Vår første hund var en golden retriever-mix som het Raja. Endre og jeg fikk Raja det året vi flyttet sammen, høsten 1991. Raja var en super hund for oss, snill og lettlært, og vi trente mye sammen og deltok også i endel lydighetskonkurranser. Hun var også med Endre på jakt, som en støtende og apporterende fuglehund.Da vi fikk barn, var dette problemfritt for Raja, hun innordnet seg lett. Da Raja var ti år gammel, fikk hun gradvis større og større problemer med hoftene, og vi måtte til slutt ta den tunge avgjørelsen om å la henne få slippe. Det var tungt, men nødvendig.
Chili kom til oss i 2007, jeg jeg hadde lenge vært på jakt etter en rase som kunne passe inn i familien vår og til mine hundeinteresser. Chili var en utrolig snill og vennlig hund mot alle oss i familien, elsket turer og var med på det meste av fysiske "utskeielser". Eksteriørmessig var hun utmerket. Imidlertid hadde hun en svak psyke, som vi merket spesielt godt i vår aktive familie. Så lenge alle ting var "normalt" var Chili tilfreds, men det skulle ikke mye støy, forflytning eller forandringer til før hun syntes det var ubehagelig, stressendeog nifst. Da forvandlet den glade sprettballen seg til en skjelvende og engstelig og forknytt liten sjel, og dette preget etter vært tilværelsen vår (ved besøk, reiser, bråk, turer osv, måtte vi alltid ha et øye og en hånd på Chili) . I tillegg taklet hun ikke passeringssituasjoner når vi gikk turer. Vi har prøvd mange ulike metoder og tok etter hvert kontakt med ulike hundefolk for å forøke å avhjelpe Chili som på ingen måte hadde det så godt med sitt indre stress. Etter flere samtaler med oppdretter Solveig, ble vi til slutt overbevist om at en omplassering kasnkje var nødvendig både for oss og Chili. En forferdelig tung avgjørelse, som jeg i skrivende stund enda ikke er fortrolig med, men for en uke siden (november 2010) reiste Chili sørover. Tiden vil vise om dette var det best for Chili, vi håper i hvert fall inderlig det!