BESTANDSPLAN STORVILT 2010 - 2012

   

Planen er utarbeidet av:

Helge Jakobsen, Dagfinn Solbakken, Svein Korneliussen, Esten E. Bakkejord

 

INNHOLD

1.     Beskrivelse av planområdet (s 2)

2.     Planperiode (s 2)

3.     Organisering  (s 3)

4.      Bestandsdata for valdet (s 3)

5.     Målsetninger (s 10)

6.     Virkemidler (s 11)

7.     Avskytingsplan (s 12)

8.     Regler og reaksjonsbestemmelser (s 15)

9.     Godkjenning (s 17)

 

 

1.       Beskrivelse av planområdet

 

Valdets beliggenhet: Valdet ligger i Sørreisa og en liten del av Salangen kommune i Troms fylke.

  Valdets grenser: Valdet dekker begge sider av Skøelvdalen i hele dalens lengde. Videre inngår Skardalen og Gumpedalen helt inn i Salangen kommune i valdet.  Mot nord utgjør sjøen grense. Mot øst grenser valdet mot Sørstrøm gnr. 26 og høyfjell. Mot vest følges kommunegrensen mot Dyrøy fra sjøen og opp til høyfjell som utgjør resten av denne grensa. Mot sør kommunegrensa mot Dyrøy. Mot høyfjell er arealet avgrenset av skoggrensen ved høydekote 460 meter over havet.

Valdets jaktfelt: Jaktfelt 1 Bakkejord

                             Jaktfelt 2 Skøelv

                             Jaktfelt 3 Gumpedalen

                             Jaktfelt 4 Bjørga

Områdets tellende areal: 69290 daa.

Medlemmer: Grunneierne innenfor gårdsnummer 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 38/1 og 37 i Sørreisa kommune, og deler av gnr. 54/1 i Salangen kommune.

          2. Planperiode

Perioden planen gjelder for er 3 år, med første jaktsesong i 2010 og siste jaktsesong i 2012. Vi vil gjennom sett elg og annen overvåkning nøye følge med i elgbestandens utvikling. Etter hver jaktsesong skal jaktlederne på hvert jaktfelt sende skriftlig rapport til bestandsplan-utvalget. Rapporten, sammen med sett elg og andre observasjoner, danner grunnlaget for årlig vurdering av om utviklinga er i tråd med målsettinga i planen.

Ved uforutsette endringer i bestanden skal planen revideres i samarbeid med kommunen.

 

          3. Organisering

Valdet organiseres i samarbeid mellom Skøelva grunneierlag og Bjørga. Skøelva Grunneierlag forpliktes av lagets vedtekter. Bjørga er ikke medlem i Skøelva Grunneierlag, men er forpliktet gjennom skriftlige avtaler som gjøres med grunneierlaget, og kan ikke trekke seg ut av samarbeidet i planperioden.

Årsmøtet for Skøelva Grunneierlag er valdets øverste myndighet og velger lagets styre. Styret er lagets kontrollorgan, og har utarbeidet jaktregler, utnevnt jaktkontrollør, utarbeidet regler for kontroll og kontrollerer at avskytningen skjer i samsvar med avskytningsplanen. Bjørga velger en representant som deltar i styret når elgjakt behandles.

Ansvarlig representant for valdet er Svein Korneliussen.

 

          4. Bestandsdata for valdet

Elgstammens utbredelse og trekkforhold. Valdet består av vinterbeiteområder og gode sommerbeiteområder der en vesentlig del av bestanden oppholder seg hele året. Det vil være en fordel om styret organiserer årlige vintertellinger for bedre overvåkning av bestandstørrelse og trekkvaner.

Beiteskader på skog/innmark. Det er ikke påvist beiteskader på skog som har økonomisk verdi. Dyra beiter vinterstid i stor grad på rogn, osp og selje som ikke utgjør noen verdi for skogbruket. 

Irregulær avgang: Påkjørte og trafikkdrepte dyr har tidligere vært et problem i Skøelvdalen fra ca 200m ovenfor Skøelv bru og opp til Myrstad. Det bør settes opp elgfareskilt snarest i dette området, selv om det ikke er registrert påkjørsler i siste periode.

Sett elg data for områdene rundt valdet: Vi har sammenlignet sett elg 2006/2007 med sett elg 2008/2009 for tilgrensende kommuner Dyrøy, Salangen og Bardu med Sørreisa kommune og valdet. Indeksene for sett elg viser en nedgang på 12 % for Dyrøy, uendret for Salangen, 3 % økning i Bardu og 18 % i Sørreisa. Dyrøy kommune har altså en reduksjon i sin elgbestand, Salangen holder stabilt nivå, mens Bardu og Sørreisa har økning.


Sett elg for valdet.
Materialgrunnlaget har for 2008 og 2009 ligget på 325 observasjoner, 300 regnes som nedre grense for sikker tolking.

Sett elg pr. jegerdag . Diagrammet viser en markert økning i sette dyr fra bunnåret 2004.  Gjennomsnittet for indeksen i 2008 – 2009 har øket med ca 11 % fra 2006- 2007.                                  

Sett elg for kommunen.

Trenden for bestandsutviklinga i kommunen følger samme trend som valdet, økningen er 18 %. Vi kan dermed med forholdsvis stor sikkerhet fastslå bestandsøkning på valdet.

Andel okser i bestanden.

For å få best mulig grunnlag for tolking, sammenholdes indeksene for ”ku sett per okse”, ”observert okse” og ”prosent okse felt av sett okse”

Ku pr. okse. Verdien lå høyt i 2004, 2005 og 2006, men er siden blitt lavere og ligger nå omkring valdets målsetting som skal være lavere enn 3,0.

Observert okse. Av sette dyr var gjennomsnittet 16 % sett okse før 2007. For 2008/2009 er snittet 17,5 %. Dette viser at okseandelen øker, noe som er sammenfallende med indeksen for ”sett ku pr. okse”.

Prosent okse felt av sett okse. Før 2007 lå snittet for felt okse av sett okse på 16,49 %. I bestandsplanperioden er denne indeksen sunket til 12,43 %. Dermed ser vi ser et tydelig sammenfall mellom alle indekser som måler utviklingen i antall okser. Andelen okser har steget i bestandsplanperioden. Dette er en meget god indikasjon på at jegerne har endret avskytinga og faktisk sparer på oksene.

Produktivitet.

Kalv per ku viser fødselsraten og viser fremdeles stor variasjon. Likevel er trenden en positiv for 2009 med verdien 0,87. Stigningen fra bunnårene 2005/2006 til 2007/2009 er 29 %.

Kalv pr. kalvku . Kalv pr. kalvku forteller oss noe om hvor mange høyproduktive kyr som er i bestanden. For kalv pr. kalvku betyr f.eks. tallet 1,25 at hver fjerde ku eller 25 % av kyr med kalv har tvillingkalver. På landsbasis anser man rundt 1,3 som bra, valdet har de to siste år ligget rundt denne verdien. Valdet har dermed bra andel høyproduktive kyr, trenden er likevel noe fallende. Sammenligner vi 2005 – 2006 med bestandsplanperioden er reduksjonen ca 6 %. Dette sammenfaller dårlig med avskytinga der det bare er tatt ut 11 % voksne kyr. På denne bakgrunn burde en forvente en økning i antallet kyr over 4 år, og dermed flere kyr med tvillingkalv. Reduksjonen kan skyldes at det skytes mest tvillingkalv, og at singelkalvku observeres seinere.  


Slaktevekter
    

Diagrammet viser at kalvevektene indikerer noe fallende trend for oksekalver, mens den er stigende for kukalver. Det er usikkert hvordan dette skal tolkes, mest sannsynlig skyldes det lite materiale (få skutte kalver), men det er viktig med kontinuerlig overvåkning.

 

Slaktevekter for 1,5 åringer.

Slaktevektene for 1,5 åringene er forholdsvis stabil og ligger på et tilfredsstillende nivå.


Oversikt jaktresultat i utgått bestandsplanperiode 07 – 09.

 

 

 

 

 

 

 

 

Resultat etter 3 år

 

( tall i %)

 

 

 

 

Krav bestandsplan

Bakkejord

Skøelv

G.dal

Bjørga

Valdet

% hokj

min 33%

40

47

55

33

45

% ungdyr

min 60%

80

60

73

67

70

% voksen

maks 35%

20

40

27

33

30

% v. okse

maks 20%

13

27

18

17

19

% v.ku

maks 15%

7

13

9

17

11

% kalv/ungd

50 %

42

56

75

50

55

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Type og antall etter tre år(07/09)

 

 

 

 

 

 

Bakkejord

Skøelv

G.dal

Bjørga

Valdet

 

kukalv

3

3

4

0

10

 

oksekalv

2

2

2

2

8

 

Ku 1,5 år

2

2

1

1

6

 

Okse 1,5 år

5

2

1

1

9

 

v.okse

2

4

2

1

9

 

v.ku

1

2

1

1

5

 

sum

15

15

11

6

47

 

 

 

 

 

 

 

 

Ungdyr 1,5år

7

4

2

2

15

 

Kalv

5

5

6

2

18

 

Voksen ku

1

2

1

1

5

 

Voksen okse

2

4

2

1

9

 

Fellingsprosent

 

 

 

 

100

 

 

Resultat etter 3 år

 

 

 

 

Krav bestandsplan

Valdets snitt 2005-2006

Resultat 2007-2009

 

% ungdyr

min 60%

37,5

70

 

% voksen

maks 35%

58

30

 

% v. okse

maks 20%

27

19

 

% v.ku

maks 15%

8

11

 

% kalv/ungd

50 %

42

55

 

 

Bestandsvurdering.

Materialstørrelsen i sett elg ligger de siste årene over 300 observerte dyr pr. år. Dette er stort nok materiale i forhold til å kunne avlese noenlunde pålitelige trender. Vi har avdekket flere feil i registreringene hos hjorteviltregisteret. Vi håper at kvalitetssikringen av tallene forbedres.

 ”Sett elg” indikerer at valdet har en tett elgbestand. Snittet for observasjonene økte fra  perioden 2006/2007 til perioden 2008/ 2009 med 11 %.

Trenden for kalvkyrne er positiv med en økning av fødselsraten fra 0,59 i gjennomsnitt til 0,76 i bestandsplanperioden (+29 %). Produksjon av tvillingkalver er fremdeles høy, selv om indeksen falt fra 1,42 til 1,34 i perioden(-5,6 %). 

Indeksene for ”sett elg per jegerdagsverk” er markert høyere på valdet enn i kommunen. Observasjoner både under jakt, og også ellers i året, bekrefter at det finnes store okser i bestanden.

Okseandelen er forbedret, både når det gjelder andel okser av totalbestanden, men spesielt ku okse forholdet er betydelig forbedret. Når andelen okser av totalbestanden øker mindre enn forventet ut fra sett ku per okse, forsterkes oppfatningen om at bestanden øker.

Det blir et viktig mål å opprettholde okseandelen. Dette skal gjøres ved fortsatt å ta ut en stor andel hunndyr. Kravet til hunndyrandel økes fra minst 33 % til minst 38 % av totaluttaket. Det må tilføyes at valdet for siste periode oppnådde 45 % hunndyr, som altså er vesentlig bedre enn kravet i bestandsplanen.

Målsettinga er som før at alle skutte hunndyr skal være ungdyr. Samtidig skal det som tidligere skytes max 20 % voksen okse. ”Sett ku pr. okse” skal være under 3,0.

Som vist øker indeksene for ”sett elg” fremdeles. Det må dermed kunne antas at bestanden er blitt større i løpet av bestandsplanperioden. Sett elg pr.jegerdag viser altså økning på ca 11 %.  Samtidig viser produksjon av kalv økende trend. Ved uendret fellingskvote for neste periode, vil det være rimelig å anta at det vil bli større progresjon i tilveksten for hvert år.

Bestandsplanens ønske om maksimal avkastning av elgstammen, skal også ta hensyn til at antall dyr skal ligge under maksimal biologisk tetthet for området, slik at dyra er sikret godt beite. Overbeiting vil føre til mindre produksjon av vinterbeite, som igjen fører til dårligere vekst og redusert produksjon av elg. Vi er oppmerksom på at nedslitte beiter er et problem som tar lang tid å rette opp. Det kan føre til lavere bæreevne og vil tvinge frem en kraftig redusering av bestanden over mange år på et seinere tidspunkt.

Bestandsplanen legger opp til også i kommende periode å være i forkant av utviklinga, slik at vi i framtida unngår samme tilstander som for eksempel i Agderfylkene, der en flere steder har måttet redusere bestandene med 50 – 60 % p.g.a. redusert bæreevne. Forvaltningen skal hindre skadelig nedbeiting (over 40% av årsskuddene), som vil være et brudd på viltlovens formålsparagraf.

For å oppnå dette, må grunneierlaget gjennomføre beitetakseringer fra kommende vår. Deretter må beitetakseringene gjennomføres hvert år.  

Avskytingen skal tilpasses bestanden, som skal ligge litt under maksimalt bærekraftig nivå for å optimalisere dyrenes sunnhetstilstand, og for å unngå å måtte foreta drastisk reduseringsavskyting seinere.

Det er vanskelig å eksakt anslå årlig tilvekst, ikke minst fordi ”sett elg” viser at denne varierer betydelig fra år til år. Foreløpig er det ikke grunnlag for å hevde at bestanden er for stor, likevel er det ønskelig å få kontroll over tilveksten. Grunneierlaget anbefaler å øke avskytingen med 8,5 %, som tilsvarer 4 dyr. Dette er lavere enn økningen i ”sett elg”,som er 11 %. Økningen på 4 dyr er tildelt som 3 ungdyr og 1 okse. Målet er å stabilisere bestanden på litt høyere nivå enn nåværende.  Hvis indeksen for ”sett elg” fremdeles stiger, eller hvis beitetakseringene viser tegn på slitasje, må uttaket økes mer enn indeksøkningen ved neste tildeling i 2013.                                                   

                                                   

                

  Vurdering av måloppnåelse for perioden 2007 – 2009.

(Kursiv skrift viser målene for utgått periode.)

Bestanden skal stabiliseres eller vise svak økning på alle jaktfelt unntatt jaktfelt 1.”

Trenden for ”sett elg” indikerer økning på ca 11 %. Konklusjon: Full måloppnåelse.

Andelen eldre okser skal økes”

Det finnes ingen data for observert eldre okse. I utgangspunktet blir derfor vurderingen av måloppnåelse subjektiv og i liten grad dokumenterbar. Av skutte elg er andelen voksen okse redusert fra 27 til 19 %. Det er ikke skutt storokser i perioden, samtidig er store okser med praktgevir spart, selv om flere av disse med letthet kunne blitt skutt. Alle indekser for okseandel har sammenfall og viser positiv utvikling. Konklusjon: Full måloppnåelse.

Sett okse per ku skal bli lavere enn 3,9”

Snittet for perioden er 2,03. Konklusjon: Full måloppnåelse.

”Fellingsprosenten skal være minst 80”

Fellingsprosenten for hele perioden er 100 %. Konklusjon: Full måloppnåelse.

”Fødselsraten skal være over 0,68”

Snittet for de to siste årene er steget til 0,73. Konklusjon: Full måloppnåelse.

”Okseandelen av sett elg skal være over 20 %

Okseandelen for 2009 er 17,5 %, for 2008 17,6 % og for 2007 18,9 %. Konklusjon: Målet er ikke nådd. Gjennomsnittet for perioden er 18 %

”Av skutte dyr skal ungdyrandelen være minst 60 %, herav skal minst 50 % være kalv”

Ungdyrandelen for perioden er 70 %, herav utgjør kalv 55 %. Konklusjon: Full måloppnåelse.

”Uttak av eldre okser skal ikke overstige 20 %”

Uttaket av voksen okse har vært 19 %. Konklusjon: Full måloppnåelse.

”Uttak av eldre ku skal ikke overstige 15% av totaluttaket”

Uttaket av eldre ku har vært 11 %. Konklusjon: Full måloppnåelse.

Andelen hunndyr i uttaket skal være over 33 %”.

Andelen hunndyr i uttaket har vært 45 %. Konklusjon: Full måloppnåelse.

Kalveførende kyr skal ikke felles”.

Det er ikke skutt kalveførende kyr. Konklusjon: Full måloppnåelse.

”Jaktlagene skal skyte ungdyr ku, selv om de er tildelt voksen ku”.

Det er skutt 5 voksne kyr. Jaktlagene er blitt tildelt 6 og har dermed spart 1 voksen ku. Konklusjon: Målet er delvis nådd.

Jaktlagene skal skyte noen 1,5 års okser på kvoten voksen okse”

Det er tildelt 9 voksne okser og skutt 9. Konklusjon: Målet er ikke nådd.  

 

 

5.              5. Målsetninger

Hovedmål for valdet.

Valdets formål er å bidra til en langsiktig forvaltning av elgbestanden der en ønsker å optimalisere produksjonen og det økonomiske utbyttet av jakta.

Forvaltningen skal bidra til å sikre dyrenes sunnhetstilstand ved at bestanden skal holdes på et nivå som hindrer overbeiting. Det skal tas hensyn til virksomheter i andre samfunnssektorer.

Beskatningen skal være effektiv og av høyest mulig kvalitet. Dette skal bidra til et best mulig tilbud til så vel jaktutøverne som andre brukere av utmarka, samtidig søker en å minimalisere grunnlaget for konflikt mellom ulike brukeinteresser.

Planen skal til enhver tid være tilpasset offentlige overordnede målsettinger.

          Delmål for valdet.

·          Bestandsstørrelsen for Skøelva Grunneierlag og Bjørga sitt område skal stabiliseres i planperioden ved at sett elg pr, jegerdag i snitt ikke skal komme over 1,03 for perioden.

·          Andelen eldre store okser skal fremdeles økes ved at en feller unge og små dyr i stedet for store dyr.

·          Sett ku per okse skal i snitt for perioden være lavere enn 3,0.

·          Fellingsprosenten skal ligge på minst 80.

·          Fødselsraten skal i gjennomsnitt for perioden være minst 0,70.

·          Av sett elg skal okseandelen stige og komme høyere enn 18 % i gjennomsnitt. På sikt er målsettingen at okseandelen skal nærme seg 25 % av ”sett elg”.

 

 

6.Virkemidler

 

Avskyting: Avskytningen av ungdyr dvs., dyr som er 2,5 år eller yngre legges opp til å utgjøre minst 60 % av tildelt kvote, herav skal kalv utgjøre ca 30 %. Som ungdyr regnes også: Ku med slaktevekt 170 kg eller mindre. Okse med 4 tagger eller mindre, eller slaktevekt 180 kg eller mindre.

·          Uttaket av eldre okser skal ikke overstige 20 % av totaluttaket.

·          Uttaket av eldre ku skal ikke overstige 15 % av totaluttaket.

·          Andelen hunndyr i uttaket skal være over 38 %.

·          Små dyr av alle kategorier skal prioriteres i avskytinga.

·          I første del av jakta prioriteres uttak av kalv og ungdyr. Ved felling av eldre okser vurderes det hvert år innenfor hvert jaktfelt, og deretter mellom jaktlederne på feltene, hva som bør skytes. Det må legges vekt på størrelse og kroppsbygning like mye som antall spir når alder på okser skal vurderes.

·       Kalveførende kyr skal ikke felles.

·       Av ungdyrkvoten er målet at andelen hunndyr skal komme så nært opp mot 50 % som mulig. Blir andelen hunndyr av totalkvota under 38 %, vil en vurdere å tildele et større antall dyr som kalv.

·       Jaktlagene skal skyte ungdyr av ku på kvoten ”voksen ku”.

·       Jaktlagene skal skyte noen 1 ½ års okser på kvoten voksen okse.

·       Grunneierlaget ønsker samarbeid og avtale med kommunen i forbindelse med trafikkdrepte dyr i jakttida, der en vurderer muligheten for å ta slike dyr på kvoten. Jaktlaga kan da vurdere å ta fallvilt på egen kvote, men kan ikke pålegges dette av styret.

·       I uttaket kan kalver erstatte eldre dyr, og ungdyr erstatte voksne dyr.

·       Fellingsrapporter, ”sett-elg” skjema, slaktevekter og evt. kjever samles inn av jaktleder i tråd med instruks/jaktregler fra lagets styre.

·       Hvis fellingsprosenten kommer under 80, skal styret sammen med jaktlederne vurdere årsakene.

·       Beitetilgangen for dyra skal overvåkes ved beitetaksering. Ved reduserte beiter, skal avskytingen få elgtettheten under bærekraftig nivå.

·       Jaktlederne på hvert jaktfelt skal hvert år møtes til drøftingsmøte 1 uke ut i jakta.

·       Bestandsplanutvalget kan overføre dyr mellom jaktfeltene siste år i perioden dersom fellingsresultatene tilsier dette.

·       Godkjente jegere på ferdigskutte jaktfelt, kan bli tatt med på jaktfelt som ennå ikke er ferdig avskutt. Styret skal underrettes.

·       Gumpedalen skal i perioden forsøke å skyte noen dyr innenfor ura.

 

7.Avskytingsplan

– fordeling av kvote på antall, alder og kjønn per år for gjeldende planperiode

1.     Den årlige fellingskvote tildeles Skøelva Grunneierlag og Bjørga samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i Viltlovens forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever § 14. Kvotestørrelsen fastsettes av kommunen for hele planperioden til 51 valgfrie dyr. Areal pr. tildelt dyr blir 4076 daa. Skøelva Grunneierlag og Bjørga forplikter seg til å etterstrebe et årlig uttak fordelt på antall, kjønn og alder i tråd med avskytningsplanen (se p.2 a,b), såfremt ikke annet avtales med kommunen. Unntatt er årlig antall kalv (se p.2b), som kan fravikes for best mulig tilpasset avskyting.

2.     Ut fra forutsetningene i hjorteviltforskriftens § 14, og med henvisning til bestandsplanen, godtar kommunen at valdet selv fordeler tildelt kvote slik at fordelingen av felte dyr ved planperiodens slutt blir:

a)

 

Fordeling i %

Antall dyr

a) Kalv/ungdyr

69 %

35

b) Kalv

31 % av a)

11

c) Voksne kyr

12 %

6

d)Voksne okser

20 %

10

Sum

 

51

 

       b) Fordeling jaktfeltene.

 

       Jaktfelt 1 Bakkejord.

 

2010

2011

2012

Sum

a) Ungdyr

2

2

3

7

b) Kalv

1

2

1

4

c) Voksne kyr

1

0

1

2

d) Voksne okser

1

1

1

3

Sum

5

5

6

16

      

  

        Jaktfelt 2 Skøelv.

 

2010

2011

2012

Sum

a) Ungdyr

2

3

2

7

b) Kalv

2

1

1

4

c) Voksne kyr

0

1

1

2

d) Voksne okser

1

1

1

3

Sum

5

6

5

16

 

        Jaktfelt 3 Gumpedalen:

 

2010

2011

2012

Sum

a) Ungdyr

2

2

2

6

b) Kalv

1

1

1

3

c) Voksne kyr

0

0

1

1

d) Voksne okser

1

1

1

3

Sum

4

4

5

13

 

        Jaktfelt 4 Bjørga:         

 

2010

2011

2012

Sum

a) Ungdyr

1

1

1

3

b) Kalv

1

0

0

1

c) Voksne kyr

0

0

1

1

d) Voksne okser

0

1

0

1

Sum

2

2

2

6

 

Nb! Planen ser det som svært vesentlig å øke alder og produktivitet på de voksne kyrne, og å øke andelen store okser. Jaktlagene er derfor pålagt å forsøke å skyte unge kyr i stedet for voksen ku, og ta ut en del unge okser på oksekvoten.  

3. Skøelva og Bjørga er forpliktet til å forsøke å oppnå en prosentvis fordeling av felt elg innenfor avtaleperioden som fastsatt i pkt. 2a. Valdet står fritt til å ta ut en større andel kalv/ungdyr og/eller en lavere andel voksne kyr/okser enn nevnt i pkt. 2. Alle prosenttall regnes av det totale antall felte dyr over 3-års perioden som avtalen gjelder (bortsett fra % kalv av ungdyr).

4. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og dele ut ny fellingstillatelse. Grunneierlaget kan også søke flere fellingstillatelser hvis det blir mer elg enn forventet.

5 Følgende kontroll av felte dyr skal gjelde: Dersom viltnemnd eller politi/jaktoppsyn forlanger det, plikter jaktleder til enhver tid under jakta å rapportere om, eller fremvise felte dyr. Vektoppgave skal sendes kommunen sammen med fellingsrapport. Dersom kommunen ber om det, skal deler av felte dyr oppbevares for kontroll.

6. Skøelva og Bjørga forplikter seg til å levere inn rapporter og følge opp organinnsamlinger (kjever, ovarier eller lignende) etter initiativ fra Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen eller kommunen. ”Sett-elg” og ”felt-elg” rapporter skal leveres kommunen innen 10 dager etter jaktas slutt.

7. Hvis bestandsforholdene tilsier det, skal eventuelle arealforskjeller utjevnes hvis valdet på grunn av økende produksjon, eller av andre grunner, får tildelt større kvoter.

 

 

8.Regler og reaksjonsbestemmelser

 

      Regler for valdet .

·       Felles feil type dyr, rettes dette opp påfølgende år.

·       Ved felling av kalv felles alltid kukalv om en har mulighet til å velge.

·       Grunneierlaget kan, etter samråding med kommunen, overføre inntil tre dyr fra ett år til et annet. Dette gjelder ikke for siste året i planperioden.

·       Det skal skytes ungdyr av ku på voksen ku kvoten.

·       Det skal skytes noen ungdyr okse på voksen okse kvoten.

·       Styret kan etter vurdering gjøre vedtak om at det kan jaktes på nytt ledig nabojaktfelt når dette feltet er ferdig med jakta. Om styret godkjenner slik jakt, skal det være under forutsetning av at denne jakta foregår på en mest mulig skånsom måte. Det kan felles ungdyr, observasjoner gjøres helst fra vei/bebyggelse, og dyra skal forstyrres minst mulig ved at det ikke skal foregå drivjakt i terrenget. På denne måten kan dyrene få mer ro, i brunsttida kan dette bidra til bedre bedekking og større produksjon. Styret kan også gjøre vedtak om at slik jakt ikke kan starte før etter en bestemt dato. For Bjørga gjelder reglene ovenfor, men overjakting tillates bare etter at jaktlagene på Skøelv og Bjørga jaktfelt før jakta underskriver avtale om dette. Bjørga kan da disponere et areal på felt 2 Skøelv, som tilsvarer eget areal, d.v.s ca 7988 daa.

·       Jaktlagene har i jaktperioden rett til å ta inn godkjente jegere fra de andre feltene hvis disse er ferdigskutte. Hvis dette skjer skal styret underrettes først.

·       Hvert jaktlag oppfordres til å utarbeide interne regler.

      Reaksjonsbestemmelser

·       Gevir blir inndratt til grunneierlaget ved alle feilskytinger av okse.

·       Felles feil type dyr, og det ikke er mulig å korrigere dette neste år på angjeldende felt, skal det byttes/overføres mellom jaktfeltene. Hvis to felt har ledig kvote, og ingen ønsker å bytte eller overføre, skal det foretas loddtrekking. Om det ikke er mulig med bytting/overføring, skal styret vurdere om dette medfører brudd på avskytingsavtalen ved at det er skutt en for høy prosentandel av denne type dyr. Om prosentandelen i avtalen overskrides, skal styret sammen med kommunen drøfte dette, og hvis en finner det nødvendig, redusere kvoten i neste periode med tilsvarende dyr.

·       Overskytes kvoten overføres dyret til neste år. Skjer dette siste året i planperioden, overføres det til et jaktfelt som har tilsvarende dyr igjen på kvoten Hvis to felt har ledig riktig kvote, men ingen ønsker overføring, foretas loddtrekking. Overskytes kvoten siste året i planperioden og alle muligheter for overføring/bytting er benyttet, er overskytingen et brudd på avskytingsavtalen og meldes til kommunen. Overskredet kvote ansees som feilskyting og tilfaller kommunalt viltfond.

·       Ved planperiodens slutt faller ubenyttet kvote bort.

 

                 Sanksjonsregler .

·         Jaktlagene kan selv gi prikkbelastning uten øvre grense ved overtredelse av interne regler.

·         Følgende overtredelser medfører sanksjoner:

a ) Skyte voksen okse som ikke er tildelt av bestandsplanutvalget/styre medfører utestengelse i 20 dager aktiv jakt. (Voksen okse er okse med mer enn fire tagger og med slaktevekt over 180 kg).

I tillegg følges alltid bestandsplanens bestemmelser om at gevir blir inndratt til grunneierne ved alle feilskytinger av okse. Geviret forsøkes solgt, inntektene av salget går til bestandsplanen.

b ) Skyte voksen ku som ikke er tildelt av bestandsplanutvalget/styre får jeger advarsel ved første gangs overtredelse. Ved andre gangs overtredelse utestengelse i 20 dager aktiv jakt.

( Som voksen ku regnes ku over 170 kg)

c ) Påskyting som medfører ettersøk, og ettersøket viser at dyret ikke har dødelig treff, medfører første gang advarsel. Andre gang utestengelse i 20 dager aktiv jakt.

d ) Skyte voksen okse/voksen ku på annet jaktfelt medfører sanksjoner etter punkt a) og b).

e ) Skyte voksendyr som medfører overføring mellom feltene, medfører utestengelse fra aktiv jakt i 20 dager.

f ) På dato tre år etter advarsel, nullstilles jeger.

g ) Jeger som er utestengt kan ikke delta i jakt på annet jaktfelt i bestandsplanområdet. Unntak hvis angjeldende jeger har godkjent ettersøkshund med skriftlig avtale. Han kan da utføre ettersøk som forplikter i henhold til avtalen.

h ) Alle jegere som skal delta på jakt i bestandsplanområdet må underskrive og godta sanksjonsreglene.

 

9.Godkjenning

 

 

 

 

 

 

Avtalen er inngått: (sted/dato) ………………………………

 

 

 

 

       

……………………….                                                  ……………………….

          Valdansvarlig for Skøelva og Bjørga elgvald               For Sørreisa kommune