 |
 |
|
 |
 |
Årsplan 2020/2021
Soma Gård naturbarnehage
Soma Gård naturbarnehage
Sandnesveien
246
4312
Sandnes
v/Eivind
Herredsvela
tlf
91558890
Vil
også informere om at dere finner mye info på vår hjemmeside
www.somagard-bhg.no
og ber om at den
brukes som et supplement til årsplanen.
Barnehagen:
Soma
Gård naturbarnehage er en privat barnehage, drevet etter naturbarnehage modell.
Friluftsliv og mange turer i skog og mark er en stor del av barnehagehverdagen.
Barna vil få ta del i stellet av dyrene dersom de ønsker det. Barna har store
områder å boltre seg på, innendørs på besøksgården, ute i nærmiljøet og ellers
i naturen under utflukter. Det ligger utallige muligheter og utfordringer og
venter oss og ikke minst barna. Hvis dere går inn på hjemmesiden vår vil dere
kunne finne bilder og litt beskrivelse av mange av turområdene våre.
Barnehagen
har 19 plasser for barn fra 3 - 6 år. De kan begynne hos oss det året de fyller
tre år.
Personalet:
Eivind
Herredsvela er 45 år og utdannet førskolelærer. Har jobbet som pedagogisk leder
i 17 år og trives veldig godt i dette yrket. Har fire barn.
Mari
Moe, 35 år fra Suldal. Utdannet førskolelærer fra Høgskolen i Bergen. Begynte
hos oss sommeren 2008. Er for tiden i permisjon.
Jeanette
Madsen, 39 år fra Sandnes. Er utdannet førskolelærer. Hun har to barn. Hun har
jobbet hos oss siden 2007.
Cecilie
Stevenson, 33 år fra Sandnes. Bor nå på Orstad sammen med Eivind. Ikke i samme
hus altså men samme byggefelt liksom. Hun er vår faste vikar og har jobbet hos
oss av og på i flere år. Har en mann som er baker, to unger og to hunder.
Chan
Flått Evenhus. 24 år, har en 20% stilling hos oss. Bor som nærmeste nabo til
barnehagen og har selv gått hos oss når han var liten.
Barna:
-Info
om barnegruppen:
19
barn,
14
gutter og 5 jenter.
2015:
6 stk, 2016: 6 stk, 2017, 7 stk.
Soma Gård:
Soma
Gård er godt etablert som besøksgård for skoler og barnehager rundt om i
distriktet. www.somagard.no. Denne høsten er Soma Gård stengt pga Korona.
Priser:
Det
koster 3040,- pr. md. for en hel plass hos oss. Det betales for 11 måneder i
året, juli er betalingsfri. Forfall for betaling er den 1. Hver mnd. Dette tilsvarer makspris som er lik over hele
landet.
Det
gis 30% søskenmoderasjon for barn nr 2, og 50% moderasjon for barn nr 3.
Mat:
Det
blir servert frokost, lunsj og fruktmåltid for barna i barnehagen. Sunn norsk
mat står på menyen. Det betales kr. 350,- pr. md. i matpenger.
Åpningstider:
Barnehagen
er åpen fra 07.30-16.30, eller annet etter avtale. Ingen planleggingsdager, men
stengt på bevegelige helligdager. Barna må ha 4 uker ferie i løpet av
barnehageåret. To må være sammenhengende. Barnehagen holder stengt uke 29 og 30
hvert år.
Pedagogikk:
Rammeplanen
legger klare føringer for hvordan innholdet i barnehagen skal være. Den
presenterer blant annet syv fagområder som er sentrale for opplevelse,
utforskning og læring. Alle barnehagebarn skal hvert år møte innhold fra de syv
områdene. Vi er en naturbarnehage. Det blir naturlig for oss å bruke naturen
som grunnlag for mange av våre aktiviteter og læring.
Fagområdene:
Barnehagen
skal gi barn grunnleggende kunnskap innenfor aktuelle områder som dekkes av de
syv fagområdene i Rammeplanen for barnehager. Fagområdene vi sjelden opptre
isolert, det vil ofte være flere representert samtidig i et temaopplegg og i
forbindelse med hverdagsaktiviteter. Barnehagen skal støtte barnas
nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med utgangspunkt i
barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
I
løpet av barnehagehverdagen vil fagområdene være representert på en naturlig
måte, men det er viktig at personalet observerer om enkeltbarn, smågrupper
eller hele barnegrupper trenger ekstra tiltak.
Det
er viktig at vi voksne er med på å øke barnas nysgjerrighet og gir barna
mestringsglede i et trygt og godt tilrettelagt fysisk miljø. Det fysiske
miljøet ute og inne skal gi inspirasjon innen fagområdene.
Det
stilles krav til at vi må vise en progresjon i arbeidet med de ulike fagområdene.
Progresjonen vises ved at vi skriver ned hvordan vi jobber med barna på
avdelingen.
Med
våre tiltak viser vi tydelig hva vi ønsker å lære barna innenfor hvert
fagområde. Fagområdene flettes inn i tema som kan sees på månedsplanene og
årshjulet vårt.
Hvis
barna ikke viser interesse for faget setter vi opp tilrettelagte prosessmål for
det enkelte barn. Dette vil foreldrene få løpende informasjon om.
Det
jobbes selvfølgelig med fagområdene utenom det som står i planen også.
Barns
medvirkning har en viktig plass i barnehagen, og det gjør at man aldri helt vet
hva dagen i barnehagen vil bringe av lek, utfordringer, læring, samspill og
utforsking.
Ukens barn.
«Ordensmann»
markeres med et bilde av barnet i gangen.
Ungene
gleder seg veldig til dette. Og får en del ansvarsoppgaver og fordeler denne
uken. Velge sang ved frokosten, ringe med bjellen som markerer ryddetid, være
med på oppvasken av og til, gå først vi køer. Slike ting.
Fagområdene og
progresjon.
Progresjon
handler både om endringer i aktivitetene med tiden, men også om
tilretteleggingen av dem til barnas alder. Samme aktiviteten gjøres på
forskjellige måter alt etter hvilken alder og modningsnivå barna du har med deg
har. Vi syns det er litt vanskelig å vise hvordan vi gjør dette, men skal
prøve. Det er mye lettere å faktisk gjøre det enn å forklare hvordan vi gjør
det. Men les gjennom og se om dere ikke får et bilde av det i alle fall. Og ta
gjerne kontakt med oss så kan vi snakke mer om det.
Fagområde 1: Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig
og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å samtale om
opplevelse, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk.
Tekst
omfatter både skriftlig og muntlig fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og
sanger.
Små
|
Mellom
|
Store
|
Benevner
det vi gjør, for eks. når vi tar på lua. "Nå tar vi på den gule lua
di."
|
Samtaler
med barna om deres opplevelser og erfaringer.
|
Går
gjennom teksten i enkelte sanger, som " Santa Lucia" og" Ja,
vi elsker."
|
Synger
sanger fra sangpermen, blant annet enkle bevegelssanger, rim og regler, og
enkle sanger. Eks: "bake, bake kake", "Lillegutt kan
tromme", "Ormen den lange", "En gul knapp".
|
Prøver
å skape fortellerglede hos barna. Skaper rom for fortellerglede ved at vi er
voksne som er med og deler våre opplevelser og erfaringer, for eks. ved
matbordet i samlinger.
|
Leser
fortsettelses-bok, for eksempel "Klatremus og de andre dyrene i
hakkebakke-skogen.
|
Bruker
rytmeegg sammen med barna. Finner takten i ordene.
|
Utvider
sangreportoaret.
|
Gir
barna skolelignende språkoppgaver som går på stavelser, bokstavlyder, skrive
navnet sitt og lek med tall og bokstaver.
|
Leser
enkle barnebøker og pekebøker, f.eks. "Emma og Thomas" og
"Ludde".
|
Tar
initiativene til barna på alvor ved at vi hører på og synger de sangene de
foreslår.
|
Bruker bøker av typen «finn Willy»
Fokus på for eksempel preposisjoner.
|
Leser
lengre eventyr/fortellinger over flere samlinger, for eksempel "Karius
og Baktus".
|
Drar
på biblioteket med barna noen ganger i året, der barna velger hvilke bøker
som skal lånes.
|
Barna får selv lage fortellinger.
|
Har
rollespill/skuespill for barna.
|
Leser
bøker som passer til de ulike aldersgruppene på avdelingen.
|
Barna får prøve seg å ha lesestund
for hverandre.
|
Bruker
hånd dukker.
|
Har
muntlig historie- og eventyrformidling for barna.
|
|
|
Spiller
skuespill for og sammen med barna.
|
|
|
Tar
tak i barnas interesser for tall, bokstaver og ulike språk.
|
Løser oppgaver skriftlig og muntlig.
|
Bruker
tall, symboler og telling.
|
Spiller
rimelotto og leker med rim og regler.
|
|
Bruker
rim og regler, for eksempel "5 små aper."
|
Vi
drar på teater 2 ganger i løpet av året, der vi snakker om teksten i for- og
etterkant.
|
Hvis vi ikke får dratt på teater så
lager vi voksne teaterforestilling for dem.
(korona-time vet dere)
|
|
Samtaler
med barna en til en, eller i små grupper om ulike opplevelser på tur, under
formingsaktiviteter, og andre aktiviteter som matlaging.
|
|
Fagområde 2: Kropp,
bevegelse, mat og helse
Variert
fysisk aktivitet både ute og inne er av stor betydning for utvikling av
motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir
mange muligheter. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av
betydning for å utvikle en sunn kropp. Legge til rette for sunne matvaner.
Små
|
Mellom
|
Store
|
Tar
individuelle hensyn til barnas behov for mat og hvile.
|
Er
mye ute i ulendt terreng slik at barna får naturlige, grovmotoriske
utfordringer tilpasset deres eget fysiske ståsted. (klatre, sykle, osv.)
|
Drar
på lengre turer i skogen der barna selv er med på å bestemme veien.
|
Har
den glede av å servere sunne, ernæringsriktige måltider.
|
Lager
mat der barna er med å tilberede maten. ( litt begrenset de første mnd i
barnehageåret nå pga Korona. )
|
Bygger
hytter og spikker grillpinner sammen med barna, og lar dem bruke kniv, spiker,
hammer og sag.
|
Kan
tilby et godt tilrettelagt lekemiljø inne som ute.
|
Baker
med barna.
|
Leker
sang- og bevegelsesleker som krever at barna må følge regler, vente på tur og
ta hensyn til andre (prososial adferd). Eksempel, ”haien kommer” og ”ta den
ring”.
|
Benytter
oss av det flotte uteområdet vårt. Det gir store utfordringer for våre små.
|
Samtaler
med barna om maten vi spiser.
|
Bruke gården og dyrene til å vise
hvor maten kommer fra.
Være med på slakting.
|
Tar
med barna ut uansett vær.
|
Styrker
barnas finmotoriske utvikling og øye- hånd- koordinasjon, ved at de får
erfaring med å bruke verktøy, husholdningsredskaper, saks, blyant, lim,
perler, byggeklosser, osv.
|
Kjenner på elementene, vind,regn,
varme og kulde. Lærer dem å passe på seg selv.
|
Lærer
barna å vaske hendene godt.
|
Snakker
med barna om hygiene og viktigheten av renslighet og å vaske hender.
|
Være med og vaske i barnehagen.
|
Gir
barna motoriske utfordringer slik at de kan oppleve mestringsglede i trygge
omgivelser.
|
Gjør
mange fysiske aktiviteter som ski, aking, snømannlaging, sykling og
ballspill.
|
Lage mat/drikke av ting vi finner i
naturen.
Lage saft/syltetøy
Male eget korn.
|
|
Gjør
ulike sang- og bevegelsesleker sammen med barna.
|
|
|
Hjelper
barna slik at de kan kle seg selv etter vær og temperatur.
|
Gjøre barna bevisste på at de er
forbilder for de mindre.
|
Fagområde 3: Kunst,
kultur og kreativitet
Barnehagen
må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg
estetisk.
Små
|
Mellom
|
Store
|
Gjennom
året gir barna et variert tilbud innen forming. For eksempel riving,
klipping, tegning med forskjellige fargestifter og tusj og forskjellig type
maling.
|
Eksponerer
barna for forskjellige formingsmaterialer og aktiviteter. Vi bruker ulike
typer maling, papp, papir, glass, porselen, tre, kongler, plastelina,
trolldeig, lim, glitter, perler, saks, tape, gips.
|
Gir
de eldste barna mer avansert materiell, som hammer, sag, kniv og forskjellige
tekstiler.
|
Formidler
lengre eventyr for barna, som for eks. ”Geitekillingen som kunne telle til
ti”.
|
Øver
på fremførelse av sanger til arrangement, som grillfesten.
|
Formidler
eventyr til barna, og lar de selv få fortelle historier og eventyr.
|
Inspirerer
barna til skaperglede og fantasi.
|
|
Gir de eldste barna mer avansert
materiell, som filt, perler og plastillina.
|
Henger
opp barnas kunstverk i barnehagen.
|
Lar
barna holde sangsamlinger etter eget initiativ.
|
|
Leker
med sand og vann.
|
|
|
Bruker
rytmeegg.
|
Har
bevegelsesleker, som ”Tatuttatei” og
”Hode, skulder, kne og tå”.
|
Spiller i orkester med de eldste,
fokus på takt og melodi.
|
Inspirerer
barna til spontan dans.
|
Arrangerer
danselek og fridans til musikk både inne og ute.
|
|
Har
lagt det fysiske miljøet til rette slik at barna kan kle seg ut.
|
Lar
barna bruke kreativitet ved bruk av konstruksjonslek, som hyttebygging, med
pledd og puter, og hus- og veibygging med store klosser og lego/duplo
|
Bruke/lage kostymer til teater.
|
Fagområde 4: Natur,
miljø og teknologi
Naturen
gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i
all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får
forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Miljø og teknologi
flettes inn.
Små
|
Mellom
|
Store
|
Tar
med barna ut i all slags vær. Gjennom dette vil barna få oppleve det som
skjer i naturen i de ulike årstidene.
|
Drar
på tur i skogen flere ganger i uka gjennom hele året og har forskjellige
faste steder som vi bruker regelmessig.
|
Drar
på turer der barna fordyper seg i temaer som for eksempel maurtue, froskedam,
trekkfugler og dyrespor.
|
Lage drager av plastposer.
|
Snakker
om årstider, samspillet i naturen, økosystemet, fotosyntesen, klima, og å ha
respekt for naturen, menneske og miljø og hva som er naturlig avfall og ikke.
|
Forsker aktiviteter.
For eksempel «kvele flamme» «såpe i
vann»
«dansende rosiner»
|
Påser
at barna har passe med tøy på seg.
|
|
Hilser
på alle dyrene på gården.
|
|
Samler
på insekter og rumpetroll og ser på ulike dyr og dyrespor. Plukker blomster
og blader.
|
Lager bilder av ting vi finner i
naturen.
|
Lar
barna værer med og ta opp poteter, gulrøtter og lignende på høsten, slik at
de vet hvor grønnsakene kommer fra.
|
Lager
bål og mat på bålet ute i naturen.
|
|
Begraver døde dyr vi finner ute.
|
Samtaler
med barna på en åpen måte om livet og livsstadiene, som fødsel, vekst,
alderdom og død.
|
Besøk
på gravplassen.
|
|
Oppmuntrer
barna til å være utforskende og undersøkende.
|
|
Lar ungene studere insekter og kryp
vi finner ute.
|
Ungene
lærer hvordan man tar vare på dyr og insekter.
|
Har sneglekappløp.
|
Fagområde 5: Antall,
rom og form.
Barn
er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer
og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og
hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.
Små
|
Mellom
|
Store
|
Er
bevisste på barnas begynnende interesse for antall, tall form, størrelser
sortering og forskjeller.
Vi
inspirerer dem der de er i sin utvikling.
|
Teller
med barna i det daglige.
|
Leker
regneoppgaver sammen med barna.
|
Styrker
barnas nysgjerrighet.
|
Spiller
forskjellige terningspill som ludo, stigespill og lignende.
|
Gjør
ulike skolelignende oppgaver som omhandler blant annet tall, regning, logisk
tenking, former og størrelser.
|
Bruker
sanger, rim, regler og bøker for at barna skal få flere matematiske begreper.
|
Leker
leker som Kims lek.
|
Teller
til hundre.
|
Kan
tilby barna et rikt miljø med leker og materiell.
|
Bretter
papirfly og spå, og lager papirbøker.
|
Teller
på forskjellige språk.
|
Holder
orden og hjelper barna med å lære seg og sortere leker.
|
Bruker
matematiske begreper som sirkel, trekant, firkant, først og sist, under og
over, foran og bak, osv.
|
Snakker
om tid og klokka.
|
Har
gode rutiner i hverdagen som gir barna god oversikt over ”tiden” på dagen. Vi
tar selvfølgelig også individuelle hensyn. Teller med barna i det daglige.
|
Snakker
om tall i det daglige, som husnummer, alder, osv.
|
Prøver å lære dem klokken.
|
|
Formidler
historier med tallbegrep som ”Geitekillingen som kunne telle til
ti."
|
|
|
Snakker
om forskjellen på høyre og venstre.
|
Tegner seg selv.
|
Tegner huset sitt med seg selv og
familien inni.
|
Lar
barna leke med mønster og system når de tegner og perler.
|
|
Fagområde 6: Etikk,
religion og filosofi
Barnehagen
skal respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som
den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.
Små
|
Mellom
|
Store
|
Respekterer
forskjeller i kulturen.
|
Tar
med alle barna på besøk i kirken før jul og påske. Vi bruker Lura kirke.
|
Lar
barna få være med å dramatisere juleevangeliet i Lura kirke.
|
Tar
hensyn til foreldrenes ønsker om markering av forskjellige høytider og
tradisjoner.
|
Formidler
juleevangeliet og det kristne budskap for barna ved hjelp av
adventssamlinger.
|
Snakker
om å ta vare på og hjelpe hverandre.
|
Forklarer
på en enkel måte hva det kristne budskapet er ved høytider som jul og påske.
|
Undrer
oss sammen med barna om de store livsspørsmålene.
|
Snakker
om likeverd og å anerkjenne hverandres forskjeller og ulikheter.
|
Lytter
til barna.
|
Snakker
om og respekterer det enkelte barns ulike tradisjoner og religiøse bakgrunn.
|
|
Viser
respekt for hvert enkelt barn.
|
Snakker
med barna om grunnleggende verdier som rettferdighet, likeverd
nestekjærlighet og toleranse.
|
Samtaler med barna på en åpen måte
om livet og livsstadiene, som fødsel, vekst, alderdom og død.
|
Hjelper
barna til å bli tolerante.
|
Hjelper
barna i konfliktsituasjoner og snakker med dem om følelser. Bruker litteratur
som taler til følelser.
|
|
Snakker
om følelser.
|
Prøver
å skape en anerkjennende relasjon til barna som vil gi barna økt forståelse
for egne og andres behov.
|
|
Hjelper
barn i konfliktløsning.
|
Lærer barn å forebygge konflikter.
|
Motiverer barna til å hjelpe til i
konfliktløsning.
|
Fagområde 7: Nærmiljø
og samfunn
Barn
skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barns ulike erfaringer
fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn.
Små
|
Mellom
|
Store
|
Legger
til rette for at barna få medvirke i sin egen hverdag.
|
Bruker
nærområdet vårt aktivt med barna.
Går
på turer til ulike lekeplasser, golfbanen, froskedammen, akebakken, Bærheimsnuten,
gravplassen og ulike biblioteker.
|
Overnatter
med førskolegruppa i barnehagen i mai.
|
Støtter
barna til å ta egne valg.
|
Inviterer
barn som har gått i barnehagen før på besøk.
|
Drar
på førskoledager til Stangeland skole.
|
Er
med på å lage arrangementer for barna og foreldre i barnehagen.
|
|
|
Bruker
hele uteområdet vårt aktivt sammen med barna.
|
Går på tur og ser på husene til folk
vi kjenner.
|
|
Går
på turer i skogen og i nærmiljøet sammen med barna.
|
Arrangerer
Lucia tog, 17 mai tog, grillfest, påskefrokost, og nissefest for foreldrene i
barnehagen.
|
|
Tilvenning:
Før
barna begynner i barnehagen inviterer vi barna sammen med foreldrene på en
uformell besøksdag. Kom innom noen timer og hils på oss.
Barnet
vil også motta et lite «bli kjent med oss» hefte i posten et par mnd før
barnehageoppstart. Litt bilder og noen historier og presentasjon av personalet.
Når
tilvenningen begynner er det viktig for oss å gi dere trygghet, og vise omsorg
for både barn og foreldre.
Etter
behov har vi et eget foreldremøte for de nye foreldrene, slik at vi kan ta en
gjennomgang på tilvenningsprosessen. For mange er det første barnet, og det kan
være godt å få høre litt om hvordan vi gjør ting, og hva som kan forventes av
barnet og av oss.
Vi
prøver å få tatt dette så tidlig som mulig i august før de fleste barna
begynner.
Dette
var ikke nødvendig i pr, de fleste var søsken av unger som allerede gikk hos
oss, og de andre var på besøk hos oss i sommer og ble kjent.
Danning:
Barnehagen
skal jobbe kontinuerlig med danning. Normer, regler, samfunn og etikk skal
flettes inn i lek og aktiviteter. Det skal læres omsorg, det skal læres å stå i
kø. En skal bli selvstendig i rutiner som måltid, do-gåing og påkledning. Vi er
mye ute i all slags vær og det blir viktig å kjenne og si i fra når en er kalv,
varm, våt etc.
Det
går på god gammel oppdragelse, og det går på god folkeskikk.
Dokumentasjon:
Barnehagens
periodeplaner vil synliggjøre hvordan disse involveres i det daglige livet i
barnehagen, og hvordan det legges til rette for lek og sosialt samspill,
hverdagsaktiviteter, opplevelser, kreativitet, glede og humor.
Vi
skriver hver dag på tavlen i gangen hva vi har jobbet med og gjort. Og i den
daglige dialogen med foreldrene tar vi opp hvert enkelt barn.
En
eller to ganger i året inviterer vi til foreldresamtaler hvor vi kan gå gjennom
observasjoner og snakke om samarbeidet vi har om barnet.
Vi
ønsker også å synliggjøre hvilken læring som ligger i konfliktløsning, normer,
verdier og holdninger. En god atmosfære med varme og omsorg gir et godt
utgangspunkt for den totale lærings- og utviklingssituasjonen barnet befinner
seg i sine første leveår.
I
barnehagens månedsplaner vil det også stå hvilke temaer vi arbeider med til de
forskjellige tider, og hvordan vi gjennom aktiviteter knytter tema opp mot
aktiviteter. Vi vektlegger friluftsliv i barnehagen og er for det meste ute
hele dagen. Utendørs er det også helt andre arenaer for lek enn vi finner inne.
Det gir andre utfordringer til kropp og sjel og det gir opplevelser som styrker
kroppen og gir sosial samhørighet. Barnehagens beliggenhet gir veldig gode
muligheter for dette både innenfor og utenfor gjerdet. I tillegg prøver vi å
utnytte ressursene som ligger i personalgruppen. Mange av de voksne er glad i
friluftsliv. Det er gøy å arbeide med noe en liker og den gleden smitter
positivt over på barna.
Vi
vier barns medbestemmelse og innflytelse på egen hverdag stor plass. Vi vil
derfor fortsette å planlegge slik at det er rom for barnas innspill og ideer.
Vi
vil arbeide mye med å ha en lyttende holdning ovenfor barna. Barna skal bli
trygge på at deres ønsker betyr noe, og at de er viktige for fellesskapet.
Personalet skal diskutere observasjonene og finne måter å videreutvikle vårt
arbeid og vår væremåte for å gi barna reel medvirkning.
I
året som gikk jobbet vi mye med grupper. Barna fikk litt mer utfordringer og
aktiviteter. Mer tilpasset deres egen alder uten at vi trengte å ta hensyn til
hele barnegruppen. Tilbakemeldingene fra foreldre og ansatte har vert
utelukkende positive. Vi har gått gjennom og vurdert dette, og kommet frem til
at vi vil videreføre dette prosjektet. Ting som gruppene vil jobbe med er
bokstaver+tall, trafikk, spille spill, dra på utflukter, besøke en skole, jobbe
med mobbing, bedre selvtilliten og mye annet.
Alt
etter nivå under Korona blir det inndelinger i kohorter, i praksis deler
barnegruppen i tre ved rødt nivå. Gruppene er da helt adskilt fra hverandre. Siden
barnehageoppstarten har vi vert hele avdelingen i en kohort, men vi vet ikke hva
fremtiden bringer.
Overordnede mål for
Barnehagen:
Barnehagens
viktigste ressurs er foreldrene og ansatte i barnehagen. Det er i hovedsak
foreldrene som har best kunnskap til eget / egne barn, og som er våre viktigste
samarbeidspartnere. Barns- og foreldres behov skal alltid være 1. prioritet ved
vår barnehage. Så kommer personalet inn med sin erfaring og utdanning, og kan
med dette danne en både teoretisk og praktisk bakgrunn for det hele. Det skal
legges rammer for en god oppstart samt tett oppfølging. For at dette skal
lykkes, er vi avhengig av god kommunikasjon begge veier og et godt samarbeid.
Dette stiller store krav til oss alle; vi er mange, ulike og har forskjellige
behov. Legger vi alle godviljen til, lykkes vi!
Foreldre
og ansatte som er opptatt av barns oppvekstvillkår, er den viktigste ressursen
for nettopp å skape gode rammer for barndommen. Å ha muligheter til å møtes og
sammen drøfte ulike sider ved barns hverdag i tidlige år, er et viktig redskap.
Barnehagens nettverksarbeid er ment som et hjelpemiddel for foreldre til å
møtes og skape trygghet og samhold som er overførbart til skolen og årene som kommer.
Mål:
Barn
skal like å være ute og finne glede i alle de spennende muligheter som finnes
der.
Barn
skal lære å mestre egen kropp og eget sinn i forhold til utfordringer i
nærmiljøet.
Barn
skal bli flinke i sosial samhandling og samspill med andre barn og voksne. De
skal lære seg god folkeskikk, og ha gode manerer. Å utvikle kompetanse for
samvær og samhold samt lære de sosiale spilleregler gir enkeltindividet
trygghet på seg selv og etter hvert evne til å sette grenser for seg selv som
person.
Barn
skal tilegne seg viktig lokalhistorisk kunnskap og føle tilhørighet i
nærmiljøet sitt.
Få
et styrket selvbilde på grunnlag av ovennevnte.
Når vi våre mål?
Hvis vi ser på målene ovenfor, og hvordan vi
føler vi klarer nå disse, syns vi at vi er veldig flinke hvert år til å klare å
nå disse med hvert enkelt barn. Driftsmodellen og plassen får mye av æren for
barnas gode motorikk og fysikk. Barna blir fort veldig spreke, og gjennom
mestring ser vi at de får god selvtillit. Vi har sjelden konflikter mellom
barna, noe som vi tolker på den måten at gjennom barnas selvtillit tåler de mer
før de begynner å krangle. Gjennom opplæring i å dele leke med alle, ser vi at
barna er inkluderende, og at ingen barn holdes utenfor. Barna er også flinke å
leke med hverandre på tross av alder og kjønn. Vi vil derfor ikke forandre på
våre opplæringsrutiner når det gjelder folkeskikk, etikk og sosialt samspill.
Vi vurderer vår måte å gjøre dette på som en vellykket metode. Den nye
rammeplanen tar for seg danning på en mer fremtredende rolle og dette er noe vi
vil fortsette å jobbe med i 2020/2021.
Kosthold:
Vi
fokuserer på et sunt og godt kosthold. Det vil bli minst et rent kjøtt måltid i
uka. (fisk, kylling, svin eller okse) Og ungene skal få ta del i mye matlaging
og dyrking av frukt og grønnsaker. Vi må også videreføre ordningen vår med
frukt elle grønnsaker hver dag, og jobbe med å bevisstgjøre ungene omkring
dette.
Digital hverdag:
Utviklingen
på det digitale området skjer veldig fort, og et er blitt en stor del av både
voksne og unger sin hverdag. Bruken av digitale verktøy kan være utrolig
læringsrikt.
Lover og regler
Barnehagen
forholder seg til dens vedtekter, Lov om barnehager, og rammeplanen for
barnehager. I tillegg til årsplan og månedsplan vil dere her kunne finne mye
informasjon om driften.
Vurdering
og evaluering av virksomheten:
Vi
evaluerer kontinuerlig virksomheten vår. Og sammen med styrere i andre
barnehager og foreldrerepresentanten kan vi finne ting som må forbedres eller
endres på. Vi er også med på å komme med ideer og innspill til andre barnehager
på ting vi synes fungerer og vi får til bra resultater med.
Vi
ser at våre barn har veldig godt av å møte og samhandle med andre barn fra
andre barnehagen når disse er på besøk på gården vår. Gjennom dette får barna
trene på sosialt samspill der det som verter gjelder å vise gjestfrihet, og
dele på våre leker/områder. Vi må jobbe godt med det som går på sosialt
samspill i og med at vi er en såpass liten barnehage. Ungen har lett for å
alltid være blide og glade på grunn av at alle kjenner alle. Og dette blir som
sagt en prøvelse når vi er blant andre barn. Vi prøver å lære barna å være åpne
og å følge den gylne regel.
Vi
ser også at barna har stor nytte av å lære å være omsorgsfulle ovenfor dyrene
på gården. Dette gjenspeiler seg i den gode omsorgen de får for hverandre og
andre barn.
USB.
Vi
er med på Sandnes kommune sitt store prosjekt med Utviklingstøttede Barnehager.
Det
går på undervisning og samlinger med andre barnehager og veiledere omkring
flere temaer. Stort og omfattende prosjekt. Pedagogikken og arbeidet med barn i
Sandnes kommune skal løftes og utvikles. Barnehagen har egen veileder, og det
kommer observatører på rundgang og scorer oss for videre motivasjon og arbeid.
Foreldrerepresentant
for 2020/2021 er Kjetil
Koksvik, som også er med på det kontinuerlige evalueringsarbeidet.
Sikkerhet:
Vi
må skrive litt om sikkerheten på gården også. I året som gikk hadde vi ingen
ulykker på gården.
Hele personalet vil gjennomgå pålagte livreddings kurs og brann kurs. Ved jevne
mellomrom.
Våre
Hms rutiner og papirer er knyttet opp mot Bjarne Bærheim sine Hms papirer for
selve Soma Gård, og vår evaluering av dette er at det både er et nyttig
arbeidsverktøy, og at det fungerer godt i praksis. Med fornying av våre rutiner
må han også se gjennom sine. Vi har hver september en «brannvern uke» og det
inkluderer et besøk på Sandnes brannstasjon og en av årets brannøvelser.
Lek:
Vi
mener at det er leken som skal danne grunnlaget for den kunnskap og læring som
barna tilegner seg. Hverdagen i en naturbarnehage som vår byr på et utall av
utfordringer på alle plan. Vi tenker da spesielt på det motoriske, både grov og
fin. For å mestre og deretter lære er det viktig at barna er trygge på sine
egne ferdigheter og er kjent med sine begrensninger. Dette er individuelt og vi
må derfor legge til rette utfordringene slik at de passer for hele barnegruppa.
Men barnehagen er mer enn motoriske utfordringer. Her har vi et helt leksikon,
ja en hel verden i vår umiddelbare nærhet, bare vi klarer å trekke det ned på
et plan som barna kjenner igjen og kan dra nytte av. Så gjennom leken skal
barna få oppdage i en lek form, bearbeide i en annen og vise at de mestrer den
i en tredje.
Plan for 2020/2021:
Her
er noe av det vi jobber med gjennom året:
August
Sommer,
barn på tilvenning, bli kjent. Vi tar og utforsker nærområdet til barnehagen
litt etter litt, samtidig som vi må ivareta de som er «erfarne» i barnehagen og
trenger nye utfordringer. Vi lager mye god mat av ting vi kan finne i naturen,
bær, egg, frukter etc.
September
Meg
selv og de andre i barnehagen, med fokus på nærområdet og Sandnes by.
Foreldremøte
i September. Brannverns uke og brannøvelse.
Oktober
Høst, kropp og helse. Vi bruker tenner
som utgangspunkt, og trekker inn alt fra kosthold til skjelett. Barna er med og
lager en munn i isopor.
November
Religion/etikk og fysikk/kjemi.
Desember
Jul
og juleforberedelser, litt mer inne enn vanlig. Formidler julebudskapet. Mange
dyr får unger, grisene, kua, geitene. En spennende mnd. Vi går også en fast tur
i kirken på julegudstjeneste.
Januar
Vinter,
aktiviteter med snø, ski og akebrett. En skidag denne mnd. Rim og regler.
Februar
Mobbing
og vennskap.
Mars
Eventyr.
Og økt fokus på arbeidet med skolegruppen.
April
Vår,
lemming, ta ut noen av dyrene, mye spennende skjer i naturen og vi går ut på
tur for å se på. Tall.
Mai
Vår/sommer,
uteområdet settet i stand etter vinteren, og vi tar ut dyrene. Tema er
bokstaver.
Juni
Småkryp,
insekter og fugler.
Juli
Sommer,
ferie og sommer stengt tre uker i barnehagen. Juli er også betalingsfri for
foreldrene. Forberedelser til oppstart av nytt barnehageår i august.
|
|
 |
|
|
|