Libras opplevelse 2008
torsdag 21. august
Tidlig torsdags morgen kom Libra til Harstad. Vel klarert og fortollet ligger vi nå ved brygga i Harstadbotn.
Turen hjem gikk glimrende. Nå er mannskepet i full gang med kropps og klesvask, deretter blir det Bacalaofest ombord i kveld.
Fra Bjørnøya og hjem hadde vi første dagen vindstille og tett tåke, neste dag var det ca. 35 knops vind og bølger på tvers. Dårlige forhold for å lage Bacalao, så derfor tar vi den festen nå! Vi gjorde forsøk på å lage varm-mat med sjøen på tvers og valget falt på noe lettlaget og lett spiselig. Vi gikk for tomatsuppe, men da den var ferdig og klar for servering kom det en bølge og la oss såpass flat at nedre salong nå er omdøpt til tomatsalongen. Vi blir nok å finne tomatsuppe rester der i lang tid fremover.
Ett sammendrag av turen kommer etter hvert under reiseloggen. Flere bilder fra både Eilif og Mette vil komme. Så er det neste års tur som står for planlegging. Grønland, Island og Jan Mayen står for tur. Kanskje bare en drøm, men vi gjør ialle fall så godt vi kan når det gjelder å følge drømmene, så hvem vet?
Takk til alle som har fulgt med oss på hjemmesiden, takk for hilsinger og telefoner. Det er fantasisk å kunne reise å kose seg, men det er like fantastisk å vite at noen hjemme følger med og bryr seg om oss
Mette
Mandag 18 august -- sent på kvelden

Det blei visstnok ikke noe nakenbading på Bjørnøya idag, uvisst av hvilken grunn, men ilandstigning ble det, midt i middagstida til folket på stasjonen, men hva gjør vel det når man er velkommen.

Her ble det handlet på jernaldervis, tyske ølpølser i bytte med Zalo,,, ja Zalo. Plutselig blir man bare helt fri for noe som er så viktig.

Nå er det vindstille, så motoren er igang.
Kursen mot gamlelandet er satt, så hjemkomsten er like rundt hjørnet

K:)

Søndag 17 august klokken 1700
Mette ringte nå og berettet om en fantastisk seilas sørover.
De har seilt 152 mil det siste døgnet med 20 - 25 knops vind i ryggen. De har hatt besøk av en flokk springere (små delfiner) i over en time nå.
Alt er helt topp og alle har det bra.
Posisjonen er:
N 75.50
E 13.59

K:)
Lørdag 16 august klokken 1600
Nå er Libra på tur ut fra LYR og passerer den nedlagte russsiske gruvebyen Grumantbyen.
Planen er å seile til Bjørnøya og forhåpentligvis kunne tilbringe et par dager der hvis været fortsatt er sørlig og det er mulig å komme iland på en grei måte.
Der er det jo også en kjent aktivitet som går ut på dokumentert nakenbading med overekkelse av et attraktivt diplom fra de fastboende.
Været er meldt sørlig, så det kan nok bli litt stamping imot.
K:)

Bildet er fra Nordhavna på Bjørnøya


Fredag 15 august

Rapport fra Barenz pub og spiseri.
En liten rapport fra Longyearbyen før vi vender nesen sørover igjen. Arna, Ingar og Michele ble avlevert på flyplassen den 6 august. Samtidig kom Unni om bord. Vi hadde planer om å loffe litt rundt omkring i nærområdet, men etter en telefon fra Lance om noe utstyr som kom for sent til Svalbard fikk vi tilbud om å bli frakteskip for NASA. Vi bestemte oss på stående fot om å ta turen opp dit, helikoptertransportøren kunne ikke levere pga tåke men en seilbåt kan…... Turen tok 37 timer inkl skifte av viftereim midt inne i drivisen. Det var mye drivis ved inngangen til Woodfjorden men forholdene var fine da det var nesten helt vindstille. Vel fremme ved Lance ble det avfyrt salutt og vi ble ønsket velkommen om bord. Gjester på dette Lance toktet var AMASE. Mette hadde truffet denne gjengen 2 år tidligere og det ble ett flott gjensyn. Vi ble i lag med Lance og AMASE noen dager og fikk med oss litt av jobben forskere, teknikere, astrofysikere, geologer og mikrobiologer jobber med. Målet for AMASE er å skape ett team med mange nasjonaliteter og med forskjellige kunnskaper for å sende utstyr som skal kunne hente ned prøver fra Mars. En flott gjeng som det alltid er gøy å treffe. Vi fikk med oss et besøk ved Jotun kildene, (varme kilder på Svalbard) vi hadde tenkt å ta et fotbad i disse, men forskningslederen ba oss innstendig om ikke å gjøre det fordi de skulle ta prøver av vannet senere og da ville våre sure tær skape hodebry for dem.

Vår gode venn og medeier, Eilif er styrmann på Lance, tror det var like artig for både han og oss å treffes  innerst i en øde fjord på nordsiden av Svalbard.  En tur innom Ny Ålesund ble det også, Mellageret var åpent og da ble det billig øl og prat med  trivelige folk før vi dra videre sørover. Vi hadde håpet å komme oss så nært Moffen som mulig og ikke minst opp til 80 grader. Det har vært mye is i sommer så det var ikke noe selvfølge at det skulle gå, men med lite vind klarte vi å sikk sakke oss opp. Et nytt mål var nådd. Etter dette ankret vi opp i Tovikbukta, men ble bråvekt om morgenene av at drivsien ville ha oss med. Da var det bare å få opp ankret og komme oss videre. Vi gikk innaskjærs gjennom Sørgattet og var innom Virgohamna. Dette er plassen der svensken Andree gjennomførte sin mislykkede ballongferd mot Nordpolen. De produserte helium her og bygde hangar for luftskipet. Nå ligger det masse rester etter dette. Blant annet masse rustne oljefat, jernspon og rester fra bygninger. Mange mener at dette bare er en haug med søppel og ikke noe kulturminne, men uansett er det historisk grunn med som ofte tragisk utgang.

En tur innom Magdalenafjorden er vel verd turen. Her ankret vi opp og dagen etter gikk vi inn mot breen. Nydelig og vindstille vær med mye is. Neste stopp var Eidembukta, her ligger det mye hvalross og denne gangen var de leken og svømte rundt omkring. Vi torte ikke å sette ut gummibåten med hvalross svømmende rundt så det ble ikke landkjenning her.

Nå er vi på tur hjem. Unni mønstrer av etter hennes første tur om bord i båt noen sinne, ikke verst at jomfruturen ble til nordsiden av Svalbard. Unni unngikk sjøsyke og har klart seg flott på sin første seilas. På kaia i Longyearbyen sto Jon Ivar klar til å mønstre på som maskinist, seilleder, kokekyndig superkokk osv. Resten av mannskapet var glad for forsterkningen, og bare etter få timer ble det behov for maskinkyndige. Et høytrykksrør til dieselpumpa sprakk, heldigvis mens vi fylte diesel var vår lokale landmann Knut på kaia og han ordnet verkstedmann og sveiser og dermed var det problemet løst. Nå står hjemturen for tid. Vi håper på landkjenning på Bjørnøya men det er væravhengig. Turen hjem tar ca. 6 dager og da fant vi ut at vi kunne ta en siste kveld her i byen før vi legger av gårde. Fra vi kjøpte båten tidlig i mars måned har det blåst nordavind. Vi har reist fra Lanzarote til  Svalbard med stamping, rulling og mot vind. Hva sier så værmeldingen nå når vi skal sørover, jo det er meldt sønnavind……………….Ja  slik kan det gå…… Vi har jo god erfaring på motvind men så lenge vi har medbør er det ingen fare. Da håper jeg på en flott tur hjem både for Unni som blir igjen i LYB noen dager og til oss som skal seile motvindseilas igjen. Da sees vi i Harstad om ei uke. Hilsen oss på Libra.

Onsdag 7 august

Første del av vår tur er nå over. Vi er tilbake en snartur i Longyearbyen. Michele, Arna og Ingar er nå reist hjem og Unni er kommet. Dagen i dag har vært hektisk. Tidlig oppe for å handle alt som er nødvendig, i tillegg til et ekstra oppdrag som gikk på å kjøpe vinterklær til en del frosne forskere som ligger i Bockfjorden, samt frakte noe utstyr fra NASA som kom for sent til å bli med Lance. Litt morsomt at vårt første fraktoppdrag  ble med slikt utstyr.
Ellers blir det litt for liten tid til å skrive utfyllende om turen, men vi har hatt en fantastisk tur med mange inntrykk som vi trenger lang tid på å fordøye. Har hatt nordavind hele tiden. I Ny Ålesund var det såpass med tåke at en kunne gå seg bort på tur til Mellagret. Ellers har vi hatt og strålende sol innimellom.  Dit vi nå skal til Bockfjorden, er det sne og sludd.
Ellers vil jeg rette en stor takk til Marit og Knut som låner oss bil og heim mens vi er her. Fantastisk praktisk men eget landkontor i Longyearbyen.
Av plasser vi har besøkt bør en nevne Farmhama, der bor det en gjestfri fangst familie som lærte oss å sortere dun fra ærfugl. Eidembukta var praktfull men vann, isbre, sandstrand og hvalross som bare lå å kosa seg. Forlandstredet ble krysset en sen natt. Her er det bare 4 meter dypt og ikke store bredden heller, men kart og terreng stemmer bra så det gikk fint. 1 august gikk vi inn i Engelskbukta, der trudde jeg at jeg skulle få bilder av solformørkelse med isbre og Libra i bak(for)grunn. Men hvor ble det av solen, den forsvant ganske så bestemt bak noen tunge gråe skyer. Men vi fikk ett lite gløtt av dette da det ble en liten åpning foran sola akkurat i rett tid. Hadde trodd at det skulle bli mørkere, men det ble det ikke. Imidlertid forsvant alle fargene så det ser ut til at alle bildene ble tatt i sorthvitt. Pussig fenomen. Etter dette gikk vi til Ny Ålseund. Sverre-Øistein gjorde en utrulig lukeparkering med Libra så det ble plass til oss innenfor kaia. Her var det også en gammel redningsskøyte som heter Hagbart Waage. Ombord der var det 12 stk som skulle Svalbard rundt, alle hadde lang erfaring med Svalbart og hadde bodd her over lang tid. Vi tok en felles frokost ombord der og fikk med oss et lite foredrag om Ny Ålesund og Kings Bay av Oddvar Midtkandal. En takk til de ombord som vi huska navnene på;   Åmund Solem, Ole Cristian,  Tore, Ottar, Sigmund, Steinar, Peter med flere.
Senere på dagen traff vi 4 flotte Harstad/Kvæfjord ungdom som hadde padlet fra Longyearbyen og opp hit. De hadde brukt 3 uker på turen og hadde hatt en kjempetur. Det ble felles middag ombord i Libra. På kvelden ble det som hør og bør en tur på Mellageret. Ellers har vi ankret opp i Ebeltofthamna, Signehamna, sett på flere isbreer. Gått masse turer og rett og slett hatt en kjempetur. Takk til Arna, Ingar og Michele som bidro til at turen blei som den blei.
Hilsen MEi

lørsdag ...l itt ut på dagen.
I går ringte Sverre Ø. fra 79027008 .... det viste seg å være telefonkiosken på kaia i Ny-Ålesund.
Velberget i havn etter en fløtetur nordover i godvær via
Farmhavna og Eidembukta . Fotosafari på land med hvalrosser sovende i fjæra. Ved Poolpynten var det for mye vind til å gå iland , men Eilif sine hvalrosser var fortsatt der.
I Engelskmannsbukta forberedte de seg på århundrets begivenhet, men det kom en sky sigende forbi og ødela litt av opplevelsen, men de fikk tatt fine bilder fra alle vinkler.
Nå ligger de i NY og slapper av . Lance med Eilif kommer innom idag og hilser på. Planen er å "sige" litt sørover igjen på søndag for bytte av mannskap i LYR før eventyret fortsetter. Alle har det bra og kan ikke klage.

K:)

PS ...Bildet er av ei hvalross.

Onsdag 30 juli
Sverre Ø. ringte i går kveld fra nykjøpt Iridiumtelefon (samme nr. som før)

I løpet av en dårlig forbindelse fikk jeg inntrykk at de hadde det helt flott. De lå oppankra i Trygghavna like under Kjærulfbreen. Planen er å dra opp til Poolepynten å kikke på hvalrossene til Eilif i løpet av dagen idag. Blå himmel og sol, alle fornøyde.

K:)

Mandag 28. juli
Da er vi klar til avgang. Har bunkra diesel, vann og varer fra Nordpolet, også mat da. Nu e vi 5 personer som glær oss som unga. Vi skal ut på tur. Vi startet turen met å legge rett nordover. Innom Farmhavna, Prins Karls Forland, på Poolpynten er det hvalross. Så blir det Ny Ålesund osv. Jeg gleder meg som en unge, har mønstra på som jungmann og ishavskokk. Da blir en gammel drøm å gå i oppfyllelse. Hilsen fra Ingar
Lørdag 26. juli 2008
Longyearbyer  Lørdag 26. juli 2008

En tur er over. Kom i havn i går ettermiddag. Fikk tanket opp diesel hos tankbåten "Norsel".
Nå er det rengjøring, dusjing, oppsumering, økonomisk oppgjør, landlov osv...

Turen er oppsumert og funnet vellykket tross en del forbedringsmuligheter...

Nå er det å omstille seg til "Lance" og jobbmodus.

Takk for laget!

Heilif

Torsdag 24. juli 2008
Idag står skinnhandling i Farmhavna hos den overvintrede familien på programmet.
De har farta rundt i området og nå begynner tiden for skifte av mannskap og skipperer å nærme seg . Helgen blir vel brukt i LYR med overtagelse av båt og nye eventyr står da for tur for Mette og Co.

Tirsdag 22 juli ....sent på kvelden
Ny-Ålesund er besøkt samt et besøk i London er unnagjort. London er ei nedlagt gruve tvers over fjorden for Ny-Ålesund. Nå står Krossfjorden for tur og et besøk på Lloyds Hotel. Siden resepsjonen der er ubetjent må hver enkelt sjekke inn selv. Alt er helt OK med folket og opplevelsene har hittil stått i kø.
Søndag ,,,, sent på kvelden
Nå ligger båten godt fortøyd i Selvågen på den lange øya
Kong Karls Forland.

Idag var planen å dra til Farmhavna, men der var det så mange båter som lå i "kø" for å komme inn at de gikk videre.
I liten tur innom Poolepynten og kikka på 50 hvalrosser som drev på med sine ting mens noen lå i sjøen og hold vakt. I natt blir det felles søvn og imorgen videre til Ny-Ålesund.
Stemningen er god og alle har det bra,
K:)
Søndag 20. juli 2008
Det er blitt natt til søndag 20. juli og "Libra" er på tur ut Isfjorden.

Etter å ha vært på handletur, fyllt vann og diesel i Longyearbyen hadde vi skipsmøte. Ingen var spesielt lysten på en fredagskveld i Longyearbyen med bylivets fristelser...

Og så var det nydelig vind med muligheter for seiling.
Så vi satte kursen for Skansebukta, en flott bukt ca 20 nautiske mil lenger inn i Isfjorden. Frisk bris fra øst gjorde 20 nm unna på 2,5 time. Med en fart på 7 - 8 knop sløret "Libra" innover Isfjorden. Utrolig artig å oppleve "gamle Libra" duve avgårde i 8 knop.
Vel fortøyd i Skansebukta var det tid for en ny reise i drømmeland sammen med John Blund og Ole Lukkøya.

Etter opstandelse i Skansebukta gikk vi til Pyramiden.
Russernes spøkelsesby i Billefjorden. Her ble det guidet tur sammen med passasjerene til "Polargirl" Etter at de hadde forlatt kom guiden Vadim på besøk ombord. Middag til alle og så ny guide tur til  "Flaskehytta", Hotellet og Museet. 
En flott dag med mye gåing og mange opplevelser.

Nytt skipsmøte.
Nå er det nattseilas ut Isfjorden med kurs for fangststasjonen i Farm havna, Poolepynten i Forlandssundet etter det blir det Ny- Ålesund.

Det ble noen ord mens vi passerer i mobildekning...

Heilif
 
Fredag 18.juli 2008
Etter en spasertur rundt om i Barentsburg satte vi kursen inn Isfjorden mot Longyearbyen.

Ankom Longyearbyen i går klokka 19 45.

Kokken fikk fri og det ble landlov med pizza og...

I dag skal vi fylle vann og diesel, proviantere, hente registreringskort hos sysselmannen osv... 

Heilif
Torsdag 17. juli 2008
Ja no er vi kommet til Barentsburg.  (klokka 02 00)

Etter å ha blitt vekket klokken 06 00 av vår venn Pavle om at nå var det omvisning i Sveagruva. Full fart på land med gummibåten. På med hvite kjeldresser og blåe hjelmer (hvit kjeldress og blå hjelm er kjennetegnet på besøkende).
Etter en flott omvisning langt inni det innerste av Sveafjellene ble det DUSJ og LUNSJ. Etterpå fant vi PC med internettkafe` hvor vi kunne lese heimesida til Libra (artig lesing...)

Så bar det til Kapp Line og gamle Isfjord Radio. 

Etterpå bar det til Barentsburg i midnattsol og blekkstilla.

Alt vel men litt trøtt.

Senere idag blir det bytur i Barentsburg før vi seiler videre til Longyearbyen.

Heilif

 
Tirsdag 15 juli ... (etter avstemming ombord)
Nå går det an å ringe til Libra. De har GSM dekning på tur inn Van Mijenfjorden.

Folket har snudd litt om på døgnet, men det har sin naturlige forklaring ......??......., så de kom litt seint igang idag.

Dagen har gått til strandpromenade og taktisk våpenbruk med simulert forsvar mot ville isbjørner og andre kjøttetende pattedyr.

I morgen er det avtalt omvisning i Svea, så da er det på med hjelm og redningsvest.

Været er fantastisk med skyfri himmel og helt vindstille.
Alt teknisk ombord fungerer helt tilfredstillende og alle er storfornøyd med turen så langt.





Mandag 14 juli
Endelig har de fått ekte Tromsøvann i tankan.
Da de våkna i morges lå Lance 500 meter unna (Hornsundet), så karan va ikkje sein om å ta kontakt for å få nye forsyninger ombord.

Ellers har dagen gått med besøk på den polske forskningsstasjonen og fangstplassen til fru Vollstad fra Tromsø.

Kokken har nettopp supplert folket med et kjempemåltid så voldsomt at de sitt bare å gape.

Planen videre er å stime nordover til noen fjorda æ ikkje huske navnet på i farta, men alt er bare velstand ombord.

De sku visstnok inspisere noe spekk som var lagt ut som isbjørnføde ??

K:)
Søndag 13 juli
Kort info før vi ble brutt:

Hornsund.

Alt vel, har hatt besøk av en Tromsøbåt idag. Viggo stakk innom og lurte fælt på hvorfor Eilif ikke var ombord i "Ann Rogde" .....

Rolig overskyet vær.

Mannskapet ligger svimeslått etter et stort måltid varm mat og "brus" med 5000 år gammel Hornsundis i, men planen er å fortsette videre nordover i natt .... det er jo lyst lenge.





Lørdag 12 juli .... litt senere
62 mil til Svalbard.
62 mil til Bjørnøya.

Skiftende bris,,,,, det vil si "vind fra rundtomkring".

Dette er ikke seilbar vind for Libra, så nå er karen i kjelleren igang.

Dagens høydepunkt var nærbesøk (3 meter) av en gigantisk finnhval på størrelse med Libra.
Den pusta og pesa og "vrengte auan" mot Libra og lurte på om hun ville leke, men 22 ton stål er ikke særlig lekent.

Alt er vel ombord og alle har det bra.
Egentlig ikke overraskende,,,,,   de drikker sikkert jevnt og trutt av "ungdomskilden".

K:)
Lørdag 12 juli klokken 1130
Snakket med Libra over Bodø Radio nå.
De ligger nord for Bjørnøya nå og setter kurset for Svalbard. Litt for mye tungsjø for å gå i land på stasjonen der.
Nytt vann er på plass og alt er som normalt.

De kan fortsatt nåes via Bodø Radio noen timer til hvis noen har lysst å prate med de.
Fredag 11 juli

Klokken 0800 idag fredag fortøyde Libra i Sørhavna på Bjørnøya, med et vel fornøyd mannskap ombord etter en noe "rufsete" overfart.

Vanntankene er tømt for all sjøvann og erstattet med ekte Bjørnøysk kildevann som sprutet ut fra fjellsiden. Kilden ble selvsagt behørig døpt for "Ungdomskilden", så nå er det full rift om all "uanstendig" litteratur ombord.

Vi får krysse fingrene for at dette vannet ikke er besudlet med guano og PCB som resten av vannet på øya er. I så fall vil vi nok få høre om det.

Nytt tanklokk ble funnet i kassen kallt "Land of plenty". (Oppkallt etter hovedlageret til LKAB i Narvik). Det er nå montert godt fast slik at sjøvann ikke skal komme inn i tankene igjen.

Nå flyr kokken rundt i lange kvite underbukser og "høyhatt" og lager pizza som skal serveres senere i kveld.

Planen er å dra til stasjonen på nordsiden i løpet av natten.

Hvis været tillater det blir det landstigning der.

Mer i morgen.

 

K:)

 

Torsdag 10 juli
Vel ,,,, nå ringte Eilif igjen og fortalte at det blåste nordvest kuling, mye sjø og dårlig med muligheter for varm mat.
Fokka var rulla ut og og de motorseilte mot Bjørnøya, men det gikk sakte. De har fortsatt 70 mil og litt til opp til Sørhavna.
Litt verre er at lokket til ferskvannstanken var skrudd av og sjøvann var kommet inn i tanken slik at det vannet nå er ubrukelig. Hvis været ikke går såpass ned at de kan få vann fra fiskebåtene i området må de komme i land i Sørhavna for å etterfylle. Problemet der er at ferskvannet kan være urimelig mye forurenset, men ekspertisen i Polarmiljøsenteret er kontaktet slik at vi kan få kartlagt om dette er et reelt problem eller bare en antagelse.
Ellers er alt vel.

K:)

Torsdag 10. juli

Nå er eventyret igang igjen, med fullmakt til fri dikning og innlegging av bilder som det måtte passe.

Eilif ringte via satelitter i lavbane sent igår, bekymret i stemmen og fortalte at "no va elendigheta igang"
12,5 mil nord om Torsvåg ble de borda av Kystvakta som ville ha en full gjennomgang av båten. Mistanken gikk på smugling av varer ut av Norge. Joda, varer fant de. Karan hadde jo handla fleire lass på "svartebørsen" (Pyramiden).
 Timan gikk og tollfunksjonæran lasta den ene eska etter den andre med varer som er forbudt å eksportere ut av Norge ombord i K/V Senja. Etterpå fikk de 12 tusen kroner i bot, så her måtte plastikkkortan på bordet.
Etter 6 timer va det hele over og de kunne fortsette mot Bjørnøya.
Bildet er tatt under aksjonen og frigitt av Kystvakta i morgentimene idag. 

Jaja ,,, heldigvis e no dette dikt og f........a løgn.

Posisjon i går klokken 2212:
N 71.30
E 18.22

Laber bris fra nord.
180 mil igjen til Bjørnøya.
Alt vel ombord.

K:)

Onsdag 9. juli 2008

Ja no er vi underveis...
Forlot Tromsø etter en dag med proviantering, museumsbesøk, radiomontasje, dusjing og en ultrakort pubrunde. Skipperen prioriterte kaffebesøk hos ei...
Så var det å toppe tankene med vann og diesel. klokka 02 30 satte vi kursen norover mot Torsvåg fyr på Vannøya.
Værmeldingen er lovende stort sett motvind opp til liten kuling.

Neste stopp håper vi blir Bjørnøya...

Hvem er det så som drar.Foruten Eilif så er det Edvar som er Eilifs eldste bror. Så er det Gunnar som er en kammerat av Edvar ( har vært kammerater i 50 år...)
Så er det Torgeir som er Eilifs nevø og Frank som er sammen med Eilifs niese. Torgeir og Frank representerer ungdommen og bor i forpiggen.

En fin gjeng med med spredning i alder erfaring og kunnskaper.

Kyrre og Eilif monterte amatørradiostasjon ombord og avtalte og møtes på 14 100 MHz hver kveld klokka 22 00
Kallesignalet er LB 2QE

Så skal Kyrre oppdatere heimesida med posisjon or situasjonsrapport.
Og hører han ikke noe så har han frie tøyler til å dikte...

Da e vi undervis...

 


Mandag 11. november
Søndag 6. juli 2008
Her reparerer vi skadet mast... Sverre bodde i liften i 2 dager......
Slippsetting
20. juni ble Libra løftet på land på gamle Kårbø verkstedet. Mange og lange dager senere er båten klar for sommerens langtur.   
Torsdag 15. mai 2008
Første soloseilas...

Målet har hele tiden ligget der, seile ho "Libra" alene. Å kunne dra på tur uten å være avhengig av mannskap har for meg vært et viktig moment når vi diskuterte båtkjøp. I dag skulle "Libra" flyttes fra Lødingen til Harstad, så nå bød sjansen seg. Oppover Tjeldsunnet i østavind, nydelig slør.
Så ble det motvind når Tjeldsundet dreide østover. Så dreide vinden på nordlig når Tjeldsundet gikk i nordlig retning. Ved Gresholmene nord for Tjeldsundbrua dreide vinden til nordøst, og da gikk det an å seile. Lettskyet med ettermiddagssol og laber bris fra nordøst. Det ble en flott seilas nordover mot den nye "heimehavna". Det ble tid til mimring fra vi fant henne på "nettet" og til vi nå nærmer oss Harstad. Og i lett vind gikk det greit og seile "ho" aleina. Så var det utrolig bra at Sverre Øistein og Anne Lise sto på kaia og hjalp til å fortøye. 

Rundt klokka seks var vi (Libra og æ) fortøyd i Harstadbotn.
En milepæl er nådd. Nu er det tid for oppsummering, litt modifisering og så nye planer. Måler er Svalbard til sommeren...

Heilif 
Tirsdag 13.mai2008
Lødingen  Sverre Øistein si heime havn...

Klokka 20 15 kom vi til Lødingen Sverre Øistein si heimehavn... no e vi heime...
Tirsdag 13. mai 2008
Torstein tar "farledsbevis" i Grøtøyleia...

Startet fra bode klokka 06 45 med 3 cm nysnø på dekket.
Etterhvert klarnet det opp og ble en nydelig dag.

Grøtøy leia sør for Nordskott en perle og en klassiker for alle som ferdes mellom Kjerringøy og Skutvik.

Torstein fikk ansvaret for navigeringen. Med kartet i den ene handa og rattet i den andre manuvrerte han Grøtøyleia med  glans.
Du skal holde tunga i rett munn når du går inn eller ut av Grøtøyleia i fra nord. Jeg begynte å stresse med overett løkter her og overett løkter der.
Torstein hadde kontrollen. noproblem.
Det er vanskelig å ekjenne at en nitten åring har kontrollen...
(men æ har ikkje rulator ombord)

Heilif





Mandag 12. mai 2008
Bodø, en grei plass...

Våknet av mobiltelefonen som ringte klokka halv åtte i morres. Det var en sprudlende Nikolai som holdt på å avslutte et konfirmasjonsselskap fra dagen før. Sjøfolk på land...
Det var da vi hadde planlagt å stå opp. Alle moderne mennesker har jo vekkerklokka på mobiltelefonen. Men samtalen med Nikolai må ha avsluttet mobiltelefonen som vekkerklokke. I hvertfall så våknet vi ikke før klokka 10 30  ja ja...
Vi forlot Inndyr i stillhet, motoriserte opp til Nord Arnøy. Så "rullet vi ut garderoben" (satte seil)  I frisk bris fra nord med snebyger seilte vi over saltfjorden og helt inn på Bodø havn.

Vel fortøyd så kom de kjente på besøk.
"Trompkanjo" vår nye press kaffe kanne gikk som et stempel i en ensylindret motor. Mye kaffedrikking, artig med besøk. Vi hadde lite med kaffekaker, dvs vi hadde funnet en pose med noen engelske jekselknekkere i et skap. Steinharde kaker laget av egg og sukker.
Med å trutne dem i kaffe koppen gikk de ned, men uansett kor søt de er så er det ingen som tar to stykker, rart?. De der bli å vare te langt ut på sommarn.

Fikk besøk av Målfrid og Tore som inviterte på middag og dusj. Takket ja, samtidig spurte Målfrid om det var noe annet jeg trengte? 
Må aldri spørre sån, trur ho angra sæ når æ svarte... (som seilbohem har en bestandig en pose med skitne illeluktende klær).
Jo, låne vaskemaskinen hadde vært topp...???  Så no har æ en pose med reine klær.
Takk Målfrid og Tore...

Legger ved et bilde av trompkanjo... 

Heilif


Søndag 11. mai 2008

Fantastisk kveldsseiling til Inndyr i Gildeskål.

Vi va møkkalei, kald, og trøttsur av å stampe med motor med 12 m/s (liten kuling) + regn, allt deete rett i mot. Med tre knops fart som vi klarte å holde ville vi komme til Bodø klokka fire om morgenen.(kæm i fan kan en besøke klokka fire om morran) Vi måtte finne oss ei havn nærmar. Støtt vær vest for Kunna alias Rota alias Støtt Rotta var et brukbart alternativ om fem time hves denne fart blei gjeldende.
Når vi omsider kommer te Støttvær så klarne det opp, nei det klarne selvfølgelig ikkje opp, sola kommer fram under skydekket. I hvertfall vi skulle jo tørke klean vorres alikevel. Vi bestemte oss før å seile te Inndyr i Gildeskål. Det ville gi oss en østnordøstlig kurs. Noe som var mulig å seile på nordavinden. "Onkel Heinschel" dyttet oss rett nord for Støtt Rota. Så "rullet vi ut" fullt storseil og genoa.
Kullingen og noen store side bølger flyttet alt av løse ting over til styrbord side. Også mellomstore ting som  zargess kasser, søppelbøtte, vanndunker pluss den skåla med med smågodt som sto på borde.

Som et fartsudyr fosset vi mot Inndyr i sju knops fart.

En herlig avsluttning på en regntung motvindsdag.

Klokka 21 45 var vi fortøyd på Inndyr i Gildeskål etter 14 timers tur.

Heilif

Søndag 11. mai 2008
Nord for Polarsirkelen...

Opp klokka kvart på sju. Mye kaffedrikking og lite søvn gjorde oppstandelsen til en kamp. Hvorfor forlate trivelige Sandnessjøen. I tillegg hylte det i riggen, hørtes ut som flau orkan. Da mobiltelefonen vekket med tredje repitisjon hadde jeg ikke flere unskyldinger. Ut å se i været, håi det var sydvest medvindskuling før oss som skulle nordover.Tau og fendrer inn og skalk luken. Vi rullet ut genoen, det største forseilet og avgårde bar det. Vi logget 8 knop, frukost på skift. Klokka 10 30  til 10 45, ved siden av  innløpet til Aldersunnet, snur vinden. Fra sydvestkuling til nordøstkuling på et kvarter. Det var som om "han" plutselig oppdaget  at vi seilte i medvind...
Søndag 11. mai 2008

Kald nordavind...

Og vi som forlot Lanzarote i over 20 varmegrader og medvind. No er det 4 varmegrader og liten kuling rett i mot. Torstein har fått på seg standard sommer seilklær for seiling nord for moralsirkelen. 

Lørdag 10. mai 2008

Sandnessjøen et faktum...

Ja no e vi kommet te Sandnessjøen , og egentlig kunne vi blitt her. Det var som å komme heim. Bodde her i to år fra 1980 - 1982. Traff igjen Kjell og Bjørg samt Eva og Dag Jægtvik. Det var bare som om vi hadde vært borte fra hverandre noen dager. Tonen var der med en gang og det ble mye mimring og latter.

Vi var tidlig oppe og kom oss avgårde allerede klokken halv sju fra Leka.
Så kom den etterlengtede vinden som hadde fri igår. Bare at no kom han rett forfra. 13,9 knops vind rett imot. Vi vurderte å få større motor, montere flaps slik at ho planet og så døpe ho om til "Libresse med vinger"

I Brønnøysund ble det proviantering på co-op èn. Her kjøpte vi blant annet ei press kanne for å lage kaffe i, eller trumpf- kanne som Dag kalte den. En trumpfer kaffen nederst i kanna...

Kvelden har gått alt for fort. Har sjekket værmeldinga, motvind i morgen også... Har håp om å komme oss t Bodø..??

Torstein sier vi må tidlig opp, lurer på hvorfor han har det så travelt med å komme t Bodø (ka ho hete)...

Tar kveld...

Heilif

Fredag 9. mai 2008
Hei igjen... ja no e vi i siget...

Første dagen e unnagjort. Passerte Rørvik i syv tida og seig nordover sundene til Skeishavna på Leka. Kom hit klokka 22 20. Det er tunge regnskyer heilt ned i mastetoppen. Vinden har fri idag. Det va litt vind før Rørvik så vi vurderte seiling. Men ingen av oss va løsten på "rekeaften" det vil si å ligge å reke i vindstilla. Så han "onkel Henschel i kjelleren" fikk skyve i stedet.
Rørvik så ut som en koselig by. Både Esso og Shell hadde tilbud på dekk.??!!

I Dolmsundet ble det servert stekte pølser, ovnskokt potet og masse bønner i tomat... En delikatesse bare det er nok bønner i tomat...

Nå er vi vel fortøyd i to flytebrygger og skal gå og skifte til sengklær.

Heilif
Fredag 9. mai 2008
Endelig ombord igjen...

Startet grytididlig fra Harstad i går morres. Så var det kjøretur, fergetur, busstur, togtur, busstur og tilslutt biltur. 14 timer fra  Harstad til Salsnes.
Etter flere turer sammen med Nikolai var jeg klar over at Salsnes var verdens navle. Ikke så stor som Oslo men fullt på høyde med Kristiansand og Tromsø og helt klart større enn Harstad. Etter alt det Nikolai hadde fortalt om livet på og rundt Salsnes. Alle de menneskene han hadde historier om, så måtte dette være en svær plass. Etter hvert som vi nærmet oss Salsnes i går kveld så avtok størrelsen og historiene. Vi passerte noen hus og så var der en PUB, det var Salsnes. Plutselig var vi med ei gammel nedlagt fergekai og der lå ho "Libra". Spurte Nikolai hvor Salsnes var? Det va jo dær PUB èn va, så du it dee?  Selvfølgelig så æ PUB èn, æ trudd bærre d va litt større...

Vel det var godt å se igjen "Libra" Sverre Øistein og Nikolai har vært flinke til å ta vare på vår unge tyske 22 åring som har bodd 7 år på Lanzarote. Ikke rart ho har protestert, 22 åring som levde et avslappet liv i en arina på Lanzarote. Plutselig ble ho sendt nordover sammen med noen "tullotte" nordmenmn som sa ho skulle helt til Svalbard til sommeren.
Men Sverre Øistein O g Nikolai har tydelig stellt godt med ho før no begynne det "å gå sæ te"  (bank i bore)

Var på øya "Jøa", som e nabo plassen t Salsnes hvor Nikolai kommer fra.
Skulle fylle diesel, og damen på butikken kom med på kaia for å fylle.
Ho spurte om båten, hvor vi kom fra og hvor vi skulle og hva vi gjorde her.
Fortalte at vi hadde hatt med oss "Salsnes store sønn" på tur.
Ho ville vite kæm det va, før bort på Salsnes trudde no all at de va nokka stort...

Heilif
Torsdag, 8. mai

Endelig er LIBRA kommet til Norge !

 

Etter at vi hadde klarert båten i Lerwick på Shetland, fått vaska nokka klær og kroppan vårres, va det på tide å komme sæ videre.

Folket på Shetland è veldig imøtekommendes mot nordmenn og det kan for enkelte bli vanskelig å forlate øya.  Både Nikolai og æ, hadde nån som vente på oss i hjemlandet, så det va ikkje så vanskelig for oss å sette seil over Nordsjøen.  Startet fra Lerwick på tirsdag formiddag i strålende vær og med litt god vind, hadde en stund rundt 8 knop.  Men som med alle de andre gangene vi har startet å seile, så vil værgudene ha ett ord med i laget.  Det gikk ikkje lang tid før at vinden forsvant og seilan bare blafra, og da va det bare å hente fart fra kjeller`n.  Altså blei jernfokka satt og farta økte igjen.

Det første halve døgnet va det lite å se, men utpå morrakvisten på onsdag begynte de første plattformene å vise sæ i horisonten.  Førr en som bare har sett disse boreplattformene på fjernsyn, va det ganske stort å se disse gigantene ute i Nordsjøen.  Ganske mange blei det etter hvert også.  Det va litt heftig å kunne seile i sikk sakk mellom plattformene.  Da vi seilte mellom de Norske plattformene, blei vi oppropt og hadde en kort samtale med mannskap på en av dem. 

Nordsjøen viste seg fra sin aller beste side på overfarten, med tanke på at vi bare var to om bord i båten.  Vi kunne vel kanskje hatt litt vind, sånn at vi kunne fått seila litt mer.  Trass i lite vind så ankom vi Ålesund som vi hadde beregnet, etter 45,5 timer.

Flagg og hornmusikk i gatene!  J

Gjensynet med gamlelandet for oss mannskap blei feiret, så turen videre mot nord fortsatte ikkje før litt ut på dagen, neste dag.

Turen videre fra Ålesund har gått veldig bra, nån overtnattinger langs Mørekysten, deriblant Kristiansund, før vi tok fatt på innseilinga te Nikolai`s heimplass, SALSNES.   Ei kjempefin lita bygd litt nord for Namsos.

Og duverden for en mottakelse!!  Det var te å bli skikkelig rørt av.  Der sto mora og faren te Nikolai, mormor, onkler og tanter, og mange flere.  Med flagg, sjampanje og bløtkake.  Det kom så mange ned på flytebrygga, at vi måtte be dæm komme om bord, ellers så kom brygga te å søkk.  Etter at Libra var vel fortøyd så va det kakespising ombord.  Deretter va vi bedt heim til Nikolai`s far, kor et bedre måltid venta oss.

Men all herlighet har en ende.  Vi var om bord igjen klokka to på natta. 

Klokka halv seks va vi bråvåken, da hylte det i vantan te masta.  Vinden hadde økt og sjøen sto rett i mot hekken på Libra.  Vi bestemte oss ganske raskt at dette va ingen plass å ligge nokka lenger på.  Vi fyrte opp i kjeller`n, og kort tid etter, så va vi på vei mot ei roligar havn. Det va akkurat på tide, vinden kom da i kast opp mot 28 knop.  Klokka åtte va vi fortøyd i neste havn, å kunne slappe av igjen.

 Det triste for både Libra og oss andre mannskap, è nu at Nikolai må ”mønstre av”  L     Arbeid som ikkje kunne vente, forhindre Nikolai i å fullføre hele turen.  Men sånn è nu engang livet.

Vi har alle hatt stor glede og har fått mye lærdom fra denne karen.  Men våre veier blir nokk helt sikkert å krysses mange gang i åran som kommer.

Fredag 9. mai kommer Eilif tilbake ombord.  Han har da med sæ Torstein Stormo.  De to ska ta Libra videre mot heimehavna.

Æ mønstre også av på Salsnes, dessverre. Saker heime gjør at æ også må avslutte turen med Libra før vi hadde planlagt.

Det har vært en lang og lærerik tur. Har fått føle på Libra`s luner, fått kjenne kor tungt det è å være borte fra dæm man e gla i.  

Det å glede sæ te å komme heim. Har fått oppleve livet rundt i mange havner på turen fra Lanzarote og hit te Salsnes.  Selv om at turen blei lengre enn vi hadde regna med fra starten av, så har æ ikkje ville vært den foruten. Ska ta imot Libra når ho kommer te Lødingen, og så får vi se om æ blir med derfra og te Harstad.

Takk, så langt for turen ”Libra”. Æ håpe æ får mange flere fine daga ombord hos dæ, og med ditt mannskap.

Hilsen fra Sverre-Øistein.

Nikolays betraktninger, 29 april

En lang og begivenhetsrik seiltur begynner nå å nærme seg slutten, det har vært en trivelig og ikke minst begivenhetsrik tur. Både mannskap og skute har fått prøvd seg og det er nok ei bedre skute, og et mannskap noen erfaringer rikere, som kommer i land i Harstad, enn hva tilfellet var da vi la ut fra Playa Blanca. En stund så det faktisk ikke ut som problemene skulle ta slutt: Toppfestet til storseilet rokfokkestaget løsnet, genoaskjotet røk og genoaen fikk ei flenge. Alt dette skjedde selvfølgelig under seilas i relativt sterk vind. To gråvannspumper har tatt kveld og blitt byttet, drittarbeid i ordets rette forstand. Slavedassen (døpt av Odd Alfred, siden den har manuell pumping og ikke elektrisk pumping slik som doen til rederlugaren akter) har virket, ikke virket, virket litt...................ogsåvidere…. 220 V inverteren sluttet å virke, autopiloten sluttet å virke, GPS’en virker etter eget forgodtbefinnende (men vi har flere), navtexen hadde startproblemer, lanternene lyste svart, jeg kunne ramset opp mer, men oppsummeringen får bli at ledninger og elektronikk på en båt ikke er enkelt Lekkasje i luken til forpiggen resulterte i driftsstans for ankervinsjen, lekkasje i skylighten i salongen resulterte i at Eilif fikk dusje ombord hver dag i en uke, lekkasje i skylightet til akterkabinen resulterte i at jeg ble beskyldt for å være sengevæter. Termostatproblemer i motoren, diesellekkasje som førte til slep fra Coastguarden i England (RNLI, Royal National Lifeboat Institution), som igjen førte til oppslag i lokalvisen The Packet i Falmouth. Vi ble altså kjendiser i løpet av turen

 

Det høres kanskje ut som om jeg klager, men det er slett ikke meningen. Med godt humør, brei kompetanse ombord og pittelitt hjelp utenfra har vi forbedret, utbedret, reparert, trallet og smilt, så nå er alle feil og mangler borte vekk. Vi har faktisk nå hatt våre første havneopphold på turen uten å stå på hode i do, septik, maskin eller mast (knock on wood!!!). Samarbeid, arbeidsfordeling og humøret ombord har fungert utmerket under hele seilasen (knock on wood again, hehe..). Jeg vil rette en stor takk til alle jeg har seilt med disse ukene og spesielt til Sverre-Øistein som har vært min samboer i to måneder nå. Dere er en utrolig flott gjeng!!!

 

Vi står nå foran krysningen av Nordsjøen, det siste åpne havstykket på turen, jeg gleder meg og håper på fin vind og lite regn. Regner med at vi får landkjenning på Mørekysten om et par døgn. Så seiler vi oppover kysten, tar oss god tid i Trøndelag som er kjente trakter for meg. Eilif mønstrer på igjen. Mette, Sverre-Øistein og jeg skal til Trondheim i konfirmasjoner. Håper på god mat og fest på Salsnes, før turen går videre til Harstad. Vi høres

Tirsdag, 29. april

  Libra i Hjaltland.

 

Etter mange dager i lag med Bitten og OddEmann, var det tungt å se dem sette sæ på toget, og dra i fra oss.  Men livet på Libra må gå videre.

Med seil på plass og alle tanker fulle ( både de i hodet og de i båten), satte vi faktisk seil etter at vi var kommet ut av den siste slusa. Hadde ikkje akkurat den beste seilvinden , så etter kort tid va vi tilbake til vante rutiner med hjelp fra jernfokka. Vi holdt oss langt unna en del grunner som vi har hørt en del historier om. 

Ankom Wick rett etter midnatt på søndag, fortøyde, og rett i bingen.

Da æ kikka opp på kaia på morran, va det liksom om æ va heime på slipen i Lødingen.  Der sto losbåten ”TRANØY II ” for oppussing. Før dokker som ikkje vet det så har æ litt maritimt blod i åran. Min morfar var losoldermann i Narvik og seinar i Lødingen.  Denne båten va æ med han morfar og prøvekjørte på vestfjorden.  Litt artig å se båten og samtidig tenke tilbake til turer i lag med han morfar.

Oppholdet i Wick varte ikkje lenger enn te midt på dagen.  Ny kurs blei satt med Kirkwall på Orkenøyene som mål.

Endelig è vi kommet så langt at vi kan kjenne igjen ord som vi har heime.  Som Sanday (Sandøy), Ronaldsay(Ronaldsøy).

Vi kom inn til Kirkwall på lørdag i halv åttetida, og der sto det en kar på kaia og tok i mot tampan og vi var fortøyd på nulltid. Det viste sæ at han var fra marinaen og var tilfeldigvis nede for å se til hannes egen båt.  Etter ei lita stund va han tilbake me informasjon om byen og nøkla te seilklubben. Der fikk vi dusja og stelt oss litt. Da vi  kom opp i klubblokalet, var det flere av de lokale seilerne på plass.  Veldig hyggelige og imøtekommende. Satt sammen med dæm te det blei veldig seint.

Kom oss opp i høvelig tid på søndag, kokken (Nikolai) serverte en bedre frokost, og så va vi klare for å komme oss videre.

Satte kurs mot Lerwick klokka 12:55.

På nytt prøvde vi oss med å sette seil med en gang, denne gangen hadde vi litt fart også, 8.4 knop.

Men med oss, som med Adam, herligheten varte ikkje lenge.  Etter en god time hadde farta gått ned te 2.2 knop under kjølen og 0 over grunn.  På nytt måtte vi sette jernfokka.

Turen fra Kirkwall til Lerwick gikk uten nån form for overraskelsa fra ho Libra. Nu ser det ut som om ho har begynt å like det nye mannskapet.

Ankom Lerwick klokka kvart på åtte, mandag den 28.

På nytt fikk vi tilgang til lokalene til den lokale seilklubben, ble møtt med samme vennlighet og hjelp som i Kirkwall. Fikk vasket klær og kropp, og skyllet halsen litt. Kom oss tidlig opp i dag og nu sett vi bare og fintenke på ka vi må handle, før vi fortsette videre mot heimehavna.

Har litt sommerfugleri magen med tanke på overfarten til Norge.

Alle værprognoser ser ut te at vi skal kunne få en fin tur.

Nu è det bare å sette i gang.

Hilsen fra Sverre i kjeller`n

PS ; Kokk, matros, og styrmann Nikolai hilser også.

Fredag 25. april
Her ser dokker "Slavedassen" hannes OddEmann.
Hadde den på lufting i går, så nu virke den.
Sett nu og e klar for vårres videre ferd mot Heimehavna.  Det sies at man ikkje ska starte en tur på en fredag, men vi fortsette jo bare.  Og forresten dette e tredje gangen .....
Nu e det bare tidevannstabell og en bedre frokost som gjenstår, og så fortsette vi herfra. Det e flo klokka ett og da fær vi.

Og forresten, OddEmann, den klaffen du skifta på slavedassen, sto feil vei  
Vi regne med å komme oss til en liten havneby kallt Wick i dag, og så fortsette vi i morra mot Orkenøyene og Shetland.

Hilsen Nikolai og Sverre-Øistein
Onsdag 23. april

Betraktninger fra en tur som har tatt litt lengre tid enn beregnet!

 

Nu e de onsdag i 7. uke på tur.  De har vært en ustoppelig opplevelse når det gjeld ting som bare skjer uten at di gir nokka form for varsel  på forhand. Det har vært alt fra seil te sjitarbeid i kjeller`n. Det beste av alt det som har heint om bord, e at mainskapet har beholdt det gode humøret.

Nu sett æ i Inverness i Scotland og prøve å oppsummere så langt litt av denne fantastiske turen.

Som alle de andre av mainskapet allerede har nevnt, så har dette vært en stor og minnerik tur. Med tur i høyfjellan på Madeira, med sykklista med dødsforakt på bakhjulet ned bratte veia, tel stille hjørnekafèer, med gamle tanter med en kopp kaffe og hekla duken på fanget.  

Fra blikkstille hav og et motorrom halvveis fylt med diesel, tel opprørt hav i Biscaya med styrke åtte på Beufor`s skala.  En tur som kan beskrives uten å overdrive, som opp og ned tur. Bølga så store som tre etasjers hus, vind full av sand eller salt, som hyle rundt øran, te øyeblikk så stille at du sku tru at det ikkje va nån andre i verden einn dæ sjøl.  Sett me stor respekt og takk te aille de som har vært med på denne turen så langt.

Te Eilif, Anita og Mette, som gikk av i La Corûna i Spania, te OddEmann og Bitten som kom på der, og som nu må reise hjem fra Inverness. Uten dem så har vi ikkje kommet så langt som vi nu è.  Bare synd at de ikkje får være med helt te heimlandet.

Båten !!

Ett utrulig arbeid som è gjort av herr Wiss i si tid, har ikkje opplevd en båt som tar sjøen så fint og bare smyg sæ gjønna bølgan ( han OddEmann har hatt følelse av vektløshet i forpiggen, uten at æ skjønne nokka av det.)  Har hatt en følelse av at verden har gått litt hit og dit, men det kommer vel av at æ har mitt rede bak i båten.

LIBRA , en båt som man bare blir mer og mer overraska over kor godt ho takle sjøen.

Ho ”Bitten” hadde to daga i Biscaya, kor ho sverga at ho ikkje skulle ha seilbåt, men når ho nu hadde tænkt sæ litt om, så hadde ho ikkje vært redd ett einaste sekund, bare magen og balansesystemet som ikkje spella heilt på lag.                  Han OddeMann har hatt en del opplevelsa, som han har beskrevet i gjesteboka, som har nokka om og med et slavedass å gjøre.  Det è enda en ting som æ ikkje skjønne.


Vi sett nu i Inverness å vente på at vi ska få det seilet som har vært på reparasjon tilbake, og så è det bare å fortsette videre på vår ferd mot heimehavna.

Nikolay è utrettelig når det gjeld å rette på ting etter hvert som de dukker opp.  Alt fra rustvasking, te maling og ainna småtterier.  Det undre mæ litt at han ikkje går lei, men så like jo han å styre med damer, så denne dama ska han få lov te å styre litt med, ute at æ ska kommentere det for mye  Ho som får han i nettet, gjør det stort! 

I skrivene stund så kommer det også tanker på de som ikkje è med på turen og sett hjemme og følge med på turen på ”nettet”.  Takk te dokker aille som sende oss meldinger, og som gir oss det lille ekstra puffet, når det storme som verst. Får oss te å glede oss te å komme heim.  Blir litt melankolsk og tankan på dokker der heime kommer sterkar frem.

Trur at det blir stort å komme heim.

Den videre ferd kommer mest sannsynlig te å bli, fra Inverness te Shetland, derfra te Bergen eller Ålesund. Står alle guder oss bi, så è vi i ”Heimlandet” rett over helga.

Får vel komme med ei ny betraktning, når vi har kommet ett stykke videre på vår ferd.

Takk te dokker aille som følge oss på ”LIBRA`s” ferd mot heimehavna.


De beste hilsener fra Sverre i kjeller`n.
Mandag 21 april.
Nå har Sverre-Øystein ringt fra Fort Augustus som ligger midt inne i det Scotske fastlandet.

Joda ,,, de er ombord. Det er en plass midt i Caledonien kanalen. Alt er vel ombord.
Et forseil er på reparasjon etter en liten riftskade. De hadde et par dagers opphold i Douglas på Isle of Man mens de fikk byttett ei gråvannspumpe. Mye vær og mye vind har de hatt.
Fartsrekorden lyder nå på 10,5 knop.
Han nevnte forøvrig ingenting om hvorfor det har gått litt tid på denne etappen, men når jeg ser på kartet så har de jo seilt gjennom verdens navle når det gjelder lokasjon på verdensberømte Whiskey destillerier, så det har nok sin naturlige forklaring. Nå er planen å komme seg ut av kanalen og i retning Shetland, for så å legge over mot Norge. Eilif tenker vel å mønstre på igjen en plass i Norge om 12-14 dager.

Until then.

K.Sollund
"Livet er lengre på enskrog, ihvertfall virker det slik"
Fredag 11. april

BISCAYA!

Endelig skulle vi ut på havstrekningen vi alle hadde hørt så mye om, kjent og beryktet blant seilere i mange hundrede år, Biscaya. Vi la ut fra La Coruna i Spania, med kurs for Falmouth i England. Fredag 04.04.08 kl 16.00 GMT la vi ut i solskinn og frisk bris, alle var glade og fornøyde, selv om undertegnede var litt skeptisk til å starte denne etappen på en fredag....det er jo som kjent ikke så bra. Elisabeth kom med nysmurte rundstykker og Odd Alfred satt til rors og slettet Mettes gamle fartsrekord  Vinden hadde tiltatt vi hadde 25 knops NE-vind og Libra toget avgårde for fulle seil (storseil og genoa) og vann inn over ripa i 8 knops fart. Seks timer etter at vi la ivei fikk vi inn "Gale warning" for SW-Biscaya på Navtexen. Meldingen var N-NE styrke 8 (Beaufort), men da hadde vi allerede hatt denne vinden i en time. (Meldingen da vi forlot La Coruna lød på styrke 6). Vi seilte da med fokka og rev i storseilet, klokken 04.00 på natta reduserte vi seilføringa til bare to små lapper, men seilte fortsatt bra.

Da jeg satt rorvakt den andre natten ble jeg litt overrasket over hvor mye båttrafikk det var utpå der, på store Biscaya var vi fire båter innen en radius på 1,5 nm og jeg så lys rundt oss på alle kanter. Så selv langt ute til havs er man ikke alene

Jeg satt der og følte at vi var blitt godt kjent med skuta siden vi forlot Lanzarote, vi vet bedre hvordan vi skal trimme seil og vi vet mer om hvordan skuta oppfører seg i vind og bølger. Jeg tror alle ombord er godt fornøyde med Libras sjøegenskaper.

Søndag 06.04.08, 16.20 GMT, Posisjon: N46 grader 53', W 08 grader 20'. Vi har nå seilt i to døgn og er omtrent halvveis, 215 nm til La Coruna og 214 nm til Lands End.

Natt til mandag satt jeg til rors i 20-25 knops vind, uten forvarsel stilnet vinden og bølgene la seg. Vindmåleren viste 2 knop og pila snurret 360 grader rundt. Jeg fikk en litt sånn "stille for stormen" følelse og tok rev i seilene, det viste seg imidlertid at det ikke ble noe mer vind så på dagen kunne vi faktisk spise middag på dekk 80 nm vest av Brest. Vi fortsatte inn til Falmouth på flatt hav og da vi kom dit sa folk på kaia at det var et skjelnet stille vær nå, vanligvis var det alltid vind sør for Lands End.
Hilsen fra Nikolay

Tirsdag 08. april
Nå er ferden over Biscaya over. Libra ligger vel fortøyd i Falmouth. Mannskapet har det bra og kan nåes på vanlig mobiltelefon.
Mandag 07. april. Biscaya
Dagens posisjon ble ringt inn kl. 17.00
48,25N
06,33W
Den verste etappen er over. Nå er det vindstille og Libra går for motor.
Stemningen ombord er bra, men alle gleder seg til landkjenning etter stamping i kuling og liten storm i Biscaya
Beregnet ankomst tirsdag tidlig ettermiddag.
Værmeldingen sier nordlig, 5 knops vind frem til landkjenning, så det blir nok motorgange resten.
Søndag 06. april. Biscaya
Reisen fra Galicia har startet! Underveis pratet vi mye om overfarten over Biscaya, og nå er de heldigvis halvveis.
Nøye studier av værmeldinger så ut til å gi rolige forhold over Biscaya.
Men værmelding i dette området er ikke det enkleste å forutse. De startet turen kl. 17.00 den 4. april. Etter få timer endret vinden seg fra 20 knop som det var meldt, til 40 knop. En lang natt med mye vind og bølger slet nok på mannskapet og det ble litt krabbe mating på enkelte.
Nå er det langt bedre forhold og klokken 18.oo søndag var de halvveis til målet som er Lands End, UK
Posisjon kl. 18.00 06.04. 2008
46,40 N
008,27 W
Kurs 325 '
Fart 5,5
Fredag 4. april

En seiltur er over...

Sitter på flyplassen i La Coruna og er på tur heim til Tromsø.

Har nettopp forlatt "Libra" for denne gang.

Har seilt fra Lanzarote på Canari øyene til Nord Spania. Har vært på "langtur". Det var utrolig artig å få tilbake følelsen av å være langturseiler. Ligge i ei marina, våkne tidlig, stå opp gå på land og handle ferskt brød for så gå ombord og koke kaffe og spise frukost. Den flotte følelsen med å være fri, ha heimen med seg, ny havner nye opplevelser. Så stikke i sjøen begynne å gå vakter. Seile, sitte å filosofere med roret, se på stjernene, kjenne roen senke seg i kropp og sjel. Det var utrolig herlig. Etter mange år med motorkjøring kom seilerfølelsen tilbake.

Etter hvert som vi begynte å få "ho Libra" på stell ble mindre arbeid når vi kom til havn.

At "ho " fikk noen tekniske problemer når vi kastet henne ut i den ene kulingen etter den andre måtte vi vel regne med. Selv om en tror at en nykjøpt båt er det samme som en ny båt. Men med god spredning på kompetanse ble det meste reparert uten assistanse. Det positive er at vi er blitt utrolig godt kjent med båten på kort tid.

Så var det mannskapet, en båt er ikke sterkere enn det mannskapet gjør den til. Det flotte var at alle fungerte godt ombord. Bortsett fra at skipperen som hadde en halv dag med sjøsyke så var alle i god form. Sammensettingen av kunnskaper, humør, pågangsmot, var godt spredd noe som gjorde oss til et flott gjeng. Mye humor hjelper godt når septikktanken er full og pumpa ikke virker.

 

Så til Sverre Øistein, Mette, Anita og Nikolai takk for noen fantastiske uker. For meg har det vært utrolig artig, og jeg håper vi snart kan seile igjen.

Så til Odd og Elisabeth velkommen ombord og æ håpe dokker kommer tel å trives ombord.

Så får dokker ha go seilas nordover...

Hilsen Eilif

 

1 april
Endelig i havn ....

Etter ei hektisk dramatisk  natt er nå båten kommet noe skadeskutt til La Curona. De ble nesten senket av aggressive spanske tollere som senere viste seg å være modere sjørøvere. Som ved et mirakel i tåka klarte de å unnslippe angrepet å komme seg i havn. Det står etter bra til med hele mannskapet rapporterer Eilif fra sykesenga på det lokale sykehuset.


Jaja ,,, det er 1. april idag så man skal ikke tro alt man hører og leser,
men de er nå (trygt) i havn så det er bare å ringe.

K:)



31 mars
Atter en dag underveies.

N 42.06
W09.10
Kurs: 345
Fart: 6 knop

Lite har skjedd det siste døgnet. Været har spaknet så det er ikke mye vind nå. Men bølgene ruller forsatt med 5 meters høyde og livet går sin vante gang. De har nå 110 mil igjen til La Curuna og vil nok sikkert bruke det neste døgnet på det.

Hadde egentlig mest lysst å dikte opp ei skikkelig røverhistorie her nå siden de lite nytt hadde å fortelle, men jeg tror jeg lar være.
Det kunne jo være noen lesere som trodde på den.

K:)
30 mars (Midnatt)
Et nytt døgn i havet.

N 40.10
W09.14

Kurs: Rett nord
Fart: 5,3 knop
Stor sjø: 5-6 meter

Fine seilforhold med vind fra vest.
Båten oppfører seg meget bra i sjøen og mannskapet har det helt topp.
Idag har kokken Vatne laget en spektakulær gryterett som sannsynlighvis ville blitt hederlig omtalt i "Guide de Michelin". Den ble da servert på hvit duk som heretter blir "de facto" standard på all servering der ombord. Rederne går altså nå til hvitdekket bord. Anita har (som vanlig) tatt all oppvasken, så det kan tyde på at en eller annen form for arbeidsdeling har blitt innført.
(Ble litt betenkt her. Slike greier fører lett til mytteri).
Vinden har nå dreid mere nordlig så motoren er i gang. Planlagt ETA La Coruna er tirsdag.

K:)
30 mars
Og så skjedde det bare igjen ,,,, nok en gang måtte de portugisiske jentene stå gråtende igjen på kaia når S/Y Libra stakk til havs igår kveld like før midnatt.
Dette skjedde i Cascais etter at mannskapet hadde "svidd" av en større formue på Casinoet i Estoril. (Sikkert ikke sant, men det er ei god historie.)

De hadde et kort "bakkeopphold" i Cascais  igår for å fylle diesel samt gjøre en del forefallende. Stemningen er maksimal og nå begynner også vinden å skifte retning.
Prognosene sier vestlig fin seilvind, så nå burde det være mulig å seile nordover med litt mere "trøkk". De kommer sikkert til å ta landkjenning i Porto eller en av de andre havnebyene i Portugal før spanskegrensa krysses.
Det er ikke barebare å løsrive seg helt fra disse portugisiske jentene.
K:)





28 mars

Da var det gått et døgn siden S/Y Libra dro fra Lagos med gråtende jenter på kaia.
De har krysset vest og nordover i 18 knops vind og holdt 5-6 knop båtfart. Flott seilvær.
Det meste ble fikset og ble klær vasket før avgang. Nå er de 60 mil sør for Lisboa og rundt 30 mil vest av land. Humøret er fortsatt på topp og alt er vel ombord. Velsmakende portugisiske koteletter er dandert og fortært etter beste evne og nattskiftet har tatt over styring og navigering. Planen er å nå La Coruna i Galicia i løpet av ei uke . Der blir noen å fly hjem mens andre kommer ombord. 
K:)

 

Torsdag 27 mars

Mettes reisebrev

18 mars la vi av gårde fra Funchal på Madeira. Kvelden den 24 mars fortøyde vi til en flytebrygge i Lagos sør i Portugal.

Da vi forlot Funchal hadde vi et lite håp om å treffe Brest i Frankrike eller Lands End i Cornwall England.

Ting går ikke alltid som planlagt. Med vind i mot hele tiden og stadig nye overraskelser ble Lagos underveis et mer naturlig mål.

Her har vi nå brukt 3 dager med mye arbeid for å klargjøre Libra for videre reise. I intervjuet med Aslak og Eilif finner dere litt fakta om vær og føre.

Når det gjaldt det øvrige livet om bord har turen så langt virkelig svart til forventningene.

Opplevelsene sto i kø. Ingen ble syk og humøret var bra hele veien.

Vi hadde mye vær, med vind rett i mot ble det konstant stamping, rulling og masse roring for å holde ønsket kurs.

Libra har autopilot, men den var det første som sviktet. Deretter forsvant dybdemåleren men den trenger vi ikke midt i Atlanteren. Deretter forsvant vindinstrumentet, det er litt viktigere på en seilbåt. Så forsvant kartplotteren og fartsmåleren, men den er slett ikke viktig. Så sluttet det flotte flux kompasset å virke, men det er heller ikke så viktig fordi vi hadde også et tradisjonelt kompass, riktignok uten lys men greit i dagslys.

Andre dagen løsnet staget til fokka, heldigvis er det to stag på båten! Stag og seil ble berget og etter noen timer var det tilbake på plass igjen.

Motoren startes et par gang om dagen for å lade batteriene. Den har gått jamt og trutt og virket som en trofast venn, helt vi hørte halvkvalte lyder og Sverre motormann hoppet til. Han stoppet motoren og sa vi må skifte dieselfilter. En grei affære på Libra fordi vi bare stenger det ene filtret og åpner for det andre uten lufting og slikt styr.

Men den gang ei, etter filter bytte harket fortsatt motoren og Sverre gikk i tenkeboksen.

Anita hadde rorvakt og etter en noe ufrivillig stagvending skulle Eilif hjelpe til å komme på rett kurs igjen. Da høre vi Eilif sier: Oi, æ trur vi har problemer! Storseilet hadde løsnet.

Atter en gang en rask redningsaksjon og seilet ble tatt ned og inn i båten. Som vanlig når noe skjer er det liten kuling og mye bølger. Da satt vi der, en plass i Atlanteren. Nikolay sier ganske tørt: No e vi noe vingeklippet! Ikke storseil, ikke motor, ja, ja…………

Men for snille gutter og jenter ordner det meste seg. Sverre fant feilen, motoren startet. Seilet ble kontrollert og det var innfestinga mellom fallet og seilet som røk. Dette kunne vi utbedre på eget seilmakerverksted om bord.

Om bord har vi gråvann og septik tanke, denne tømmes enkelt så lenge septikpumpa fungerer og dette var øyeblikket for at den skulle svikte.

 Vi valgte å gå inn mot Portugal for å få skikk på skuta igjen. Første mulige havn var som vår Landmann Kyrre sa mindre enn Lødingen. Ingen butikk, ingen kai, her var det bare å slippe ankeret. Hva skjer da, jo ankerbrynnen er full av vann. Vinsjen står 50 cm under vann og vi blir å slite med å dra opp ankret hvis vi stopper her. Vi valgte å gå videre og endte i Lagos, ikke noe dårlig valg, for her har vi verksted og butikker med mye snaks for både båt og mannskap.

Toalettet fremme i båten er et manuelt pumpedo. Ved bruk må vi stenge og åpne fire forskjellige kraner. Dette syntes ikke Anita noe særlig om å unngikk de store dobesøk i en uke. Vel fremme i Lagos fikk hun merke konsekvensene av dette. Loff til alle måltid og ingen dobesøk. Vel som hun sa etterpå, æ skal aldri mer spise loff, nå går de i fiberrik sjokolade og All Brand.

Ved brygga i Lagos har alle mann jobbet som noen helter med alt som skal gjøres. Vi er blitt godt kjent med båten på kort tid. Kveldene har vi tilbrakt på den lokale havnepuben og fått mange nye venner. Høydepunktet på nattlivet var konsert med et lokalt band med unge gutter som spilte bare svisker fra våre yngre år. Vi var nok sterkt delaktig til å holde oppe stemninga, trur nok bandet sjeldent har fått såpass med oppmerksomhet av andre enn fjortisene som alltid følger musikere.

Nu nærmer det seg neste avgang og vi ser alle frem til å komme ut i havet igjen.

Vi har lært mye, men er fortsatt utrulig ydmyke i forhold til både å få denne muligheten og det å være om bord i en liten båt på et stort hav.

Stemningen har hele tiden vært god, mange kreative ideer og utførelser på hvordan problemene skulle løses.

Astronavigasjon.

Vi hadde tenkt å bruke tiden om bord til å trene mer på dette. Utregning og slikt var greit, men det å ta høyde med sekstanten i kuling på en liten båt har i alle fall ikke jeg fått til. Det var mye lettere å ta solhøyden når jeg øvde med hjemme på ett stabilt stuegulv. Men i alle fall, vår gode venn Stella Polaris har fulgt oss hele tiden og erstattet kompasset. Har fått mer sans for stjernehimmelen og vi oppdager stadig nye  stjernebilder.

Overtro.

Eilif er opptatt av skikk og bruk, tradisjon og overtro.

Når nå det ene uhellet etter det andre skjedde begynte Eilif å pønske på hva som kunne være årsaken til dette. Turen startet en torsdags kveld, en skal aldri starte en langtur på en fredag, så da var det bare å komme oss av gårde. Ingen fikk ta med seg paraply eller ryggsekk ombord for dette ville bare medføre elendighet. Eilif tok en ny og grundig undersøkelse av alt som befant seg om bord og der fant han en mulig synder. De tidligere eierne hadde jo brukt båten som bobåt, hva trenger man da, jo en parasoll! En parasoll er jo absolutt i paraplyfamilien til og med storebror. Den ble ofret tvert til Neptun og vi håper at dette vil gjøre sitt til at små uhellene stopper opp.

Det var det for denne gang. Neste reisebrev kommer fra, tja hvem vet.

Tirsdag 25 mars
Nå er båten fortøyd i Lagos  Portugal og mannskapet har brukt dagen til klesvask, båtvask og småreparasjoner. Septiktanken er tømt og humøret er fortsatt på topp.
Den ene A4 sida med aktuelle aktiviteter som skulle utføres er nå blitt til 2. Heldighvis er det shorts og teskjorteføre der. 
De planlegger å dra videre så snart alt er klart men det kan nok bli et døgn eller to til. Været er fortsatt nordlig, så det er ikke spesiellt morsomt å krysse mot været, men det kan fort snu seg.
Lagos er en rimelig sivilisert by med de fleste fasiliteter. Der danses "folkedans" hele natten og serveres "hvadetmåttevære" hele tiden så de lider ingen nød.
K:)
Mandag 24 mars

Landkjenning !!!

Klokken 1733 ringte Eilif på GSM telefonen.

Nå er det bare å ringe, de er innafor telefondekning.

Pos:
N 37.01
W08.48

De prøvde først ei havn nærmere "nesset", men den var mindre en Lødingen og uten skikkelige kaier, (Båtene lå på svai her)
Så nå er de på tur vestover mot Lagos (ETA ca. 2100) som er en litt større by med bedre fasiliteter. De har ei liste over ting og tang som skal utføres, og så tror jeg nok at det er litt slitne etter all stampinga i motvær.
Humøret er på topp, (som vanlig) og jeg formidler herved masse hilsener til alle trofaste lesere. Mette skriver nok en mere utførlig epistel på sidene her når de får internett tilgang.
K:)


Søndag 23 mars

1603 var "stemmen fra havet" (Eilif) på øret og fortalte litt om nattens og dagens hendelser.
Posisjon:
N:36.14
W:10.41

Kurs: 55 grader
Fart: 3,5 knops (uten storseil)

Storseilet har vært nede til reparsjon.

De har nå seil 64 mil siden igår og har 95 mil til Cabo De Sao Vicente hvor de tar ei stund i havn.

Ei A4 side med aktiviteter skal utføres, for det meste småreparasjoner.

De er nok inne i løpet av kvelden i morgen

Ellers har siste natt vært hard, mye rulling og stamping i motvind og motsjø. (Kuling fra nord)

Vanskelig med søvn.

Mannskapet har sydd le-trekk av pysjamaser (eller var det motsatt)

og dandert med borrelås og fastsying av soveposer til underlaget for å kunne ligge såpass mye i ro at det kunne være mulig å sove.

K:)
PS Båten er i enden av den tykke sorte streken, den tynne viser ønsket kurs.

Påskeaften lørdag 22 mars
Snakket med Eilif klokken 1954 over ei litt dårlig Iridiumlinje.

Pos: N35.32 W11.41
Kurs: 50 grader
Fart: 4,7 knots

Det går litt bedre nå, men været er fortsatt nordlig kuling.
De har hatt storseilet nede og en mann i toppen for å reparere litt, men når er alt på plass. Septiktanken er full og pumpa virker ikke så ho "Trine" eller var det "Lise" hun het, er nå i sving med å avhjelpe det "problemet".

Ellers er gjengen ved godt mot og humøret er som vanlig helt på topp. Skal snekre ei værmeldig å sende over nå

K:)

PS... Kartbilder med litt bedre oppløsning ligger under "Bilder fra hjemturen". De befinner seg i enden av den sorte streken.
LangFredag 21 mars

Klokken 1537 ringte Eilif og oppga posisjon:
N34.57 W13.26.
Det er bare ca. 50mil siden sist, så her er ikke farten høy.
De stamper i motvind og motsjø. For tiden viser loggen 4 knop og kursen 90 grader. (rett mot Marokko)
Det meste av elektronikk har sluttet å virke, men bærbare GPS'er og Iridiumtelefon henger fortsatt med. De planlegger nå å komme seg i land å få reparert/feilsøkt . Forhåpentlig Spania/Portugal.
Hvis været fortsetter som planlagt neste døgn (Nordlig) må de nok ty til jerngenuan for å komme iland lenger nord.
Forøvrig ser det ut til at de har funnet årsaken til all uflaksen.
Et futteral som ble funnet viste seg å inneholde en paraply.
Denne ble så høytidelig og ubønnhørlig donert til Davy Jones, så nå håper de at ting skal gå mye bedre.
K:)

Torsdag 20. mars
Idag ringe Mette med siste nytt.
Posisjon:  N34.31W14.18
Skjærtorsdag med mye vær. Kuling nå fra NordNordØst.
I natt blåste det 30 knop.
Noen er litt "sjøgrøggy" men turen går fint.
De har nok noe ekkel stamping imot dette været.
Jeg sendte over værprognoser og det ser ikke ut for at retning og styrke forandrer seg noe særlig. Kanskje ei lite ønsket dreing mot Nord.
Etter kursen å dømme prøver de å holde høyde mot Lisboa, men det ser dårlig ut det neste døgnet. Vinden må dreie mere vestlig eller østlig slik at de får vinden mere tvers eller aktenom tvers hvis de skal kunne holde en mere nordlig kurs, men været er jo konstant i forandring, så alt kan skje.

K.Sollund 


Søndag, 16. mars

Avreise fra Lanzarote torsdag 13. mars
kl. 18. 30

Etter bunkring av vann og diesel var vi klar for avreise, vel ute av havnebassenget så vi et norsk flagg som vaiet ytterst på moloen. Det var våre nye venner Herr og frau Kath som vinket og ønsket oss god bør og en god seilas.

Overfarten fra Lanzarote til Madrid var beregnet til 3 døgn. Vi hadde bris fra nordøst nesten hele veien. En veldig myk start, hvor vi ble litt mer kjent med båten, og en fin start på turen.

Søndags morgen kom vi inn til Madeira, palmesøndag med kirkeklokker som klang, en skyfri himmel og et flott første inntrykk av Madeira.

 

På tur inn i marinaen fikk vi anvist plass i en liten og trang båthavn. Først fikk vi beskjed om å legge oss på utsiden av en Lagoon (en Fransk katamaran, ekte plast til ca 3 millioner kroner)

For de som kjenner oss godt vet de at vi ikke har god erfaring med Lagoon, så det måtte gå som det gikk.

Mette hoppet over til denne båten med fortøyninga for å gjøre fast på kaia. Ut kom det en dame som så fryktelig myndig ut. Jeg fikk en lang lekse på Portugisisk som ikke var til å misforstå, selv om jeg ikke skjønner ett ord av språket. Mine nye og rene Crocs, som slett ikke setter farge på dekk, måtte jeg se å ta av meg. Så i bare strømper måtte jeg liste meg over båten og på kaia for å fortøye båten.

Vel fortøyd var det tydelig at de ikke ønsket å ha oss som nabo og havnevakta skjønte dette også, å ba oss om å forhale.

Denne gangen ble vi liggende utenpå en 55 fots båt med engelsk flagg.

Vi følte oss straks litt mer velkommen her.

Litt senere skulle vi i land og Anita gikk forsiktig over akterdekk på vår nye nabobåt. Nok en gang kom kvinnen om bord (herren i huset) ut og beriket oss med ny lærdom.

Denne gangen var det langt mer høflig enn på den første båten, og på meget korrekt Oxford engelsk vi ble fortalt at: ”This is not the proper way, it is not polite to cross on the aft, you should always walk on the front of the ship.

Vi måtte beklage og tilkjennegi vår skårungestatus på etikette om bord på slike turer. Men slik er greit, vi tar det til etterretning og lærer.

13 mars 2008

Reiselogg

Torsdags ettermiddag / kveld starter første etappe. Ifølge værmelding får vi fin bør opp mot Madeira hvis vi starter nå. Alle vil ut på havet, Lanzarote var vakker og gjestfri men det er havet som trekker. Etter planen vil turen ta ca 3 døgn til Madeira, da kommer neste reisebrev.
Da vil vi kjenne båten bedre og kommende dagers opplevelser og planer for neste etappe blir klar.

Vi har proviantert for tre uker i tilfelle vinden ikke ønsker oss til Madeira, vi kan klare oss lenge ute, men vil nok bli dyktig lei av bønner i tomatsaus i så fall.

 

12 mars 2008

Båten er døpt.

Onsdag den 12 mars ble Libra døpt. En spesiell stund både for tidligere eiere og oss nye eiere. 

Rose var gudmor for båten.
Hennes tale berørte oss alle, en reise var over for herr og frau Kath, mens en ny reise var begynt for oss. De ønsket oss og båt hell å lykke videre på veien.

Som seg hør og bør ble dåpen feiret med god mat å drikke. Båten ble både døpt  og krympet samme kveld.

12 mars 2008

Reisen har startet! En reise trenger ikke nødvendigvis å gå til en bestemt plass.

Akkurat slik føler vi det nå, vi har selvfølgelig et mål med turen. Båten skal til Harstad, men når, er ikke bestemt og heller ikke så viktig. Det er reisen som er viktig. Først skal vi gjøre oss kjent om bord.
Så starter vi på første etappe.

Planen er Madeira, men det kan endres underveis.

Anita, Eilif og Mette kan bruke 3 uker på turen, så er det tilbake til jobb. Sverre-Øistein og Nikolay har tatt kontroll over tiden så de følger reisen hele veien hjem.

Hva ønsker vi å oppleve i denne perioden? Alle har en felles dragning mot og respekt for havet. Alle er åpen for ny lærdom, nye opplevelser og nye mennesker.

En reise kan være de menneskene du treffer, de opplevelsene du har, eller de plassene du kommer til. Hva denne reisen vil gi vet vi ikke, men vi er så heldig at vi faktisk snart skal oppleve det.

Mange har reist samme tur før, ikke er det noe spesielt med reiseruta, ikke er det så uvanlig å reise nordover på denne årstiden, men for oss blir det vår reise.

Muligheten er der og vi står midt i den.

22. februar, planer tar form

Planlegging av en seiltur fra Lanzarote til Harstad.

 

Eilif har skaffet vindkart for mars måned over Atlanterhavet nord for ekvator.

Fremherskende vindretning er Nord – Nordvest fra Kanariøyene og til Biscaya bukta. Med motvind og kryssing vil turen nordover ta veldig lang tid, og det vil bli ubehagelig stamping.

 

På Nordøstlig vind kan vi stå oppover mot Madeira. En rask landlov i Funchal for så å sette kursen nordover. Hvis vi er heldige og får mer sydlig vind nord for Madeira, så kan vi kurse rett mot Syd spissen av England Lands End.

På denne etappen vil vi ikke være mer enn ca 400 nm fra land. Langt å svømme, men med motorrekkevidde. Godt å vite hvis seilene skulle blåse ut.

 

Avstanden fra Lanzarote til Madeira er på ca 300 nm

Avstanden fra Madeira til Lands end syd spissen av England er på ca 1200 nm.

Avstanden fra Lands End Engelske kanal til Stavanger er ca  780 nm

Avstanden fra Stavanger til Harstad er på ca 770 nm

 

Totalt gir dette en distanse på ca 3050 nm

 

Med ca 100 nm mil i døgnet og noen dagers landlov vil turen ta godt over en måned.

 

Dette er en grov plan, men ikke så gal allikevel.

Det vil være en veiledning når vi skal proviantere for 21 dager med mat og vann.

 

Hva trenger vi mer enn mat og vann. Sekstant, almanakk, og stjernekart er allerede bestilt slik at vi kan øve oss i astronavigeringens kunst.. Så trenger vi noen kart. Noen må vi kjøpes på Lanzarote, og noen har vi med oss.

Så håper jeg å få den gamle amatørradiostasjonen på lufta slik at vi kan ha kommunikasjon med norske radioamatører mens vi er i sjøen.

 

Så er det bare å finne roen slik at en klarer å sitte i ro i en båt i 14 dager…

 

13. februar 2008
Planlegging er halve turen, sies det, det er nok mye i det utsagnet!
Status per dags dato: Hele mannskapet har fått biletter til Lanzarote, mange mellomlandinger og halve Europas flyselskaper blir brukt. Ankommer Lanzarote i tur og orden den 9, 11 og 12 mars
Før avgang fra Lanzarote tar vi en grundig gjennomgang av båten. Vi skifter alle fall og skjøter. 2 nye vinsjer er bestillt (Andersen ST), redningsflåten er sertifisert på Las Palmas. Eilif er ifull gang med fartøybok og de første dagene bruker vi på å bli kjent med detaljer ombord.
Vi kjøper redningsdrakter til 5, kjøper en sekstant, lager reiserute og proviantliste. Ja..... da er første etappe, planleggingen, igangsatt!

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

31.08 | 01:40

Hei, vi er i ferd med å planlegge seilas fra Bergen via Færøyene og Island til Scoresbysund sommeren 2011. Har dere noen gode råd til oss? henrik.bang@gmail.com

...
01.07 | 23:03

Har planer seile over til Nord Øst Grønland. Hvis isen tillater det ønsker jeg å besøke de gamle norske fangstplassene.

Min mail adresse er; joes@statoil.com

...
01.07 | 11:31

Hei. Send oss mail adressen din så kan vi gi deg en del tips og Grønland!

...
29.06 | 08:17

Flott side og spennede tur! Planlegger å seile over til Nord Øst Grønland sist i juli 2011. Har du noen gode råd for en slik tur.

...
Du liker denne siden