BRUK, ikke kast.

Handle mer effektivt.

Over halvparten handler mat annenhver dag eller oftere,
og litt for mye havner desverre i søpla.
Dette koster både tid og penger.

Mat er den største utgiftsposten for mange familier.
Samtidig er dette posten du kan spare svært mye penger på.

For mange er ikke dette beløpet noe å bekymre seg over,
men sett i en litt større sammenheng,
så har det for mange særdeles mye å si.

Vi har passert 7 milliarder mennesker her på jorden,
og vi spiser alle av det samme matfatet.

Over en milliard mennesker sulter eller er feilernerte,
samtidlig blir en tredjedel av maten som produseres kastet.

Kan vårt forhold til mat gjøre en forskjell?

Bare her i Norge blir over 250 000 tonn brukbar mat kastet hvert år.

Dvs. hver Nordmann kaster ca. 50 kg. pr. år.

Dette blir for mange noen få kroner for mye også.

Mange bruker m.a.o. unødvendig mye tid og penger på impulskjøp,
og unødvendig mye sunn og god mat havner i søpla.  

Hvor mange kroner, og hvor mange kilo dette tilsvarer pr. husholdning,
det vil variere en smule, men...
Tenk over det, tell, og regn ut hvor mange kilo og kroner det tilsvarer pr mnd.,
og skulle det tilsvare noen kr. pr. mnd.,
så endre deres vaner en smule...

Her er noen få tips.:

 

  • Planlegg innkjøpene, å handle etter behov.
  • Ha handleliste klar, og før opp varer fortløpende.
         Om den henger på veggen, ligger i lommeboken,
         eller på mobilen, det er opp til hver enkelt.
  • Oppbevar maten riktig. Sørg for at mat som trenger det
         kommer raskt i kjøleskap eller fryser.
  • Spis opp maten. Forsyn deg to ganger, i stedet for én for stor porsjon.
  • Ta vare på restemat og bruk den i nye middager.
  • Se, lukt og smak! Sjekk kvaliteten på maten før den kastes.
  • Sjekk om den er stemplet med.:
         "Siste forbuksdag", eller "Bør brukes innen"

 

Mat med lang holdbarhet , som tørrvarer og hermetikk,
di er merket med "
Best før" eller "Best innen utgangen av `Dato`".

Er disse matvarene oppbevart uåpnet, og di ser normale ut,
så kan di spises lenge etter at datoen har gått ut.
Smaken kan endres litt,
men den blir ikke usunn om utløpsdatoen er overskredet.

Er maten merket med "
Siste forbruksdag",
så kan den være helseskadelig å spise etter endt utløpsdato,
så da bør den hives i søpla.

Det er ikke krav om å merke næringsmidler med innpakningsdag,
eller produksjonsdag, men mange produsenter gjør dette
for å oppgi forbrukerne hvor fersk maten er.

Så...:
Da blir kanskje noen kilo mindre kastet hver mnd.,
og noen få kroner spart hver mnd. også.


Litt det samme kan sies om så mye annet også,
f.eks. om klær, møbler, kjøretøy, osv.

Noen skjorter og bukser kan holde ut i 20 år,
men skal du følge det som kalles for moten,
ja så må du nok skifte ut 20 ganger kjappere...

Har du noe liggende som du aldri mere skal bruke,
så la ikke søpla ta i mot alt.
Gi det heller vekk til andre som kan bruke det,
eller selg det til en rimelig penge på en bruktbutikk,
en liten lokal en, eller en av di mange på nettet.


Øvrige ting di fleste kan gjøre,

for å redusere budsjettet og spare miljøet,
det er å...:

  • Gå, løpe, sykle eller ta buss, istedenfor å kjøre alle steder.

  • Bli flink til å ikke kaste brukbare gjenstander,
         som klær, møbler, og andre små og store ting.

  • Minimer strømforbruket ved å slå av alt du ikke bruker,
         og reduser varmen en smule.

  • Opprett e-faktura og betal alltid regningene
         på forfall
    for å unngå purregebyr.

  • Vær prisbevist, se på prislappen før du handler,
         smør matpakke istedenfor å kjøpe lunsj,
         og fyll opp vannflasken istedenfor å kjøpe drikke.

  • Vent på salg, og kjøp inn jule & bursdagsgaver da.
         Fyll gjerne opp en pappeske hjemme med rimelige fine gaver.

  • Bruk gjerne nettet, selg ting du ikke bruker,
         og kjøp rimelige, fine, brukte varer på nettet.

  • Sjekk om du kan spare penger ved å bytte
         forsikringsselskap, mobilabbonement, strømleverandør, mm.

  • Prut, eller bruk lavprisgarantier som er gitt.
         Bruk litt tid på å finne flere selgere som kan konkurere,
         og spør om å få en rimeligere pris.

  • Bruk Bibliotek for gratis bøker, filmer og aviser.

  • Fyll bensin på søndager, eller mandag før lunsj,
         da er det ofte rimeligere.

  • Er du medlem i en fagforening, eller andre grupper,
         sjekk i såfall ut tilbudene.

  • Hvilke medlemskap kan du skrelle bort?
         Er du støttemedlem i et treningssenter,
         og glemmer du å sende tilbake bøkene til bokklubben???

 


Tenk om trærne hadde produsert WLAN`signalene som nettet kommuniserer med.
Vi hadde da trolig plantet så mange trær at vår planet hadde blitt reddet.
Dessverre så produserer di bare oksygenet vi lever av.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

27.09 | 16:34

Ja, men alle celler i kroppen er avhengige av oksygen for å overleve. Lunger, hjerte, blodårer mm. ordner opp i det. Den litt forenklede setning er nå utvided.

...
13.09 | 23:45

Når du puster inn gjennom nesen går oksygenet ned i lungene - ikke opp i hjernen! Det er fysiologisk og anatomisk umulig.

...
30.03 | 22:13

Jeg ble tipset om denne gode siden og jeg skal tipse videre, takk!

...
16.03 | 19:24

enkelt og riktig, kort og godt.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE