehull...johoooooooo.....og da er det jo ikke så gæærnt å komme seg etterpå:) Tror dem skulle prøve å få til den opererasjonen om en mnd tid. Så det var goooooe nyheter synes jeg....

Den lymfedritten var ikke like positivt da. Den vil dem ikke operere...for den ligger altfor kinki til, og det vil bli en altfor komplisert operasjon....så det lot seg ikke gjøre Så nå skal jeg inn på Pet scann om en uke eller to. 
(husker dere hva Pet scann er? Det er en meget spesifik scanning av kroppen. Type 3D. Man får ogsåen type radioaktiv konsentrat, tilsatt søtstoff. Kreftceller er glad i søtt....så der det er slemme kreftceller, vil dem etterpå se....for de vil ta til seg søtstoffet, som da er radioaktivt...og selvlysende. Så da "avslører" dem seg på en måte......) Håper dere forsto den forklaringa...er sånn ca sånn, hehe....
Ett par dager etter Pet, er det til Radiumen for samtale. Da vil det drøftes om jeg skal starte med stråling? Ikke helt sikkert at dem starter ennå? Det fordi den type kreftceller jeg har, vistnok ikke var best mottakelig for stråling, MEN det kan jo funke helt topp og? Men har man først strålet et sted, kan man ikke stråle der igjen.....og sjansen for at det kommer tilbake er jo der. Så da er alternativet å passe nøye på lymfen, og hvordan den vokser, for å se om vi kan drøye litt? Dette liker ikke jeg å høre da......
Så etter samtalen igår, så måtte jeg faktisk ta meg en "time-out"...hadde ventet spent hele dagen igår, og var nok litt oppspilt.....så jeg satte meg i bilen og dro ut en tur...måtte bare være alene litt.....
Greier ikke bestemme meg for om jeg liker dette eller ikke? Dvs, jeg liker det ikke.....det å ikke kunne operere var jeg ikke forbredt på! Så den biten liker jeg ikke....litt slitsomt å prøve å være på topp hele tiden, hehe......

Det er ikke snakk om å gi opp fordi om jeg henger litt med gjeipen....det er bare at jeg er oppgitt....jeg ønsker jo å ha kontroll over dette...vite hva som skjer osv...men nå vet jeg ikke hva som skjer ennå. Og det er en følelse jeg hater!

Uannsett, blir spennende å se om lymfen har vokst på 1,5 mnd...og eller om det evt er flere der? 
Blodprøvene var fine...men mitotane-speilet (cellegift-nivået) hadde ikke kommet ennå. Tror jeg får det til tirsdag?

Så det var litt kort fortalt om ståa nå....som sagt, føler at det er en god og en dårlig nyhet!

Ellers så vil jeg bruke noen linjer til å sende over en stooor trøsteklem, og masse gode tanker til noen som virkelig trenger det.....Trine og Matias, og selvfølgelig resten av familien...jeg deler deres frusterasjon, og kjenner deres frykt....men Mathias er en fighter....og det skal han atter engang vise oss alle:) Tenker masse på dere...

Og tuusen takk kjære venner:) Jeg er så glad jeg har dere.....Carpe Diem folkens....og smil til hverandre:)

Glad i dere:)
Mandag 31 oktober
Happy Halloween folkens

Har selv deltatt i år..(Bildet...valgte iår å kle av meg, istedet for på meg:) Ble etter hver ganske kaldt, og jeg har nå trukket innover i "lugaren"....vært en vellykket Halloween synes jeg:) Vært med på mange heftige diskusjoner...er jo mange meninger om denne amerikanske tradisjonen da, hehe Det er vel kansje ikke det værste at vi prøver å ha litt Halloween tror jeg, men skjønner at endel blir litt forvirra..*les forbanna* fordi at det desverre foregår over flere dager. Det er jo idag, mandag at det er dagen....men her har det ringt på døra i 3 dager nå. Personlig så gjør det meg ingen ting:) Det står noen søte barn utenfor, utkledd, og litt skuffa i ansiktet sitt når jeg sier at jeg ikke har no før til mandag...for jeg hadde faktisk ikke handlakoko...men ikke no problem....unga smiler og løper videre. Jeg har full forståelse for at noen av disse barna går på en helgedag, da de kansje er avhengig av at foreldre følger dem, og dermed kansje ikke har mulighet på ukedag....huff...nei, jeg gidder ikke hisse meg opp over dette...for meg er dagen idag, og noen går i helga. so what?.. Nå er det heldigvis ett år til neste gang....
Tanya har vært ute og gått med lillebroren sin Edgar på 3 år...og han har øvd i ei uke på å si "knask eller knep"...vært kjempespent..og jeg kan jo ikke si annet enn at man blir sjarmert og bare må smile:) Mariannesøs var med, og Morgan og Marlon synes også det var gøy...Marlon hadde værdens største øyer da dem fikk godis eller frukt i bøtta...dette var KUUULT! haha....søtingene da:)

Men, ding-dong...nå er det ferdig for iår!

Jeg skulle ha skrevet før...men litt tiltaksløs kan du si, hehe...
Dro jo innover til Rikshospitalet på fredag....det var et drittvær uten like, og jeg var faktisk helt på gråten da jeg endelig kom frem....for jeg var så sliten av å kjøre med vindusviskere på full pinne! Men fikk tid til å hvile ut, hehe, for det var jo 45 min forsinkelse der inne. Men etter hvert så kom jeg inn da....trodde jammen meg jeg skulle stryke totalt på denne lungetesten jeg ...etter å ha hostet, harket, blåst, brekt meg....ja, var jeg sikker på at dette gikk rett i dass. Så da samtalen med lungelegen var etterpå, var jeg litt spak. Men HALLOO ALLE SAMMEN *stemmen til Mr. Melk* Jeg har en lungekapasitet på 120%!!!!! Selv etter 2 lungeoperasjoner! Jepsi pepsi....dere hørte riktig...så som sagt tidligere.....her kunne dem gjerne ta hele lunga om dem ville, for jeg har mere enn bra nok kapasitet til det......så da er jeg veeeeldig spent på hva dem kommer frem til på onsdag Føles godt å vite at det ikke er noe problem sånn lungemessig å operere iallefall....ble ille glad da:)
Så dro jeg videre til Radiumen og tok blodprøver....før turen gikk hjemmover. Vel hjemme kom Radiumsjuka, som denne gangen besto av å soooooove, migrene og spy Men jeg venter spent på onsdag ettermiddag nå:)

Lørdagen var jeg barnevakt for to stk småtroll hos søssen, mens hun var dørvakt hos store tante-jenta som hadde 16 års feiring.....
Søndag var jeg sur å grinete???blæææææææ....( forbanna fotballen!)

Jeg må bare få si tuuusen takk for utrolig mange koselige og positive hilsener fra dere....det er så godt å lese:) Og jeg føler meg så priviligert som har dere:) 
Mange tanker sender jeg til dere alle...og husk...vi er alle spesielle vet dere, hehe
Grip dagene, grip øyeblikkene.....glad i dere:)
Fredag 28 oktober
God morgen:)

Fredag morgen alt.....og vi er snart ferdig med oktober....på denne tia i fjor, så lå jeg nyoperert på Riksen. Idag skal jeg på Riksen. Skal på lungeavdelingen og ta lungetest. D.v.s. sitte der med klype over nesa, og blåse og puste....og overbevise dem om at lungene mine er helt toppers, hehe... Det er veldig viktig å vite hvordan lungekapasiteten min er, i forhold til evt operasjon eller stråling.
Skal også på Radiumen for blodprøver...så blir nok en lang dag:)

På onsdag snakket jeg med legen fra Radiumen. Da hadde hun vært på møte på Riksen med lungekirurgene. Desverre kom det ikke noe fornuftig ut av dette møtet, for løkka mi slo jo til igjen, hehe......hadde vært en misforståelse, og de på Ct avd, har ikke fått med seg at bildene skulle sendes til Riksen hmmmmm...enda det var dem som hadde bedt om Cten Og kirurgene må ha bildene for å kunne vurdere hva dem skal gjøre. Så da er det nytt møte til neste onsdag:) Og da får jeg vel høre hva som skjer videre.......er jo ingen akutt krise, da jeg verken har besvær eller pusteproblemer:) Det sitter nok mere i hue

Må innrømme at jeg har hatt et på samtaler med han i "øveretasjen" siste ukene...men hva kan vel han gjøre? Ikke en dritt! Og hadde han det, så kunne han vel ha gjort det for lenge sia......men han er grei å prate med, for han hører på iallefall:)
Det er litt tungt om dagen fordi jeg er ganske tappa for energi. Dette påvirker selvfølgelig alle i familien, men jeg prøver så godt jeg kan......prøver å sove når jeg er alene, og prøver å være oppe å lage middag og være sosial når familien er hjemme Å være sammen med familien betyr mye for meg....jeg greier ikke senke garden helt kjenner jeg.....hva skal jeg bevise? Tja......at jeg greier det meste sikkert:) Jeg er jo superwoman! *dauer*:)hahahaaaaa....

Thomas sliter fortsatt med disse to ribbeinsbruddene....kan gjøre vondt i opptil ett par mnd sa legen veldig frustrerende for en som alltid er aktiv, å bli beordret i senga når han er hjemme:) Men jeg vil at han skal bli frisk.......og det er ikke godt å se på noen som har vondt skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre....vært bedre om jeg hadde vondt...for jeg er ikke brukanes til no særlig likevel, hehe..... så håper du blir fort frisk mannen min:)

Skulle ønske kroppen min bare ble fylt av energi...jeg har såååå mye jeg skulle gjort. Jula kommer snikende...og jeg har endel ting jeg absolutt må få gjort før det. MEN....jul blir det vel likevel, så det er vel ikke noe å bekymre seg for....tralalalalalalaaaaaa......

Jeg har mange jeg boinker og tenker på.......håper dere får de svarene dere ønsker, og håper dere fort kommer dere på beina dere som er gjennom behandling. Ønsker dere smertefrie dager......

Jeg har virkelig fått merke hvem som er her for meg.....og hvem som er mine venner:) Og det må jeg si....jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere......dere er fantastiske. Tusen takk for all oppmuntring, og for gode tanker:)

Glad i dere, og gooo klem.......nå drar jeg snart avgårde til Riksen:)


Torsdag 20 oktober
Ser ut av vinduet....solen skinner....himmelen er blå...det er så vakkert.......likevel greier jeg ikke å føle gleden over den vakre høstdagen.
Hmmmm....nå har jeg som dere vet ventet i spenning på telefon fra Radiumen, ventet på svaret av Ctbildene? Ville det bli glansbilder? Hadde jeg bare visst hva glansbilde innebærer? Bare jeg får tenkt litt nå, så vil jeg nok finne ut at det var glansbilder:) Men akkurat nå ønsker jeg en enkel løsning! Og den løsningen er et glansbilde jeg bare kan bytte bort når jeg ikke vil ha det mere! Bytte mot et jeg liker bedre........men så enkelt er det ikke gitt Dette glansbildet blir hos meg...men jeg kan jo prøve å gjøre det penere? Strø på litt glitter? Litt englestøv:)

Vel, som dere sikkert skjønner, har legen nettopp ringt. Svulsten som sitter i venstre lunge har IKKE VOKST!!!! Hurra....jeg kjente gleden.....men så fortalte hun at det er dukket opp en lymfeknute i den sentrale midtdelingen som hører til i venstre lunge. Den er jo ikke størst....9 mm! (hmmm...jeg vet egentlig ikke hva som er stor eller lite? ) Kjente usikkerheten kom....dette var jeg av en eller annen grunn helt uforbredt på? Hvordan kunne jeg ikke være forbredt på dette? Jeg satt her og ventet på svar hvorvidt den jeg allerede har, hadde vokst....en mm, tre mm???? Jeg hadde glemt å forbrede meg på at det kunne være noe mere der! Kjenner jeg blir forbauset og skuffet over meg selv! Etter over 5 år med denne sykdommen....så glemte jeg å forbrede meg??? Nå sitter jeg her og kjenner jeg ble redd....redd fordi dette kom så ut av det blå.
Behandlingsmessig er planen den samme. Legen skal fortsatt i møte med toraxkirurgene på Riksen. Da vil bildene bli tatt opp i plenium, og det vil bli bestemt hva som skal gjøres? Legen nevnte også at man ofte kan stråle....ikke vet jeg? Forrige gang kunne de ikke stråle p.g.a det kunne skade for mye av lungevevet, og evt hjertet. Da hadde jeg to svulster i høyre lunge. Kan man da stråle nå? Dette er jo i venstre, og nærmere hjertet? Spørsmålene kværner oppe i hodet mitt....men nå må jeg bare være tålmodig og vente på svar. Jeg vet dem vil finne ut av dette så fort som mulig.
Lungetesten på Riksen den 28 okt vil bli avgjørene og, for den vil fortelle hvor mye lungevev jeg evt har mulighet til å miste?
Ved en operasjon, må dem da åpne foran i brystbeinet? æææææææ....altfor mange spørsmål, og jeg må bare smøre meg med tålmodighet...noe jeg ikke eier:) Dette er et teknisk spørsmål, og er noe kirurgene må avgjøre....

Jeg er sliten.....skulle ønske jeg kunne vokne opp kreftfri imorgen....*ler*....men her er det bare å stålsette seg mot nye utfordringer. Jeg vet at jeg vil se ut av vinduet snart...og synes dagen er vakker bare ikke idag:(

Ville bare fortelle dere..vet at dere har ventet spent:) Nå skal jeg prøve å hvile litt...og la det synke inn.

Ha en flott høstdag alle sammen, klem:)
Tirsdag 18 oktober
Goood morgen alle sammen:)

Sitter her med kaffekoppen min, og hører regnet som trommer på vinduet...skikkelig høstvær ute idag iallefall......MEN, det ser litt blått ut borte på himmelen, så kansje det lysner til litt etter hvert?

Ellers så sitter jeg og ønsker meg en god dag......gårsdagen var god....men søndag! Da var jeg min værste fiende selv tror jeg. Snakk om å kjøre seg ned i gørra selv da!! Jeg var hjemme alene hele søndagen, og jeg hadde ikke bil, så jeg kom meg ingen steder. Vel, det er jo ingen grunn til "panikk" vanligvis....men ettersom timene gikk, kjente jeg meg mere og mere sliten. Enda jeg gjorde jo ingen ting? Gikk og la meg....masse, masse tanker som kom.....det rett og slett kværnet tanker rundt i hue mitt. Det var tanker om sykdommen, familie, venner, livet, hvem som gjorde hva...og hvem som ikke gjorde det! Kjære....jeg kunne lagd en smørbrødliste over ting...dette var ting som gjorde meg lei meg eller rett og slett forbannet! Noe som da slår ut i full blomst, og gjør jo ikke den ræva dagen min noe bedre. Jeg var ute av senga to ganger den dagen, og det var for å lufte hunder. Ellers så lå dem inntil mamman sin og trøstet meg.....for da var jeg oppgitt og lei Som sagt, min værste fiende ble meg selv...og ikke fikk jeg gjort noe med det heller? Alt jeg tenkte på var destruktivt, og det var vondt
Da førstemann kom hjem kl 2200 om kvelden, lå jeg bare å gråt i senga....alle dager kan jo ikke være gode, men at dem skal bli så svarte er guffent. 
Jeg er jo glad i å ha tid alene:) Jeg trives i mitt eget selskap...da kan jeg lese bok fra Finnskogen, zappe på TV og se akkurat hva jeg vil:) Hvile litt, rote litt....lage mat...men hva som gikk galt på søndag vet jeg ikke? Uansett håper jeg det blir lenge til neste gang! 
Men jeg har ei liste over ting som plager meg....og den skulle jeg skrevet ned! Hvorfor? hmmmmm...jeg greier liksom ikke å la enkelte ting bare flyte forbi.....

Men nå ser jeg heldigvis det blå bak skylaget på himmelen:) 
Ringte til Radiumen igår, og etterlyste CTbildene mine? Ingen av de to legene var der, men dem skulle vist ringe meg idag Er veldig spent....tror det er gode nyheter....selv tror jeg ikke det er vokst så mye, men det går virkelig innpå en å ikke vite. Jeg er bare skrudd sammen sånn....jeg vil vite alt som har med sykdommen min å gjøre! Ned til minste detalj!  Det er liksom min eneste kontroll oppi alt dette. Man har jo ikke noen kontroll over utviklingen, derfor vil jeg hele tiden vite hvor jeg står.

Dere har sikkert lest i avisene i det siste om Humlegaarden i Danmark? Jeg er såååå glad for at sånne historier kommer frem. Da jeg ble syk, husker jeg at noe av det første jeg spurte om var om jeg burde reise dit? Kjenner jeg grøsser ved tanken. 
Siden jeg ble syk, har jeg hele tiden fått gode råd fra mange mennesker ang behandling. VELMENENDE i høyeste grad...men som kreftpasient, så føler du at du kjemper for ditt liv...og når du får mange, mange råd på hvordan du kan overleve, hva du burde gjort, osv.....det da reise til Humlegaarden, mistelteinsprøyter, sprøyter med noe jeg ikke husker helt hva var? Men iallefall....du blir mere og mere redd.....redd for at du ikke prøver. Burde du prøvd? Hville alt vært bedre da? Svikter man familien ved ikke å prøve? Man blir iallefall veldig, veldig forvirret....og man blir fylt av en redsel. Redsel for at mennesker rundt deg skal tro at du ikke ønsker å gjøre alt for å leve. Men det skal dere vite...er det noe vi kreftpasienter ønsker.....så er det å overleve!!! Til vi blir gamle og grå! Jeg valgte å følge behandlingen fra sykehuset...og sa takk, men nei takk til alternativer. Kansje jeg kan bli desperat en dag..jeg vet ikke....men å lese sånne historier, hjelper å gi meg troen på at jeg har tatt riktig valg for MEG! 
Det blir sikkert mang en kamp med sykehus, med leger, osv.....men jeg har tiltro til behandlingen jeg får, og jeg tror ikke jeg hadde vært bedre stilt om jeg hadde gått alternativt. Snarere tvert imot. Men det er mitt valg, og jeg respektere selvfølgelig andres valg og oppfatning. 
Men håper at dere som gir råd:) Vit at jeg/vi vet det er i beste mening, men at det er veldig forvirrende med så mange forskjellige. Du sitter tilslutt å lurer på hvilken som er rett?? Og vit at jeg er trygg på det valget jeg har tatt:)
Man kan hele tiden forandre mening....så hvem vet. Men mitt ønske er at som kreftpasient, så skal vi få den beste behandlingen på sykehus....og gjennom godkjente og dyktige leger. Med smertelindring og medisiner eller operasjon...desverre faller noen utenfor, og det må man fange opp, og bli bedre på! 

Nå skal jeg vente spent på telefon fra legen min, og håper bildene var bra:)

Ønsker dere en alle tiders dag der ute, og masse gode tanker til dere som trenger det. 

Klem
Torsdag 13 oktober
Et lite skrytebilde av mitt aller aller nyeste tantebarn forresten:)
Lille "keiser" Henry Charles Rollo, ble født 7 oktober i Florida, USA. Han veide 3100 gr.
Gratulerer så mye til min kjære lillesøster Francesca, og hennes mann Matthew....masse lykke til med den lille familien deres
Torsdag 13 oktober
Hei og håååå...

God morgen alle sammen! Sååå glad jeg er......mange, mange hilsener her inne det varmer det:) Masse gode ord, og mange gode klemmer

Aller først vil jeg bare sende en forsinket bursdagshilsen til lille Marlon-prinsen:) Han ble stooor gutt på lørdag, 8 oktober, og er nå 2år! Gratulerer sååå mye med dagen som var lille gull:) tante er kjempeglad i deg:)

Så er det tilbake til meg:) Dagene er fine om dagen. ENeste er den mangelen på energi som slår meg ut noen ganger. Det kan skje når som helst, og hvor som helst? MEN, jeg er fortsatt mere oppegårende enn sengeliggende...så det så!
Været er jo sååå nydelig i disse dager. Sola skinner, det er frost på natta.....og lufta er jo bare så deilig. Jeg elsker høsten Masse fugler har jeg og Sissel:) Og jeg må vel begynne å mate dem snart tror jeg:) Ønsker meg sånn fuglekasse ute på plenen. Sånn som står på en pinne, så alle pusene i nærområdet ikke kommer snikende:) 
Og jeg må bare si at tegningene dine er sååå utrolig flotte! Du er utrolig...:) En ekte kunstner:)

Og Thomas, jeg synes innlegget ditt var veldig bra. Jeg etterlyser virkelig dette fra Fredrikstad sykehus. Som du sier, de som jobber der gjør så godt de kan...men ett eller annet sted svikter det? Og som pårørende ser dere dette fra en annen synsvinkel enn oss vil jeg tro. Bekymringen og ønsket om det beste for sine kjære, blir fort til usikkerhet og forvirring når ting ikke går på "skinner". Hvem skal man snakke med? Det er det værste noen ganger....Synes du er tøff om du tar opp den kampen!
Ellers så vil jeg bare si at min kjære var ganske uheldig her om dagen.....vi har litt mye i garasjen kan man si, og Thomas skulle lete etter noe. En stor kapp/gjære sag, sto i veien, så den ble satt på ei hylle oppunder taket, mens han satt på huk og gjorde det han skulle. Vel, saga datt ned, og traff han i ryggen, og det sa knepp!!! Så der har vi vel ryki no ribbein vil jeg tro? Smertene er ikke god...og til gjenngjeld, så sykler han på jobb! Blåse på....og gooo bedring vennen min:) Du er og blir kløna mi

Tenker mye på familie om dagen jeg....familie er jo ikke bare de man deler bånd med. Men det er virkelig de menneskene man føler er der for en på godt og vondt:) Jeg føler jeg har en skikkelig storfamilie!!! Mange av dere som er her på siden min, som støtter meg, som deler dagene deres med meg......dere er jeg glad i:) Og jeg vil stolt si at dere er i storfamilien min:)
Mange mannesker har kansje ikke så mange mennesker rundt seg. Det må man jo ikke, om man bare har noen som virkelig er der....men tenke på det noen ganger. At vi faktisk kan gjøre noe for andre. Om det er å ta en telefonsamtale, sende en koselig melding, stikke innom....you name it! Det er mange sånne ting som vil glede et annet menneske:)
Selv har jeg lest om et teaterstykke som heter Oscar og den rosa damen. Dette er et stykke som handler om en kreftsyk gutt (ps! Jeg har ikke sett stykket, men det ligger en snutt på Youtube om dere søker det opp!! ANBEFALES:) Denne gutten snakker om mange ting som fåregår i hodet på en ung kreftsyk vil jeg tro. Han prater om den rosa damen:) Som TØR prate med hjertet sitt...si det som ingen andre tør si......sannheten! En sånn rosa dame skulle jeg ønske jeg kunne vært....dere må bare inn og se på youtube altså....Og dette er bare EN av 1000 ting som kjære AnneFi holder på med:) Forfatteren av boka, Fremdeles i live:) Jobben hun gjør er helt utrolig:) Og hun vet hva hun snakker om, da hun mistet sin kjære datter til kreften, bare 16 år gammel.
Alle sykehus skulle hatt rosa damer.....noen de unge kunne snakke med:) Og jeg må si at rosa damer ikke hadde vært dumt for oss litt voksene heller innimellom.

Jeg vet at mange her inne har sitt de sliter med...om det er å ha mistet en av sine kjære...egen sykdom, ...mistet sin hjertenskjære i form av seperasjon, mange ting som gjør dagene tunge. Til dere vil jeg si..jeg er stolt av dere! Stolt for at dere deler erfaringer med oss alle....for som du sier Wenche, det er ikke alltid synlig. Så noen ganger må vi bidra selv også, for at andre skal forstå lettere. De fleste vil da forstå...og de som ikke gjør det. Vel, det er deres loss Da har de sannsynlig nok med sin egen hverdag:) Håper dere ikke misforsto nå? Jeg mener bare at litt medmenneskelighet kan vi vel alle vise innimellom....og husk, det er mange som ikke går med vranga ut. Så et smil, et god morgen, en klem.....det kan gjøre underverker for mange:) Usynlige skavanker er mange ganger slitsomt og vondt, og desverre kan det gjøre til at mange mister mye av sitt selvbilde. Men, så langt det lar seg gjøre.....prøv å gå rak i ryggen folkens:) Livet er fullt av gode ting og.... noen ganger må vi bare lete litt:)

Jeg har ikke fått noen tilbakemelding på "glansbildene" mine ennå, men det kommer nok:) Er spent ja....
Igår var vi på sykehuset og tok av gipsen til Tim. Bruddet har grodd veldig bra, og nå skal han bare ha en skinne på beinet i fire uker. Da vi kom på sykehuset igår kjente jeg det kriblet litt i magen...det fordi vi måtte gå inn på Akuttmotaket, og der har jeg kommet kjørende inn mange ganger. "Rommet" mitt lå et steinkast ifra...rommet som alle må kle seg i gult, og med maske for å komme inn i....da tenkte jeg litt skal jeg innrømme. MEN! Jeg tenkte også at det er jaggu lenge siden sist....februar tror jeg. Trallalalalallaaaaaaa..........

Nå skal jeg ut å lufte jentene tenkte jeg....dette innleget tror jeg hopper fra det ene til det andre, haha...men hue føles litt ukonsentrert idag:) Men pytt....

Vi snakkes alle sammen, ha en vakker høstdag:) Klem
Fredag 7 oktober
God morgen alle sammen:)

En liten morgenhilsen fra Borgenhaugen:) Sitter her med kaffekoppen min og koser meg....ser ikke sola ute ennå, men det er flott høstvær likevel:) Så lenge det ikke regner så er det flott, hehe.....det blåser, og bladene virvler rundt husveggene. Jeg burde raket litt løv? Mye jeg burde gitt....som reklamen sier...helgen er ikke bare "burde-burde"....helt ærlig....løvet driter jeg i, hehe....men jeg tenker på at det er en fin måte å få rompa ut av stolen, og å gjøre noe:) Være ute og kjenne vinden i kinna, gjøre noe. Ja, jeg vet jeg bare kan gå en tur, men det er ikke det samme. Føles utrolig godt å gjøre noe småpusling som å rake løv:) Små barn store gleder, hihi.. Skal ikke mere til for en gammal krok:)
Tror ogå at jeg skal ta turen til det store utland idag....trenger no biff og no kylling:) mmmmmm....fysen på no snaskens mat i helga:) Skal nok få lurt med meg Tanya på det tror jeg:)

Vel, igår var jeg på Radiumen. Det gikk veldig bra. Møtte opp kl 1615 som avtalt, og da er det å drikke denne literen på en time. Får også satt inn veneflon for konsentrat. Mine fantastisk morsomme årer hater dette, og vi ender jo opp med babynål:) Ikke at jeg har no problem med at nålen dem bruker er tiny, men jeg føler meg ikke så barsk da, haha......årene bare "stikker"av, men sykepleieren var utrolig flink han, og fikk lurt den:)
1730 var jeg i CT maskin, og så er det å vente 20 min før dem kan ta ut veneflon.
Så ting tar tid....og tiden skal jo fylles med noe. Igår så løp tankene mine løpsk...... jeg blir sittende å se på menneskene som som sitter og venter....de som går i gangene.......noen er unge, noen eldre....noen er alene....noen sammen med noen.....og jeg lurer? Hvilken kreft har rammet deg????? Noen mennesker ser flotte og friske ut, og kommer de sammen med noen, så lurer jeg alltid på hvem av dem som har kreft? Man legger merke til hvem som er lagt inn....de går med innesko....Man er på et sted hvor alle har en eller annen forbindelse til kreft....og der sitter jeg. Er det noen som tenker og lurer som meg? Eller er det bare meg? Når jeg lurer på hvilken diagnose de har, så ønsker jeg å fortelle dem at de må være sterke, og tro....noen har desverre ingen kur....men det er viktig å tro! TRO på at din tid her på jorden har vært god, og at den tiden du har igjen skal du gjøre ting du ønsker! Da ikke sette seg umulige mål...men realistiske, og gjennomførbare mål. Det føles godt når man greier det.... 
Jeg ser en hånd som strykes over håret på en ung gutt...han kan umulig være eldre enn 18 år. Hun som stryker er nok mammaen hans.....jeg kjenner jeg får vondt i mammahjertet mitt. Håper dette er noe som dem kommer seg styrket gjennom...og at livet blir godt for gutten og familien...

Kjenner jeg må på toalettet....vanndrivende tabletter, og en liter væske....trallalalaaaaaa.....jada, men jeg rusler. Første toalettet jeg kommer inn på....rygger jeg ut av! Lite hyggelig "velkomst".......og det var rett og slett grisete! Neste var litt bedre, men jeg gikk......gjør folk sånn hjemme hos seg selv og?? Går ifra toalettet sånn??? Jeg bare spør....kjenner jeg blir irritert. Her skal du ikke ha dårlig imunforsvar om du må bruke toalettet iallefall! Nei, skjerp dere folkens...og er du uheldig, og ikke greier det selv! Gi beskjed!!! Så er det sikkert noen som tar det!

Synes fortsatt Radiumen er lite pasientvennlig i 1 etg. Å komme inn der....det er kaldt, det er ukoselig rett og slett.....sitteplasser som er så ukonfortable, at er du pasient, så må du faktisk ligge i sofane om du skal orke å ligge der. Narvesen.....huff....skulle ønske det kom noe som var mere pasient og pårørende-vennlig. Narvesen er dyrt, og veldig ukoselig....vet at det er et pengespørsmål, men inngangspartiet skal liksom si "Velkommen til oss"....og det er ingen varm velkomst synes jeg. ( nå skal det nevnes at menneskene som jobber der, eller iallefall de jeg har hatt med å gjøre der, er flotte, og trenger IKKE byttes ut:)

Idag skal jeg forresten bli tante. Søsteren min Francesca, som bor i Florida skal ha keisersnitt idag.....rart å tenke på den lille gutten som idag skal starte sin reise gjennom livet. Skulle ønske jeg kunne vært der, og ønsket han velkommen....snust inn den hærlige babyluktet....den lukten er som en vitamininsprøyning.....man vil bare at disse små vakre babyene skal komme seg lykkelig gjennom livet. Som foreldre og familie, må vi også huske.....vi har dem bare til låns.....så nyt tiden med barna:) De er det beste man kan få ut av livet synes jeg:) Lykke til idag......og lille Henry, velkommen til verden snart:)

Turen hjem var jeg sliten, og Tanya tok seg av kjøringa. Vi var ikke hjemme før halv åtte, og da var jeg sliten. Men snille jenta mi, hun disket opp med gryterett og loff....så det var bare for meg å ligge og kose meg på sofaen....Radiumsjuka kommer jo så snart jeg går ut av døra der

Inatt har jeg drømt.....ett eller annet var det ang bildene? Husker ikke helt, men det var ikke glansbilder jeg fikk tilbake iallefall......men samtidig var jeg ikke lei meg? Husker ikke hva drømmen gikk ut på......? Kansje jeg husker etterpå idag? ( sikkert!!) Men det er lov å håpe:)

Nei, nå er det luftetur for Thelma og Tilja.....og mamma selvfølgelig:)) Ut på tur, aldri sur:)

Ha en kooos dag alle sammen:)
Torsdag 6 oktober
Goood morgen alle sammen:)

Her hos oss er det nydelig høstvær ute akkurat nå......sola skinner, og trærne har nå nydelige farger:) Jeg suger til meg "bildene" av denne fantastiske årstiden Hva er vel penere enn en solrik høstdag?

Idag vil jeg bare begynne med å gratulere Store tante-pia, Linn Therese med 16-årsdagen som var igår:) Hipp hurra for deg snuppa:) Kake lage bursdagsbarnet selv igår også.....så tante fikk kake:) Jeg var der for å passe gutta-boys mens søs var på møte. Henta dem i barnehagen, og lagde middag. Kosa oss gjorde vi:)

Ellers så har formen vært ganske grei. I helga hanglet jeg litt, og hadde litt migrene, samt at jeg kasta opp Tror faktisk jeg tømte kroppen fra lilletåa og opp tralalalallaaaaaaaaaa..........Thomas har heller ikke vært iform i det siste? Annenhver dag med feber, han har kasta opp, osv? Tror kansje det er en forkjølelse.......og nå ser det ut som vi er på bedringens vei begge to:)
Hytta ble avlevert i helga, og det virket som kjempekoselige folk som tok over:) Så jeg vil bare ønske dem lykke til, og håper at dem får mange fine stunder der oppe:)) Vi er glade for at vi har en ting mindre å tenke på.....og jeg kjenner at det ikke ble så vedmodig som jeg hadde trodd det skulle bli. Minnene om de flotte turene vi har hatt der oppe har vi....og det er ikke noe å være lei seg for:)) Så nå er det bobil for alle penga... haha....

Mandag ringte legen fra Radiumen. Da er det sendt inn rekvisisjon til Riksen for ny operasjon.....legene på Riksen vil gjerne ha nye oppdaterte CT bilder før vi gjør noe som helst, så idag går turen inn til Radiumen for "fotografering" av vranga Blir spennende å se om svulsten har stått stille, eller om den har vokst noe? Nå er det fire mnd siden sist CT, og da målte svulsten 1,4 cm. Så det blir kjempespennende......får jo ikke svar før neste uke, men jeg synes likevel det var kjapt levert jeg, å få time idag:) tatatataaaaaaa...
Cellegiftnivået er litt lavt, det ligger nå på 28. Men heller det, en dårlig livskvalitet........det er ikke noe liv. Og som sagt før....det handler ikke om hvor lenge man er her, men hvordan man har det mens man er her! Og det mener jeg!
Siden jeg har hatt to lungeoperasjoner fra før, ønsker dem også å ta en sjekkopp på lungekapasiten min....så da får jeg time til det en dag og....sitte å blåse og pese litt vel, hehe....

Har begynt å ta vanndrivende tabletter nå. Synes ikke jeg går mere på do å tisser da? Hmmmm.....snodig? Men det kommer kansje? Samma det, bare jeg slipper å være så innmari hoven:) 

Tuuuusen takk for alle koselige hilsener og innlegg......jeg blir like glad hver gang skal dere vite:) Og Ann, det om å leve 200%, den skal jeg ta til meg......føler ofte at det er det jeg gjør....at jeg må forte meg liksom:) Og da tar jeg i.....gjør alt jeg ønsker meg, så kan man ta dagne etter som den kommer. 
Kjenner jo det at denne slitsome energi-greia dukker opp når jeg minst venter det innimellom. Men sånn er det.....livet kan nytes i fart og i stillemodus:) 
Jeg er så glad jeg har alle dere her inne, og jeg må si at dere gir meg glede og inspirasjon:)

Idag skal jeg inn å ta CT på Radiumen som sagt, og tanken på resultatet gjør meg spent:) Så ei hå hvor det går.......nyt dagene folkens! Kos dere så godt det lar seg gjøre...
Jeg boinker masse for alle som trenger det......og mine tanker går ofte til dere som har mistet noen....jeg liker å tenke at jeg møter dem igjen endag:)

Carpe diem......og god høstklem fra meg:)
Tirsdag 27 september
Heia..
Da er mesteparten av Radiumsjuka ristet av vil jeg si:) Ble noen timer i drømmeland da jeg kom hjem gitt..... 
Turen inn idag gikk bra...Jeg er som sagt ganske forkjøla om dagen, så det er mye hosting, snufsing og gruff:) Voknet til morgenen idag, og bare brekker meg halsen/sesen er helt potte tett....brrrrrrr.....men vi kom oss innover da:)
Desverre var ikke favorittlegen min der, så jeg hadde vikar idag....men hun er veldig koselig hun og altså:) Halsen var ikke så veldig rød, lunger var greie, litt for mye hvite...men det er pga at jeg er forkjøla Snakket om operasjon og...dem lurer på hva jeg vil, og som jeg har sagt tidligere, jeg vil bare fjerne det, så lenge det vokser! Gjøre det mens jeg ennå er "frisk og rask"....Svulsten i venstre lunge er ikke så stor da. For 3 mnd siden var den 1,45 cm....så det er jo ikke så ille...men jeg vil ikke ha dem!!!! Så da blir det operasjon etter hvert vist...vet bare ikke når. 
Ellers så har jeg fått vanndrivende tabletter, så vi får prøve å se om det funker etter hvert:)
Dem skal også be om å få papirene mine fra Sykehuset i Sarpsborg, etter at jeg ble operert for tidlig stadie av livmorhalskreft. Eller, det er vel å overdrive??? Dem fjernet en bit, fordi det var stor celleforandring....uannsett, dem skal få meg inn til gynekolog for sjekkopp...*blæ*..
MEN...alt ialt...jeg er kjempefornøyd med dagen....det er en ting jeg taklet dårlig forresten! Skjønner ikke hvorfor dem alltid skal veie deg når du kommer...#$%&/()=)(/P)(TRE?=)(/&%$#$!!!!!!!!!! Skjønner hvorfor jeg kastet badevekta for et halvt år siden ja! Finken pitre!!

Etter duppen min idag, fikk jeg endelig tak i Tim. Han hadde da tråkket kraftig over på beinet sitt igår, så han hadde sitti på legevakta til kl 0030 i natt! Vi fikk ordnet med krykker til han, så jeg og Tanya dro avgårde med dem.....sammen med 7 stk RULLEKEBAB!!!! Gutta synes maten på leiren var dårlig, så vi var Gud da vi kom..hihi......kids:)

Tante Eli...sååååååååååååååååååååååå... koselig å høre fra deg her på sia mi igjen:) Savner innleggene dine masse.....du skriver så artig, at jeg bare må flire:) Men, jeg er lei meg for vofsen da....det var ikke noe hyggelig Men godt å ha deg back...og det hadde vært utrolig koselig om dere tok turen til Særp for inspisering:))

Nabon min, masse lykke til for venninna di:) Det er alltid følelser før en kontroll ja...men jeg har faktisk mere følelser etterpå jeg? Er det normalt da? Hmmmm........jeg har vel egentlig aldri vært helt normal da, tralalalalalalaaaaaa.....
Jeg sov veldig godt inatt, tusen takk...og det tror jeg jammen meg jeg vil inatt og....litt sliten idag...så...

Alle sammen....jeg er superhappy etter kontroll idag....får svar på cellegiftnivå om ca 1 uke, og da evt hva som skjer med operasjon....så johooooooo...

Natta alle sammen:)
Mandag 26 september
Heia, og gooooood kveld:)

Sitter bare her og lurer......i morgen går turen til Radiumhospitalet. Alltid spennende:) blir greit å komme inn en tur nå kjenner jeg. Jeg hoster og hoster...har nesten ikke stemme faktisk men jeg er ikke syk tror jeg? Har ikke noe feber, så det er nok bare "kløe" i brøstet:) 
Åsså gleder jeg meg til å sjekke ut det vann-greiene i kroppen....har jo stort sett liggi i vater om dagene, så det er ikke så mye vann nå....men det er jo typisk:) Jaja.....Tanya skal no være med iallefall, så det blir nok en liten "roadtrip":)

Ellers så må jeg bare dra frem disse diktene og tegningen dine Sissel. Du er helt unik der, og jeg fatter ikke at du greier det? Flinka:) Veldig morsom å lese.......men selvfølgelig leser jeg også at ting ikke er så greit om dagen. Men se opp og frem vakra...og tenk på deg selv. Det er ikke å være egoistisk....det er å ta vare på seg selv! Og det skal du gjøre..for å finne fred med deg selv:) Klem

Og deg kjære Marit....tuuuusen takk for gode ord, og for at du skrev til meg her etter såååå lang tid:) Jeg blir veldig rørt av ordene dine...og selv om vi ikke kjenner hverandre godt, så kan jeg iallefall med hånden på hjertet si at du har en fantastisk familie, og at du er ei fantastis tøff dame. Dere vet som familie hva kreft vil si, og har virkelig kjent det på kroppen. Du vet at man blir ikke frisk så uten videre selv om cellene ikke herjer i kroppen...det er desverre så mye annet som følger med. MEN, underveis så skal vi leve...vi skal ta vare på hverandre. Jeg for min del, liker å bruke min tid påandre...det får meg til å glemme litt min egen hverdag:) Noen ganger blir det litt mye...og da kommer denne tomhetsfølelsen....er vel et snev av fatuige som henger i kroppen..man får liksom ikke styrt det. Det er tomt, man vil bare sove, tårekanalene blir ofte litt overfylte, og livet virker veldig tomt. Sist jeg hadde det var på lørdag...selvfølgelig var jeg borte, men jeg er maktesløs. Var hos tanta mi, så det gikk bra....fikk puter og pledd, og TLC....og da kjenner jeg tårer som vil ut:) 
Men dere kjemper videre Marit...hver dag...og jeg heier på dere:) Og jeg vil takke deg for så vakre ord. Det varmer:) Sender deg en stor klem:)

Og til alle sammen...jeg kommer tilbake etter Radiumsjuka har lagt seg:)

Natti natt fra meg:)
Fredag 23 september
Heia alle sammen....

Hærlige fredagskvelden.....sitter her helt alene:) Er utrolig takknemlig for at jeg fatisk trives i mitt eget selskap
Hele huset er borte, og jeg skal ha en kosekveld helt for meg selv....Thomas og svigerfar har dratt en tur på hytta. Håper dem får kosa seg masse der i det flotte høstværet..hadde vært -7 grader der inatt:) Trenger å slappe litt av nå mannen min...vært syk hele uka, så nå må dere kose dere. Tanya har atter tatt turen til Bergen Dem skal på hundeutstilling, og jeg krysser fingra for at det går så det suser:)
Tommy har jeg nettopp kjørt på medlemsfest med jobben....over 70 glade deltagere som skal være med, så det blir nok skøy. Tim har dratt på klubben, og skal til pappaen sin etterpå. Han har vasket hele huset for meg etter skolen idag...så nå lukter det grønnsåpe som bare den:) Jeg sitter nå her og koser meg i nyvasket hus, har lagt på nytt sengetøy, spretti ei flaske Champagne, hihi.....og skal kose meg med reker i kveld! Tv-kvelden er spekket med underholdning, så dette skal bli kos:)

Tenker på mennesker som ikke har noen hos seg hver dag....som ikke er så heldig å kose seg alene innimellom bare, og da kjenne på følelsen av at man savner...dette er ett godt savn, fordi jeg vet dem kommer snart tilbake. De som har et vondt savn har det nok annerledes.....å savne mennesker man aldri får sett igjen er vondt Noen ganger når jeg savner noen som har blitt borte fra meg....så prøver jeg å tenke på de hyggelige stundene. Det drar frem smilet, og det er godt å  tenke på minnene.....men sorgen over at de aldri skal være sammen med oss igjen, får noen ganger overtaket......Vi må være flinke til å leve livet. Man trenger ikke dra på jordomseiling for å føle at men har oppnådd eller oplevd ting i livet. Nei, hverdagsgleder gir mange, mange flotte minner:) Og det er dem jeg sparer på......noen ganger så stikker det i hjertet mitt fordi jeg har fått så store barn. Man tror at man ikke trengs lenger...de greier seg jo selv....men når de da kommer med en god klem, eller stikker hue inn i kjøleskapet, spiser masse masse middag...da vet jeg at jeg trengs:) Og jeg trenger dem:)
Så lenge jeg orker, vil jeg gjøre mitt for at familien min skal trenge meg....og jeg håper aldri jeg blir en byrde for dem....jeg vil leve! Og det gjør jeg.....noen ganger er lommeboka tom, men pokker hell....vi lever! Det er mat i frysen, og mest sannsynlig ikke lenge til lønning...de mørke høstkveldene gjør at sesongen for stearinlys er igang:) Jeg tenner masse hver kveld....og det er så vakkert:)...som mørkeredd vil jeg gjerne ha lys:) Dunkelt spiller ingen rolle, bare det ikke er mørkt

Jeg må bare tenke på hvor heldig jeg er....mange rundt meg som sliter. Jeg er takknemlig....og det synes jeg flere skal være. Istedet for å strebe etter det man ikke får....nyt det man har, og du vil kjenne lettelsen og takknemligheten..

Til deg Jorunn vil jeg si: HURRA!!! Hurra for at du skal ut å utforske landegrenser igjen:) Du er en fantastisk dame som jeg kunne tenkt meg å møtt....du har fått meg til å bli glad i bøker igjen. Jeg som ikke greide å lese annet enn ukeblader, fordi konsentrasjonen sviktet. Nå gleder jeg meg til hver bok som kommer i posten...og det samme gjør min datter.
Angst er vondt. Jeg er glad du ikke skammer deg over det....det er noe som kan skje alle. Man vet bare ikke når, eller hvorfor.....jeg har selv slitt...og den følelsen av å ikke engang tørre å gå til postkassa er vond Men man kan komme seg ut av det som regel....bare man ikke har altfor vondt i vilja. Ta imot en utstrakt hånd, ikke være redd for å snakke om det...det ufarliggjør det iallefall. Og det hjelper masse for dem rundt oss også, om vi ikke tier det ihjel:)
Så kjære deg, ikke noe gleder meg mere en at du vil leve livet fullt ut!!! Jeg heier på deg, og jeg sender over en stoooor høstklem:) 

Alle sammen her inne...nå skal jeg kose meg. 
Ønsker at halsen føles litt bedre imorgen.....hmmmm trodde nesten jeg hadde svelget en kaktus til morgenen idag, men det føles bedre nå Så da hiver jeg meg på Champisen, og feirer livet dere. Glad i dere...og ta vare på hverandre:)

Høstklem fra meg:)
Tirsdag 20 september
Hei, hei alle samman:)

Lenge siden jeg har gitt lyd fra meg igjen...hmmmm....se på det som no positivt:) Jeg har hatt masse å drive med:) hehe...

Søndag kom vi, altså jeg, Thomas, Tim og Tanya hjem fra en alle tiders 4-dagers tur til Bergen. Der var vi i regi av Jernbanepersonalets venner/komite. En fantastisk gjeng frivillige, som legger utallige timer, dager, uker og mnd i jobb, for å lage denne fantastiske turen. Iår gikk som sagt turen til Bergen, og vi var ca 250 stk som reiste!!! Tenk, da er vi sponset alt fra vi går ut døra!!! Utenom lommepenger selvfølgelig... Togturen var en flott reise over fjellet, i nydelig høstvær...det var servering av frokost og drikke, til lunch var det viltgryte....det var aktiviteter for barna, osv...mange stopp under veis, og tid til lufting og fotografering:)
Vel fremme fikk vi to flotte rom på Thon hotell, rett på brygga:))  På kvelden gikk familien min og jeg på Friday`s og spiste....mmmmmm....(ikke noe jeg gjør igjen, men det var koooselig:)
Fredag skinte sola fra knallblå himmel, (Bergens første oppholdsdag på 2 mnd:) og vi ble fraktet til Haakonsvern. Hadde der en fantastisk morsom dag. Var i ubåt, fregatter, minesveipere, ridde okse, kjørte båt...you name it!!! For en dag! Det var så toppers.....det var også grillig av pølser og hamburgere, og stemningen var helt på topp! Så havnet jeg jammen meg på shopping med unga og....vi tråkket ned to kjøpesentre:)

Lørdag voknet jeg med begynnende migrene, og helt oppsvulmet Ble mye tråkking på fredag, og det er dessverre ikke bare varmen som gjør at kroppen fylles med vann lengre Om jeg er aktiv en dag, så er det gjort....ansiktet mitt så ut som en vannballong, og det kjennes som øya skal poppe ut av hue mitt...forbaska kortison!!!! Når jeg skal på kontroll neste uke, skal jeg spørre om det er noe å gjøre med dette, evt begynne på noe vanndrivende?? For det er veldig ubehagelig, og litt vondt...
Var litt usikker på om jeg fikk dratt til Akvariet i Bergen, men etter frokost virket hue igjen, og migrenetabletten gjorde jobben:) Fortsatt full av vann, men pytt....vi var tross alt i Bergen, hehe....i KNALLVÆR!!!!
Akvariet var tingen for meg...barnslig som jeg er .....løp rundt og så på pingviner, seler, fisker, slanger, edderkopper, aper, osv.....kjempemorsomt. Tenkte så å ta en taxi hjem, og vi begynte å gå....vel, tror dere vi fant no taxi?? Neida... jeg hang i armen til Tanya og Thomas, sliten som et tørk, hehe...og vi kom oss da hjem. Stoppet på fisketorget og gitt....kjøpte elgpølse til Tommy, og masse, masse tørrfisk.....*sikle*.......
Ble en powernap da vi kom hjem.....og på kvelden var det felles middag og underholdning på hotellet:)
På kvelden gikk Tanya og en venninne ut....da de kom bortover brygga, så de en guttegjeng som rasa rundt i en rullestol....Tanya synes det så litt for "morsomt" ut å sitte i rullestol, og hun gikk faktisk bort til gutta og spurte om det var dems, eller om den tilhørte noen på Thon hotel?? De fulle, eplekjekke ung-gutta sa selvfølgelig at det var dems.......vel, sa Tanya, den er grei, men hvis ikke bør dere si det, for broren min sitter i rullestol for han er lam, og han trenger stolen sin imorgen! Gutta ble ganske satt ut, og han kjekkasen i stolen sa: "ok, gutter, hjelp meg opp da...hvis det er hennes"....så haltet han avgårde....det viste seg at de hadde stjålet den i en av etg, fra en av våre deltagere.....de hadde også rast rundt i barnevogna til ei lita jente i samme etg. Og i vogna lå kreftmedisinen hennes Jeg blir så eitranes forbanna!!!! Tenk å synke så lavt da, at du stjæler en rullestol!!! Det er faktisk beina til noen....ingen ønsker vel å være avhengig av rullestol? Men jeg skal love dere at de gutta fikk en siste hilsen før vi dro! Og dem lærte nok en lekse.....lavmål kalles sånt. Gammel nok til å sjekke inn på hotell, og til å gå på byen...men har f.... ikke vett i hue! Synes det var tøft gjort av jentene....

Vel, søndag var det å vende nesa hjemover...turen har vi mange gode minner fra, og det vil vi leve lenge på...kjempekoselig å treffe mange nye mennesker, og det var faktisk mange kjente der også, fra sist tur i 2008. 
TUSEN MILLIONER TAKK til dere som har stått på for å få dette til, og for at vi fikk være med...jeg er utrolig ydmyk. Carpe diem....

Ellers så har jeg jo vært på jenteturen vår da.....en aldeles nydelig uke, med ca 35 grader hver dag, sol, strand, bading, god mat og drikke, og flotte mennesker....hva mere kan jeg si? Det var 100% vellykket.....nå har jeg fått sommerdosen min, og er klar for å møte høsten og vinteren:) Formen var toppers nesten hele uka....problemet var alt dette vannet i kroppen da...klæra blei jo for små, og det samme ble skoa Så på torsdagen (etter fem dager) fikk jeg en liten knekk...da ble jeg med ut og spiste middag, og så måtte jeg gå hjem....tårene presset på, og jeg ble bare veldig lei meg...greide ikke være ute mere. Energien i kroppen var borte, hodet verket, og jeg kjente depresjonen.....det ble for mye....så mamma og jeg gikk hjem, og det trengte jeg:) Ellers så var det bare å spise kvalmestillende og smile...kastet opp en gang bare, men det var fordi en suppegjøk på død og liv måtte sitte å patte på en sigar ute der vi satt.....pipegjøk! Mange nye venner ble vi kjent med, og turen var fantastisk....men gud så deilig det var å komme hjem til de tre gutta mine, og småjentene....

Ellers så går nå dagene.....jeg prøver nå å gire ned noen hakk.....nedtrapping, hehe....sliter litt med migrene om dagen, og jeg tror vel at det er fordi september har vært veldig full av aktiviteter?
Men tror dere det stopper der???? Neida.......til helga drar de to eldste gutta på jakt, Tim skal forbrede leirskoleopphold som han skal på til uka (jeg skal kjøre den ene bilen dit:) og Tanya skal til Bergen på hundeutstilling....
Til neste uke er det Radiumhospitalet...hmmm....blir nok greit det nå kjenner jeg. Føler litt for en liten samtale....
Og neste torsdag bærer det til Trysil igjen. Da skal vi pakke ut siste rest av hytta, og den skal overleveres på søndag. Vedmodig, men skal bli godt og....

SÅ tror jeg at vi kan puste litt??? Eller?? Det er jo høstferie når vi kommer hjem, og da skal Tim ta mopedkurs, så har Linn Therese og Marlon bursdag...tralallalallallaaaaaaaaaaaaaaaaaa.........

Idag har jeg kjøpt fem julegaver folkens!!! Jepsi pepsi:) Nå gleder jeg meg til jul....jaggu er jeg sent ute iår:)

Nei, nå har jeg vel fått sagt litt...og det er sikkert 1000 ting til jeg skulle sagt?? Men da kommer jeg straks tilbake...

Vil forresten sende masse boinker, og masse gode tanker til en altfor ung kreftkollega, som dessverre fikk dårlig nytt idag. Nå venter to oprerasjoner pga spredning, og ytterlig behandling........alt dette pga en lege som gjorde FEIL fra starten av......ja vi er alle mennesker, og det er menneskelig å feile....MEN ikke på sånne ting. Kjære familie, jeg tenker masse på dere, og håper dere greier å være sterke for hverandre......god klem fra meg...

Glad i dere alle sammen jeg:))) Takk for at dere er her og leser:) Deres hilsener varmer masse.......OG til deg kjære "leser", som kom og ga meg en klem på toget, og fortalte at du hadde lest bloggen min lenge....selv om du ikke har skrevet:) Jeg fikk helt tårer i øya....og må bare si at du og familien din er fantastisk:)

Høstklem fra meg:)
Fredag 2 september
Hipp Hurra idag!!!! 
Eirinpia til tante fyller 5 år, og blitt stoooooor jente Håper du får en toppers bursdag jenta, med masse kaker, brus, pakker og venner/familie:) Veldig glad i deg:)

Ellers så sitter jeg her og venter på å dra til Rygge. Skal hente mamman min på flyplassen. I natt reiser vi jo til Mallorca.....jeg, Tanya, mamma, Mariannesøs og Linn Therese..og JA! ...endelig gleder jeg meg:) Eneste som er litt dumt, er at jeg sto opp kl 0700 idag, og har ikke fått sovet på dagen. Vi skal reise hjemmefra kl 0200 inatt, og jeg vet jeg ikke får sovehmmm....det kan bli tøft, men søder og! Jeg detter vel om når jeg ikke orker mere:))

Tusen takk for masse koselige hilsener fra dere:) Jeg setter pris på det....nå er det bare å krysse fingra for at helsa holder ei uke:) Lå nemlig med migrene hele dagen i forrigårs, og var skikkelig kvalm igår??? Men, nå er det bare å psyke seg opp....og bite tenna sammen:)

Da sier jeg bare gooooo uke til dere alle:) så snakkes vi.....

Stor solklem fra meg:)
Onsdag 31 august
Hei og hopp:)

En liten oppdatering fra meg her...hehe...vært litt "slapp" i det siste, men skal sjerpe meg:) Men jeg har også vært litt "down" i det siste. Ikke sånn synlig utvendig, eller blant folk egentlig....mere i meg selv....og ikke ønsket å vise svakhet. Har vært mindre sosial enn vanlig, og hatt mange tanker...noen svar har jeg fått, hehe...så da var det vel verdt å lure på
Et spørsmål jeg har hatt "svidd" inn i hjernebarken over lang tid er, hvem skal elske mine barn like høyt som jeg elsker dem...når jeg er borte?? Svaret lå ikke så langt unna, og det var enkelt....ingen!!! For jeg elsker dem så høyt, at det vil ikke være mulig....mange mennesker vil elske dem heldigvis, bare ikke på mammas vis:)
Livet går sin gang....og man har gode dager, og man har dårlige dager.....alle har det. Noen haster gjennom livet, andre har goooood tid.......jeg har goooood tid, men det haster!!! hmmmm..hvordan skal man få forklart det på en måte som folk forstår?? hehe....jeg tror dere forstår hva jeg mener jeg, så kansje jeg ikke skal rote meg inn i en lang, rar forklaring som ingen forstår?  Man skal elske livet...og gjør man ikke det, skal man kansje prøve å leve litt annerledes? Alt vil ikke falle på plass....man kan ha pengeproblemer, kjærlighetsorg, sorg over tap av sine, vondter, osv.........men noe positivt bør vi alle se, som gjør at vi elsker livet. Er det ikke noe i ditt eget liv, kansje noe i andres liv kan få deg til å smile? Det handler litt om å ta seg selv i nakken innimellom. Livet får vi i gave en gang.....det er opp til oss selv å disponere det. Uannsett hva som skjer rundt oss, kan vi påvirke vår eksistense her ganske mye selv. Men da må man ikke ha "vondt i vilja"....jeg prøver ikke å lage livet til et glansbilde eller en eventyrbok....bare minne oss på at vi skal gi oss selv grunner til å leve når vi først er her. Samle minner og gode stunder....Det er ikke bare kjente personer som blir omtalt i historiebøker og dagspresse som vil bli husket i fremtiden........du og jeg vil også bli husket...om ikke i historiebøker eller dagspresse...og vi vil bli husket for den vi er. Så da kan vi jo bestemme oss.....hvordan vil DU/VI bli husket?

Igår tok jeg tak i meg selv, og sosialiserte litt igjen, hehe.....jeg var på kaffe med en venninne.....og på kvelden var jeg hos en venninne og hennes mann, samt en annen venninne som kom, og vi hadde ost og kjeks føles godt.....det hjelper å ta litt babysteps når man skal tråkke utenfor "safety-sonen" sin:) men gud så godt det føles:)
Nå idag kjenner jeg at jeg begynner å glede meg til å reise på jentetur til lørdag. Den følesen forsvant en stund...og jeg ble litt bekymret.... men nå er jeg på tur igjen Natt til lørdag reiser vi:)

Formen er ganske så god.....som sagt før, kvalmestillende er en fantastisk oppfinnelse.....og jeg hadde ikke hatt den livskvaliteten jeg har, om man ikke hadde denne lille pillen energien er ikke på topp, men idag er jeg bedre enn i går...og det må da være noe:)
Jeg prøver å ikke tenke for mye på kontrollen jeg skal ha i slutten av september. Egentlig er det ikke noe å grue for....jeg har da ikke tatt bilder, så vranga er ikke det vi skal se på:) 
Gleder meg kjempemye til turen til Bergen, 15-18 sept. Dette er et fantastisk tiltak, og jeg tror det er ca 40 familier som skal reise.

Nå skal jeg faktisk "svinge" meg litt.....og starte dagen:) tralallaallalaaaaa....

Sender ut masse boinker, og gode tanker......la oss dele med hverandre:) 
Klem fra meg...
Søndag 28 august
Hei og hå....

...da var slutten på august her da....tenk, snart september...Synes sommeren har gått utrolig fort.
September er fullbooket iallefall, og før jeg vet ordet av det...så leser vi vel oktober!
Nå er helga over, og imorgen er en ny uke. Har hatt mange koselige stunder i helga...men samtidig så er det en lei følelse som ligger over meg....noen ganger føler man at man bare "kaster boert tiden"? Jeg er nok ganske "fintfølende"...og noen ganger synes jeg bare det blir litt mye. Mye av hva??? Mye av alt......
Det er ikke alltid lett å skulle være normal.....når man ikke er det. Gjøre det alle andre gjør, når det egentlig ikke betyr noe for MEG! Noen ganger koster det mye...mye energi, mange tårer, mye vondt i magen, bekymringer.....likevel prøver man å se opp og frem....men det koster. 
Nå burde jeg egentlig glede meg til dagene som kommer......likevel så gjør jeg ikke det nå? Kan det ikke føles bedre imorgen? Hver så snill.....noen ganger må jeg spørre.....hvorfor meg? Hver så snill å la morgendagen smile til meg.....det er alt jeg ber om...

God natt alle sammen.....
Søndag 21 august
........trallalalalalalalaaaaaaaa...... i dag er en happy dag:) Begge de to største kommer hjem fra Kos idag...Mange uker har dem vært borte nå...spesielt Tanya:) Gleder meg masse......hun hadde ett stort ønske til hun kom hjem, og det var NORSK hjemmelaget spagetti, så det skal hun få:)
Idag blir hele gjengen min komplett....mammahjertet gleder seg

Selv var jeg tidlig oppe idag....hmmmm....kjennes ut som jeg har reisefeber, hehe....har tatt meg kvalmestillende. Det var det siste jeg tok før jeg la meg igår også Spiser mye av det i det siste? Må være den beste oppfinnelsen som er gjort....tenk om man ikke hadde hatt noe mot kvalme? blæ.....

Ute skinner sola...det er dugg i gresset....høsten er kansje kommet ruslende? Om det er tilfelle, håper jeg den blir fin....ingen ting er så vakert som en solfylt høst og knallblå himmel:)
Det er vakkert, og jeg skal nyte det...dessuten er det mye å glede seg til i september.....jenteturen vår til syden blir toppers...det er mamma, Mariannesøs, Linn Therese, Tanya og jeg gleder meg. Noen dager etter vi kommer hjem, drar Tim, Tanya, Thomas og jeg til Bergen i fire dager sammen med Kreftforeningen og Togturkomiteen:) Den turen blir toppers.....alt er inkludert, tur, hotell, mat, masse oppleg..og ikke minst, et fantastisk sammhold og trivsel sammen med likesinnede

Dessuten så solgte vi hytta på fredag!!!!! JAAAAAAAA....... det var det jeg ikke ville si ennå, for budrunden hadde akkurat begynt. Vi er overlykkelig, for det var ikke mange...inkludert oss, som ikke trodde det skulle gå så fort. Hyttene står gjerne ett år, eller iallefall i flere mnd før dem blir solgt. Vi fikk litt under takst, men men mye mere enn det vi ga, så vi er fornøyd. Regnestykket går i pluss, så da er vi happy!! Så vi regner med overtakelse ca 1 okt, så da skal det jo opp å rydde og vaskes der og....så september er fullbooket:)

Føler at jeg har skikkelig flyt om dagen jeg, haha.....tror kansje jeg må slenge meg på denne lotto-bølgen? Det hadde vært noe det Fått en tlf derifra....

Tusen takk alle sammen for koselige meldinger, og kommentarer på sveisen, hehe....jeg har ikke grått ennå,  så ingen anger har dukket opp og det som er morsomt, er jo at det ser sånn ut når jeg står opp om morgenen og:) Men det varer vel bare de første dagene vil jeg tro....en halv cm til på dette nå, så glipper det ut i skikkelig sovesveis:)) jaja....
Morsom du Wenche...men jeg får ta det som et kompliment, for dama er jo sprek. (skulle bare ønske hun ikke pumpa fjeset fullt av sånn botox:) 
Huff, tenk...snart to år har gått...det er så mye han skulle gjort på de to årene..delt med dere. Spesielt lille Casper:) Men han er hos dere i hjertene deres......og jeg håper han gir dere trygghet om det. Desverre kan man ikke spole tilbake i livet....det går bare fremover....gleder meg for dere for lille Casper, men kjenner smerten for Alexsander. Sender deg en stor trøsteklem, og vit at armbåndet jeg fikk fra deg, er vel det smykket jeg har brukt mest noen gang! Jepp...jeg er såååå dårlig på å bruke smykker til daglig, men det er stort sett på:)) God bedring og ikke ta noen sjanser du.....

Hedda, Lill, Heidi og Åshild......klemmmer i bøtter og spann til dere....jeg stikker innom Obs en tur en dag Åshild:)

Ha en flotters dag alle sammen. Det skal jeg...endelig skal jeg få hjem disse "landstryker-ungene" mine, så i dag blir det jubel i stua:)

Sensommerklem fra meg:)
Fredag 19 august
Halloen:)

Ja, da får jeg vel bare begynne med å kommentere bildet av meg selv! hehehehehe........hva gjør man vel ikke for å få forandringer? Blir litt skremt av min egen impuliset, spesielt da jeg har lovet meg selv at jeg IKKE skulle ha kort hår igjen!!! Under noen omstendighet.....iallefall ikke før det evt skulle falle av av seg selv for gode grunner Men her sitter jeg da.......trallalalallaaaaaaaa....skikkelig kort på hue...snakk om å "spisse blyanten". Ser ut som en gutt, men det blir vel bedre etter hvert:) Nå er det kort iallefall.....( dere får bare beklage fjortisbildet i speilet, men jeg fikk ikke til å ta bilde av meg selv uten å "se")

Ellers er det jo freddan idag....formen er fiiiin, og jeg er glad:) Ute regner det, men da er det jo innekosedag:)
Voknet med migrene idag, men er bedre nå da:) 

Nei, jeg er så enig Marianne....livet går ikke alltid på skinner. Jeg kan jo bare prate for meg selv, men jeg er veldig bevist på at jeg ikke er udødelig.....ingen er det...men det skal nok noen opplevelser til for at man blir klar over det. Alle tror vi at vi skal bli gamle....da virkeligheten dessverre ikke er sånn, er det viktigere enn noen gang å gripe dagene. Fyll dagene men ting du ønsker, ting du gleder deg over, osv...jeg skjønner jo at det ikke vil si å leve et eventyr som overgår virkeligheten. Men jeg tenker mere på ting du har lyst og mulighet til å utrette...ikke vent. Gjør det......det er jo alltid værre å angre på ting man ikke har gjort, enn det man har gjort:)) hehe....det kan man bare putte i "skuffen" over ting man ikke gjør igjen og jeg har en egen kommode for sånt, haha....blir fullt etter vært skal jeg si dere...men det gjelder å prøve seg frem. Så lenge man ikke sårer noen, eller lar det gå ut over andre...go for it!

Og til deg Sissel, gratulerer med nytt familiemedlem det er jo den største lykke i livet....disse små vidurnderlige vesene som vi mennesker greier å skape:) Er det ikke fantastisk? Hurra, og håper du får kosa deg litt med den lille....
....og Ann, mens vi er inne på det. Jeg drømte i natt at du skulle bli bestemor i februar måtte flire da jeg voknet:) 
Gutta koser seg på Kos, og de har iallefall sommervær.....i motsetning til oss:) Gleder meg til Tanya kommer hjem da..hun har vært borte lenge nå:)

Goooo tur til syden Jorunn...kos deg masse....og lad opp for jentetur til høsten. Det må vi få til:))

Idag skjer det forresten spennende ting...tror jeg da. Men jeg kan ikke siiiiii det, hihi...jeg elsker å slenge ut sånne små hint. Kommer tilbake med mere om det funker:)))

Nå skal jeg faktisk hvile hue i ti minutter....så skal jeg ta fatt på noe førnuftig:)

Ha en toppers dag der ute....klemmers fra meg:)
Onsdag 17 aug
Ai, ai....ai......

....nå har jeg virkelig tatt ferie, og vært laaaangt unna å skrive noe som helst her inne Men jeg har virkelig trengt denne tiden til bare å "rote" rundt

Mye har skjedd de siste 14 dagene da...både på godt og vondt.
Fredag 5 august var jeg i begravelse hos Marianne. Det var veldig spesielt....og jeg tror det er første gangen jeg faktisk ikke helt ennå skjønner at noen er borte? Siden jeg ikke så henne de siste ukene før hun døde, og hun var så fin form den dagen hun var hos meg....er det vanskelig å ta inn over seg at hun nå er borte. Men det er hun..og hun etterlater seg en stor sorg hos alle som kjente henne. Dagen før begravelsen fikk jeg gleden av å møte mannen hennes og de to fantastiske døtrene hennes. Det setter jeg utrolig pris på. De var heldig som hadde Marianne..og omvendt:) Men nå danser du med englene min venn...og vi sees igjen......

Turen opp til Magnor var lang å kjøre alene. Jeg var ganske sliten da det begynte å nærme seg slutten, og plutselig er det tre motorsykkler og en bil som bare raser forbi meg i en forykende fart!!! Jeg kjenner jeg blir forbannet, for to av de syklene var bare utrolig heldig for at det gikk bra...det var midt i en sving. Vel, der sitter jeg og banner og sverter for meg selv.....over bakketoppen kommer jeg, og litt lenger frem ser jeg dem igjen.....en gul vest ser jeg og...tenker straks at det er en eller annen fra veivesenet som er å klipper gress, eller tetter noen hull.... men NOPE! En hånd kommer så ut i veien og vinker meg inn..og den gule vesten tilhørte politiet.......I min frusterasjon har jeg oversett at jeg har kjørt inn i en 60 sone, og ble derfor målt til 78! Erre mulig???? Jada, nei men da så......ble ei fin bot det, og tre prikker på førerkortet. Min aller første....er jeg stolt? NÆI!!!! Det værste er at de som kjørte forbi meg lengre fremme, de øynet laseren, og bremset ned......så de slapp unna Men sånn er det......så fra nå av...gule vester er ikke bare veiarbeide...(noe jeg kansje burde vist)
Så det var første innhugg i feriebudsjettet..

Det andre kom noen dager senere.......jeg og Thomas har satt oss i bobilen og setter nesa for Nordkapp faktisk Jepp...eller så langt vi kommer....men det var liksom målet. Kjørte først til Tr. heim og sov ei natt, for så å kjøre videre. Vi kom til Levanger. Ladelampa lyste, og vi fant ut at det var best å snu og kjøre tilbake til Tr. heim, og ikke kvele bilen iallefall....
Kom oss akkurat til Ford, fikk parkert bilen der kl 1500 i bakgården (for dem hadde selvfølgelig ikke tid til å se på det før dagen etter) Da var det slutt...helt tomt batteri! Jaja, vi tok det med godt humør....spiste god mat, og tok et glass vin i en bakgård i Tr.heim....
Dagen etter var det opp kl 0645, for verksted åpner jo tidlig????? Kl 1205 kom det en kar, da etter mange henvendelser og ganske mye frusterasjon. Ikke det triveligste stedet å sitte i pissregnet med to hunder. Tok ham 7 min å fortelle oss det vi allerede viste....dynamoen hadde ryki! Bestille del....inn på reprasjon.....og nok et innrykk i feriebudsjettet! Og det var såpass at vi faktisk bare måtte vende nesa hjemover.......
Hva er det med meg....uannsett hva jeg tar i..hva jeg gjør....så går det gæærnt!? Samtidig, så når det går gæærnt, så er jeg heldig læll???? F.eks. dekk eksploderer: jeg kjørte ikke av veien, dynamo ryker: vi kom oss til verksted, og ikke minst...jeg har kreft...men er her.......jeg kunne fortsatt denne lista. Men hva hjelper vel det. Man får riste av seg skuffelsene og se opp og frem:)

Så nå er vi hjemme....og egentlig så er det ganske deilig:)
Jeg og Mariannesøs tok med oss smågutta og dro på bobiltur til Daftø i helga da. Og det var jo koselig:) gutta fikk bade i bassenget, leke, og ikke minst sove i tante og onkel sin bobil, hehe....

Formen har vært ganske så bra...holder den vedlike med litt ekstra kvalmestillende. Kjenner jeg er litt sliten om dagen, men føler at ting har gått i turbofart i det siste...
Igår ringte jeg Radiumen for å høre om svarene på blodprøvene mine. Min lege var ikke der, og en annen ringte meg opp. Han lurte på om det var noe spesielt jeg lurte på? Vel, sa jeg...blodprøvene mine? Noen spesielle spurte han? eee......når man tar blodprøver, er det ikke greit å få svar på om alle er ok da eller? Kjenner jeg blir provosert av likegyldigheten....men jeg spurte om cellegiftnivået, og det ligger på 34. Jevnt fra forrige gang, da det lå på 32. Så sa jeg bare tusen takk og la på.
Jaja......kontroll er 27 september..og det blir bra:) Føler meg jo helt ok....om det er noe som heter det? Jeg vet jeg ikke er udødelig, og det kjenner jeg noen ganger.......men det er jo topp å kjenne at man lever
Dessuten så vet jeg å kose meg....god mat og drikke......hehe.....skal jaggu ikke legges i penalet med en fancy Adidas joggedress